melly666 Skrevet 23. august 2017 #41 Skrevet 23. august 2017 Jeg tenker at barnet i denne situasjonen ville fått det best ved å bo fast hos deg. Ser at du synes dette er ganske håpløst, men jeg vil absolutt anbefale en time hos familievernkontoret. De er godt vant med at den ene parten gråter sine modige tårer og protesterer på det sterkeste, men de har god erfaring med rådgiving. Noen ganger hjelper det mye at en objektiv tredjepart ærlig sier hva som er best for barnet.
Hermine3011 Skrevet 24. august 2017 #42 Skrevet 24. august 2017 På 22.8.2017 den 12.32, AnonymBruker skrev: Jeg og mor flyttet fra hverandre for over 2 år siden og har siden da hatt delt ansvar og omsorg 50/50,mens i realiteten har barnet vært hos meg 60-70%,litt pga morens jobb men mest pga barnet vil det selv.Hun har alltid vært en pappadalt og jeg er den som har stilt opp for henne hele veien,siden hun ble født.Jeg har vært både mor og far,kan man si. De siste 2 årene har vi hatt en uke hver og hver eneste dag i morens uke,kommer min datter hjem til meg etter skolen istedet for å gå til sin mor.Her vil hun være og det er et styr uten like hver gang hun må hjem til sin mor.De har hele veien hatt et forhold jeg vil si er litt dårlig. Jeg har lest at når barnet er 12 kan hun velge bosted selv,og vi er begge forberedt på at det vil bli hos meg.Jeg synes det blir litt feil å måtte vente i over 2 år før dette skjer,kun pga mora har like mye omsorg (på papiret) som meg.Jeg vil nødig gå til retten for dette også. Regner med det sitter en hel del mødre her og leser,og da lurer jeg litt på hva dere ville gjort som mor,om ditt barn absolutt ikke vil bo hos deg,men kun hos far?Tviholde på retten din,eller lytte til barnets ønske? Anonymkode: 52732...e0a Lytt til barnet! Regelen om 12-års grense er endret i lovverket for et par år tilbake. Nå skal barn høres fra 7 år, og gradevis mer og mer med økende alder. Om du tror barnet ikke har det så bra hos mor- ta grep! Prøv først gjennom mor, evt via familiekontor. Siste skanse er tingretten, noe som selvsagt hverken er ønskelig for barnet eller for samarbeidet. Det er ihvertfall ikke gitt at mødre må ha hovedomsorgen lenger. Flere og flere dommere fatter kjennelser i fars favør. Om en niåring gjentagende (og ikke bare når hun ikke har fått det hun vil etc) spør om å bo hos den ene, ville jeg tatt det på alvor. Hun vil isåfall få se mor etter vanlige samværsordningsregler (en gang i uka, annenhver helg og ferier), noe mange barn lever godt med. De fleste barn lever med savn av den andre foreldreparten-enten det er 50-50, heltidsansvar på en av foreldrene, eller det er samvær etter vanlige regler. Da er det heller bedre at den barnet bor hos, hjelper med savnet via trøst og samtaler. Det er ikke skadelig for barn å savne. hilsen jurist-mamma 3
Carrot Skrevet 24. august 2017 #43 Skrevet 24. august 2017 Hei TS Kan jeg spørre hva du gjør for at din datter skal trives bedre hos sin mor? For å unngå "at det blir styr" som du sier? Det jeg tenker på er om du har fokus på at "det er bra hos mamma" eller om du har fokus på "skulle gjerne latt deg bo her" - spesielt fordi det har mye å si for hvordan barnet ditt har det.
AnonymBruker Skrevet 24. august 2017 #44 Skrevet 24. august 2017 19 minutes ago, Carrot said: Hei TS Kan jeg spørre hva du gjør for at din datter skal trives bedre hos sin mor? For å unngå "at det blir styr" som du sier? Det jeg tenker på er om du har fokus på at "det er bra hos mamma" eller om du har fokus på "skulle gjerne latt deg bo her" - spesielt fordi det har mye å si for hvordan barnet ditt har det. Hei. Jeg har prøvd å snakke med mor og foreslått at hun finner på mer ting sammen med henne.aktiviteter,lek,gir henne mer oppmerksomhet osv.Men det skjer lite,og det har alltid vært sånn,også før bruddet fra hun var 0-7 år.Jeg prøver også å oppmuntre min datter,og har fokus på at det er bra hos mamma også,men det nytter ikke.På en måte føler jeg det blir litt feil å gjøre det også siden jeg vet hvordan det er mellom dem og hvordan det er for min datter å være der.Hun har et dårlig forhold til sin mor og slik har det vært hele veien. Anonymkode: 52732...e0a
AnonymBruker Skrevet 24. august 2017 #45 Skrevet 24. august 2017 Jeg er mor til ei jente på 12, og hvis hun hadde sagt hun ville flytte til far hadde det vært helt greit. Dette må barnet få avgjøre selv, jeg kan fortsatt jobbe med forholdet selv om hun ikke bor her. Det viktigste er at barnet har det bra, ikke at jeg har det bra. Om barnet blir lykkeligere av å bo fast hos far er det en selvfølge at hun skal få gjøre det, da får jeg ta samvær Nå er det store avstander hos oss, og jeg har full omsorg, men hun hadde fortsatt fått lov til å prøve det om hun ønsket, selv om det innebærer skolebytte. I verste fall så er det bare å gjøre om igjen på det senere Når dere bor så nærme hverandre ser jeg absolutt ingen grunn til å si nei. Dessverre er det mange som setter seg selv og sine følelser foran barnets. Ser det også på svarene her. Forholdet til barnet kan man jobbe med etterhvert, ikke som en nødløsning når barnet ønsker å bo hos far. Anonymkode: 9ea16...6e9
Carrot Skrevet 24. august 2017 #46 Skrevet 24. august 2017 20 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hei. Jeg har prøvd å snakke med mor og foreslått at hun finner på mer ting sammen med henne.aktiviteter,lek,gir henne mer oppmerksomhet osv.Men det skjer lite,og det har alltid vært sånn,også før bruddet fra hun var 0-7 år.Jeg prøver også å oppmuntre min datter,og har fokus på at det er bra hos mamma også,men det nytter ikke.På en måte føler jeg det blir litt feil å gjøre det også siden jeg vet hvordan det er mellom dem og hvordan det er for min datter å være der.Hun har et dårlig forhold til sin mor og slik har det vært hele veien. Anonymkode: 52732...e0a Du gjør sikkert mye riktig siden du har et så godt forhold til jenta di, og det er supert - men ofte er det slik at vi foreldre ikke selv ser så godt det vi bidrar til av negative forbindelser, det kan være tonefall, kroppen vår, ting vi ikke sier men gjør osv og det kan være mor gjør slike ting og at å høre om forholdet til datteren fra deg ikke hjelper henne i hvordan hennes forhold til jenta er osv. Kan det være mulig å ta kontakt med helsestasjonen eller familievernskontoret og spørre om veiledning? 1
regine Skrevet 24. august 2017 #47 Skrevet 24. august 2017 Selv om barn skal høres og med økende alder skal det de mener tillegges mer vekt - så er det fortsatt FORELDRENE som er voksne og som skal ta den endelige avgjørelsen. Det vil si at det må være TS og barnets mor som bestemmer - ikke barnet selv. Selv etter at barnet har fylt 12 år. Hvis mor og far har avtale om delt bosted er eneste måten å endre det på at mor og far er enige om endring. Alternativt at retten bestemmer det. Her er ikke det tilfellet, i steden sies det TIL barnet " at du kan bestemme selv når du blir 12". Lite konstruktivt i mine øyne, på svært mange plan. Det handler naturligvis om hvem som er de voksne og som har kunnskap/erfaring nok til å ta valg som også ser på konsekvensene dette valget kan få. Begge foreldrene har et objektivt ansvar for å bidra til at barnet har et godt forhold også til den andre og at barnet ikke må ta avgjørelser det ikke er modent for. Det kan godt være at det hadde vært bedre for jenta å være hos far på heltid. Men hvorfor er det slik at så snart en mann skriver et sånt innlegg så får han full støtte - men hver gang en kvinne skriver tilsvarende (dvs. at barnet ikke trives med 50/50 og vil flytte til mor) så er det ikke måte på hvilket ansvar mor har for barnets forhold til sin far. Her kommer det jo mer og mer fram at TS ikke syns noe særlig om barnets mor, det skinner meget klart gjennom at han mener seg være best og mor ganske dårlig - og jeg er nokså sikker på at dette synet formidles til ungen og. Kanskje ikke bevisst, men iallfall ubevisst. Hva har han egentlig gjort for at barnet skal trives med ordningen? fint lite høres det ut som - det kan høres ut som om det er snarere tvert imot, en aktiv støtte til at jenta har det "fælt" hos mor. man skal absolutt ta barns følelser på alvor, men det betyr likevel ikke at man skal la de få fullt gjennomslag for disse følelsene. Far burde nok jobbe litt med seg selv her og evt søke ekstern hjelp til hva og hvordan situasjonen for jenta kan bli lettere.
AnonymBruker Skrevet 24. august 2017 #48 Skrevet 24. august 2017 2 hours ago, Carrot said: Du gjør sikkert mye riktig siden du har et så godt forhold til jenta di, og det er supert - men ofte er det slik at vi foreldre ikke selv ser så godt det vi bidrar til av negative forbindelser, det kan være tonefall, kroppen vår, ting vi ikke sier men gjør osv og det kan være mor gjør slike ting og at å høre om forholdet til datteren fra deg ikke hjelper henne i hvordan hennes forhold til jenta er osv. Kan det være mulig å ta kontakt med helsestasjonen eller familievernskontoret og spørre om veiledning? Ja,jeg tenkte på dette med familievernkontoret.Var i kontakt med dem for noen mnd siden.Begge foreldre må samarbeide og være enig i endring av en avtale,men det nekter mor. 1 hour ago, regine said: Selv om barn skal høres og med økende alder skal det de mener tillegges mer vekt - så er det fortsatt FORELDRENE som er voksne og som skal ta den endelige avgjørelsen. Det vil si at det må være TS og barnets mor som bestemmer - ikke barnet selv. Selv etter at barnet har fylt 12 år. Hvis mor og far har avtale om delt bosted er eneste måten å endre det på at mor og far er enige om endring. Alternativt at retten bestemmer det. Her er ikke det tilfellet, i steden sies det TIL barnet " at du kan bestemme selv når du blir 12". Lite konstruktivt i mine øyne, på svært mange plan. Det handler naturligvis om hvem som er de voksne og som har kunnskap/erfaring nok til å ta valg som også ser på konsekvensene dette valget kan få. Begge foreldrene har et objektivt ansvar for å bidra til at barnet har et godt forhold også til den andre og at barnet ikke må ta avgjørelser det ikke er modent for. Det kan godt være at det hadde vært bedre for jenta å være hos far på heltid. Men hvorfor er det slik at så snart en mann skriver et sånt innlegg så får han full støtte - men hver gang en kvinne skriver tilsvarende (dvs. at barnet ikke trives med 50/50 og vil flytte til mor) så er det ikke måte på hvilket ansvar mor har for barnets forhold til sin far. Her kommer det jo mer og mer fram at TS ikke syns noe særlig om barnets mor, det skinner meget klart gjennom at han mener seg være best og mor ganske dårlig - og jeg er nokså sikker på at dette synet formidles til ungen og. Kanskje ikke bevisst, men iallfall ubevisst. Hva har han egentlig gjort for at barnet skal trives med ordningen? fint lite høres det ut som - det kan høres ut som om det er snarere tvert imot, en aktiv støtte til at jenta har det "fælt" hos mor. man skal absolutt ta barns følelser på alvor, men det betyr likevel ikke at man skal la de få fullt gjennomslag for disse følelsene. Far burde nok jobbe litt med seg selv her og evt søke ekstern hjelp til hva og hvordan situasjonen for jenta kan bli lettere. Det kan vel se ut som at jeg ikke kan fordra mor og få meg selv til å se ut som en superpappa.Vel,slik er det jo ikke. Mor har så og si ikke vært der i de første 7 årene,hun har vært mer bare i bakgrunnen.Dette til tross for at jeg i alle år har konfrontert henne med dette og bedt henne være mer aktiv.Det kan være ting som å gi oppmerksomhet til barnet,leke,mat,bading,bleieskift,henting og levering osv osv.Absolutt ALT var det jeg som tok meg av,men det gjorde jeg også med stor glede. Jeg synes faktisk ikke noe særlig om mor,som en MOR.Der har hun feilet stort.Jeg har aldri tatt opp slikt foran min datter og jeg har også vært veldig var på kroppspråk. De to siste årene har jeg gjort mitt beste for at min datter skal få det best mulig med den nye ordningen.Hvor mye KAN jeg gjøre egentlig,om mor ikke samarbeider?Jeg har oppmuntret min datter hele tiden.Jeg har kommet med forslag i bøtter og spann om hva de kanskje kan finne på og gjøre sammen og jeg har flere ganger på tomannshånd med mor kommet med hva jeg mener er gode forslag når hun har spurt hva hun kan gjøre for å få et bedre forhold til vår datter,hun vet jo selv at det ikke er bra. Hvorfor du sier "en aktiv støtte til at jenta har det "fælt" hos mor" er for meg uforståelig. Ekstern hjelp har jeg tenkt på.Familievernkontor kan i beste fall få i gang samtaler og prøve å løse dette i fellesskap,kanskje komme med forslag til endringer.Mor sier at ingenting annet enn 50/50 er aktuellt for henne. Anonymkode: 52732...e0a 2
Gjest Margo Skrevet 24. august 2017 #49 Skrevet 24. august 2017 (endret) Så lenge det ikke er snakk om å manipulere barnet, straffe den ene parten pga bruddet, økonomiske årsaker, eller fordi det er best for deg at jenta/gutten er hos deg, så mener jeg at barnet skal høres, alltid. Hvis barnets genuine ønske er å bo hos deg syns jeg dere skal trappe opp samværet hos deg og se hvordan det går. Edit: Jeg ser nå at mor ikke vil gå med på noe annet enn 50/50. Har hun sagt hvorfor? Jeg ville fått en nøytral part på banen i denne saken (fvk) og tatt det derfra. Hvis du ser at barnet er skadelidende pga samværsordningen SKAL foreldrene samarbeide om å gjøre det best mulig for barnet. Hva dine og mors behov er, er i denne saken helt irrelevante. Endret 24. august 2017 av Vera
regine Skrevet 24. august 2017 #50 Skrevet 24. august 2017 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Ja,jeg tenkte på dette med familievernkontoret.Var i kontakt med dem for noen mnd siden.Begge foreldre må samarbeide og være enig i endring av en avtale,men det nekter mor. De to siste årene har jeg gjort mitt beste for at min datter skal få det best mulig med den nye ordningen.Hvor mye KAN jeg gjøre egentlig,om mor ikke samarbeider?Jeg har oppmuntret min datter hele tiden.Jeg har kommet med forslag i bøtter og spann om hva de kanskje kan finne på og gjøre sammen og jeg har flere ganger på tomannshånd med mor kommet med hva jeg mener er gode forslag når hun har spurt hva hun kan gjøre for å få et bedre forhold til vår datter,hun vet jo selv at det ikke er bra. Ekstern hjelp har jeg tenkt på.Familievernkontor kan i beste fall få i gang samtaler og prøve å løse dette i fellesskap,kanskje komme med forslag til endringer.Mor sier at ingenting annet enn 50/50 er aktuellt for henne. Anonymkode: 52732...e0a Hva du KAN gjøre er selvsagt 1000-kr spørsmålet - og det er det jo ingen som kan svare på. Men hvis mor mener at 50/50 er det eneste som gjelder - ja da har du ingen andre muligheter enn å gå til rettsak. Det er kun retten som kan ta en slik avgjørelse dersom dere ikke blir enige. Det sier du at du ikke vil, og da er du jo like langt. Familievernkontoret kan ikke bestemme noe som helst, og den som ikke vil samarbeide har faktisk mye makt i sånne situasjoner. Det jeg også lurer på er hvorfor dere inngikk denne avtalen om omsorgsfordelingen har vært så skjev som du hevder. Det er dessverre sånn at slike avtaler har et element av "bordet fanger" i seg, nettopp fordi dere begge må være enige om endring. 1
AnonymBruker Skrevet 24. august 2017 #51 Skrevet 24. august 2017 2 hours ago, Vera said: Så lenge det ikke er snakk om å manipulere barnet, straffe den ene parten pga bruddet, økonomiske årsaker, eller fordi det er best for deg at jenta/gutten er hos deg, så mener jeg at barnet skal høres, alltid. Hvis barnets genuine ønske er å bo hos deg syns jeg dere skal trappe opp samværet hos deg og se hvordan det går. Edit: Jeg ser nå at mor ikke vil gå med på noe annet enn 50/50. Har hun sagt hvorfor? Jeg ville fått en nøytral part på banen i denne saken (fvk) og tatt det derfra. Hvis du ser at barnet er skadelidende pga samværsordningen SKAL foreldrene samarbeide om å gjøre det best mulig for barnet. Hva dine og mors behov er, er i denne saken helt irrelevante. Hun sier hun ikke vil ha annet enn 50/50 fordi hun vil se sin datter like mye som meg,noe som er forståelig,men samtidig ikke helt bra når hun er så lite engasjert i datteren når de først er sammen.Jeg vet at hun også ikke vil ha annen fordeling pga hun synes det er flaut og skammelig at hun som mor,skal ha mindre tid med sin datter enn meg.Hun er veldig opptatt av hva andre tenker og tror. 27 minutes ago, regine said: Hva du KAN gjøre er selvsagt 1000-kr spørsmålet - og det er det jo ingen som kan svare på. Men hvis mor mener at 50/50 er det eneste som gjelder - ja da har du ingen andre muligheter enn å gå til rettsak. Det er kun retten som kan ta en slik avgjørelse dersom dere ikke blir enige. Det sier du at du ikke vil, og da er du jo like langt. Familievernkontoret kan ikke bestemme noe som helst, og den som ikke vil samarbeide har faktisk mye makt i sånne situasjoner. Det jeg også lurer på er hvorfor dere inngikk denne avtalen om omsorgsfordelingen har vært så skjev som du hevder. Det er dessverre sånn at slike avtaler har et element av "bordet fanger" i seg, nettopp fordi dere begge må være enige om endring. Ja,vi er like langt,om det ikke blir noen rettsak ser det ut som.Jeg har jo et håp om at familievernkontoret kan snakke mer med henne om dette.Vi ingikk denne avtalen da bruddet var et faktum,da det på daværende tidspunkt virket mest rett,og allerede da var hun bestemt på 50/50.Selv om mor frem til da hadde vært uengasjert og holdt seg i bakgrunnen,hadde jeg et håp om at ved 50/50 ville mor bli tvunget til å engasjere seg mer da jeg ikke lenger var der og hun da hadde måtte gjøre alt selv,og samtidig fått mye alenetid med sin datter og på en måte reparert og bygd opp forholdet til sin datter. Anonymkode: 52732...e0a 1
Gjest Margo Skrevet 24. august 2017 #52 Skrevet 24. august 2017 13 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hun sier hun ikke vil ha annet enn 50/50 fordi hun vil se sin datter like mye som meg,noe som er forståelig,men samtidig ikke helt bra når hun er så lite engasjert i datteren når de først er sammen.Jeg vet at hun også ikke vil ha annen fordeling pga hun synes det er flaut og skammelig at hun som mor,skal ha mindre tid med sin datter enn meg.Hun er veldig opptatt av hva andre tenker og tror. Ja,vi er like langt,om det ikke blir noen rettsak ser det ut som.Jeg har jo et håp om at familievernkontoret kan snakke mer med henne om dette.Vi ingikk denne avtalen da bruddet var et faktum,da det på daværende tidspunkt virket mest rett,og allerede da var hun bestemt på 50/50.Selv om mor frem til da hadde vært uengasjert og holdt seg i bakgrunnen,hadde jeg et håp om at ved 50/50 ville mor bli tvunget til å engasjere seg mer da jeg ikke lenger var der og hun da hadde måtte gjøre alt selv,og samtidig fått mye alenetid med sin datter og på en måte reparert og bygd opp forholdet til sin datter. Anonymkode: 52732...e0a Jeg kjenner jeg blir så forbannet og provosert over foreldre som ikke evner å se barnet sitt! Hun har behov for å se barnet sitt 50%?? Det handler ikke om hennes behov! Og de 60-talls holdningene om at det er skammelig hvis mor ser barnet mindre enn far..for noe tøys! Det handler om barnets behov..jeg syns faktisk du skal sette hardt mot hardt her, og det er det ikke ofte jeg anbefaler! Men når mor høres ut som en egoistisk kjerring som har null gangsyn ifht eget barn..så.. Kom deg til fvk, og ta det derfra.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå