Gjest Gjesta Skrevet 27. juni 2005 #1761 Skrevet 27. juni 2005 Det som er positivt er at du VET selv, med fornuften din, at du er tynn og at tallet på vekta ikke har noe å si så lenge du ser fakta selv i speilet. Men vet samboern din egentlig hvordan du har det? Hva med en lang og alvorlig prat? Å, han vet, men om han tar meg helt alvorlig, vet jeg ikke. Men så lenge jeg får trene og spise sunt, går det greit. Det er i de periodene jeg IKKE får det, tankene kommer. Selv om jeg VET det er idiotisk. Heldigvis er fornuften sterkest.
Gjest Gjesta Skrevet 27. juni 2005 #1762 Skrevet 27. juni 2005 Typisk så går bussen akkurat i det jeg sjekker, og 20 min til neste. Jeg har jo ikke akkurat pugget sommerrutene enda, de har vært der i en uke, bare.
Gjest Litjmæ Skrevet 27. juni 2005 #1763 Skrevet 27. juni 2005 Å' date=' han vet, men om han tar meg helt alvorlig, vet jeg ikke. [/quote'] Og det er det jeg mener - det er ikke greit. Alvorsprat!
Sienna Skrevet 27. juni 2005 #1764 Skrevet 27. juni 2005 Å, han vet, men om han tar meg helt alvorlig, vet jeg ikke. Men så lenge jeg får trene og spise sunt, går det greit. Det er i de periodene jeg IKKE får det, tankene kommer. Selv om jeg VET det er idiotisk. Heldigvis er fornuften sterkest. Men er det ok for deg (oss) å leve sånn? Alltid i "faresonen"? Hva skjer hvis vi kommer ut for en større personlig krise? Det er som regel slikt som utløser latente problemer.. Skal vi godta det? Skal vi leve med det, regne det som en ubehagelig, men ikke uutholdelig del av det å være perfeksjonister? Jeg vet ikke jeg. Fasitsvar ønskes.
Gjest Gjesta Skrevet 27. juni 2005 #1765 Skrevet 27. juni 2005 Men er det ok for deg (oss) å leve sånn? Alltid i "faresonen"? Hva skjer hvis vi kommer ut for en større personlig krise? Det er som regel slikt som utløser latente problemer.. Skal vi godta det? Skal vi leve med det, regne det som en ubehagelig, men ikke uutholdelig del av det å være perfeksjonister? Jeg vet ikke jeg. Fasitsvar ønskes. Jeg vet heller ikke, men du setter fingeren på noe viktig der. For stor del av den psykiske kapasiteten blir brukt feil, med det resultatet at man har mindre til rådighet enn det man burde hatt. Men samtidig, for slanke, trente, såkalt vellykkede jenter er det bortimot tabu å innrømme noe som helst ang. problemer med forholdet til mat, vekt, trening. Og når man ser på antallet jenter som står og stepper febrilsk på stepmaskinene på treningssentrene, er det nok mange som kunne trengt en reality check. Men hvordan? Du kan si til meg til jeg blir blå i trynet at jeg er tynn, hvis jeg har bestemt meg for det motsatte, preller det av som vann på gåsa.
Gjest Gjesta Skrevet 27. juni 2005 #1766 Skrevet 27. juni 2005 Men er det ok for deg (oss) å leve sånn? Alltid i "faresonen"? Hva skjer hvis vi kommer ut for en større personlig krise? Det er som regel slikt som utløser latente problemer.. Skal vi godta det? Skal vi leve med det, regne det som en ubehagelig, men ikke uutholdelig del av det å være perfeksjonister? Jeg vet ikke jeg. Fasitsvar ønskes. Jeg vet heller ikke, men du setter fingeren på noe viktig der. For stor del av den psykiske kapasiteten blir brukt feil, med det resultatet at man har mindre til rådighet enn det man burde hatt. Men samtidig, for slanke, trente, såkalt vellykkede jenter er det bortimot tabu å innrømme noe som helst ang. problemer med forholdet til mat, vekt, trening. Og når man ser på antallet jenter som står og stepper febrilsk på stepmaskinene på treningssentrene, er det nok mange som kunne trengt en reality check. Men hvordan? Du kan si til meg til jeg blir blå i trynet at jeg er tynn, hvis jeg har bestemt meg for det motsatte, preller det av som vann på gåsa.
Gjest Litjmæ Skrevet 27. juni 2005 #1767 Skrevet 27. juni 2005 Du kan si til meg til jeg blir blå i trynet at jeg er tynn' date=' hvis jeg har bestemt meg for det motsatte, preller det av som vann på gåsa.[/quote'] Da blir det viktige spørsmålet - hvorfor har du bestemt deg for det motsatte?
Gjest Gjesta Skrevet 27. juni 2005 #1768 Skrevet 27. juni 2005 Da blir det viktige spørsmålet - hvorfor har du bestemt deg for det motsatte? Skal jeg skylde på eksen? Det er nok en for lett løsning, men han har altfor masse skyld, sånn som han hele tiden maste: "Du har lagt på deg litt", "jenter skal ikke trene styrke, det får de store lår av", "du er så fin nå"(da jeg veide 46kg)" osvosv. Men jeg skal defokusere, i hvertfall forsøke. Og så prøver jeg å lytte til kroppen mer. Ikke bare spise for å spise, men spise når jeg er sulten, for å få igjen appetittreguleringen. Og nei, jeg er IKKE feit! Jeg har bare rare tanker innimellom.
Morea Skrevet 27. juni 2005 #1769 Skrevet 27. juni 2005 Jeg har akkurat de samme rare tankene.. Har en mor som hadde spiseproblemer da hun var ung, og som alltid har vært opptatt av å være slank (selv om hun sier det ikke er så viktig.) Nå er jeg veldig glad i henne (hun har tross alt vært plaget med dette selv) Fikk derfor en enorm skyldfølelse da jeg la på meg i løpet av tenårene. Nå er jeg slank (ikke tynn) og veltrent, men har de samme tankene om meg selv. Noen ganger lite, noen ganger mye. Jeg spiser også normalt. Sambo spøker ofte med at vi skal kjøpe vekt, og at hvis jeg spiser det og det så blir jeg feit. Jeg vet at han er 100 prosent ironisk, nettopp fordi han ikke ønsker at jeg skal gå ned i vekt. Men det plager meg at han ikke tar det alvorlig. Selv om jeg trener fordi jeg elsker det lurer jeg av og til meg selv til å tro at det er fordi jeg føler at jeg må. Tror eneste muligheten er å ta kontrollen selv. På en eller annen måte. Samt prøve å få sambo til å forstå at det han gjør stresser meg. Gjør det du også Lilith. Når en bor sammen og er glade i hverandre er det lett å gli inn i troen på at man vet alt om hverandre, hvordan man har det nå osv. Vi går liksom rundt og pusler med vårt, men jeg er i alle fall blitt flink til å skjule tankene mine, og det er nok ikke bra for noen av oss.
Gjest Gjesta Skrevet 27. juni 2005 #1770 Skrevet 27. juni 2005 Tusen takk for fine tanker, Morea Jeg tror vi er mange som har det slik. Av og til føler jeg at dem som har endel kunnskaper om kosthold/trening osv, har en grunn til å sitte inne med disse kunnskapene. Jeg er oppvokst med en mor og søster som begge var/er sterkt overvektige. Moren min slanket seg konstant, stort sett uten hell. Nå vet jeg jo at hos dem begge er det hormonelle årsaker til overvekten, og at det er en liten del av et komplisert bilde. Men jeg har nok fått det innprentet at jeg hele tida må følge med, ellers....(et eller annet).
Gjest Litjmæ Skrevet 27. juni 2005 #1771 Skrevet 27. juni 2005 Ok, da vet du kanskje hovedgrunnen, det er bra. Da er neste spørsmål - hva kan du gjøre for å endre disse tankene? Du vet jo selv at de ikke stemmer! Det er bare du som kan gjøre det, du må nesten ta et oppgjør med deg selv... Eller kanskje legetime?
Gjest Gjesta Skrevet 27. juni 2005 #1772 Skrevet 27. juni 2005 Jeg tror jeg skal fortelle meg selv hver eneste dag at slike tanker er tull. For hvis jeg klarer å innbille meg dumme ting, kan jeg sikkert også klare det motsatte.
Gjest Litjmæ Skrevet 27. juni 2005 #1773 Skrevet 27. juni 2005 Japp, det utrolig hvor mye de tingene man "sier til seg selv" ubevisst eller bevisst har å si. Vi må bli flinkere til å berømme oss selv og si fine ting - og ikke minst - høre på det øret - i stedet for å fokusere på så mye negativt i stedet. (Preker litt til meg selv også jeg nå)
Gjest Gjesta Skrevet 27. juni 2005 #1774 Skrevet 27. juni 2005 Akkurat som at jeg må fokusere på at i stedet for å sutre over alle rettingene jeg må foreta, bør jeg fokusere på at jeg snart er ferdig med et kapittel. One (and a half) more to go!
Gjest Litjmæ Skrevet 27. juni 2005 #1775 Skrevet 27. juni 2005 Japp, du er kjempeflink og har gjort masse ikke sant!
Gjest Gjesta Skrevet 27. juni 2005 #1776 Skrevet 27. juni 2005 Japp, du er kjempeflink og har gjort masse ikke sant! I dag innså jeg at nok er nok. Jeg har gjort en god del av det som står på lista, og begynte å få hodepine. Da er det på tide med middag.
Gjest Gjesta Skrevet 27. juni 2005 #1777 Skrevet 27. juni 2005 Mageknip:grine: Jeg har vel selv skylda, har glefset i meg altfor masse vannmelon på altfor kort tid. Men det er så godt :oops:
Gjest Gjesta Skrevet 27. juni 2005 #1778 Skrevet 27. juni 2005 Mageknip:grine: Jeg har vel selv skylda, har glefset i meg altfor masse vannmelon på altfor kort tid. Men det er så godt :oops:
Gjest Madeline Skrevet 27. juni 2005 #1779 Skrevet 27. juni 2005 :trøste: Mageknip er vondt det. Håper det går fort over.
Gjest Gjesta Skrevet 27. juni 2005 #1780 Skrevet 27. juni 2005 Takk, snille du Jeg må nok gi det tid, og stagge grådigheten litt.
Fremhevede innlegg