Orker ikke forholde meg til barna hans.

[AnonymBruker]

1 time siden, Maleficenta skrev:

Men du er klar over at han elsker barna sine høyest av alt inkludert deg? Og at han vil alltid stille opp for de først

Du er søt og naiv du.

Anonymkode: ff018...cea

[Maleficenta]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er søt og naiv du.

Anonymkode: ff018...cea

Ok omformulerer. OM han er en god far så setter han barna sine foran alt

[AnonymBruker]

Du får forberede deg på at forholdet til han ikke vil vare. 

En god far med kjærlighet for sine barn, vil etterhvert som tiden går, ønske at du blir kjent med hans barn. 

På forhånd, synd med din kommende kjærlighetssorg (selvforskyldt). 

Anonymkode: cffd8...1de

[bopera]

Noen av dere virker nesten ondsinnet desperat til å skulle presse ts inn i en rolle som passer deres eget familiebilde.

Foreldrene til en av mine nærmeste venninner ble skilt da hun var kun 6 år. Faren fikk seg ny kjæreste to år senere, men det skulle gå godt over åtte år før venninnen min i det hele tatt skjønte at denne damen eksisterte. Nå er både hun og broren voksne, farens kjæreste er nå blitt hans kone, og de alle har knyttet nære og kjære bånd som voksne personer. 

I løpet av oppveksten har ikke de barna følt at det var en tredjepart involvert, som distraherte faren fra å være en god far. Faren og den nye konen har opp gjennom årene også hatt mye med hans familie å gjøre, ja, hun har til og med et godt forhold til barnas mor. Men alt dette har skjedd uten at barna har måttet blitt involvert i det. Faren har forklart at det var viktig for ham at de to barna hans vokste opp med to tydelige foreldrefigurer. Både han og den nye partneren var enige om at det følelsesmessige sjokket og stresset det kan være for et barn å bli introdusert for far eller mors nye kjæreste, det var noe de skulle slippe å forholde seg til før de var over 16 år.

Disse to er faktisk ikke de eneste jeg kjenner som har hatt et slikt forhold til det som ble en stemor/stefar for dem, og som jeg har skjønt, så har ingen av de hverken følt bitterhet mot denne personen, eller følt at denne personen følte på noe bitterhet mot dem.

La folk få definere sine egne roller og forhold. Så lenge det funker for begge partnere, så ser ikke jeg hvorfor dere skal tvinge noen inn i en rolle dere har skapt basert på deres egne forutsetninger.

Det eneste problemet jeg kan muligens se, er setningen som antyder at kanskje barnefar ikke er 100% med på den opprinnelige ordningen. Det burde bli tatt tak i relativt kjapt, i min mening.

[Bakepulver]

7 timer siden, Maleficenta skrev:

Men forholdet er jo ikke liv laga til å bli seriøst da...

Ifølge hvem? Ts og mannen? Eller i følge deg? 

[Bakepulver]

7 timer siden, Maleficenta skrev:

Ok omformulerer. OM han er en god far så setter han barna sine foran alt

Dette er vel strengt talt ikke et problem da Ts ikke har hevdet at mannen ikke setter barna først. Problemet er ikke om mannen er en god far eller ikke. 

[Bakepulver]

9 minutter siden, bopera skrev:

Noen av dere virker nesten ondsinnet desperat til å skulle presse ts inn i en rolle som passer deres eget familiebilde.

Foreldrene til en av mine nærmeste venninner ble skilt da hun var kun 6 år. Faren fikk seg ny kjæreste to år senere, men det skulle gå godt over åtte år før venninnen min i det hele tatt skjønte at denne damen eksisterte. Nå er både hun og broren voksne, farens kjæreste er nå blitt hans kone, og de alle har knyttet nære og kjære bånd som voksne personer. 

I løpet av oppveksten har ikke de barna følt at det var en tredjepart involvert, som distraherte faren fra å være en god far. Faren og den nye konen har opp gjennom årene også hatt mye med hans familie å gjøre, ja, hun har til og med et godt forhold til barnas mor. Men alt dette har skjedd uten at barna har måttet blitt involvert i det. Faren har forklart at det var viktig for ham at de to barna hans vokste opp med to tydelige foreldrefigurer. Både han og den nye partneren var enige om at det følelsesmessige sjokket og stresset det kan være for et barn å bli introdusert for far eller mors nye kjæreste, det var noe de skulle slippe å forholde seg til før de var over 16 år.

Disse to er faktisk ikke de eneste jeg kjenner som har hatt et slikt forhold til det som ble en stemor/stefar for dem, og som jeg har skjønt, så har ingen av de hverken følt bitterhet mot denne personen, eller følt at denne personen følte på noe bitterhet mot dem.

La folk få definere sine egne roller og forhold. Så lenge det funker for begge partnere, så ser ikke jeg hvorfor dere skal tvinge noen inn i en rolle dere har skapt basert på deres egne forutsetninger.

Det eneste problemet jeg kan muligens se, er setningen som antyder at kanskje barnefar ikke er 100% med på den opprinnelige ordningen. Det burde bli tatt tak i relativt kjapt, i min mening.

Ja, jeg sitter også med samme oppfatning angående  det som jeg har uthevet samt at enkelte her inne har mistet helt gangsynet da de overfører egne forventninger av et forhold over på Ts. 

[Minlillelykke]

Jeg ville endt forholdet. Barna betyr mye for han, og for å være ørlig hadde jeg ikke ønsket å være i ett forhold hvor partner ikke ønsket kontakt med barna. 

[skruf]

Jeg synes det er en ærlig sak jeg, og jeg synes det er bedre at ts skygger banen når far er sammen med barna sine enn at barna skulle blitt belemret med ei stemor som ikke liker de. For sånt merker barn veldig fort.

Men selv om ts synes dette er ei grei ordning så er det ikke sikkert at kjæresten hennes synes det. Så hun bør ta en prat med han så fort som mulig, for selv om ts synes det er greit å ha en 50%-kjæreste så er det ikke sikkert kjæresten synes det. Godt mulig at han på sikt ser for seg å flytte sammen og leve et familieliv med de han er mest glad i: barna og ts.

En ting jeg lurer på; du skriver ikke hvor gammel du er ts, men hva tenker du hvis dere får et langvarig forhold der dere bor sammen annenhver uke og annenhver ferie og du får lyst på egne barn. Hvordan stiller du deg til det? Skal da deres felles barn flytte frem og tilbake annenhver uke sammen med deg og aldri få møte søskenene sine, eller skal et evt fremtidig barn bo fast i fars hus mens du ser det barnet annenhver uke?

Og hva med høytider? Blir det ikke litt stusslig å bare feire annenhver jul sammen med kjæresten din? Hvis forholdet vedvarer. 

[Simbyxor]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo det vi gjør! Jeg bor hos han den uken han ikke har barna og hos meg selv i min leilighet når han har barna...

 

ts

Anonymkode: 97a53...30b

Og det er feil. Slutt med det.

Finn deg en fyr du kan ha for deg selv. Men ikke ha sex om du ikke liker unger! 

[AnonymBruker]

33 minutter siden, skruf skrev:

Jeg synes det er en ærlig sak jeg, og jeg synes det er bedre at ts skygger banen når far er sammen med barna sine enn at barna skulle blitt belemret med ei stemor som ikke liker de. For sånt merker barn veldig fort.

Men selv om ts synes dette er ei grei ordning så er det ikke sikkert at kjæresten hennes synes det. Så hun bør ta en prat med han så fort som mulig, for selv om ts synes det er greit å ha en 50%-kjæreste så er det ikke sikkert kjæresten synes det. Godt mulig at han på sikt ser for seg å flytte sammen og leve et familieliv med de han er mest glad i: barna og ts.

En ting jeg lurer på; du skriver ikke hvor gammel du er ts, men hva tenker du hvis dere får et langvarig forhold der dere bor sammen annenhver uke og annenhver ferie og du får lyst på egne barn. Hvordan stiller du deg til det? Skal da deres felles barn flytte frem og tilbake annenhver uke sammen med deg og aldri få møte søskenene sine, eller skal et evt fremtidig barn bo fast i fars hus mens du ser det barnet annenhver uke?

Og hva med høytider? Blir det ikke litt stusslig å bare feire annenhver jul sammen med kjæresten din? Hvis forholdet vedvarer. 

For det blir ikke en helt annen situasjon mener du? 

Er det bare når man er enslig uten barn at det er ok å være kjæreste og særbo? 

Anonymkode: 06b32...5f3

[skruf]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For det blir ikke en helt annen situasjon mener du? 

Er det bare når man er enslig uten barn at det er ok å være kjæreste og særbo? 

Anonymkode: 06b32...5f3

Nå tror jeg du misforstår litt..

Jeg lurte bare på hva ts tenker hvis hun ser for seg ei fremtid med denne mannen hvordan hun tenker det skal fyke av seg hvis hun vil ha barn med han som hun bare bor sammen med halve året. Hva da med deres felles barn (hvis de får det), skal det barnet bytte hjem annenhver uke sammen med moren sin selv om moren og faren er sammen? Hva om det ikke er greit for mannen til ts, skal da barnet bo hele tiden i far sitt hus mens ts flytter frem og tilbake annenhver uke?

Etter hva jeg leser så har ikke ts barn, og da er det jo null problem å være særboere sånn at hun unngår barna til mannen. Situasjonen vil bli en helt annen hvis ts får lyst på barn sammen med kjæresten sin. Jeg synes det er ei flott løsning sånn som de har det nå, så lenge det fungerer for begge parter, men det kan være greit å tenke litt frem i tid også. 

 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, skruf skrev:

Nå tror jeg du misforstår litt..

Jeg lurte bare på hva ts tenker hvis hun ser for seg ei fremtid med denne mannen hvordan hun tenker det skal fyke av seg hvis hun vil ha barn med han som hun bare bor sammen med halve året. Hva da med deres felles barn (hvis de får det), skal det barnet bytte hjem annenhver uke sammen med moren sin selv om moren og faren er sammen? Hva om det ikke er greit for mannen til ts, skal da barnet bo hele tiden i far sitt hus mens ts flytter frem og tilbake annenhver uke?

Etter hva jeg leser så har ikke ts barn, og da er det jo null problem å være særboere sånn at hun unngår barna til mannen. Situasjonen vil bli en helt annen hvis ts får lyst på barn sammen med kjæresten sin. Jeg synes det er ei flott løsning sånn som de har det nå, så lenge det fungerer for begge parter, men det kan være greit å tenke litt frem i tid også. 

 

Jeg skjønte utmerket godt hva du skrev, så du behøvde ikke gjenta det.

Dette blir jo bare spekulasjoner fra din side? Alt vi vet er at TS per dags dato særbo og fornøyd med det. Ingen grunn til å lage overdrevne historier der man tillegger TS en haug med egenskaper og meninger.

Anonymkode: 06b32...5f3

[skruf]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønte utmerket godt hva du skrev, så du behøvde ikke gjenta det.

Dette blir jo bare spekulasjoner fra din side? Alt vi vet er at TS per dags dato særbo og fornøyd med det. Ingen grunn til å lage overdrevne historier der man tillegger TS en haug med egenskaper og meninger.

Anonymkode: 06b32...5f3

Nå er du bare vanskelig med vilje. Jeg har hverken ilagt ts egenskaper eller meninger. 

Det er ikke spekulasjon eller overdrevne historier, men noe ts bør tenke over. Vil hun ha egne barn men ikke forholde seg til kjæresten sine barn så kan det kanskje være greit å finne seg en mann uten barn. 

Supert at hun elsker å være særboer, får håpe kjæresten hennes synes det samme.

De fleste voksne tenker gjerne fremover hva de vil med livet sitt, f.eks om de vil ha barn eller ikke.

Sånn, da gidder jeg egentlig ikke diskutere mere med deg. 

 

[AnonymBruker]

14 minutter siden, skruf skrev:

Nå er du bare vanskelig med vilje. Jeg har hverken ilagt ts egenskaper eller meninger. 

Det er ikke spekulasjon eller overdrevne historier, men noe ts bør tenke over. Vil hun ha egne barn men ikke forholde seg til kjæresten sine barn så kan det kanskje være greit å finne seg en mann uten barn. 

Supert at hun elsker å være særboer, får håpe kjæresten hennes synes det samme.

De fleste voksne tenker gjerne fremover hva de vil med livet sitt, f.eks om de vil ha barn eller ikke.

Sånn, da gidder jeg egentlig ikke diskutere mere med deg. 

 

Det er da du som påstår at TS skal få barn med denne mannen og fortsette å være særbo? Før du kaster deg inn i endeløse spekulasjoner over hvor komplisert det kan bli. Du kan ikke kaste stråmenn inn i debatten og forvente at ingen arresterer deg på det.

Anonymkode: 06b32...5f3

[AnonymBruker]

Hva forventer mødre av stemødre egentlig? Så mange tråder der stemødre bør flytte ut, ikke være med stebarna på ulike tilstelninger, ikke blande seg i samvær og ikke kontakte barnas mor. Så har man "endelig" ei dame som ikke vil involvere seg med mannens barn, og så er det feil det også?

Hilsen ei som ALDRI skal finne seg en mann med barn, etter å ha lest på KG i noen år.

Anonymkode: c3c09...f4d

[AnonymBruker]

Det høres ikke ut som om TS har vært sammen med mannen spesielt lenge. Jeg synes det er utrolig smart at ikke kvinner selger det de eier og har, brenner broer og stiller til tjeneste i kjærestens hjem uten helt å skjønne hva de begir seg ut på. Barna lider ikke av at ts og faren er særbo. Kanskje ts med tid og stunder vil treffe dem, men det må hun få gjøre i sitt tempo. Hvis han ikke klarer å leve med at ts ikke uten videre vil flytte inn og trå til som bonusmor, er det hans ansvar å bryte.

Anonymkode: 0bddf...b6b

[RoH]

Absolutt en grei ordning i alle fall til en ser hvordan livet går etter et par år. Problemet blir selvfølgelig mer komplekst om dere får barn sammen (kanskje).   

[AnonymBruker]

Det går fint an å være sammen og elske hverandre, selv om man er særboere :-) 

Faktisk virker det som at de som bor hver for seg holder på romantikken lengre. Man må da ikke flytte sammen og leke familie med dine og mine barn bare fordi "det gjør da alle". 

Anonymkode: ab3e7...848

[Lykkehjerte]

På 27.8.2017 den 23.32, AnonymBruker skrev:

Jeg kunne tenke meg 100% av han, men det er jo ikke mulig. Jeg tar til takke med 50%. Nettopp fordi jeg er glad i han. 

Ts

Anonymkode: 97a53...30b

Du tar til takke med 50% av han, sier du, og det er din fulle rett og forståelig mht dine ønsker!  Det jeg derimot ikke forstår, er denne mannen som tar til takke med denne situasjonen! For mitt eget vedkommende, om det hadde vært mitt tilfelle, så kunne jeg ikke som en forelder hatt et forhold til noen over tid, som ikke ønsket involvering med unger. Fordi de er den viktigste delen av meg og mitt liv uansett alder. Kunne ikke hatt et slikt forhold, og det ikke bare for min del, men viktigst pga barn og deres følelser. Det går ikke upåvirket hen mht barn, at forelder har kjæreste som fordufter så snart de er på vei hjem. De trenger ikke å uttrykke det verbalt, men reflektere over saken med mange spørsmål, skjer garantert i slik situasjon. Og uansett hvor mye en forelder forklarer de om dette, vil barna med høy sannsynlighet føle noe slags personlig mindreverdi rundt situasjonen. Og det kunne jeg aldri ha tillatt! Dessuten er det slik for de fleste som har barn, at barn er det absolutte største gleden, og det å ikke kunne dele den med sin kjære, ser jeg for meg at ikke kan være så holdbart i lengden. Så skjønner som sagt ikke din kjæreste her! Du derimot, har vært klar på situasjonen og stått ved det, her er det nok din kjæreste som har laget seg senarier om andre andre utfall i forholdet. Jeg tenker at dersom dette forholdet skal vare, bør en av dere skifte holdning til situasjonen. Det beste for barna, vil jeg uansett tro, er om faren hadde en kjæreste som også viste interesse for de!