Psykiatrisk sykepleier eller psykolog?

[AnonymBruker]

Jeg har for tiden samtaler med psykiatrisk sykepleier. Jeg føler ikke at samtalene hjelper meg noe og jeg vurderer derfor å heller få henvisning til psykolog. Vil en psykolog være bedre enn en psykiatrisk sykepleier? Noen som har erfaringer?

Anonymkode: d5828...624

[Tbag]

Absolutt! En psykiatrisk sykepleier er en sykepleier som har ett år med "videreutdanning" i psykologi.Derfor vil det på langt nær være det samme som en psykolog eller en psykiater hvis du trenger noe mer enn å snakke med noen. Jeg personlig anbefaler en psykiater hvis du har noen fysiske plager i tillegg til psykiske. Dette siden de har ett større fokus på hele kroppen, da de er leger i bunn. Psykologer er ikke leger i bunn, men utdannet med høyt fokus på hjernen og ser sjeldent det hele perspektivet. Alikevel, en psykolog er milevis unna en psykiatrisk sykepleier, så står det mellom disse to er jeg ikke i tvil om hva jeg ville valgt, psykolog. 

[WubWub]

Psykiatrisk sykepleier har svært begrenset kompetanse innen psykiatri og det er mye de ikke er kvalifisert for - f.eks så kan de ikke sette diagnoser ei heller kan de gi deg en personlighetstest eller skrive ut medisiner/anbefale medisiner. 

Jeg har spurt de psykiatriske sykepleierne jeg kjenner om hvordan arbeidsdagen deres ser ut og de forteller at det stort sett grunner ut i ; hjelp med økonomi, hjelp til å prate med NAV og hjelp til å rydde hjemme hos den psykisk syke. 

Om du søker behandling er psykolog et uendelig bedre valg. 

[AnonymBruker]

Jeg vil ikke si at en psykolog/psykiater er nødvendigvis bedre enn en psyk.sykepleier. Jeg har vært i paykiatrien i mange år (nesten helt frisk nå), og jeg har gått hos flere psykiatere, psykologer og psyk.sykepleiere. 

 

De som har hjulpet meg mest er psyk. sykepleiere, mens de jeg har hatt negativ erfaring med, er psykiatere. For min del har jeg følt at psykiaterne jeg har gått til, tenker mer med hodet enn følelsene, og jeg har trengt terapeuter som er litt "menneskelige" og "varme". Jeg har bare gode erfaringer med psyk.sykepleiere, men skal innrømme at første gangen jeg ble henvist til en, så ble jeg veldig skeptisk. 

For min del, så handler det om menneskelighet og kjemi, en trenger det for å jobbe sammen. Derfor tenker jeg at det ikke er så viktig om terapeuten er psykiater el. psyk. sykepleier. For om jeg føler at kjemien ikke er tilstedet, så klarer jeg heller ikke åpne meg opp, snakke om vanskelige ting på tross av at behandleren har en doktorgrad i min lidelsen.

Anonymkode: b7e92...2ac

[AnonymBruker]

Det viktigste er å føle seg sett og hørt, dette kan skje hos psykolog eller sykepleier. 

Anonymkode: bff52...288

[SiMa]

Stort sett vil du få henvisning til dps, og da er det de som avgjør om du skal få tilbud om psykolog, psykiater eller psykiatrisk sykepleier. Du kan be legen skrive og begrunne at du bør gå til psykolog, men det forutsetter jo at legen er enig i din vurdering. 

Som flere nevner er kjemien mellom deg og behandler ofte viktigere enn hvilken utdannelse behandleren har. En psykiatrisk sykepleier arbeider heller aldri alene, hvis det er snakk om medisinering kobles en psykiater inn. (Psykologer kan heller ikke skrive ut medisiner.)

Hvis du allerede får oppfølging på dps kan du selv be om å få bytte behandler, og si at du ønsker psykolog. Det er ingen garanti for at du får ønsket oppfylt, og en uttalelse fra legen har nok større gjennomslagskraft, men hvis du synes det er mye styr å gå gjennom legen din kan du prøve å ta det opp direkte selv. 

[AnonymBruker]

I bunn og grunn står det mellom et år påbygging og seks år spesialisering. Selvfølgelig kan psykologen hjelpe deg bedre, på papiret. Det viktigste er likevel at den du skal i samtale hos klaffer med deg rent personlighetsmessig. Bytt helt til du finner noen som føles "riktig".   

Anonymkode: 88f56...097

[AnonymBruker]

11 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg vil ikke si at en psykolog/psykiater er nødvendigvis bedre enn en psyk.sykepleier. Jeg har vært i paykiatrien i mange år (nesten helt frisk nå), og jeg har gått hos flere psykiatere, psykologer og psyk.sykepleiere. 

 

De som har hjulpet meg mest er psyk. sykepleiere, mens de jeg har hatt negativ erfaring med, er psykiatere. For min del har jeg følt at psykiaterne jeg har gått til, tenker mer med hodet enn følelsene, og jeg har trengt terapeuter som er litt "menneskelige" og "varme". Jeg har bare gode erfaringer med psyk.sykepleiere, men skal innrømme at første gangen jeg ble henvist til en, så ble jeg veldig skeptisk. 

For min del, så handler det om menneskelighet og kjemi, en trenger det for å jobbe sammen. Derfor tenker jeg at det ikke er så viktig om terapeuten er psykiater el. psyk. sykepleier. For om jeg føler at kjemien ikke er tilstedet, så klarer jeg heller ikke åpne meg opp, snakke om vanskelige ting på tross av at behandleren har en doktorgrad i min lidelsen.

Anonymkode: b7e92...2ac

Interessant, jeg er motsatt. Hjertemennesker irriterer meg og det virker ikke som om de forstår hva jeg sier, mens jeg kommer bedre overens med hodemennesker

Kanskje om man synes det er fint med hjertemennesker/ sympati vil man få god hjelp av sykepleier. For meg var det bare irriterende å gå til sykepleier

Anonymkode: bff52...288

[AnonymBruker]

Hadde jeg hatt skikkelige problemer, så hadde jeg satt inn tungskytsen (psykologen)

Anonymkode: 738df...ba0