Til dere som lar barn dele rom..

[Bollevolla]

Vi bor i en tomannsbolig med 4 soverom (har bygd på et). Vi har to jenter (mine) på 7 og 10 som er her annenhver uke og en jente på 13 (samboeren min sin) som er her annen hver helg. I tillegg har vi en jente på 1 som vi har felles. Per nå har de tre største hvert sitt rom og 1-åringen sover inne hos oss. Etter hvert ser vi for oss at 7-åringen og 1-åringen må dele rom. Vi kommer ikke til å flytte bare fordi alle barna må ha hvert sitt rom. Vi ønsker ikke å sitte med en gjeld som er dobbelt så stor, vi har mer en nok med den gjelda vi må betale på nå. 

Nå er det heldigvis sånn hos oss at 7-åringen er veldig sosial og har veldig lite behov for å være alene. 10-åringen og 13-åringen er sånne som liker å kunne trekke seg litt tilbake av og til og vil ha tingene sine for seg selv. 7-åringen gleder seg veldig til lillesøstra skal flytte inn på rommet hennes. Når 7-åringen blir eldre så vil hun kanskje ha mer privatliv, og jeg syns også at 1-åringen, den eneste ungen som bor her 100% burde få eget rom med tiden, men regner med det løser seg etter hvert som de eldre søstrene flytter ut. Vi får bare ta det litt som det kommer.

[Sola*]

8, 6 og 4 her. 6 og 4 åringen deler per nå rom, men vi håper å få kjøpt oss hus med minst 4 soverom/muligheter for å lage 4 soverom ila de neste 2 årene! Det går greit nå som de er så små, men om et par år så kommer nok etterspørselen om eget rom. 

[Atea]

Ser ikke noe problem i det. Barna blir vant til å dele rom. Jeg delte rom med søsteren min til jeg var 12. Vi fikk det største rommet, våre foreldres soverom. Litt krangel var det, men aldri om at vi delte rom. Vi flyttet og delte også rom igjen når vi var cirka 16 og 19. Det gikk fint. Vi hadde en kjellerstue der vi kunne trekke oss tilbake, og en stor tom bod med seng og stoler hvis vi ønsket enda mer privatliv. Man lærer seg å ta hensyn.

Dere kan jo også lage en alkove i stua når barna blir større og sove der selv.

[AnonymBruker]

Når barna er små er det greit å dele rom, men når de blir litt eldre mener jeg de har behov for egne rom. Om eldste ikke flytter ut pga studie osv, så ville jeg sett på muligheten til å dele et av rommene, eller laget et nytt rom en plass i huset.  Eller så kan dere foreldre sove i stuen. 

Anonymkode: afee7...0ca

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp med å dele rom med min søster,  var ett år imellom oss, var slik til vi flyttet ut og jeg tror da ikke jeg har tatt noe skade av det. Ikke alle har råd til å kjøpe større bare for at barna skal ha egne rom og i mange land er det da helt normalt at barna deler rom. Nesten bare skandinavia hvor det er ett "krav" at alle skal ha eget. 

Jeg har ett veldig tett bånd til min søster, og jeg tror jeg ble kjent med henne så godt som jeg ble fordi vi delte, på godt og vondt var vi sammen, vi kunne ikke gjemme oss vekk på hvert vårt rom med hver vår tablet og leve i en egen verden, vi måtte inkludere hverandre og jeg tror dette knyttet oss sammen.

Å flytte fra ett hjem man elsker bare for ett ekstra soverom... personlig syns jeg det er totalt unødvendig, men det er meg og det er min erfaring. Du må nesten bestemme selv.

Anonymkode: 168f0...d9b

[AnonymBruker]

14 minutes ago, AnonymBruker said:

Når barna er små er det greit å dele rom, men når de blir litt eldre mener jeg de har behov for egne rom. Om eldste ikke flytter ut pga studie osv, så ville jeg sett på muligheten til å dele et av rommene, eller laget et nytt rom en plass i huset.  Eller så kan dere foreldre sove i stuen. 

Anonymkode: afee7...0ca

Å kaste foreldrene på stua bare fordi ungene skal ha hvert sitt rom er bare tull. Barna klarer fint å dele rom.

Anonymkode: 168f0...d9b

[Vera Vinge]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når barna er små er det greit å dele rom, men når de blir litt eldre mener jeg de har behov for egne rom. Om eldste ikke flytter ut pga studie osv, så ville jeg sett på muligheten til å dele et av rommene, eller laget et nytt rom en plass i huset.  Eller så kan dere foreldre sove i stuen. 

Anonymkode: afee7...0ca

Jeg hadde aldri sovet i stua som forelder for at barna skulle få hver sine rom, det syns jeg var et utrolig dårlig forslag. Jeg har veldig behov for at soverommet er adskilt fra oppholdsrom, både for å kunne ha lett tilgang til klær osv, for å kunne lufte så mye jeg vil uten at hele huset blir kaldt og fordi jeg ville syns det var utrolig stusselig å sove i en stue hvis huset egentlig var fullt av soverom. Da tenker jeg heller barna kan lære seg å dele. Jeg syns det er helt kurant at foreldre "ofrer" seg og lar barna få det største soverommet f.eks. (det har vi gjort), men noe annet å sette egne behov fullstendig til side.

En annen ting jeg tenker på er hvor utrolig lite jeg var på mitt eget rom i barndommen. Jeg hadde stort rom, men uavhengig av om jeg hadde besøk eller ikke, var vi enten i stua, på spiseplassen eller ute. Så jeg ville nok vært mer opptatt av en liten kjellerstue/loftsstue/loftskrok/egen del av stua, sånn at barna ikke må sitte på rommet hele tiden, enn at hvert barn nødvendigvis må ha sitt eget rom hele barndommen.

[AnonymBruker]

virker som mange automatisk går ut fra at det er negativt å dele rom, men min erfaring er at barn liker å dele rom, de liker ikke å sove alene.

Selv har jeg to barn med ganske stor aldersforskjell, og særlig eldstemann syntes det var skikkelig urettferdig at hun måtte sove alene når far og mor fikk dele rom , eller når lillesøser fikk dele rom med mor og far. Og hun var skikkelig misunnelig på sine tvillingfettere fordi de fikk lov å dele rom.

Anonymkode: dad23...797

[Daria]

Jeg og storesøster (2,5 års alderforskjell) delte rom i perioder fra vi var helt små og vi var ferdig med tenårene. Det var sjelden noe problem, særlig da vi ble litt eldre var det uansett sjelden vi begge var hjemme en hel ettermiddag/kveld, og da satt vi like gjerne i stua.

Det er veldig mye en vanesak - jeg synes det som regel er de som ikke har delt rom i oppveksten selv som ser flest problemer. Er man vant til å dele rom innretter man seg etter det og lærer å ta hensyn. Jeg er blokkbarn, oppvokst i leiligheter med én stue og som regel et soverom "for lite", og jeg kan ikke huske at anså det som å være spesielt trangbodd eller at det bød på de store konfliktene. Man kan jo få inntrykk i enkelte tråder her inne at det nærmest er uansvarlig å få barn hvis man ikke har minst et soverom til hver, samt en ekstra stue så foreldre og litt eldre barn ikke skal måtte oppholde seg i samme rom i utrengsmål. I praksis tilpasser man seg den plassen og de mulighetene man har - det aller mest går og går bra,. 

[AnonymBruker]

22 hours ago, AnonymBruker said:

Barna er 9, 1og en i magen. Det blir 17 mnd mellom de yngste. Samme kjønn. Eldste er andre kjønn. 

Anonymkode: b9e5c...898

Eldste kan ha eget rom til hun er ferdig på videregående. Deretter får hun flyttr ut eller sove på stua, så de to yngste fpr vært sitt rom.

Anonymkode: 69f5f...bd4

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det er uproblematisk å dele rom i mange år fremover. Men, synes ikke eldste skal kunne holde på sitt egne rom etter videregående. Da går en voksen persons behov utover barn dere fremdeles har forsørgeransvar for og det er ugreit. Ingen tar skade av å flytte ut når man skal studere, snarere tvert i mot. 

Anonymkode: 27fef...3ae

[Muscae]

Dere bør i alle fall ikke kjøpe større hus som dere i praksis kun har behov for noen få år dersom eldste skal bo hjemme og studere. Det blir enklere og billigere om eldste da heller finner seg en hybel, og dere kan fortsette å bo i huset dere har arvet. Mine foreldre har fem barn og kjøpte digert hus som de pusset opp/restaurerte, og før de var ferdig med oppussingen hadde den ene etter den andre flyttet ut og de sitter igjen med et alt for stort hus det fortsatt er mye jobb med, og mye mer i lån enn de hadde med rekkehusleilighet med fire soverom. Hadde jeg kunne velge ville jeg heller at vi bodde litt trangt, men hadde bedre økonomi og foreldre med mer fritid (det tar masse tid å restaurere et gammelt hus). Nå bor dere sentralt og har lave bokostnader, og det er mer verdt i lengden enn at alle skal ha hvert sitt rom. I alle fall når eldste kan flytte for seg selv når de minste er 10-12 år. 

[AnonymBruker]

Jeg har to jenter med 5 år mellom. Vi bor i en liten tre-roms, og de har frem til nå hatt hvert sitt rom mens jeg har vært litt nomade (yngste er her  bare halve tiden), sovet litt på stua og litt sammen med yngste. Jeg ser nå at jeg trenger mitt eget rom, så de må pent dele. De får selvfølgelig det største rommet, der er det tillegg en liten hems slik at eldste kan trekke seg litt ekstra tilbake. Deler av resten med en romdeler. Lillesøster er fortsatt mest på stua uansett, hun trenger primært plass til seng og leker. Innen hun trenger mer privatliv har nok eldste flyttet ut (eldste har bl.a. lyst å dra på utveksling ett år, da er hun vel 17).

Med en så liten leilighet har jeg også lite i lån, så har mulighet til å hjelpe med husleie om nødvendig, kanskje til og med kjøpe en ettromsleilighet som lillesøster kan ta over når hun trenger det, så kan vi selge og de dele et ev. overskudd når vi ikke lenger trenger den. Jeg tror også det er sunt å flytte ut når man skal over på høyere utdanning, flyttet selv tidlig hjemmefra.

Jeg vurderer fortløpende å kjøpe noe større, men ser jo at vi da vil få mye dårligere råd, vi skal tross alt leve på bare én inntekt. Det er også argumentet mitt når ungene klager litt på å måtte dele, at skal vi ha noe større blir det lite penger igjen til ferie og moro. Slik det er nå har vi tross alt ganske romslig økonomi, men kun fordi jeg prioriterer vekk bedre plass og ikke har bil. Dersom de etter hvert mener det er verdt det skal jeg selvfølgelig revurdere.

Anonymkode: 87c2b...0b0

[AnonymBruker]

Jeg delte rom med broren min frem til vi flyttet da jeg var 10 og han 12.

Husker det som en veldig fin tid (men det var på tide å flytte når vi gjorde det...) men broren min var veldig mye ute med venner og sov egentlig bare på rommet. Jeg var mer og lekte på rommet og fikk jo gjøre det alene siden han ikke var der. Når jeg våknet på natta som liten og hadde hatt mareritt fulgte han meg til mamma og pappa sitt soverom siden jeg ikke turte å gå dit i mørket  

Selv om jeg og min bror kranglet helt ILLE som små husker jeg ikke at vi gjorde det i forbindelse med å dele rom (men kan hende jeg husker det annerledes). Og det blir jo "bedre" med samme kjønn.

Men som flere sier, det er jo umenneskelig å ikke ha privatliv som tenåring. Jeg ville dødd. Og er ikke sikkert eldstemann flytter ut med en gang h*n fyller 18... Ganske vanlig å bo hjemme noen år til med tanke på penger.

Anonymkode: 70f2d...e0d

[Vera Vinge]

Jeg kom på at jeg så på Arkitektenes hjem på Nrk en gang, hvor det var en familie som hadde bygd om litt i leiligheten for å kunne fortsatt bo i leilighet i byen, hvor det var to barneskolebarn i familien. Da tror jeg de delte av et tom med en lettvegg med åpning i hver ende, sånn at det var en felles dør, tror jeg, og så gikk man på en måte inn i hvert sitt rom. I andre enden av veggen var det en lang felles pult, hvor de kunne titte inn til hverandre i enden. Også hadde de bygd morsomme loftssenger til hvert av barna, sånn at de sov oppe og hadde en kose/lekekrok under. Der fikk de mye ut av et rom som nok ikke var spesielt stort.

[AnonymBruker]

Vi har en på tre år og en til på vei. Jeg tenker på å la de dele rom når det blir naturlig at yngste flytter ut fra vårt rom - selv om vi har tre soverom. Dette for å kunne beholde ett rom som kontor/gjesterom. Samboeren min er avhengig av å ha PC hjemme pga jobben og bruker den daglig - jeg er ikke spesielt ivrig på å ha den på stua eller vårt soverom. I tillegg er det kjekt med et gjesterom ettersom vi har familie på andre siden av landet som er på besøk med jevne mellomrom. Men vi får se hva det blir til

Anonymkode: 07531...d9c

[solmåneogstjerner]

På 31.8.2017 den 9.23, AnonymBruker skrev:

Tre jenter på nesten tre år og ei på knapt to. Deler rom, men minst ei kommer i storesenga i løpet av natta. Vi har ett rom til en av dem kan få, men de har stor glede av hverandre og skal dele rom lenge, ellers må vi flytte. 

Anonymkode: 98b99...815

Trillinger, og likevel fikk dere et barn til innen ett år? Wow! 😉😊 

[AnonymBruker]

Delte rom med søsteren min til jeg var 17 år, hun 20 år. Vår yngre bror hadde eget rom med ekstra seng så hvis en av oss hadde en venninne eller kjæreste på overnatting så sov den andre der.

Ellers var det bare å respektere hverandre og bytte litt på hvor man er. Med fritidsaktiviter, skole og lekser sov vi bare der for det meste. 

Anonymkode: 9f4ee...548

[AnonymBruker]

Vi har to barn med ett og ett halvt år i mellom. Minste er bare en måned så hun sover med oss. Planen er likevel å la de sove sammen når de er små og syns det er best. Om de syns det er best. Har nok rom og ta av, men tenker det kan være koselig? 

Anonymkode: 901be...a2c

[AnonymBruker]

På 31.8.2017 den 9.40, SesameStreet skrev:

Hvis eldste flytter ut som 19 så tenker jeg at det vil gå helt fint.  

Personlig ville jeg aldri "tatt fra" min datter rommet selv om hun flyttet ut for å studere som 19-åring. Hun må jo ha et sted å sove når hun kommer hjem i ferier og helger. Kanskje får hun en kjæreste hun vil ta med. 

Selvfølgelig kan hun dele rom med søsken når hun er hjemme, men jeg tror nok det ville blitt lenge mellom hver gang i så tilfelle. 

Er det noen mulighet for at dere får råd til å kjøpe noe større i løpet av et par år?

Anonymkode: 1742c...6de