Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet

Det er noe jeg og sikkert mange flere skulle lært! Jeg sliter mye med at jeg henger meg ekstremt opp i ting, overtenker og overanalyserer. Klarer ikke tenke "shit happens" og "sånn er livet" når ting ikke blir som jeg hadde håpet eller tenkt/ sett for meg, og jeg sitter igjen med masse vonde følelser og grubler og tenker og bebreider meg selv, graver meg ned i etterpåklokskap og føler alt er min skyld og min feil, alltid. 

Småting som de fleste sier "det var dumt, men sånn ble det" blir ekstremt store i mitt hode, og det er utrolig slitsomt.. 

tips og råd for å lettere kunne legge fra meg ting og ikke ta alt så tungt? Bli nesten skremt av egen tankegang innimellom..  

Anonymkode: b988e...a3c

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg tror egentlig folk flest sitter mer og grubler enn man tror. De som sier at de "overhodet ikke bryr seg om hva andre synes", juger. Alle bryr seg noe, om enkeltes mening, og alle er skuffet over at ting ikke ble som de ville iblant. Det er viktig å anerkjenne det i det minste, da jeg tror mange sorger tar utgangspunkt i at "jeg er alene". 

Det kan selvsagt bli for mye, og noen grubler mer enn andre. Dette høres ut som tidenes klisje, men jo mer du vet hvem du er og hva du vil, jo mindre bryr du deg om alles mening. Jeg tror det blir lettere når man er tryggere på seg selv og hva man er god for.

Selv har jeg noen teknikker som hjelper meg noe; jeg skriver en del. Enten det er dagbok der jeg lufter tankene, ting jeg har skrevet i brevform til mennesker jeg føler jeg har noe usagt overfor (men ikke sender), eller lister. Begynner du å en liste med årsaker til at "den fyren ikke var rett for meg", tar den form raskere enn du tror. Føler jeg meg litt "lost" og lurer på neste steg videre, så skriver jeg også en liste over ting jeg vil oppnå og hva som er logiske steg på veien dit. Litt rødvin gir smøring om du sliter med å starte.

Noen ganger når jeg ligger i sengen og sliter med å sove, renner det inn negative tanker. I går klarte jeg nesten ikke sove fordi jeg begynte å stresse over et absurd scenario som kanskje kunne gi søsteren min grunn til å bli sint på meg. For å få det hele på avstand forestilte jeg meg selv sittende på jordkloden langt unna alt, og så for meg hvor lite det betød i den store sammenhengen. Noen ganger tenker jeg også "om 80 år er jeg borte" og det perspektivet gjør at det meste fordufter. Med mindre den eksistensielle angsten overtar, selvsagt...

Distraksjoner kan også hjelpe, eller trening. Legg en streng plan for deg selv der du tvinger deg til å endre fokus.

Anonymkode: 36ef0...e14

  • Liker 1
Skrevet

Samme her. Jeg overanalyserer, i hovedsak det jeg gjør eller sier i sosiale eller profesjonelle sammenhenger. Jeg tror det bunner i mye, men usikkerhet og dårlig selvtillit på det sosiale planet og i nye profesjonelle sammenhenger er nok en gjenganger for meg. Jeg vet godt at jeg ville levd et mye bedre liv om det ikke var for all den overanalyseringen og krisetenkningen, men det er ikke så lett å bare slå det av. På det verste distraherer jeg meg selv, og når jeg har fått litt tidsavstand fra det før jeg forholder meg til det er det ofte litt bedre. Noen ting forsvinner imidlertid aldri og dukker opp her og der. Skulle ønske jeg ikke tenkte så mye. 

 

Anonymkode: 58b13...1db

Skrevet

Livet er ett faen, man gir og man får litt faen, men det er jo ikke så nøye.

  • Liker 1
  • 5 år senere...
AnonymBruker
Skrevet

.

Anonymkode: d4fba...17a

Gjest Bombasi
Skrevet

Gammel tråd, men jeg tror å lære seg å gi faen handler om å implementere tankegangen over tid. 

Du kan liksom ikke bare tenke "jeg gir faen om dette nå" èn gang, for da går det noen minutter eller timer og så er du tilbake på det gamle tankekjøret igjen.

Det som er viktig er at man vet at man er herre over egne tanker. Når tankekverna går så er det ofte som resultat av at du tillater det. Du sørger for det. Fordi du ikke stopper det eller distraherer deg bort fra det. Og skal du lære deg å gi faen, altså stoppe og distrahere deg bort fra tankene dine, så må du også mene det. Med emosjoner og kroppsholdning. La deg selv ta plass og ta kontroll. Og føl det. Dette er særs viktig siden du må "avvennes" dine gamle tankebaner. Gjerne bli litt forbanna eller frustrert på deg selv samtidig som du strammer deg opp i ryggen. Og dette må gjøres hver dag og hele tiden over tid, slik at du tilslutt får en automatisk gi-faen-respons på tanker og hendelser rundt deg. 

Så en slags oppskrift for å lykkes: Stopp tankekverna hver gang når det trengs over lang tid med en kraftfull og meningsfyllt gi-faen-følelse med tilsvarende kroppsholdning. Såpass lenge at du får automatisert responsen. Det kan være snakk om timer, dager, uker eller kanskje måneder. 

Skrevet

Start å gi faen.  Når du er eldre, så vil du angre på hva er det du har kastet bort livet ditt på.  Det eneste livet du hadde 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...