Stadige spørsmål om penger

[AnonymBruker]

Har en sønn på 15 år som flere ganger i uken sender meldinger med ønske om penger overført til bankkortet sitt. Som hovedregel er dette i forbindelse med skoleslutt,og pengene skal da gå til boller,brus osv. 

 

Jeg velger ofte å si nei. Ikke fordi summene hver for seg er store, men fordi jeg tenker at han har med seg en god matpakke,og er på vei hjem hvor det er mat å finne om han trenger litt påfyll før middag. Rent prinsipielt mener jeg også at det er viktig å lære barna å tenke seg om i forhold til hva pengene brukes til.

 

Må også nevne at han får kr 200 overført 1. i mnd til tilfeldig forbruk. I tillegg får han penger til kino, hvis han skal treffe venner på McDonalds eller lignende i helgene.  Problemet er at kr 200 ryker omtrent første dag, og etter det får jeg høre at jeg er gniten som ikke tilfører mer. 

Blir ganske frustrert. Som jeg sier til han, jeg tror egentlig ikke de foreldrene han sammenligner meg med gir med glede, men mer gir etter for press. Jeg vil ikke gi etter. Føler det blir feil både overfor han (hva jeg ønsker å lære han) og min egen selvfølelse som forelder.

 

Hva mener andre?

Anonymkode: 3e5c4...c19

[Pysa]

200 i mnd er kanskje litt lite til en 15-åring? Hva med å gi ham litt mer, og si at dette skal holde til alt, både kino og McD og alt annet, unntatt klær og evt fritidsaktiviteter? Så må han selv lære seg å fordele utgiftene sine.

Men du vet, - han vil aldri få nok penger uansett. :-)

[AnonymBruker]

Min får 200kr i uken. Det går da til slike ting du beskriver. Betaler tlf og trening utenom.

Anonymkode: 26212...e8d

[AnonymBruker]

Kan prøve med et fast beløp hver uke. Men mener at han da må utføre faste oppgaver i hjemmet. F eks vaske kjøleskapet en gang i mnd, badet en gang i uken osv. Og da helst uten å måtte mases på. 

 

Hvilken oppgaver har andre sine ungdommer? 

Anonymkode: 3e5c4...c19

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Kan prøve med et fast beløp hver uke. Men mener at han da må utføre faste oppgaver i hjemmet. F eks vaske kjøleskapet en gang i mnd, badet en gang i uken osv. Og da helst uten å måtte mases på. 

 

Hvilken oppgaver har andre sine ungdommer? 

Anonymkode: 3e5c4...c19

Jeg fikk 250 kr i måneden og klarte meg, men jeg hadde generelt et lavt forbruk og satt for meg selv og leste pensum bestandig. Dersom man er sosial så trenger man selvfølgelig mer. 

Likevel så gjorde jeg det jeg ble bedt om av oppgaver i hjemmet. Faste oppgaver fungerte ikke for meg med tanke på innleveringer, prøver, og annet som kom i veien for å f.eks. vaske badet torsdag kveld. Jeg ville prøv ut med litt forskjellige oppgaver, antall lommepenger, osv, for å se hva som passer best for dere  

Anonymkode: 41d52...33e

[SPOCA]

Jeg hadde sluttet å gi penger, så enkelt er det med den saken.

Jeg fikk aldri ukepenger eller månedspenger, og helt ærlig skjønner jeg ikke hvorfor 15-åringer skal få det heller. Hvordan skal ungdommer i dag lære seg viktigheten av sparing hvis de bare kan be om penger hele tiden? 

Da jeg vokste opp (jeg er 30, så gammel er jeg altså ikke), hadde jeg kontantkort som jeg innimellom fikk av mamma og pappa. En sjelden gang. Det var stort. Og kun fordi jeg fortjente det, ikke fordi jeg maste meg til det. Gikk jeg tom for penger var det tough luck. Jeg hadde en liten jobb ved siden av slik at jeg faktisk kunne kjøpe noe av det jeg hadde lyst på. Da jeg måtte slutte fordi jeg satset på konkurranse innenfor idretten jeg drev med, hadde jeg egentlig ingen lommepenger. 

Jeg led derimot ingen nød. Jeg fikk det jeg trengte, slik som hvis vinterjakka mi ble slitt fikk jeg ny, men ikke fordi jeg ønsket meg ny. Det var fordi den var slitt. Jo, jeg fikk vel penger til kino, de få gangene i året jeg gikk på det. Men generelt: ville jeg ha noe måtte jeg spare penger jeg fikk til bursdag, jul eller såkalte "sommerferiepenger". Ikke snakk om de store beløpene. Jeg lærte tidlig å ikke mase om penger, det turte jeg faktisk ikke. 

Endret 5. september 2017 av SPOCA

[herremann]

3 minutes ago, SPOCA said:

 

Jeg hadde en liten jobb ved siden av slik at jeg faktisk kunne kjøpe noe av det jeg hadde lyst på.

 

De færreste under 18 får seg jobb. Er utrolig konkurranse om slike jobber. Som oftest går det på kontakter eller å være veldig voksen for alderen.

Er vanskelig å lære ungdom om sparing når de kun har 200 pr mnd å leve for.

Til TS: jeg hadde heller gjort et prøveprosjekt med sønnen din. Han får x kroner pr mnd og må føre budsjett på alt han bruker det på. Dette skal også dekke kino, klær, klasseturer etc. Er han flink og disponerer pengene riktig vil han greie å spare.

[AnonymBruker]

16 minutter siden, SPOCA skrev:

Jeg hadde sluttet å gi penger, så enkelt er det med den saken.

Jeg fikk aldri ukepenger eller månedspenger, og helt ærlig skjønner jeg ikke hvorfor 15-åringer skal få det heller. Hvordan skal ungdommer i dag lære seg viktigheten av sparing hvis de bare kan be om penger hele tiden? 

Da jeg vokste opp (jeg er 30, så gammel er jeg altså ikke), hadde jeg kontantkort som jeg innimellom fikk av mamma og pappa. En sjelden gang. Det var stort. Og kun fordi jeg fortjente det, ikke fordi jeg maste meg til det. Gikk jeg tom for penger var det tough luck. Jeg hadde en liten jobb ved siden av slik at jeg faktisk kunne kjøpe noe av det jeg hadde lyst på. Da jeg måtte slutte fordi jeg satset på konkurranse innenfor idretten jeg drev med, hadde jeg egentlig ingen lommepenger. 

Jeg led derimot ingen nød. Jeg fikk det jeg trengte, slik som hvis vinterjakka mi ble slitt fikk jeg ny, men ikke fordi jeg ønsket meg ny. Det var fordi den var slitt. Jo, jeg fikk vel penger til kino, de få gangene i året jeg gikk på det. Men generelt: ville jeg ha noe måtte jeg spare penger jeg fikk til bursdag, jul eller såkalte "sommerferiepenger". Ikke snakk om de store beløpene. Jeg lærte tidlig å ikke mase om penger, det turte jeg faktisk ikke. 

Ideelt sett hadde jeg nok tenkt som deg: penger når han faktisk har fortjent det og trenger det. Men dessverre er det mer komplisert enn det: jeg er skilt,og faren til sønnen min har god økonomi og vondt for å si nei (han har sønnen sin annenhver langhelg,så føler nok behov for å gi litt xtra). Vennene til sønnen min har enten god råd, eller et etter min mening litt lettvint forhold til å si ja. Uansett, for meg blir dette et "press", eller en opplevelse av å komme til kort om ikke jeg også gir. 

Så jeg må finne en løsning som gjør at jeg slipper det evige maser, samtidig som jeg føler at jeg ikke ender opp med å gi penger bare fordi "jeg får av pappa", eller "ingen andre foreldre er så gniten som deg". 

Anonymkode: 3e5c4...c19

[AnonymBruker]

13 minutter siden, herremann skrev:

De færreste under 18 får seg jobb. Er utrolig konkurranse om slike jobber. Som oftest går det på kontakter eller å være veldig voksen for alderen.

Er vanskelig å lære ungdom om sparing når de kun har 200 pr mnd å leve for.

Til TS: jeg hadde heller gjort et prøveprosjekt med sønnen din. Han får x kroner pr mnd og må føre budsjett på alt han bruker det på. Dette skal også dekke kino, klær, klasseturer etc. Er han flink og disponerer pengene riktig vil han greie å spare.

Jeg tenker også at dette må være en utprøving. Gjør han ikke oppgavene sine, heller ingen penger. Og tid til oppgaver har han,for det er ganske mange timer i uken som går med til gaming.....

Anonymkode: 3e5c4...c19

[Minlillesky]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Har en sønn på 15 år som flere ganger i uken sender meldinger med ønske om penger overført til bankkortet sitt. Som hovedregel er dette i forbindelse med skoleslutt,og pengene skal da gå til boller,brus osv. 

 

Jeg velger ofte å si nei. Ikke fordi summene hver for seg er store, men fordi jeg tenker at han har med seg en god matpakke,og er på vei hjem hvor det er mat å finne om han trenger litt påfyll før middag. Rent prinsipielt mener jeg også at det er viktig å lære barna å tenke seg om i forhold til hva pengene brukes til.

 

Må også nevne at han får kr 200 overført 1. i mnd til tilfeldig forbruk. I tillegg får han penger til kino, hvis han skal treffe venner på McDonalds eller lignende i helgene.  Problemet er at kr 200 ryker omtrent første dag, og etter det får jeg høre at jeg er gniten som ikke tilfører mer. 

Blir ganske frustrert. Som jeg sier til han, jeg tror egentlig ikke de foreldrene han sammenligner meg med gir med glede, men mer gir etter for press. Jeg vil ikke gi etter. Føler det blir feil både overfor han (hva jeg ønsker å lære han) og min egen selvfølelse som forelder.

 

Hva mener andre?

Anonymkode: 3e5c4...c19

Han er gammel nok til å ha en liten kveldsjobb.. be han jobbe og tjene penger selv. Det blir feil å gi etter, men 200 kr er jo lite for en 16 åring. Det skal ikke mye til før 200 kr ryker. Han kan fint spise nista si og reise hjem for å spise, istedet for å spise ute (der går pengene med engang). Han får prioritere. Ønsker han mer penger, får han selv jobbe for dem...

[SPOCA]

23 minutter siden, herremann skrev:

De færreste under 18 får seg jobb. Er utrolig konkurranse om slike jobber. Som oftest går det på kontakter eller å være veldig voksen for alderen.

Er vanskelig å lære ungdom om sparing når de kun har 200 pr mnd å leve for.

Til TS: jeg hadde heller gjort et prøveprosjekt med sønnen din. Han får x kroner pr mnd og må føre budsjett på alt han bruker det på. Dette skal også dekke kino, klær, klasseturer etc. Er han flink og disponerer pengene riktig vil han greie å spare.

Selvfølgelig kan man lære ungdommer om sparing hvis de kun har 200 kr pr måned å leve for. Da må de lære seg at de ikke kan sløse dem vekk hvis de ønsker noe spesielt. Hvordan tror jeg egentlig klarte å få tak i de klærne eller skoene jeg ville ha i min ungdom? Jeg fikk jo ikke engang månedspenger. Jeg sparte i ett år for å få råd til Buffalo-sko, men herregud som jeg elsket dem. Jeg lærte meg at jeg ikke kunne sløse penger, og brukte kun penger på jeg virkelig hadde lyst på. Det har jeg med meg den dag i dag, og den lærdommen er jeg veldig glad for at jeg fikk.

Nei, å få seg jobb er ikke nødvendigvis enkelt, det var det forsåvidt ikke da jeg var ung heller, det var gjerne to jobber man hadde: avisbud eller reklamebud. Jeg var sistnevnte. En tung fysisk jobb, kjip og slitsom. Jeg var ikke spesielt begeistret for den, men den gan ihvertfall litt lommepenger.

Endret 5. september 2017 av SPOCA

[Gjest making.a.mess]

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har en sønn på 15 år som flere ganger i uken sender meldinger med ønske om penger overført til bankkortet sitt. Som hovedregel er dette i forbindelse med skoleslutt,og pengene skal da gå til boller,brus osv. 

 

Jeg velger ofte å si nei. Ikke fordi summene hver for seg er store, men fordi jeg tenker at han har med seg en god matpakke,og er på vei hjem hvor det er mat å finne om han trenger litt påfyll før middag. Rent prinsipielt mener jeg også at det er viktig å lære barna å tenke seg om i forhold til hva pengene brukes til.

 

Må også nevne at han får kr 200 overført 1. i mnd til tilfeldig forbruk. I tillegg får han penger til kino, hvis han skal treffe venner på McDonalds eller lignende i helgene.  Problemet er at kr 200 ryker omtrent første dag, og etter det får jeg høre at jeg er gniten som ikke tilfører mer. 

Blir ganske frustrert. Som jeg sier til han, jeg tror egentlig ikke de foreldrene han sammenligner meg med gir med glede, men mer gir etter for press. Jeg vil ikke gi etter. Føler det blir feil både overfor han (hva jeg ønsker å lære han) og min egen selvfølelse som forelder.

 

Hva mener andre?

Anonymkode: 3e5c4...c19

Å kjøpe boller og brus etter skolen flere ganger i uka er feil. Likeledes du som voksen hadde kjøpt deg hamburger og cola på bensinstasjon hver dag hadde også  blitt stående ovenfor en betydelig utgift i mnd. (200 kr x 30 dager er 6000 kr).

Nå var det ikke hver dag og så mye med gutten din, men legger han seg til vaner med å kjøpe mat og drikke etter skole/jobb så kan dette fort bli han om tre års tid. Ungdom må lære fornuftig bruk av penger. Du kan forespeile han hva han kunne kjøpt om han hadde spart disse pengene han får. Etter en måned bare kunne han sikkert kjøpt noe riktig fint. Jeg syntes du skal høyne summen til 500 kr og ikke gi noe utenom med mindre det er bursdag etc. Han må lære å fordele dem utover måneden. Dessuten burde han gjøre noe for pengene. Rydde rom, gå med søppel, støvsuge. Syntes han det er lite så får han skaffe en jobb. Gå med aviser etc

[AnonymBruker]

Du er gjerrig! Jeg er oppvokst på barne/ungdomsinstitusjon fra jeg var 8 år. Så da vokser man opp anderledes. Men da jeg var 13-14 fikk vi 250,- kr i uka. Vi måtte vaske rommet og skifte sengetøy. I tillegg fikk vi 8000,- i året til klær. Ikke det at det er så mye. Og i tillegg så dro vi på kino, bowling, klatring, painball, mm. 2 ganger i uka. I helgene fikk vi velge hvordan mat vi ville ha, og chips og godteri. Jeg har bodd på 11 forskjellige institusjoner. Og alle steder gir ukepenger. Jo eldre vi ble, jo mer fikk vi. 

Anonymkode: 6455e...01d

[AnonymBruker]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er gjerrig! Jeg er oppvokst på barne/ungdomsinstitusjon fra jeg var 8 år. Så da vokser man opp anderledes. Men da jeg var 13-14 fikk vi 250,- kr i uka. Vi måtte vaske rommet og skifte sengetøy. I tillegg fikk vi 8000,- i året til klær. Ikke det at det er så mye. Og i tillegg så dro vi på kino, bowling, klatring, painball, mm. 2 ganger i uka. I helgene fikk vi velge hvordan mat vi ville ha, og chips og godteri. Jeg har bodd på 11 forskjellige institusjoner. Og alle steder gir ukepenger. Jo eldre vi ble, jo mer fikk vi. 

Anonymkode: 6455e...01d

Jeg mener ganske bestemt at jeg ikke er gjerrig, men heller prøver å fastholde en del prinsipper omkring penger: hva må til av egen innsats for å få en forhåndsavtalt sum. 

For høres det ut som om du har hatt ganske sjenerøs tilgang på penger, hvis du har fått kr 250 i uken pluss dekket kino osv 2 ganger i uken. Kan ikke helt se for meg at jeg noen gang legger meg på et slikt nivå.

Utover det mener jeg at å sammenligne en oppvekst på institusjon med en oppvekst hos en enslig forsørger er feil. På institusjon er det nok en del summer og aktiviteter regulert etter fastsatte budsjetter. I et privat hjem vil budsjettet variere med den enkelte families økonomisk situasjon.

 

Anonymkode: 3e5c4...c19

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Kan prøve med et fast beløp hver uke. Men mener at han da må utføre faste oppgaver i hjemmet. F eks vaske kjøleskapet en gang i mnd, badet en gang i uken osv. Og da helst uten å måtte mases på. 

 

Hvilken oppgaver har andre sine ungdommer? 

Anonymkode: 3e5c4...c19

Jeg som gir 200kr i uka. Her tømmer han og setter inn i oppvaskmaskinen, holder rommet sitt ryddet (krever det en gang i uken), skifter på senga, går ut med søppel/papir, henter og setter fra seg søppeldunker (vi må sette de/hente de 100m vekk fra huset.) 

Han må bli minnet på ting (er 15). 

Anonymkode: 26212...e8d

[Gjest NotNaomi]

Syns 200 kr er lite i måneden for en 15-åring. Hva med å gi ham mer,og så får han lære å disponere sånn at han har råd til alt selv (kino,McDonalds mm) 

Om han fikk 200 år uke ville det kanskje blitt lettere for ham å holde styr på dem? 

[AnonymBruker]

Oi, min 6-åring får 50 kroner i uka.

Anonymkode: a8155...434

[AnonymBruker]

Min niese på 14 får 200 kroner i uka og mobil/busskort dekket. Disse pengene skal da holde til godteri, is/brus, blader, sminke osv. 

Hun får litt ekstra ved spesielle anledninger. 

Jeg har flere ganger tenkt at hun får lite, for det må være vanskelig for ei jente å klare å spare til dyrere ting. Hun klarer seg, men får ikke spart annet enn penger til bursdagen og penger hun tjener på å bl.a passe barna mine. 

Det høres ut som han får lite. Øk det han får og si deretter bestemt nei med god samvittighet. 200 kr er 50 kroner i uka. Det er ikke akkurat mye. 

Anonymkode: 16d9d...0f1

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du er gjerrig! Jeg er oppvokst på barne/ungdomsinstitusjon fra jeg var 8 år. Så da vokser man opp anderledes. Men da jeg var 13-14 fikk vi 250,- kr i uka. Vi måtte vaske rommet og skifte sengetøy. I tillegg fikk vi 8000,- i året til klær. Ikke det at det er så mye. Og i tillegg så dro vi på kino, bowling, klatring, painball, mm. 2 ganger i uka. I helgene fikk vi velge hvordan mat vi ville ha, og chips og godteri. Jeg har bodd på 11 forskjellige institusjoner. Og alle steder gir ukepenger. Jo eldre vi ble, jo mer fikk vi. 

Anonymkode: 6455e...01d

Nei, du er bortskjemt på penger! Å kalle noen gjerrig fordi du har hatt en slik form for tilgang på penger og opplevelser er virkelig lavmål fra din side.

Du skriver at 250 i uka og 8000 kr i året ikke er så mye?

Jeg er selv 24 år, oppvokst med gifte foreldre i full jobb, med lite gjeld, og selv i den familiesituasjonen så kunne det ikke falle seg inn at de voksne handlet klær og utstyr til meg for 8000 kr i året. Likevel hadde jeg alt jeg trengte og mer til. Fra jeg var 12 år betalte jeg det meste selv gjennom å spare ukepenger som jeg hadde jobbet for hjemme. Da jeg var 13 fikk jeg min første jobb og styrte min egen økonomi. Lærte at jo mer jeg jobbet, jo mer penger inn. Lite arbeidsvakter betydde mindre penger inn på konto. Det var også stopp på ukepengene fra foreldrene da, da jeg hadde mer enn nok med å følge opp skole og jobb.

Hadde venninner i motsatt situasjon, de tigget penger fra foreldrene flere ganger i uken langt opp i videregående alder og hadde sånn sett fri tilgang på mamma og pappas lommebok. Foreldrenes nei ble ofte snudd til ja. Flere av disse er i dag navere. Vet ikke om det har noen sammenheng, men man kan aldri vite.

Mener bestemt at 15 år gamle barn fint kan bli utfordret med å tjene sine egne penger og kjenne på ansvaret med å få penger inn og å forvalte dem rett (dvs passe på at man ikke bruker opp lønna før neste lønn, evt spare). I stedet for å åpne opp lommeboka for sønnen din, ville jeg hjulpet han med å lete opp passende jobber for alderen hans og søknadsskriving.

Lykke til.

Anonymkode: 176e6...cb1

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Min niese på 14 får 200 kroner i uka og mobil/busskort dekket. Disse pengene skal da holde til godteri, is/brus, blader, sminke osv. 

Hun får litt ekstra ved spesielle anledninger. 

Jeg har flere ganger tenkt at hun får lite, for det må være vanskelig for ei jente å klare å spare til dyrere ting. Hun klarer seg, men får ikke spart annet enn penger til bursdagen og penger hun tjener på å bl.a passe barna mine. 

Det høres ut som han får lite. Øk det han får og si deretter bestemt nei med god samvittighet. 200 kr er 50 kroner i uka. Det er ikke akkurat mye. 

Anonymkode: 16d9d...0f1

Hun er 14 år og gammel nok til å jobbe for pengene.

Anonymkode: 176e6...cb1