Hund knurrer på samboer

[Tabris]

14 minutes ago, AnonymBruker said:

Kjære vene, jeg ser at folk advarer mot å gå inn i et innlegg på dyreforumet på KG, fordi der råder en holdning til dyrehold som er helt vanvittig tåpelig. Jeg må si det er verre enn jeg trodde!! Dere er blitt hjernevasket til å tro at "å lede", "være sjef" og lignende betegnelser er synonymt med brøling og slåing. Dere er jo helt rape gærne. Hvordan er det dere holder dyr?? Det er jeg veldig interessert i. Er det babystemme, og så mange godbiter ved trening at hundene til slutt triller?? 
Her KNURRER en voksen hund til en mann, og folk sitter og roper "kast ut mannen". Hunder som knurrer må dere gjøre noe med, dere må vise at det ikke er greit - ikke liste dere rundt dem i håp om at de slutter. Da vil knurringen være noe de bruker i alle situasjoner de er usikre på, fordi de ikke har en eier de stoler på. Når mine hunder blir såpass usikre en gang i blant, så ser de til meg for ledelse og trygghet. 
Noen av dere snakker om at en mann, som ikke føler seg trygg rundt en knurrende hund mangler empati - dere er jo ikke riktig kloke!!!!
 

Anonymkode: 5330c...d9c

Jeg har ikke sett noen i denne tråden som tror at det å være leder er å brøle og slå. Mulig jeg har gått glipp av noe så gi meg gjerne et tips i å tilfelle.

For min del handler det om at det å være sjef/leder ofte er et særdeles misforstått begrep som tillegges altfor mye verdi i hundeholdet. Dette kommer fra feilaktig forskning på ulv, som vi i dag vet ikke stemmer. Forskning går alltid videre og vår kunnskap om hund har økt, men det tar alltid tid før ny kunnskap overtar for gamle overbevisninger. Ofte minst en generasjon. Så for min del har det med lederskap lite med slåing og brøling å gjøre, det er bare særdeles lite relevant for forholdet mellom hund og eier.

Det å fokusere på å ta tak i selve knurringen er bare symptombehandling. Det er mye bedre å jobbe med det som ligger bak (utryggheten), da vil symptomet (knurringen) bli borte når hunden blir tryggere.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hunden er på ingen måte sjefen i huset. Det er en veldig myk hund, og det er absolutt ikke slik at hunden får gjøre akkurat det den vil. Om hunden får komme å kose i sengen før vi skal sove før han må ned på gulvet igjen har ingenting å si, og betyr ikke at han har "tatt over sengen". Det er VI som har bedt han komme opp, og vi som har bestemt når han skal ned å legge seg - uten noe problem. 

Det er vesentlig forskjell på en territoriell hund og en usikker hund - noe hunden min er. 

Hunden har aldri blitt slått, nei. 

Skal love deg at å kvitte meg med hunden er der ekstremt lang vei til! De aller fleste problemer kan jobbes med, man kvitter seg ikke med et dyr man har skaffet og skal ha i 10-15 år med en gang det kommer humper i veien. 

Jepp. Samboer henger på den gamle tankemåten, fordi han vet hvordan faren hans har oppdratt hunder. Samme med faren min. Og jeg er inneforstått med at jeg ikke får endret dems syn uansett hvor mye jeg prøver å forklare andre tenkemåter, men med samboer har jeg hatt mange diskusjoner om hvordan "oppdragelsen" skal være på mine og våre hunder. Og han har selv sett hva som funker bedre. 

Hos foreldrene hans har de som sagt pomeranien, og den viser aggresjon mot andre hunder - pga usikkerhet da den har blitt angrepet flere ganger. Og hver gang den møtte andre hunder ble den dratt i nakkeskinnet eller leppa og fikk skikkelig kjeft. Og hver gang eskalerte aggresjonen. Med en annen fremgangsmåte tolererer den hunden nå min hund. 

Jeg ønsker at problemet skal løses, ikke gjemmes før det en dag plutselig sier snap. 

 

TS

Anonymkode: 379f7...080

Jeg vil anbefale deg å gå til en profesjonell, for du virker såpass sikker på egne evner, at de eneste rådene du kommer til å ta til deg her, er rådene som sier det samme som du allerede gjør. Og det funker tydeligvis ikke.

Anonymkode: 44828...b54

[Tabris]

8 minutes ago, AnonymBruker said:

Jeg vil anbefale deg å gå til en profesjonell, for du virker såpass sikker på egne evner, at de eneste rådene du kommer til å ta til deg her, er rådene som sier det samme som du allerede gjør. Og det funker tydeligvis ikke.

Anonymkode: 44828...b54

Det de gjorde funket jo - helt til samboer gikk tilbake til "gamle vaner". Da kom også knurringen tilbake.

[AnonymBruker]

18 minutter siden, RoH skrev:

Høres egentlig ut som om hunden din er dårlig sosialisert som valp. 1-20 uker. Her er alle fasene viktige. Kan også være genetisk utrygge linjer. Dette er svært vanskelig å komme til livs siden, pregingsvinduet er tilnærmet lukket etter 30 uker. 

Hunder knurrer vanligvis fordi den er redd og ønsker å komme seg vekk, men ikke har mulighet for å trekke seg unna, eller knurrer den fordi den utøver dominans / aggresjon. Hvordan oppfører den seg mot andre enn samboerne din? 

Hadde uansett satt forbud for sambo med å leke med en slik hund. Dette setter han bare ned i respek

Ut fra min erfaring har straff veldig lite for seg med hunder (mulig det er bra for å få ut egen aggresjon). Men i ditt tilfelle vil jeg si at hunden faktisk må skjønne at knurring er en adferd som ikke kan aksepteres, altså en negativ korreksjon. Siden det er snakk om en innhund kan dere jo prøve med spruteflaske vann. Dette vil kunne fjerne fokuset, uten at hunden oppfatter det som en form for angrep.  

Tror kanskje du kommer til å få samme problemet med neste samboer også. Er sikker lurt å oppsøke en eller annen luring som kan se på situasjonene.   

Hunden er godt sosialisert og har ikke noe problem med å hilse på fremmede - men han trer varsomt frem og ser alltid bort på meg eller den han går med for å "spørre" om det er greit, og er de alt for brå skvetter han unna. Møter vi mennesker han ser jeg er helt trygg på er det aldri noe problem. Er det tydelig at den som vil hilse egentlig er litt engstelig har han ikke interesse av å hilse på de. Er vi inne hos noen f.eks setter han seg ved bena mine.

Den eneste han har knurret på er samboer. Og da krymper han seg, unnviker å se på samboer og gjemmer seg ofte under stuebordet. Før vi flyttet sammen bodde jeg et par måneder med noen andre, var aldri noen konflikter da. Mens jeg var en mnd borte på rehabilitering av skade bodde han hos ei venninne, og han viste usikkerhet mot samboeren hennes også - men kun i situasjon hvor han skulle ha på halsbånd. Da løp han bort til venninnen min og satt seg ved bena hennes, og kuet seg ned, men dette trente de bort ila de fire ukene. Var på samme måte med samboer, men etterhvert - uten inngrep fra meg, gikk det seg til. 

Samboer gamer, og når han ikke får til hender det (ikke så ofte) at han blir veldig sint og slår hardt i bordet, eller ødelegger kontroller. Da dette skjedde for en stund siden løp hunden under stuebordet og ble så redd at han tømte analkjertlene sine. Etter dette har han hatt lett for å skvette fort. 

 

TS

Anonymkode: 379f7...080

[xinnia]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hunden er godt sosialisert og har ikke noe problem med å hilse på fremmede - men han trer varsomt frem og ser alltid bort på meg eller den han går med for å "spørre" om det er greit, og er de alt for brå skvetter han unna. Møter vi mennesker han ser jeg er helt trygg på er det aldri noe problem. Er det tydelig at den som vil hilse egentlig er litt engstelig har han ikke interesse av å hilse på de. Er vi inne hos noen f.eks setter han seg ved bena mine.

Den eneste han har knurret på er samboer. Og da krymper han seg, unnviker å se på samboer og gjemmer seg ofte under stuebordet. Før vi flyttet sammen bodde jeg et par måneder med noen andre, var aldri noen konflikter da. Mens jeg var en mnd borte på rehabilitering av skade bodde han hos ei venninne, og han viste usikkerhet mot samboeren hennes også - men kun i situasjon hvor han skulle ha på halsbånd. Da løp han bort til venninnen min og satt seg ved bena hennes, og kuet seg ned, men dette trente de bort ila de fire ukene. Var på samme måte med samboer, men etterhvert - uten inngrep fra meg, gikk det seg til. 

Samboer gamer, og når han ikke får til hender det (ikke så ofte) at han blir veldig sint og slår hardt i bordet, eller ødelegger kontroller. Da dette skjedde for en stund siden løp hunden under stuebordet og ble så redd at han tømte analkjertlene sine. Etter dette har han hatt lett for å skvette fort. 

 

TS

Anonymkode: 379f7...080

Du er sikker på at samboeren ikke skader hunden på noen måte når du ikke er tilstede? 

[AnonymBruker]

12 minutter siden, Tabris skrev:

Det de gjorde funket jo - helt til samboer gikk tilbake til "gamle vaner". Da kom også knurringen tilbake.

Men da har det jo ikke funket, da. Da har bare hunden fått det som han ville, helt han ble utsatt for en stressende situasjon igjen, og da kom den uønskede oppførselen tilbake. Som sagt, da har ikke det de gjorde funket, da der er null forbedring i hvordan hunden takler slike situasjoner. Man kan jo ikke bare fjerne det som gjør hunden usikker, og så konkludere med at hunden ikke kommer til å knurre igjen. De trenger hjelp fra noen som vet mer om hundens reaksjonsmønster, og hvordan man endrer det permanent. Det er tydelig de ikke klarer det selv.

Anonymkode: 44828...b54

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hunden er godt sosialisert og har ikke noe problem med å hilse på fremmede - men han trer varsomt frem og ser alltid bort på meg eller den han går med for å "spørre" om det er greit, og er de alt for brå skvetter han unna. Møter vi mennesker han ser jeg er helt trygg på er det aldri noe problem. Er det tydelig at den som vil hilse egentlig er litt engstelig har han ikke interesse av å hilse på de. Er vi inne hos noen f.eks setter han seg ved bena mine.

Den eneste han har knurret på er samboer. Og da krymper han seg, unnviker å se på samboer og gjemmer seg ofte under stuebordet. Før vi flyttet sammen bodde jeg et par måneder med noen andre, var aldri noen konflikter da. Mens jeg var en mnd borte på rehabilitering av skade bodde han hos ei venninne, og han viste usikkerhet mot samboeren hennes også - men kun i situasjon hvor han skulle ha på halsbånd. Da løp han bort til venninnen min og satt seg ved bena hennes, og kuet seg ned, men dette trente de bort ila de fire ukene. Var på samme måte med samboer, men etterhvert - uten inngrep fra meg, gikk det seg til. 

Samboer gamer, og når han ikke får til hender det (ikke så ofte) at han blir veldig sint og slår hardt i bordet, eller ødelegger kontroller. Da dette skjedde for en stund siden løp hunden under stuebordet og ble så redd at han tømte analkjertlene sine. Etter dette har han hatt lett for å skvette fort. 

 

TS

Anonymkode: 379f7...080

Syns synd på samboeren din. Du har tydeligvis en hund som trenger hjelp til å føle seg sikker både i hjemmet ditt og ellers, men samboeren din får all skylden. Skjønner at han ikke gidder mer. Stakkars fyr.

Anonymkode: 44828...b54

[Tabris]

4 minutes ago, AnonymBruker said:

Men da har det jo ikke funket, da. Da har bare hunden fått det som han ville, helt han ble utsatt for en stressende situasjon igjen, og da kom den uønskede oppførselen tilbake. Som sagt, da har ikke det de gjorde funket, da der er null forbedring i hvordan hunden takler slike situasjoner. Man kan jo ikke bare fjerne det som gjør hunden usikker, og så konkludere med at hunden ikke kommer til å knurre igjen. De trenger hjelp fra noen som vet mer om hundens reaksjonsmønster, og hvordan man endrer det permanent. Det er tydelig de ikke klarer det selv.

Anonymkode: 44828...b54

Ja, hunden fikk det som han ville - trygghet. Jeg synes ikke det er for mye forlangt at en hund får en tilværelse uten å bli holdt rundt snuten, bli kjeftet på og bli behandlet på en måte som generelt sett gjør den utrygg.

Sjansen er temmelig stor for at slik behandling alltid vil føre til at den begynner å knurre igjen. Slik jeg ser det så er ikke løsningen å lære hunden å finne seg i urettferdig og ufin behandling, men å lære samboer å omgås hunden på en måte som gjør den trygg.

[RoH]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hunden er godt sosialisert og har ikke noe problem med å hilse på fremmede - men han trer varsomt frem og ser alltid bort på meg eller den han går med for å "spørre" om det er greit, og er de alt for brå skvetter han unna. Møter vi mennesker han ser jeg er helt trygg på er det aldri noe problem. Er det tydelig at den som vil hilse egentlig er litt engstelig har han ikke interesse av å hilse på de. Er vi inne hos noen f.eks setter han seg ved bena mine.

Den eneste han har knurret på er samboer. Og da krymper han seg, unnviker å se på samboer og gjemmer seg ofte under stuebordet. Før vi flyttet sammen bodde jeg et par måneder med noen andre, var aldri noen konflikter da. Mens jeg var en mnd borte på rehabilitering av skade bodde han hos ei venninne, og han viste usikkerhet mot samboeren hennes også - men kun i situasjon hvor han skulle ha på halsbånd. Da løp han bort til venninnen min og satt seg ved bena hennes, og kuet seg ned, men dette trente de bort ila de fire ukene. Var på samme måte med samboer, men etterhvert - uten inngrep fra meg, gikk det seg til. 

Samboer gamer, og når han ikke får til hender det (ikke så ofte) at han blir veldig sint og slår hardt i bordet, eller ødelegger kontroller. Da dette skjedde for en stund siden løp hunden under stuebordet og ble så redd at han tømte analkjertlene sine. Etter dette har han hatt lett for å skvette fort. 

 

TS

Anonymkode: 379f7...080

Da må du nok dressere samboer. En hver hund som ikke er psykisk veldig sterk vil  opplever denne typen adferd som truende.

Innfør sinneforbud, spilleforbud, lekeforbud.

Om dette gjentas vil en myk hund kunne knekkes. Hunden adresserer all oppførelsen til sambo som rettet mot seg (eller mot deg) selvfølgelig.  

[AnonymBruker]

 

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vil anbefale deg å gå til en profesjonell, for du virker såpass sikker på egne evner, at de eneste rådene du kommer til å ta til deg her, er rådene som sier det samme som du allerede gjør. Og det funker tydeligvis ikke.

Anonymkode: 44828...b54

Tar gjerne til meg råd, jeg. På samme måte som at jeg tar til meg rådet om å søke profesjonell hjelp, som andre har rådet meg til før deg. Men jeg vil gjøre hunden min trygg, ikke mindre trygg fordi jeg skal vise at den er nederst på rangstigen og at den har all grunn til å føle seg utrygg. Med en utrygg hund må man ta ulike forhåndsregler ift en territoriell hund, derfor jeg forklarte utdypet jeg at problemet ikke er at hunden er territoriell. 

Og joda, det funket som rakker'n. Helt til samboer snudde om til å konstant være "sur" på hunden og hunden aldri får gjort noe riktig. Om hunden peser fordi det er varmt blir han irritert og kommanderer bikkja til å drikke vann eller legge seg på gangen. Hvis hunden drømmer og lager lyder i drømmene så blir han irritert og vekker hunden ved å rope på den fordi hunden skal være stille. Og samme hva han vil at hunden skal gjøre så nærmest skriker han kommandoen. Uansett hva hunden gjør eller ikke gjør, blir samboer irritert. Og det er da knurringen kom tilbake. 

Men fortell meg gjerne konkret hva jeg skal gjøre når hunden knurrer, annet enn "å vise han hvem som er sjefen" - hva nå enn folk legger i det. 

5 minutter siden, xinnia skrev:

Du er sikker på at samboeren ikke skader hunden på noen måte når du ikke er tilstede? 

Veldig sikker på det. Da hadde jeg aldri latt de være alene et sekund! 

 

TS

Anonymkode: 379f7...080

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Tar gjerne til meg råd, jeg. På samme måte som at jeg tar til meg rådet om å søke profesjonell hjelp, som andre har rådet meg til før deg. Men jeg vil gjøre hunden min trygg, ikke mindre trygg fordi jeg skal vise at den er nederst på rangstigen og at den har all grunn til å føle seg utrygg. Med en utrygg hund må man ta ulike forhåndsregler ift en territoriell hund, derfor jeg forklarte utdypet jeg at problemet ikke er at hunden er territoriell. 

Og joda, det funket som rakker'n. Helt til samboer snudde om til å konstant være "sur" på hunden og hunden aldri får gjort noe riktig. Om hunden peser fordi det er varmt blir han irritert og kommanderer bikkja til å drikke vann eller legge seg på gangen. Hvis hunden drømmer og lager lyder i drømmene så blir han irritert og vekker hunden ved å rope på den fordi hunden skal være stille. Og samme hva han vil at hunden skal gjøre så nærmest skriker han kommandoen. Uansett hva hunden gjør eller ikke gjør, blir samboer irritert. Og det er da knurringen kom tilbake. 

Men fortell meg gjerne konkret hva jeg skal gjøre når hunden knurrer, annet enn "å vise han hvem som er sjefen" - hva nå enn folk legger i det. 

Veldig sikker på det. Da hadde jeg aldri latt de være alene et sekund! 

 

TS

Anonymkode: 379f7...080

Samboeren din oppfører seg som et rasshøl. Hadde ikke taklet å bo med en person som hadde behandlet mitt dyr sånn. 

Anonymkode: 4b2a6...01c

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Syns synd på samboeren din. Du har tydeligvis en hund som trenger hjelp til å føle seg sikker både i hjemmet ditt og ellers, men samboeren din får all skylden. Skjønner at han ikke gidder mer. Stakkars fyr.

Anonymkode: 44828...b54

Det er da ikke snakk om å gi noen noe skyld. Det er snakk om hvordan gjøre hunden trygg for å unngå knurring og at det evt skal eskalere. For det er ikke moro for hverken han, hunden eller meg. Og her hjemme og i følge andre her, er det min skyld fordi jeg ikke viser hunden hvor skapet skal stå. Men det handler ikke om skyld i det hele tatt, det handler om å forstå hunden og hvorfoden knurrer, for så å finne en løsning. 

25 minutter siden, RoH skrev:

Da må du nok dressere samboer. En hver hund som ikke er psykisk veldig sterk vil  opplever denne typen adferd som truende.

Innfør sinneforbud, spilleforbud, lekeforbud.

Om dette gjentas vil en myk hund kunne knekkes. Hunden adresserer all oppførelsen til sambo som rettet mot seg (eller mot deg) selvfølgelig.  

Kommer jeg med slike forbud blir jeg nok kastet på dør  

Men det er ihvertfall verdt å sette seg ordentlig ned og prøve å forklare ting tydeligere. Selv om han alltid går rett i forsvar, blir sint og lei seg fordi jeg prøver å foreslå at vi heller kan prøve å gjøre ting på en annen måte, og han tar det som at alt han gjør er feil og at det er hunden som ikke vil ha noe forhold til ham. Men jeg ser dem når samboer er blid, hunden forandrer seg med en gang og de koser seg veldig.. 

 

 

Anonymkode: 379f7...080

[AnonymBruker]

Dette handler egentlig ikke bare om hundeoppdragelse, da både samboers foreldre og samboer selv tydeligvis skaper usikre og aggressive hunder med oppførselen sin, det er noe alvorlig galt med hvordan de forholder seg til hunder. Det er ikke oppdragelse å erte og skremme en hund til den knurrer fordi det er "gøy" og så bli sur når den knurrer.

Om samboer nå skulle "ta" denne hunden for noe han har lært den, og få ts med på laget, så har de oppskriften på en katastrofe, hunden er ikke frekk, den er redd samboer fordi han opptrer irrasjonelt, og risikerer å bli redd ts også.

Det som er problemet med diskusjonen dominans/ikke dominans er at i mange tilfeller funker det å skremme hunder til lydighet, og så har du de hundene og situajsonene der det ikke funker og da kan det potensielt skape redde, sinte, passive eller helt ødelagte hunder. Dette er en av de situasjonene. Når hunden kom til ts, var den usikker, ikke dominant (om noe slikt finnes i det hele tatt). Samboer har bidratt til å gjøre den mer usikker, derfor er det helt fullstendig utelukket å prøve å "dominere" denne hunden, da den vil oppleve det som en trussel, og kanskje begynne å slåss for livet sitt. 

I begynnelsen da den kom viste den typisk oppførsel av en usikker, noe traumatisert hund, litt likt som ved omplassering og usikker fortid. Men hunden har ikke tatt alvorlig skade av det som har skjedd med den, og har blitt en normal hund, bortsett fra med samboer! Fordi samboer er irrasjonell og uberegnelig. DERFOR er det veldig risikabelt å tenke noen form for "dominans" med denne hunden.

Jeg vet ikke hvorvidt du får samboer til å se på videoer ts, men denne er bra og handler om fallgrubene ved den typen "trening" han og foreldrene driver med: 

 

Anonymkode: 86854...5ca

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Og joda, det funket som rakker'n. Helt til samboer snudde om til å konstant være "sur" på hunden og hunden aldri får gjort noe riktig. Om hunden peser fordi det er varmt blir han irritert og kommanderer bikkja til å drikke vann eller legge seg på gangen. Hvis hunden drømmer og lager lyder i drømmene så blir han irritert og vekker hunden ved å rope på den fordi hunden skal være stille. Og samme hva han vil at hunden skal gjøre så nærmest skriker han kommandoen. Uansett hva hunden gjør eller ikke gjør, blir samboer irritert. Og det er da knurringen kom tilbake. 

TS

Anonymkode: 379f7...080

Ok. Kvitt deg med denne fyren ts, etter han har ødelagt hunden med oppførselen sin kommer han til å prøve å ødelegge deg. Det du beskriver her er ikke en normal person.

Anonymkode: 86854...5ca

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Den eneste han har knurret på er samboer. Og da krymper han seg, unnviker å se på samboer og gjemmer seg ofte under stuebordet.

Dette er hjerteskjærende å lese, ts. Hvorfor vil du utsette hunden din for noe sånt??? 

Anonymkode: 86854...5ca

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette handler egentlig ikke bare om hundeoppdragelse, da både samboers foreldre og samboer selv tydeligvis skaper usikre og aggressive hunder med oppførselen sin, det er noe alvorlig galt med hvordan de forholder seg til hunder. Det er ikke oppdragelse å erte og skremme en hund til den knurrer fordi det er "gøy" og så bli sur når den knurrer.

Om samboer nå skulle "ta" denne hunden for noe han har lært den, og få ts med på laget, så har de oppskriften på en katastrofe, hunden er ikke frekk, den er redd samboer fordi han opptrer irrasjonelt, og risikerer å bli redd ts også.

Det som er problemet med diskusjonen dominans/ikke dominans er at i mange tilfeller funker det å skremme hunder til lydighet, og så har du de hundene og situajsonene der det ikke funker og da kan det potensielt skape redde, sinte, passive eller helt ødelagte hunder. Dette er en av de situasjonene. Når hunden kom til ts, var den usikker, ikke dominant (om noe slikt finnes i det hele tatt). Samboer har bidratt til å gjøre den mer usikker, derfor er det helt fullstendig utelukket å prøve å "dominere" denne hunden, da den vil oppleve det som en trussel, og kanskje begynne å slåss for livet sitt. 

I begynnelsen da den kom viste den typisk oppførsel av en usikker, noe traumatisert hund, litt likt som ved omplassering og usikker fortid. Men hunden har ikke tatt alvorlig skade av det som har skjedd med den, og har blitt en normal hund, bortsett fra med samboer! Fordi samboer er irrasjonell og uberegnelig. DERFOR er det veldig risikabelt å tenke noen form for "dominans" med denne hunden.

Jeg vet ikke hvorvidt du får samboer til å se på videoer ts, men denne er bra og handler om fallgrubene ved den typen "trening" han og foreldrene driver med: 

 

Anonymkode: 86854...5ca

Takk for tips! Det er akkurat slik du beskriver jeg sitter med en følelse av at det er. Og jeg har vært og kommer hele tiden til å være bastant på å ikke behandle hunden min slik de har lært. For jeg har sett hvordan det kan bli. 

Vi hadde en heftig krangel om dette i natt, da begeret rant over for meg og han ikke gidder å ta imot noe av det jeg sier fordi faren hans gjør noe annet. Han blir sint fordi han mener jeg tar hunden i forsvar, men selvfølgelig gjør jeg det når det har blitt sånn her. Og gidder ikke prøve å skape et bånd til en hund som ikke er interessert i å ha noe bånd med ham. Når han sa dette gråt han faktisk, og jeg skjønner at det er vondt for han at hunden plutselig knurrer til ham. Men det er der han tar feil, for jeg har sett hvordan de er sammen når samboer prøver, og ihvertfall tolererer hunden. Og jeg har sett gleden de har hatt av hverandre. Når vi krangler blir hunden som et barn, som prøver det han kan for å få alle blide igjen, tuller og fjaser for å avlede. 

Jeg fikk til slutt samboer til å forstå at det ikke er snakk om dominans eller at hunden er territoriell. Så jeg håper at det hjelper å snakke mer med han i en roligere situasjon, og jeg håper han vil være med å lære litt. Og ihvertfall prøve andre ting for å se om det blir bedre igjen. 

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er hjerteskjærende å lese, ts. Hvorfor vil du utsette hunden din for noe sånt??? 

Anonymkode: 86854...5ca

Jeg syns det er veldig vondt selv, og derfor har det skapt mye krangel. Når samboer kommer bort til meg eller går bort til hunden og hilser snur hunden helt og blir i ekstase for kos og oppmerksomhet fra samboer. De gangene samboer ignorierer knurringen bare sier "slutt og tull" og ikke blir ille sint vel og merke. 

TS

Anonymkode: 379f7...080

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Og joda, det funket som rakker'n. Helt til samboer snudde om til å konstant være "sur" på hunden og hunden aldri får gjort noe riktig. Om hunden peser fordi det er varmt blir han irritert og kommanderer bikkja til å drikke vann eller legge seg på gangen. Hvis hunden drømmer og lager lyder i drømmene så blir han irritert og vekker hunden ved å rope på den fordi hunden skal være stille. Og samme hva han vil at hunden skal gjøre så nærmest skriker han kommandoen. Uansett hva hunden gjør eller ikke gjør, blir samboer irritert. Og det er da knurringen kom tilbake. 

Anonymkode: 379f7...080

 

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Samboer gamer, og når han ikke får til hender det (ikke så ofte) at han blir veldig sint og slår hardt i bordet, eller ødelegger kontroller. Da dette skjedde for en stund siden løp hunden under stuebordet og ble så redd at han tømte analkjertlene sine. Etter dette har han hatt lett for å skvette fort. 

Anonymkode: 379f7...080

De rød flaggene bare tårner seg opp her altså. Han har et sinneproblem, alt er alltid alle andres feil, han viser liten/ingen vilje til endring, han utøver vold mot fysiske gjenstander, noe som er nesten like traumatiserende for omgivelsene som vold mot dem. Er dette virkelig en mann du vil ha i livet ditt? Hvordan er han mot deg, når dere er uenige om andre ting? Hvor tålmodig tror du han vil være mot eventuelle barn, eller andre kjæledyr? Og er du virkelig 100% sikker på at han ikke er enda styggere med hunden når du ikke er til stede? Jeg hadde lagt ned forbud mot all heving av stemmen, og flytta hvis det ikke var mulig. Been there, done that, aldri igjen. 

Anonymkode: caa38...eed

[AnonymBruker]

7 minutes ago, AnonymBruker said:

Samboer gamer, og når han ikke får til hender det (ikke så ofte) at han blir veldig sint og slår hardt i bordet, eller ødelegger kontroller. Da dette skjedde for en stund siden løp hunden under stuebordet og ble så redd at han tømte analkjertlene sine. Etter dette har han hatt lett for å skvette fort. 

Anonymkode: 379f7...080

Samboer er iferd med å ødelegge hunden din.

Anonymkode: 86854...5ca

[RoH]

Ut fra det du svarer over tror jeg kanskje vi ikke har med en angstbiter av en hund. Denne typen hunder hadde jeg ikke ville behold.  

Ett lite tips som jeg egentlig tror er selvinnlysende, men nevner det allikevel.   

Menn generelt har et mye mer dominant kroppsspråk enn kvinner. Hunder oppfatter derfor i utgangspunktet menn som mer truende enn kvinner, vi har lettere for møte hunder med en oppreist og bredstilt holdning. Dette påviser dominans. Om hunden føler at den ikke har mulighet for å trekke seg unna (eller den ønsker å beskytte deg, for linjer med vaktinstinkt ) vil den knurre, spesielt gjelder dette usikre hunder. 

Det beste kjæresten din kan gjøre for å dempe situasjonen er å sette seg ned på huk, gjerne slik at hunden kommer på siden av kroppen hans, og forholde seg rolig, snakke med rolig stemme, gjerne en godbit i hånda. Dette vil dempe situvasjonen, sånn bør han sitte til hunden har roet seg, aller helst bør hunden oppsøker han for kontakt, dette bør inngå i fast hilserituale inntil hunden er tryggere, og han har lært å lese hunden sine signaler tydligere.

Lykke til, ikke la dette ødelegge forholdet hverken til kjæresten eller hunden. 

En god leveregel er: En hund er en hund og gjør det den gjør fordi den er en hund.  

[AnonymBruker]

30 minutes ago, RoH said:

Hunder oppfatter derfor i utgangspunktet menn som mer truende enn kvinner, vi har lettere for møte hunder med en oppreist og bredstilt holdning.

Og lettere for å knuse fjernkontroller og slå i bordet så hunden blir vettskremt, kommandere dem til å drikke vann eller legge seg på gangen når de peser, vekke dem når de sover fordi de drømmer, ta dem rundt snuten for å plage dem, skrike kommandoer, være konstant sur og være drittsekker og terrorisere noen psykisk? Dette er ikke et tilfelle av uvitenhet, den mannen er ustabil og ondskapsfull.

Anonymkode: 86854...5ca