........

[Lillemy2014]

......

Endret 31. august 2017 av Lillemy2014

[idapita]

Jeg skjønner deg godt. Er veldig vanskelig som foreldre og søsken å se en av sine slite psykisk (og fysisk). Jeg tenker at du må bare være ærlig å skrive at du bekymrer deg for framtiden til din søster, du ønsker å hjelpe, bidra og støtte! Du ønsker at hun skal føle mestring i livet og se framover og veien å gå er ikke ved å sitte hjemme å bli forsørget. Kan du ikke skrive ned dine tanker til foreldrene dine og be om at nå må de samarbeide og så kan dere tre sette dere ned på nøytral grunn (kafé,resturante, hjemme hos deg) å diskutere evt. Legge noen strategier for hvordan dere kan gå fram mtp søsteren din. Hva takler hun av innblanding? Trenger hun at noen følger henne til nav/lege/psykolog. Kan hun komme seg noen timer i uken i praksisplass via nav med noe hun liker f.eks butikk? Kan dere engasjere venninner av henne til å "dra henne med seg på kino, kaffeslarv osv også for en time i ny og ne? Håper det ordner seg! 

Endret 30. august 2017 av sofie777
Skriveleif(er)

[AnonymBruker]

Det er veldig forståelig at du er både bekymret for din søster og lei av at foreldrene dine skylder på hverandre.

Ut fra det du skriver synes jeg det virker som du kan ordlegge deg godt. Jeg tror du kommer langt ved å være ærlig, men samtidig ikke ha en bebreidende tone i mailen. Skriv det som det er: at du vil gjerne hjelpe, men samtidig blir du sliten av at de skylder på hverandre. De har alt å tjene på å legge sine personlige uoverenskomster til side og heller samarbeide.

Lykke til!

Anonymkode: f9120...ace

Endret 30. august 2017 av sofie777

[sofie777]

Tråden er ryddet for latteliggjørende innlegg samt setninger som omtalte dem

sofie777, mod