Gå til innhold

Finnes det noen hobbypoeter her?


Gjest anonym

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

dei gongene

me bare pustar

og kvernar

vår eigen song

ihel

kan augenblinken koma

der eg stoppar opp

siktar

ser deg

målbevisst

i kvitauga og

går ein runde til

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Nathalie

Har et til, jeg.... Skrevet til ei venninne som døde i en bilulykke da vi gikk i 7.klasse....

Til Deg (På Din Vakre Grav)

Jeg kunne lagt

en stor rød rose

på din vakre grav

Jeg kunne pyntet

med nellik og tulipaner

for å minnes deg

Men jeg tror at du

ville sette mer pris

på et dikt fra meg

Du kjente til min poesi,

du visste jeg kan skrive

og ba meg alltid skrive til deg

Jeg skrev et lite dikt

flere år etter din død,

da jeg savnet deg mest

Ville legge det som hilsen

på din grav for å minnes

vennskapet mellom deg og meg

Jeg taklet det bare ikke,

diktet ble hos meg

Jeg gikk aldri til din grav

Nå har jeg styrke nok,

nå vil jeg vise det til deg

- at jeg savner deg så sårt

Jeg vet at du kan se

at du titter ned på meg

og vet jeg er ved din grav

Jeg legger ned en rød rose

og et lite dikt til deg

på din vakre grav

Slik vil jeg vise alle

at jeg savner deg veldig

og satte alltid pris på deg!

-mars 2002-

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opplevde også å miste noen venner i en bilulykke for mange år siden. Noen ord om det...

Tårene som renner ned på puten

vil bli kvalt av nye

Den tunge luften kveler

og lar seg ikke lure

En ensom natt bringer bitre tanker

om alt det vonde som ligger og vanker

Denne kveld i måneskinn

var bare røyk av ild

Da våre venner sluknet stille inn

ofre for en bilulykke...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Nathalie

Sitter helt stille

i mørket

Titter ut i natten

og blunker vekk en tåre

som presser seg frem

Vet ikke hva jeg ser etter

i denne stille natt

Har et lite håp

om å kunne få se deg

- men du er langt unna

Har lovt meg selv

å ikke tenke så mye

En annen tid

et annet sted

Hadde jeg vært

en annen person

Det som har skjedd

kan ikke forandres på

- jeg angrer ikke

Vil gjøre det igjen

og igjen og igjen

Har bare et lite håp

- at du virkelig begjærer meg

-160802-

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

mine øyne fylles

og fanges

tar inn i dybde kast

våre lengslers ømme hud

glimtvis

en bro

vi kanskje aldri vil krysse

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har muskler. Nesten mer enn jeg kan bære.

Det har også mine brødre.

Som også har sine hoder så høyt hevet at man er nødt til å få respekt.

Det fikk dem. Respekt.

Vi styrer. Vi har slått de andre stammene.

Vi er best.

Og alle jubler.

Og jeg er sjef. Jeg bestemmer. Høvdingen.

Og alle jubler.

Bortsett fra meg.

Jeg er høyest. Jeg ser lengst. Og når ørnen svever viser den meg det jeg ikke vil se.

Vi er den hvites kornåker.

Der inne står vi.

Og vi jubler.

Men jeg er høyest.

Og ørnen viser meg en million ljåer.

Jeg går ned fra min hest.

Og jeg jubler. Med mine brødre.

Snart ser vi ljåer.

Men vi var verdens flotteste kornåker.

(Pahwita Nordamerikansk indianerhøvding på 1700tallet.)

Snakk om å være fremsynt.

(Mine egne dikt krydrer jeg her og der)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tidligere bruker (nath)

Innviklet vennskap?

Jeg er ikke dum

Selv om du tror det

Jeg tar et hint

Du kan jo bare si det

Jeg kan takle det

Jeg tåler en støyt

Smålig å unngå meg

Du kan si det rett ut

Jeg vil nok overleve

Orker ikke stillheten

Please ta kontakt

Jeg vil være din venn

Forstår ikke hva det er

Har jeg gjort noe galt

Jeg er ingen tankeleser

Jeg er kanskje naiv

Trodde vi kunne være venner

Si ifra om jeg tar feil!

Nathalie (tidligere bruker som bare måtte lufte tankene i dag)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...