Normale måltider

[Pringle]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Får man ikke et veldig anstrengt og spesielt forhold til mat, hvis man skal veie absolutt alt på den måten. Forstår det i forbindelse med en diett over en periode, men hvis du nå er normalvektig så er det vel mulig å senke skuldrene bittelitt eller?

Anonymkode: c8706...84d

Nei, jeg veier ikke absolutt alt, og ikke "på den måten", og jeg får ikke et veldig anstrengt og spesielt forhold til mat. 

I dag er jeg i et spesielt godt hjørne, og tar ditt spørsmål som genuin interesse fra en som aldri har slitt med mat og vekt, og ikke som hersketeknikk ment å gjøre meg motløs sånn at jeg dropper det som fungerer for meg og går opp igjen og kommer på TV i den nye serien "Norges feiteste":

Jeg har slitt med overvekt i mer enn tjue år, avvekslende overspising og slankeperioder. Jeg var livredd for mat, livredd for alt som smakte godt, lengtet etter det, men prøvde samtidig så godt jeg kunne å holde meg unna det jeg likte, trodde jeg måtte spise på en helt spesiell måte for å gå ned i vekt eller holde vekta. Når jeg var sammen med andre, var jeg i en konstant konflikt mellom å være høflig og takke ja til alt jeg ble budt, og å ikke forsyne meg så mye at jeg virket grådig, og jeg ble alltid tilbudt å ta med restene hjem, noe jeg alltid takket ja til selv om det fikk meg til å føle meg både fattig, grådig og gjerrig. Når jeg kom hjem, spiste jeg videre, avalt det jeg vanligvis ikke "tillot" meg.

Når jeg handlet mat, gikk det i lettprodukter og snop. Jeg passet alltid på i putte noe tilfeldig som jeg syntes så sunt ut, sammen med lasset av potetgull, sjokolade og smågodt, for å unngå at kassadamen(mannen) skulle tenke at jeg var en godtegris. Jeg sa til meg selv at "de sunne tingene" skulle jeg lage "sunne måltider" av, men jeg hadde ingen reelle planer; godteriene sa jeg til meg selv var "i tilfelle jeg får besøk". Når jeg kom hjem, kastet jeg i meg godteriet, og hver fredag hadde jeg "søpledag", hvor jeg skrapte ut råtten frukt og grønnsaker og kjøtt fra kjøleskapet. Jeg hadde ingen forståelse for hva normale porsjoner var, eller, jeg trodde at det var normalt for andre, men at de sikkert var normalvektige av andre grunner. Jeg spiste så mye jeg klarte, det var jeg oppvokst med. Når jeg lagde mat, lagde jeg alltid litt ekstra, siden jeg ikke kunne vite hvor mye jeg kom til å "trenge". Jeg hater å kaste mat, derfor spiste jeg mer enn jeg egentlig orket, for å unngå å kaste. Likevel måtte jeg kaste mye.  

I 2007, etter at jeg hadde fulgt Grete Roede-opplegget i et år, var jeg normalvektig. Det var en vidunderlig følelse. Jeg "lovte meg selv" at jeg ikke skulle opp i vekt igjen. Men jeg hadde jo ikke lært en dritt. Jeg tenkte (som du sier) "jeg er normalvektig, så jeg kan spise så mye jeg vil!". Vil du vite hva som skjedde? Jeg gikk opp igjen! Og nå hadde jeg 25, ikke "bare" 20 kilo å ta av.

I 2013, da jeg oppdaget Myfitnesspal, pluss en lang rekke artikler, bøker, videoer, diskusjoner, fikk jeg en forståelse for at spising og vektmestring kan gjøres mye lettere og samtidig mer effektivt enn det jeg har gjort til nå, men at det også er mye mer komplekst. Alt ble snudd på hodet, i en virvelvind av ny lærdom og selvinnsikt og avlæring av gamle myter og forestillinger. Vekta gikk ikke noe fortere av, men den har holdt seg av. Vet du hva? Jeg vil at det skal fortsette sånn.

Å planlegge måltider og innkjøp gir meg den tryggheten jeg trenger for å både senke skuldrene og holde vekta. Planen fungerer ikke hvis jeg ikke har oversikt over hvor mye jeg får i meg. Når jeg veier ferskvarer, kan jeg porsjonere ut slik at jeg får både passelige porsjoner, og får spist det opp akkurat før jeg skal handle igjen, eller i god tid for det blir skjemt. En god del matvarer er kaloritette og vanskelige å beregne på øyemål. Det tar meg et par sekunder ekstra å hive det på vekta. Resultatet er at alle måltidene blir balanserte, både nærings- og smaksmessig. Jeg elsker mat nå, og gleder meg til alt det deilige jeg skal spise. Jeg spiser akkurat hva jeg vil uten å bekymre meg for vekta eller at jeg skader kroppen min. Jeg føler meg frisk og sterk, opplagt og normal. For meg er avkastningen hundre ganger større enn den ekstra innsatsen.

[Pringle]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette er normalen. Det Pringle fører opp ville for de fleste vært en slankekur.

Anonymkode: 20d13...882

 

52 minutter siden, The Kitten skrev:

Det virker ikke som så veldig mye mat med tanke på hvor mye du trener. 

Små og/eller inaktive mennesker trenger mindre mat enn store og/eller aktive. Hvis trådstarter ikke hadde bedt om at vi ikke nevner kalorier, og hvis forumreglene ikke hadde forbudt høyde+vekt, kunne vi unngått spekulasjoner som dette ved å oppgi høyde, vekt og gjennomsnittlig kaloriinntak. Nå blir det veldig mye hvis, dersom, såfremt, ifall.

[AnonymBruker]

4 timer siden, Inwe skrev:

Trenger ikke nei, men om man er redd for at man får i seg for mye mat er proteiner fint å fokusere på da de metter mye og holder lenge. 

Selv er jeg også aktiv og er langt over ditt proteininntak. Men kosten min er nok ikke for alle, så nevnte den ikke her.

Jeg trenger ikke fokusere på noen spesielle næringsstoffer da jeg gjennom et normalt kosthold får i meg alt jeg trenger. For mye proteiner er kun dyr urin. Har drevet med idrett i mange år, så vet godt hva kroppen trenger. 

Anonymkode: b6b3f...3c8

[AnonymBruker]

6 timer siden, Inwe skrev:

Det var fryktelig lite proteiner. 

Det er fryktelig lite MAT. Makrell og melk gir nok proteiner.  

Anonymkode: dcaf2...d02

[AnonymBruker]

Dere glemmer at en person som har gått ned i vekt faktisk må spise mindre mat enn en person med samme vekt og høyde som aldri har trengt å gå ned i vekt.  Metabolisme er jammen ikke lett å forstå seg på. 

Anonymkode: ae744...c24

[Pringle]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dere glemmer at en person som har gått ned i vekt faktisk må spise mindre mat enn en person med samme vekt og høyde som aldri har trengt å gå ned i vekt.  Metabolisme er jammen ikke lett å forstå seg på. 

Anonymkode: ae744...c24

Heldigvis gjelder det ikke etter vanlig, sunn slanking, bare for folk som har ødelagt kroppene sine ved sultekurer ala Biggest Loser. Metabolisme er ikke noe man kan gjøre så mye med, men heller ikke noe man trenger å vite så mye om. Man får den informasjonen man trenger ved å vite kaloriinntak og vektutvikling, og så justerer man inntaket til man får den vektutviklingen man vil ha. Superenkelt.

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dere glemmer at en person som har gått ned i vekt faktisk må spise mindre mat enn en person med samme vekt og høyde som aldri har trengt å gå ned i vekt.  Metabolisme er jammen ikke lett å forstå seg på. 

Anonymkode: ae744...c24

Spørs jo hva du mener med mindre. Da jeg gikk ned i vekt spiste jeg mer enn mine kolleger til lunsj fordi mye besto av grønnsaker. Nå som jeg ikke går ned i vekt spiser jeg fremdeles mer enn mine kolleger fordi jeg spiser mye grønnsaker, og mye av det, ingen sparebluss her tydeligvis.

Anonymkode: d0fdc...e1c

[SPOCA]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dere glemmer at en person som har gått ned i vekt faktisk må spise mindre mat enn en person med samme vekt og høyde som aldri har trengt å gå ned i vekt.  Metabolisme er jammen ikke lett å forstå seg på. 

Anonymkode: ae744...c24

Det kommer nok også helt an på hvor raskt man har gått ned i vekt. For min del betyr det at selv om jeg har gått ned 70 kg kan jeg allikevel spise 2500 kalorier og allikevel gå ned i vekt. Jeg forbrenner ca 3-3500 kalorier om dagen.

Ts: Nå har ikke jeg nådd målet mitt helt ennå, men jeg spiser hva jeg vil kalle innenfor normalen.

Frokost: Byggynsgrøt med bringebær.

Mellommåltid: 1-2 gulrøtter

Lunsj: To-tre brødskiver med leverpostei, morrpølse eller makrell i tomat. 

Middag: 1 stor porsjon eller 2 medium porsjoner med mat. Alt fra ost-og skinkepai til taco. Jeg spiser meg alltid mett (hvilket betyr at jeg i blant spiser 3-4 medium store tacolefser uten problemer).

Etter middag: Hvis jeg har noen kalorier igjen i budsjettet hender det jeg koser meg med f.eks is, godis eller lignende. Jeg er ingen fanatiker. Jeg begrenser meg, og det er det som er viktig, ikke hvorvidt jeg spiser sjokolade eller ikke. I dag spiste jeg f.eks en pose med Biler, bare fordi jeg egentlig hadde 1000 kalorier igjen i budsjettet, og det var det jeg fikk lyst på en fredagskveld.

Jeg teller alltid kalorier, men det er mest fordi det er noe jeg liker. Det var det som gjorde at jeg ikke lenger fikk et dårlig forhold til mat. Jeg koser meg med mat hver dag og nyter hvert eneste måltid. 

Endret 1. september 2017 av SPOCA