Skal jeg betale?

[Miss.Wildfox]

Jeg hadde krevd å få se alle kontoutskrifter og lånebeløp den perioden dere var gift for å se akkurat hva disse 100.000kr har gått til. Ikke sikkert han har brukt de pengene på ting til deres felleskap som familie. Økonomisk innsyn hos ektefelle er en rettighet man har som gift. Noe sier meg at han da kommer til å sette seg på bakbeina og trekker kravet fordi han ikke er helt ærlig. Det høres rimelig shady ut at han kommer med dette først nå, etter flere år i mine ører.

[Perle]

4 minutter siden, EvaLena skrev:

Flere som har svart TS samme som meg, trenger du hjelp pga de også?

Hvis dere mener at det er rimelig å betale halvparten av eksens kredittlån, hvis han har tatt opp i sitt navn, bak din rygg, ja da behøver dere hjelp. 

Endret 22. august 2017 av Perle

[EvaLena]

2 minutter siden, Perle skrev:

Hvis dere mener at det er rimelig å betale halvparten av eksens kredittlån, hvis han har tatt opp i sitt navn, bak din rygg, ja da behøver dere hjelp. 

Det er din menig, jeg har min mening. Jeg får ikke prentet nok inn i hue på mine egne barn hva de skal passe på ang økonomi. Hadde dette vært ett av mine barn, så hadde jeg ment det samme.

[Forundret..]

4 timer siden, EvaLena skrev:

Uansett så syns jeg du kan ta halve gjelda. Dere trengte de pengene ig du hadde nytte av de. 50 000 er ikke store beløpet uansett, så vis litt godvilje nå.

Jeg antar du ville sett at han betalte halvparten av gjelda hvis det var du som tok opp lån til de utgiftene du nevner??

Men hva om exen var ute å festa, hang hos kompiser osv i tiden han sa han var på jobb.. og at han tok opp lånet fordi han brukte mer enn han hadde råd til? Synes du fortsatt at hun skal betale?

Hun må jo ha fått penger fra nav som de også hsr levd for, og de har nok i tillegg fått litt støtte her og der pga barna. Og så er det han som har jobbet hele tiden.. altså det at han liksom har hatt nødt til å da ta opp lån for å betale disse vanlige tingene.. til og med bak ryggen hennes.. det skurrer fælt.

Jeg hadde ikke betalt!

[Miss.Wildfox]

Og angående at du ikke har jobbet store deler av tiden mens dere har hatt barn, at du har "levd" på mannen din.. Du har tapt mange år med pensjonsgivende inntekt, så økonomisk sett har du gitt mer enn nok for den jobben du har gjort hjemme, for du kommer ikke til å få det så altfor fett når pensjonsalderen innhenter deg med mindre du har spart masse ved siden av på eget initiativ. Synes ikke du skal ha dårlig samvittighet for dette i det hele tatt. 

Og hadd han vært ærlig om at han slet med å få økonomien rundt burde han vært åpen om det, vil tro du hadde vært mer på for å bidra mer i pengekassen. Samtidig har man en deltagerplikt til å holde oversikt selv om den andre parten har hovedansvaret for økonomien. 

 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, EvaLena skrev:

Det er din menig, jeg har min mening. Jeg får ikke prentet nok inn i hue på mine egne barn hva de skal passe på ang økonomi. Hadde dette vært ett av mine barn, så hadde jeg ment det samme.

Så om du har en sønn, og hans kjæreste tar opp 100.000 i lån uten å si noe, og så kommer 6-10 år senere og krever at din sønn skal betale halvparten, så sier du at da får han bare betale? Du synes ikke dette er noe dama burde ha tatt opp FØR forbrukslånet ble søkt om?

Anonymkode: 7a6a9...55c

[AnonymBruker]

Her er det mye som er merkelig. I HI skriver TS at hun gikk fra kjæresten for to år siden, og da fortalte han at han hadde tatt opp lån. Altså var det sånn det ble slutt, og han kom med et krav? Eller ble det slutt, og stille i to år, og plutselig så kom kravet?

Jeg syns det er skremmende at to voksne mennesker har et åtte år langt forhold, og barn, og så lite innsikt i økonomi. Som du selv skriver TS er 50 000 kr mye, og da skjønner jeg ikke hvordan han har tatt opp et så stort lån uten at du har merket noe, eller han har sagt noe. Hvis noen jobber døgnet rundt så burde man ha penger, og har man ikke penger kutter man ned på forbruket, man får hvert fall ikke unge etter unge når man lever på en lønn. Sånn nå er jeg ferdig med min dømming.

Mitt råd er at du betaler ikke på et lån hvis du ikke vet med sikkerhet hva pengene deres har gått til. Oh hvert fall ikke hvis han kommer lenge etterpå å sier nå vil jeg ha penger. Ville han dere skulle være felles om dette burde han snakket med deg på forhånd. Han har gått bakbryggen din, og skal bestemme selv når han vil at du skal bidra eller være felles. Er ikke sånn det fungerer. 

Har han jobbet knallhardt, og tjent penger, og tatt opp lån og alt har gått til dere felle økonomi ser jeg ikke noe galt i at du betaler han litt penger, men galskap å skulle gi penger til en eks hvis man ikke har noe bevis på hva dette.

Jeg personlig hadde gitt f.... fordi jeg hadde blitt sur fordi han gikk bak ryggen min. Helt uakseptabelt å holde på sånn i et seriøst forhold. 

Anonymkode: 71507...f3c

[AnonymBruker]

Ser mange skrive at jeg ikke bidro med noe og levert på xen min. Det føler jeg blir urettferdig å si uten å vite hele historien. Vi flyttet mye først fordi han skulle få seg en utdannelse også fordi jobben krevde det. Jeg satte min utdannelse på vent for at han skulle få sin. Jeg var hjemme med barna fordi han trengte bilen sånn at han kunne få seg utdannelse. Er ikke å være hjemme med barn å bidra? Fordi jeg ikke tjente penger på det?

Jeg bidro økonomisk når jeg kunne. Vi fikk hjelp av mine foreldre når det virkelig kneip, og jeg krøp til korset og spurte etter penger. Men at han gått å tatt opp masse kredittkortgjeld uten min viten i løpet av forholdet, og nå vil at jeg skal betale han fordi han har det kjipt økonomisk og hans nye samboer ikke klarer å bidra økonomisk fordi hun er arbeidledig syns jeg blir litt feil.

For å svare på noen over her. Vi gikk fra hverandre for 2 år siden hvor han da sier at han i løpet av vårt forhold har tatt opp mye kredittkortlån. På tilsammen 100 00000,- og at han syns at jeg skal stå for 50 000,- av de. Det er altså ikke et stor lånebeløp på en gang, men mange små iløpet av 8 år som har blitt store. Jeg har derfor ikke vist om at han har opparbeidet seg så mye gjeld

Anonymkode: 4490e...b9b

[AnonymBruker]

Du er da ikke skyldig han en dritt, du har jo gjort din del! At han tok opp lån bak din rygg er da HANS feil og ikke din, han har jo ikke tatt opp det at han manglet penger til utgifter en gang. Dessuten står det i hans navn og han kan jo ikke "bevise" noe som helst. Du vet jo ikke en gang om det er sant at dette er fra deres forhold. 

Nei, TS, du burde IKKE betale dette.

Anonymkode: d93fd...644

[AnonymBruker]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det føler jeg blir urettferdig å si uten å vite hele historien.

Ingen her inne kan vite hele historien. Det er alltid flere sider av en sak. 

Prøv å se det hele fra hans side og tenk om det var deg som havnet oppi denne situasjonen, om du ikke hadde tenkt tanken på å spørre han om å betale noe av din tenkte gjeld, så bør du mest sannsynlig ikke betale han noe. 

Hva med å ta en prat og be om dokumentasjon på det han vil du skal betale? 

Du kan også overse det hele, i og med at det er hans personlige gjeld. 

Jeg er enig med de som sier at dette handler mest om moral. Det er jo en betydelig sum, men ikke mer enn mange familier bruker på mat i løpet av et år.

Anonymkode: c5637...9df

[Promode]

Det er hele tiden flere sider av samme sak. Jeg reagerer på følgende: Han betalte barnehage, men du gikk hjemme med barn? Det vil si at dere har flere barn? 2-3 barn? Da kan man se saken på en annen side. Og hvor lett er det å få en dagjobb egentlig? Er mange her som kommenterer ting uten å tenke noe over hvordan en sånn situasjon kan være.

Her får jeg følelsen av at TS har vært hjemme med 2-3 barn, mens barnefar jobbet/var ute hele tiden. Det ER ikke lett å få en jobb som man kan jobbe BARE dagtid på, uansett hvilke jantelovting man kommer med, de fleste arbeidsgivere vil ha fleksible arbeidstakere som kan jobbe helg, kveld og natt om mulig, og at man må ha flaks for å få en jobb hvor man bare jobber dag. Og hvor attraktiv er en 2-3barnsmor i arbeidslivet?

Her har barnefar tatt opp et forbrukslån uten å rådføre dette med barnemor. Noen her har nevnt dette med moral, men er det moralsk riktig å gjøre det? Det nevnes at barnefar jobbet døgnet rundt, men må likevel ta opp lån for å få råd til forbruksting,  barnemor gikk hjemme, så hva gikk pengene til? 

Både TS sin far og samboer, samt venner sier at hun ikke skal betale tilbake noe som helst, og det er riktig. Hun var ikke klar over situasjonen og ble utelatt når det kom til en viktig økonomiske avgjørelse.

[Horten Market]

Her har vi altså en som har tatt opp lån for å betale regningene DINE, så lar du ham sitte igjen med lånet. Eller halvparten av regningene dine, for å være korrekt, og halvparten av lånet.

Sett nå at han ikke tok opp dette lånet, men lot være å betale regningene fordi det ikke var nok penger i deres felles husholdning. I bunken ligger det blant annet regninger for dine klær, frisør og personlige artikler til deg, busskort, kinobilletter og mat fra "jentekvelder" du har hatt med venninner. Hvis du fikk presentert disse regningene i dag, ville du betalt da?

Ved å ta opp lån har han forskuttert betalingen av regningene dine. Med dette har han også påtatt seg en personlig risiko for at forholdet ryker og at du nekter å være med på å nedbetale deres felles gjeld. Det er det som har skjedd nå.

Hvis du ikke betaler, støttet av din nye samboer, må samboeren være tidenes fjott som fortsatt er sammen med deg. Han må da skjønne at i neste omgang blir det han som rammes av samme holdning, som han selv har støttet. Så dum er han at du bør vurdere å gjøre det slutt selv av den grunn.

Endret 22. august 2017 av Horten Market

[Million]

Men hvorfor kommer han nå, to år etter bruddet, og forlanger penger? Det rimer ikke helt, liksom. Det får meg til å mistenke at han kan ha tatt lånet i ettertid, etter bruddet, og nå har listet ut en mulighet til å få noen andre til å betale noe av det. En person han bærer litt nag til pga bruddet, og som han føler "skylder han noe", altså deg TS, siden han forsørget deg i noen år.

Det er et vanskelig dilemma. HVIS han virkelig tok opp lånet for å forsørge deg og barna og betale regninger til drift av familien, og kun det, så er det jo forståelig at han mener det er på sin plass at du betaler halvparten. Regner med at du nå har jobb og er blitt betalingsdyktig, siden du ikke lenger har han til å forsørge deg? Eller lever du på stønader fra det offentlige?

Men jeg hadde nok uansett avvist et krav om 50.000 som kommer TO ÅR etter at det ble slutt. Hadde han forklart og diskutert saken med meg mens forholdet pågikk, og vi ble enige om å ta opp lånet, så ja. Da hadde jeg betalt halve. Men ikke to år etterpå....

[AnonymBruker]

6 timer siden, Million skrev:

Men hvorfor kommer han nå, to år etter bruddet, og forlanger penger? Det rimer ikke helt, liksom. Det får meg til å mistenke at han kan ha tatt lånet i ettertid, etter bruddet, og nå har listet ut en mulighet til å få noen andre til å betale noe av det. En person han bærer litt nag til pga bruddet, og som han føler "skylder han noe", altså deg TS, siden han forsørget deg i noen år.

Det er et vanskelig dilemma. HVIS han virkelig tok opp lånet for å forsørge deg og barna og betale regninger til drift av familien, og kun det, så er det jo forståelig at han mener det er på sin plass at du betaler halvparten. Regner med at du nå har jobb og er blitt betalingsdyktig, siden du ikke lenger har han til å forsørge deg? Eller lever du på stønader fra det offentlige?

Men jeg hadde nok uansett avvist et krav om 50.000 som kommer TO ÅR etter at det ble slutt. Hadde han forklart og diskutert saken med meg mens forholdet pågikk, og vi ble enige om å ta opp lånet, så ja. Da hadde jeg betalt halve. Men ikke to år etterpå....

Det står i HI at han sa i fra om denne gjelden etter bruddet og ikke nå 2 år etterpå. Om ts har betalt ham litt så langt eller ikke er uvisst, men det virker ikke som om hun har gjort det.

Hadde de vært gift, hadde hun blitt stående ansvarlig for denne gjelden,  men nå skal hun altså slippe unna. Jeg synes ikke det er riktig at han skal bli sittende igjen med denne gjelden alene, så lenge hun også har vært med å bruke dem. 
Han burde helt klart ha fortalt henne dette mens de var sammen, og det var en tabbe. 
Jeg holder fast ved at ts ikke må betale, men det er et moralsk ansvar her synes jeg. 
Ny samboer til ex har jo ingen ting med dette å gjøre og å dra inn henne er bare tull. Om har lite penger eller ikke er helt irrelevant i forhold til dette.

Anonymkode: e9d2e...f83

[Million]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hadde de vært gift, hadde hun blitt stående ansvarlig for denne gjelden,  men nå skal hun altså slippe unna.

Anonymkode: e9d2e...f83

Nå rører du fælt. Du skriver jo bare hva du TROR eller hvordan du syns det burde være. Så lenge ikke ts har signert på lånepapirer er hun ikke ansvarlig for noe gjeld partneren har stiftet, heller IKKE om de hadde vært gift.

Ekteskapsloven § 40:

" Dersom den ene ektefelle pådrar seg et lån eller erstatningskrav i eget navn, vil følgelig ikke den andre ektefelle være ansvarlig for gjelden overfor kreditor eller skadelidte. Den ektefellen som har tatt opp lånet må selv betale tilbake pengene under ekteskapet, og hefter for gjelden utad overfor kreditorene uavhengig av en eventuell skifteløsning ved samlivsbrudd. "

Kilde: jusinfo

[Gjest Blondie65]

20 minutter siden, Million skrev:

Nå rører du fælt. Du skriver jo bare hva du TROR eller hvordan du syns det burde være. Så lenge ikke ts har signert på lånepapirer er hun ikke ansvarlig for noe gjeld partneren har stiftet, heller IKKE om de hadde vært gift.

Ekteskapsloven § 40:

" Dersom den ene ektefelle pådrar seg et lån eller erstatningskrav i eget navn, vil følgelig ikke den andre ektefelle være ansvarlig for gjelden overfor kreditor eller skadelidte. Den ektefellen som har tatt opp lånet må selv betale tilbake pengene under ekteskapet, og hefter for gjelden utad overfor kreditorene uavhengig av en eventuell skifteløsning ved samlivsbrudd. "

Kilde: jusinfo

Og nettopp derfor mener jeg at så lenge partner ikke har kommunisert at det er tatt opp lån for å drifte husholdningen, så skal heller ikke TS betale.

[Juniper]

Man har jo bare hans ord for at disse lånene ble tatt opp for å drifte Familien AS. 
Hvis mannen jobbet "dag og natt" så bør lønna derfra dekke det meste av utgifter. Jeg forstår at TS forventet at han levde av lønn og ikke kredittkort. 

Om mannen har brukt penger på rot og dritt, så kan det like gjerne sies å være det som har blitt finansiert med kredittlån. Og det er jo ikke noe TS er ansvarlig for. 

Samboere er ikke økonomisk ansvarlige for hverandre, og har ikke innsynsrett i hverandres økonomi. Når man velger den samlivsformen får man ta med seg det. 

Videre er det som andre sier rett at en ikke er ansvarlig for lån man ikke vet om. Eksen skulle ha snakket med TS og latt henne være med og bestemme hvilke løsninger som de skulle gå for. Medbestemmelse gir medansvar. 

[heipådegsann]

Du skylder han ingenting. Du kan selvfølgelig hjelpe han litt med lånet hvis du skulle ønske det. Men hvis ikke er det faktisk ikke du som tok opp lånet eller har ansvaret for det.

Hadde samboeren min kommet å sagt at vi hadde måttet tatt opp 100 000(!!) i forbrukslån for å leve som vi gjør hadde jeg heller flyttet til ett billigere sted å bo etc. Ikke snakk om at jeg vil ha ett sånt lån hengende over meg. Den muligheten hadde han også måttet gitt deg før han evt tok opp lån på "dine vegne".

[Harlekin]

Mannen har tatt opp kredittlån for å finansiere familien (sier HAN) uten å konsultere sin samboer, han jobber døgnet rundt (hva jobber han med, TS? Den må være dårlig betalt) mens TS gjør alt med parets felles barn, han styrer tydeligvis alt rundt økonomien og tar avgjørelser over hodet på henne - og så skal TS betale en sånt krav? Aldri i livet. Det er altfor sent å komme med dette nå, han burde ha diskutert dette med henne før han tok lånet.