Utfordringer med mine og dine barn

[AnonymBruker]

Jeg er gift med en mann som har 2 barn fra før av. Jeg har selv 2 barn, så sammen er vi dine og mine, og en familie på 6 annen hver uke. Vi er selvsagt ikke i synk med ekser og sånne ting, så det er alltid noen barn hjemme hos oss. De eldste får dessuten bestemme mer og mer når de skal komme og gå. 

Mannen min er veldig tydelig og direkte. Han er ærlig og ikke en som går rundt grøten med ting. Det han mener, det mener han og det sier han også. Ift datteren min på 15 år så har det ikke bare vært enkelt. Hun har en pappa som hun forguder, men som desverre ikke er en pappa som stiller krav og forventninger. Hun ser nok mer på han som en bror om dere skjønner? Ift mannen min så har det derfor bydd på endel problemer. Han er ikke redd for å ta en kamp og tar den gjerne med alle og alt. Han stiller opp for datteren min og de er veldig glad i hverandre. Likevel ser jeg og merker jeg at hun synes han blir for streng. Hun er dessuten i puberteten og veldig "me myself and I" akkurat nå. Hun mener ting, og hun sier det. Hun er egoistisk som de fleste ungdommer er i den alderen, og hun er bortskjemt hos pappan sin. Hun har forventinger og regler hos oss som hun delvis innfrir. Mannen min og eksen min er to helt villt forskjellige mennesker. De respekterer likevel hverandre, dog de mener nok endel negativt om hverandre likevel. 

Mannen min og jeg har vært sammen i snart 4 år, så datteren min var ca 11 år da vi møttest. Hun er veldig glad i hans barn og det er ingen problemer mellom dem. 

I går kveld hadde vi en situasjon her hjemme som jeg ønsker å dele med noen. Et raskt søk på vennelista mi på fb sa meg at det kun er 4-5 stk som er i en lignende situasjon med mine og dine barn. Jeg vil dessuten ikke henge ut mannen min for delvis kjente, så jeg ønsker derfor å skrive her inne og kanskje se om det er noen som kan relatere seg i problemet. 

Følgende skjer: Jeg går ut i gangen og prater litt med esken mens mannen min og hans barn sitter og spiser pizza. Eksen er kommet for å hente datteren min og ta henne med på hytta. Vi hadde laget hjemmelaget pizza og hadde kjevlet ut flere bunner som vi skulle til å steke. Jeg roper til datteren min at hun må skynde seg fordi pappa er kommet og at hun må komme å hente seg noen stykker som hun kan ta med seg på kjøreturen.

Mens jeg snakker med eksen min kommer datteren min inn på kjøkkenet og er i følge mannen min i ferd med å nappe med seg resten av den første pizzaen som de/vi sitter og spiser. Han blir irritert på henne og sier at hun ikke får ta all pizzaen. Hun ordner seg 4 stykker som hun skal til å legge i en matboks. I følge mannen min spurte han henne: "hva er det du gjør? Du får jo ikke ta alle stykkene med deg? Og du kan dessuten ikke legge det i en matboks?" Hun ble da, i følge mannen min sur og dro ut en meter folie som hun demonstrativt pakket det inn i. Hun skal til å sjekke seg et glass brus og har plutselig god tid, selv om hun hadde det så travelt at hun nærmest ikke hadde tid å si verken hei eller hadet, om dere skjønner? Mannen min sa til henne at hun ikke skulle sjekke seg et stort glass brus nå som pappa stod i gangen og ventet på henne. Datteren min var på dette tidspunktet sulten fordi hun hadde vært på trening rett før og ikke spist på flere timer. Vi var alle sulten. 

Jeg fikk jo ikke med meg dette, men jeg merket jo at hun var sur da hun kom ut i gangen og satte seg inn i bilen til pappa. Jeg fikk såvidt en kald klem og hun sa så vidt hadet. 

Når mannen min forteller hva som skjedde, så stikker det i mamma-hjertet med en gang og jeg skjønner jo hvorfor avskjeden var så kald.

• Jeg tenker umiddelbart at hun kunne fått med seg alle stykkene som var igjen fordi vi skulle steke flere pizzaer.
• Jeg tenker at han ikke hadde trengt å ta den kampen der og da, rett før hun skulle dra på hytta og mens pappan (som hun forguder) står i gangen.
• Jeg mener at han kunne spart på eksemplet og tatt den med henne når hun kom hjem igjen. Å gjøre dette rett før hun drar er lite taktisk etter min mening. Han er ste-pappa og kommer alltid til å være det.
• Jeg tenker at vi ste-foreldre ikke kan eller bør ta absolutt alle kampene med bonusbarna våre. Det er noe med at vi må velge kampen. Jeg kunne aldri i livet kjeftet på hans barn mens mamman stod i gangen og skulle hente dem. Jeg er opptatt av at stemningen skal være fin når barna drar herfra og tenker at sånn må det være. 

 

• Mannen min mener at jeg er tannløs og han mener at man skal ta kampen, uavhengig av hvem som er tilstede. 
• Han argumenterer med at rett og galt ikke skal defineres utifra hvem som er tilstede (eller noe sånt)

 

Hva tenker dere? Enig med meg eller mannen? 

Anonymkode: d8ee7...52a

[Kontormus]

Enig med deg!

[AnonymBruker]

Enig med deg og dine refleksjoner. 

Anonymkode: 7c92e...f3d

[AnonymBruker]

Jeg tenker athun kunne tatt 4 stykker, to til henne og to til pappaen. Mannen din var ego som skulle ha all maten da dere skulle steke mer. Hadde det vært hans unge som dro, hadde han reagert likt?

Anonymkode: cb6dc...e42

[Arata]

Jeg er i utgangspunktet enig med mannen din, i at om det er kamper som er nødvendig å ta skal man ta dem uansett hvem som er til stede.

Når det er sagt mener jeg at dette ikke var i nærheten av en kamp som er nødvendig å ta. Hun er sulten og trenger å ta med seg mat, 4 stykker pizza er jo ikke all verden og hun kunne vell få med seg disse? Dere skulle jo uansett lage mer mat, men hun skulle antageligvis kjøre et stykke og det går nok fort noen timer før det blir aktuelt med mat. Det er en utrolig unødvendig ting å krangle om, og om han syntes det var et så stort problem kunne han sagt det på en finere og mer sikkelig måte. 

Så, i prinsipp er jeg enig med mannen din, praktisk sett med deg. 

[waco]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Han er ikke redd for å ta en kamp og tar den gjerne med alle og alt.

Hva tenker dere? Enig med meg eller mannen? 

Anonymkode: d8ee7...52a

Er han mannen din en sånn fyr som bestandig skal ha rett?

[Kompis42]

Takk for svar alle sammen. Håper dog på flere.....

Mannen min er svært intellektuell og han kan veldig mye om alt. Når det gjelder barn og sånne ting, så tenker jeg at jeg kan litt mer fordi jeg har en pedagogisk utdanning. Han har militær utdanning men sier at pedagogikk er noe han også kan (noe han selvsagt har rett i). Jeg mener likevel at jeg er hakket vassere enn han når det gjelder megling, taktikk ift ekser, mine og dine barn og slike pedagogiske ting. Jeg har alltid vært den som megler mellom folk (ironisk nok jobber jeg med det også), og jeg har nesten aldri hatt uvenner tidligere. Mannen min er ikke redd for å ta en konflikt som sagt, så etter jeg giftet meg med han har jeg fått smake på hvordan det er å krangle, både med han og med andre. 

Den diskusjonen om pizza endte forresten i stor krangel og stemningen er endå dårlig mellom oss. Dette fordi jeg ble såpass engasjert og jeg sa til han at jeg kanskje ikke ønsker å være gift med noen som må ta alle kamper hele tiden. Han sa nemlig det til meg, at han ikke kommer til å la være å gjøre det igjen, dersom det var behov for det. Han har også kranglet med datteren min tidligere rett før hun skulle til pappan sin, og det er så unødvendig i min verden. 

Det at jeg sa jeg kanskje ikke ønsket å være gift med en kranglepetter var selvsagt noe jeg sa i affekt. Han sa ting han også, så vi har nok begge sagt ting vi ikke mente. 

 

Gi meg gjerne flere svar og argumentere gjerne for standpunktet ditt også  

 

På forhånd takk for hjelpa! 

[AnonymBruker]

Dere kunne jo lett unngått pizzasituasjonen hvis du hadde gått på kjøkkenet og pakket ned pizza til henne eller ropt til mannen din at hun må pakke med seg endel biter siden hun ikke har spist etter trening og er kjempesulten, men ikke rekker å spise. Jeg skjønner hvorfor det ble litt irritasjon av at hun tok resten av pizzaen fra bordet, uten å først å informere om at hun hadde fått lov av deg.

Det jeg ikke skjønner noe av, er hvorfor han blander seg inn i brusdrikkingen hennes. Det har han ingenting med. Hun og faren klarer  å organisere avreise uten at mannen din sjefer over henne. Det må føles krenkende for henne å bli irettesatt så til de grader foran sin egen far.

Dette handler ikke bare om å ta opp noen kamp, men å respektere andre på samme måte som han selv krever respekt. Bare det å karakterisere ting som en kamp er veldig spesielt. Han er voksen og må forventes å ha en viss selvbeherskelse og evne til å se litt stort på det. Vi snakker om barn, ikke soldater.

 

Anonymkode: 4b53d...d66

[Gjest Magnifiq]

Jeg forstår ikke at dette var en kamp å ta i det hele tatt jeg.. Hva gjorde hun som var så galt?

[Kompis42]

Jeg fikk ikke med meg det som skjedde på kjøkkenet, det er mannen min som har fortalt hva som skjedde. Jeg ropte til henne og sa at hun måtte komme og hente seg litt pizza, før jeg gikk ut og snakket med pappan hennes. Hadde jeg vært på kjøkkenet så hadde jeg nok hjulpet henne og pakke inn noen stykker. 

Situasjonen på kjøkkenet fikk nok ikke pappa med seg, for han pratet med meg. Så ift å sjenke seg brus så fikk ikke pappa det med seg. Jeg er enig i at det ikke hadde gjort noe om hun drakk et glass brus. Så travelt hadde de det ikke.

Men, pappa merket garantert at hun vår i dårlig humør og kanskje spurte han henne også i bilen, noe jeg ikke vet.

[AnonymBruker]

Han blandet seg i noe han ikke hadde noe med, og din datter ble kjeftet på for å ha gjort det hun fikk beskjed om. Din mann er en dust, og jeg hadde ikke latt han tråkke slik på mine barn eller felles barn. 

Anonymkode: 997cf...bf8

[Kompis42]

Grunnen til at jeg skriver dette her inne er for å vise mannen min at vi er eventuelt flere som tenker som meg. Jeg er nemlig HELT sikker på at flertallet er enig med meg. Som noen sier over her, hvilken kamp er det å ta? En sulten og hormonell tenåring som har det travelt tenker bare på seg selv. Og når det gjelder mat og drikke så tenker jeg at selvsagt skulle hun kunne ta resten. Vi hadde alle sammen rukket et par biter hver når hun kom og skulle grabbe til seg resten. Og på benken lå det flere klar til steking....

[Kvinne87Rogaland]

Jeg forstår ikke helt logikken til mannen din. Skulle hun ikke få pizza, ifølge han? Eller skulle stå og vente på at en ny pizza ble stekt mens faren ventet i gangen? 

Her tror jeg mannen din ble urettmessig irritert på datteren din, og lirte av seg noen dumme kommentarer. Også er han for stolt til å innrømme feil nå i etterkant. 

Man kan da ikke seriøst mene at det er en viktig kamp å ta - når det gjelder noen pizzastykker og å drikke et glass brus? 

Datteren din har garantert lirt av seg sin frustrasjon til sin far i bilen. Og jeg tipper han blir fortvilet over at hun blir behandlet slik i det som skal være hennes hjem. Det hele er ganske trist.

[GammelKaktus]

12 minutter siden, Kvinne87Rogaland skrev:

Jeg forstår ikke helt logikken til mannen din. Skulle hun ikke få pizza, ifølge han? Eller skulle stå og vente på at en ny pizza ble stekt mens faren ventet i gangen? 

Her tror jeg mannen din ble urettmessig irritert på datteren din, og lirte av seg noen dumme kommentarer. Også er han for stolt til å innrømme feil nå i etterkant. 

Man kan da ikke seriøst mene at det er en viktig kamp å ta - når det gjelder noen pizzastykker og å drikke et glass brus? 

Datteren din har garantert lirt av seg sin frustrasjon til sin far i bilen. Og jeg tipper han blir fortvilet over at hun blir behandlet slik i det som skal være hennes hjem. Det hele er ganske trist.

Kunne ikke vært mer enig.

[Pupperulla]

33 minutter siden, Kvinne87Rogaland skrev:

Jeg forstår ikke helt logikken til mannen din. Skulle hun ikke få pizza, ifølge han? Eller skulle stå og vente på at en ny pizza ble stekt mens faren ventet i gangen? 

Her tror jeg mannen din ble urettmessig irritert på datteren din, og lirte av seg noen dumme kommentarer. Også er han for stolt til å innrømme feil nå i etterkant. 

Man kan da ikke seriøst mene at det er en viktig kamp å ta - når det gjelder noen pizzastykker og å drikke et glass brus? 

Datteren din har garantert lirt av seg sin frustrasjon til sin far i bilen. Og jeg tipper han blir fortvilet over at hun blir behandlet slik i det som skal være hennes hjem. Det hele er ganske trist.

Samme tenkte jeg

[waco]

2 timer siden, Kompis42 skrev:

Takk for svar alle sammen. Håper dog på flere.....

Mannen min er svært intellektuell og han kan veldig mye om alt. Når det gjelder barn og sånne ting, så tenker jeg at jeg kan litt mer fordi jeg har en pedagogisk utdanning. Han har militær utdanning men sier at pedagogikk er noe han også kan (noe han selvsagt har rett i). Jeg mener likevel at jeg er hakket vassere enn han når det gjelder megling, taktikk ift ekser, mine og dine barn og slike pedagogiske ting. Jeg har alltid vært den som megler mellom folk (ironisk nok jobber jeg med det også), og jeg har nesten aldri hatt uvenner tidligere. Mannen min er ikke redd for å ta en konflikt som sagt, så etter jeg giftet meg med han har jeg fått smake på hvordan det er å krangle, både med han og med andre. 

Den diskusjonen om pizza endte forresten i stor krangel og stemningen er endå dårlig mellom oss. Dette fordi jeg ble såpass engasjert og jeg sa til han at jeg kanskje ikke ønsker å være gift med noen som må ta alle kamper hele tiden. Han sa nemlig det til meg, at han ikke kommer til å la være å gjøre det igjen, dersom det var behov for det. Han har også kranglet med datteren min tidligere rett før hun skulle til pappan sin, og det er så unødvendig i min verden. 

Det at jeg sa jeg kanskje ikke ønsket å være gift med en kranglepetter var selvsagt noe jeg sa i affekt. Han sa ting han også, så vi har nok begge sagt ting vi ikke mente. 

 

Gi meg gjerne flere svar og argumentere gjerne for standpunktet ditt også  

 

På forhånd takk for hjelpa! 

Da blir spørsmålet, - hvorfor er han mannen din så dust?

Sliter han med respekt i familien? Blir han ikke lyttet til? Ler barna dine først og fremst av han?

Er han skadet? Hva er poenget med å krangle hele tiden og det å lage diskusjoner, - er det ikke bedre å være fredelig, tolerant, og forståelsesfull?

Jeg skjønner ikke hvordan kvinner i det hele tatt kan tenne på en kranglefant. Har han noen venner denne mannen din?

[Gjest NotNaomi]

Mannen din høres slitsom ut. Han virker som en som lett kan "overkjøre"andre,og alltid står på sitt? I og med at du vil vite våre meninger her inne,så regner jeg med at han sjelden sier at han tar feil?

For det var jo feil å lage dårlig stemning før datteren drar. Hva hadde han med om hun la de i en matboks. Kikcker først på at hun tar for mye,og så hvordan hun pakker dem inn,og så på toppen brusglasset. Ikke særlig nødvendig å være så pirkete,og ihvertfall ikke mtp situasjonen.

[Hengebuksvinet]

Jeg forstår at han kan bli litt irritert, når tenåringen kommer inn og soper med seg resten av pizzaen. Vi har også mine og dine (og våre) barn, og jeg vet at mannen min en periode opplevde at min eldste var veldig egosentrert. (Som tenåringer er). Men da burde han legge seg flat i etterkant, når han fikk tenkt gjennom situasjonen. 

Hakker mannen din mye på jenta? For når han følger opp med at hun ikke kan pakke i matboks/ bruker for mye folie og klager på at hun tar brus. Da virker det som han er ute etter å ta henne. De fleste tenåringer jeg kjenner reagerer negativt på sånt, om han ikke snur er jeg redd det kan bli mye konflikter fremover.

Det er ikke en selvfølge at mannen din skal få styre kommunikasjon og konfliktnivå i hjemmet. Her bør han komme deg litt i møte. Livet blir mye rikere om man er litt rund i kantene.

[AnonymBruker]

Hun tåler det nok. Jeg synes det er fint at ungdom har folk rundt seg som har forskjellig måte å kommunisere på. 

Anonymkode: 13126...6d7

[AnonymBruker]

Her er mannen din på jordet hvis dette er en konflikt eller noe, datteren din gjorde ingen ting galt? Du sier hun skal ta med seg noen stykker, hun tar med seg fire stykker, han klikker på at hun putter dem i en matboks??? Hva er problemstillingen, eller: hva er galt med din mann? Og hvorfor ble dette en stor greie, fikk jenta traumer, er mannen fortsatt sur, hvorfor og hva er din rolle i dette " Skal du ta alle pizzastykkene? -ja, mor sa jeg skulle ta med meg noen")

Anonymkode: dbd0c...456