Store barn som sover i mors og fars seng...

[*Lene*]

Min manns datter på 7 år, sover stort sett alltid i sengen til moren sin om natta. Nå har hun begynt å lage de grineorgiene når hun er her, for å sove i senga vår. Vi sier nei, men hun lusker seg inn for det, og mannen min sier ingentingen! Jeg sover utrolig dårlig og trangt, og det blir dårlig luft!

Sitter her nå og er rimelig irritert på mannen min!

Jeg har tatt det opp med han, og sagt han skal snakke med eksen sin om dette. Hun kan da ikke la en 7 åring sove fast i senga si?

Min sønn har da aldri fått lov til å ligge fast i senga vår? Har selvfølgelig hendt, men da har jeg hatt senga alene, samt at han var myyye yngre!

Er jeg urimelig?

[Brunhilde]

Jeg syns ikke du er urimelig når du ikke vil ha henne i din (deres) seng om natten. Jeg mener det er opp til den enkelte om man vil dele seng eller ikke.

At du skal bestemme hvordan den biologiske moren velger å gjøre det er, i mine øyne, urimelig. Hvis hun ikke syns det er et problem at datteren sover i hennes seng, så er det ikke det. Det må du respektere.

Datteren må, på den annen side, lære at DU vil ha sengen i fred.

Om mannen din ikke gjør noe, så syns jeg du selv skal følge jenta inn i egen seng og fortelle at du ikke får sove når hun ligger hos dere. Det kunne kanskje være lurt også å snakke om det så du kan finne ut HVORFOR hun ikke vil sove alene...

[Angelica]

Mener det er mannen din som er for slapp med å si ifra her. Ta en alvorsprat med ham, dette er hans ansvar. Sier du ifra til datteren kan du lett bli sett på som "den onde stemor".

Hva moren selv gjør har ikke så mye med saken å gjøre synes jeg, datteren må heller lære seg at det er forskjellige regler etter hvor hun sover.

De som lar barna sove i sin egen seng til de er så store lager igrunn bare problemer for seg selv. Skjønner ikke hva som er vitsen, barna har ikke vondt av å sove i sin egen seng. Vi har latt barna sove i egen seng ihvertfall fra de var 6 mnd. Blir som regel vanskeligere å avvenne dem med ting når de blir større.

[Gjest egen seng]

La fiolk gjøre som de vil, de som ikke ser på dette som et problem får la ungene sove i sengene sine. De som ikke liker det får la være.

Du får bli enig med kjæresten om at hjemme hos dere skal ikke barna ligge i samme seng som de voksne. Barnemoren får gjøre som hun vil, men dere kan prøve å få henne til å fortelle barnet at ikke alle steder er det likt som hjemme.

Hvis barnets far ikke ser det som et problem at hun kommer inn om natten, har dere et problem.

Mine barn pleide å komme inn om natten, men det gikk seg til etter hvert. Det viktigste er at begge parter er enige om hvordan det skal være og da må begge voksne parter gjøre sitt for at barnet holder seg i egen seng.

[Gjest gjest1]

Jeg synes du kan si at du vil ha sengen i fred. Hvodan moren gjør det, er hennes sak. Den som kanskje først og fremt må ta tak i problemet er faren. Barna aksepterer at det er forskjellige regler.

[Gjest Madam Felle]

Hva om barnet er redd for noe, og du bare må skal tvinge henne til å sove i egen seng? Hvorfor?

Har aldri forstått at man bare må si og så, og barn må føle si og så. Kanskje dette barnet er redd for noe, og da bør en ta tak i det, i stedet for å tvinge barnet til å sove i sin egen seng. Det viktigste vi gjør som foreldre, er å skape trygge rammer for barna våre.

Så i stedet for å bare si, at hun får lov til si og så av moren, så prøv å finne ut om det ligger noe mere bak det. Barn kan ha mange drømmer,s om de blir skremt av, og da er sengen til mamma og pappa tryggheten.

[*Lene*]

Hei, og takk for svar!

Jeg prøvde å spørre, men hun visste ikke hvorfor! Får vel bare se det an litt mer tror jeg.. Har ikke lyst å være den strenge her liksom! Vi tvingte henne ikke må sies da :-) HUn har ligget hele helgen i senga vår nemlig!

[Gjest Mayamor]

Et barn som kommer inn fordi det er redd og/eller har drømt noe er selvsagt hjertelig velkommen til å sove i vår seng.

Men et barn på 7 år har godt av å sove i egen seng - mener nå jeg.

Men som flere her allerede har sagt:

Hvordan mor praktiserer det hjemme er opp til mor.

Men det bør være far sin jobb å snakke med sin egen datter.

Ikke at du blir den onde som tar fra henne pappa...

Men det virker nå ikke som om du jager henne heller da.

Jeg sover heller ikke godt med en ekstra i sengen.

Men for barnets skyld midt på natten - lar jeg det være.

Som fast regel: ikke på tale om det så "snør grønne kaniner"...

Viser heller nærhet i våken tilstand jeg...

Mayamor

[Annie]

Hei, og takk for svar!

Jeg prøvde å spørre, men hun visste ikke hvorfor! Får vel bare se det an litt mer tror jeg.. Har ikke lyst å være den strenge her liksom! Vi tvingte henne ikke må sies da :-) HUn har ligget hele helgen i senga vår nemlig!

Og dermed har hun fått lov og det vil bli nærmest umulig å få henne vekk fra senga igjen!

Hva de får lov til hos den ene forelderen, MÅ nødvendigvis ikke være tillatt hos begge..

Datteren min vil i perioder sove i vår seng, men hun får ikke lov. Sambo syns det blir for trangt og han sover dårlig da. Selvfølgelig må vi ta hensyn til det. Alternativet er at da får heller jeg bli med å ligge trangt med henne i senga hennes. Foreslå det for mannen og stedatteren din. Tipper han ikke syns det er like attraktivt da.

[Gjest lenoran]

tør jeg foreslå å låse døren når dere har lagt dere? enn om hun kommer inn på soverommet og vil ligge hos dere mens dere ligger og "elsker"? barn har å ligge i sin egen seng helt fra de er født. blir kvalm av tanken på hva slags klengete og avhengige barn som skapes av å få sove hos mamma og pappa hver eneste natt! på denne måten blir de aldri noen selvstendige individ.

[la Flaca]

tør jeg foreslå å låse døren når dere har lagt dere?

Jeg syns virkelig ikke man kan låse en sjuåring ute fra soverommet sitt. Det må gå an å bli enig om man orker å ha barnet i senga eller ikke, så får barnet respektere den avgjørelsen. Den bør en sjuåring greie.

Stedatteren min er også sju år nå, og prøver seg innimellom på å snike seg inn i senga vår for å sove. Mannen min er selvfølgelig det svake ledd som syns det er litt stas med ungen på armen om natta. Han krever sin plass i senga uansett, så det er den lille kona som får vike plassen. Men nå er ikke jeg den som holder kjeft, så både mannen og datteren har fått klar beskjed om at soverommet og dobbeltsenga er VÅRT fristed, og der hører ingen andre enn kjæresteparet hjemme!

[Thomasine]

tør jeg foreslå å låse døren når dere har lagt dere? enn om hun kommer inn på soverommet og vil ligge hos dere mens dere ligger og "elsker"? barn har å ligge i sin egen seng helt fra de er født. blir kvalm av tanken på hva slags klengete og avhengige barn som skapes av å få sove hos mamma og pappa hver eneste natt! på denne måten blir de aldri noen selvstendige individ.

Uffda...??!!

Blir du kvalm?

Ja, det er tydelig og godt vi er forskjellige...

Vår eldste, nå 7 år, kommer inn til oss flere netter i uka. Noen ganger vil han ligge i vår seng til vi kommer, andre ganger sovner han inn i egen seng men kommer tuslende inn til oss alt fra kl.03.00 til 06.00. Jeg må jo ærlig innrømme at vi synes det er koselig - men trangt!! Ser ikke for meg at han kommer til å fortsette med dette lenge så morshjertet mitt nyter det så lenge det kan... :enig_animasjon: :oops:

Og bare for å ha sagt det - ingenting tyder på at sønnen min skal bli klengete eller at han er mere avhengig av oss enn andre!! Nemlig!

Kan det hende ting er anderledes når det ikke er "ens eget kjøtt og blod..."? Jeg aner ikke - bare lufter det...

Og å låse døren er FY-FY!!! :fy:

Hva om det skulle være brann og noen forsøker å redde dere?!

Hva om barnet har mareritt?!

[Gjest Melk]

Fikk aldri lov til det, jeg. Om jeg hadde mareritt kunne jeg komme og legge meg, men ble deretter båret ned i egen seng, eller ble fulgt ned etter en stund. Så satt en der til jeg sovnet.

Har ikke akkurat gitt meg traumer.

[*Lene*]

Låse døren er uaktuelt gitt! Men skjer dette igjen neste gang, kommer jeg nok ikke til å holde kjeft. Kommer nok til å fortelle mannen hva jeg mener og evnt følge henne på rommet..

[Gjest gjesta]

Du er IKKE urimelig.Jeg hadde klikka! Er jo fullstendig idiotisk..

[Suzy]

Fikk aldri lov til det, jeg. Om jeg hadde mareritt kunne jeg komme og legge meg, men ble deretter båret ned i egen seng, eller ble fulgt ned etter en stund. Så satt en der til jeg sovnet.

Har ikke akkurat gitt meg traumer.

Akkurat sånn hadde jeg det også! Dessuten husker jeg godt at mamma fortalte at det var umulig å ha meg liggende i senga deres for jeg sov så urolig - og det hadde jeg da ikek noen problemer med å forstå (selv som sjuåring)

[Gjest gjesta]

Akkurat sånn hadde jeg det også! Dessuten husker jeg godt at mamma fortalte at det var umulig å ha meg liggende i senga deres for jeg sov så urolig - og det hadde jeg da ikek noen problemer med å forstå (selv som sjuåring)

Samme her. En syvåring må jo forstå det. Bare synd at mora hennes gjør det til en vane..

[Gjest Litjmæ]

Dessuten husker jeg godt at mamma fortalte at det var umulig å ha meg liggende i senga deres for jeg sov så urolig - og det hadde jeg da ikek noen problemer med å forstå (selv som sjuåring)

Samme her!

Hvis du synes det er ubehagelig å ta opp selv at du ikke får sovet godt med henne der, så synes jeg at mannen din kan ta ansvar og forklare det uten at du på noen måte blir "syndebukken"...

[Thomasine]

Du er IKKE urimelig.Jeg hadde klikka! Er jo fullstendig idiotisk..

:o Hva er det som er idiotisk???!!!

Vel og bra at du ikke ville hatt barn i din seng, men er vi som da har det innimellom idiotiske av den grunn?! Det er mulig og lov å modere uttrykkene sine ...

[stefi]

Er helt enig, synes også det er slitsomt med barn i senga. Å ja det gjelder også mine egne....

Min yngste prøvde seg på dette i en lengre periode,meeeget slitsomt. Fikk tips av en helsesøster om å legge en madrass til henne på gulvet.Da var hun på rommet,men ikke i senga. Etter en stund var nok ikke det så morro,så hun sluttet å komme inn på mitt rom.Har også hatt som regel at natten i egen seng, men den siste timen om morgenen er det lov å komme inn å kose med mamma.

Tror det er viktig at du og samboer snakker om dette å prøver å finne en løsning sammen.Dette er nok en ting som kan bli et stort irritasjons moment.(å med litt lite søvn blir gjerne ikke lunta så lang heller) At mor lar henne ligge i sin seng får dere ikke gjort så mye med,men dere kan sette dere ned å forklare for lille frøkna at dere ønsker at hun bruker sin egen seng til og sove i,når hun er hos dere. Å forklar henne at du bla. ikke sover godt fordi det blir trangt,men at det ikke har noe med henne prsonlig og gjøre. Kanskje kan du og hun prøve å fikse litt på rommet hennes i sammen og gjøre det trivelig? håper dere finner ut av det, hører gjerne hvordan det går....