Har du et barn som har vokst av seg ADHD?

[AnonymBruker]

 Jeg har en sønn som fikk ADHD diagnose som liten. Han var bare fire til fem år da han ble utredet over tid, og begynte på medisinering da han begynte på skolen som seks-åring.

Han er en flott gutt. På noen måter en litt uvanlig ADHD-pasient, fordi han ikke har noen andre følgeproblemer sammen med diagnosen. Han er f.eks en gløgg gutt og har ingen lærevansker. Det han hadde som liten, var uro og mye hit og dit, og konsentrasjonsproblemer.

Gutten er nå blitt 17 år, og uroen er nå helt borte. Den har vel vært borte i noen år nå, når jeg tenker meg om. Han får fremdeles medisineringen sin mot ADHD, fordi det er fremdeles slik at han har litt konsentrasjonsproblemer. Men bortsett fra det, kan man ikke merke på han at han har det lenger. Han går på samme doseringen av medisiner som han gjorde da han var en liten gutt på 10-11 år. Ingen økning på flere år altså. Vi vil ha det sånn, det holder det han får, og han trenger ikke mer.

Som et eksperiment nå i sommerferien, kuttet vi ut medisinen helt når han likevel bare er hjemme, og ikke har noen skole å konsentrere seg om. Det har gått helt strålende. Jeg har ikke merket noen som helst forskjell på han. Han er avslappet og rolig, og har overhodet ingen uro i kroppen. Han sitter i timesvis foran pc'en på rommet sitt og driver med sine greier. Ser på YouTube-videoer og spiller etc.

I morgen, mandag, er det skolestart igjen, og jeg har tenkt å starte opp med å gi han medisinen igjen. Dette pga det kan hjelpe han med konsentrasjonen, og det er jo svært viktig i skolehverdagen.

Men jeg ser for meg at han etterhvert, kanskje neste år, kan slutte med medisinen helt?

Da han var liten, gikk han til barnelegespesialist for ADHD som også var den som skrev ut reseptene på medisinen, og han ga oss noen papirer og infoskriv om adhd-pasienter etc. I disse papirene står det at det er faktisk en del pasienter som vokser av seg adhd i løpet av slutten av tenårene.

Er det noen her som faktisk har opplevd det, enten på egne vegne eller har barn som har gjort det? Når besluttet dere å kutte ut medisinene helt? Var barnet/du da helt ferdige på skolen når det skjedde, eller....?

Jeg tar denne som anonym :-)

Håper på mange svar.

Anonymkode: 594d2...f39

[AnonymBruker]

Jeg fikk ADHD diagnosen i voksen alder. 

Tror ikke adhd er noe du kan vokse av deg, men at den endrer seg. Ikke uvanlig at H'en blir mindre tydelig. Den indre uroen er nok der. 

Anonymkode: 34a4e...6b2

[AnonymBruker]

Tror ikke man vokser av seg skikkelig ADHD, men svært mange barn for rundt 20 år siden fikk denne diagnosen uriktig. Det var en sånn populærdiagnose, og alle barn som var over gjennomsnittet aktive fikk den  Svært mange i min klasse hadde denne diagnosen, og de har blitt kvitt den i voksen alder. Når jeg husker tilbake var det ingenting ved disse barna som skulle tilsi ADHD, de var bare over snittet aktive. 

I tillegg finnes barn med konsentrasjonsproblemer som ofte ble/blir stemplet som urokråker i klassen, og får diagnosen ADHD uten at det stemmer... Nå vet jeg ikke for din sønn da, men hvis han har fått feil diagnose kan det godt hende han kvitter seg med det.

Anonymkode: 69ec0...e3b

[AnonymBruker]

Vel, man kan vokse av seg uroen og finne strategier for å øke konsentrasjonsevnen - det er ikke det samme som å vokse av seg ADHD. 

Anonymkode: d812d...026

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 Jeg har en sønn som fikk ADHD diagnose som liten. Han var bare fire til fem år da han ble utredet over tid, og begynte på medisinering da han begynte på skolen som seks-åring.

Han er en flott gutt. På noen måter en litt uvanlig ADHD-pasient, fordi han ikke har noen andre følgeproblemer sammen med diagnosen. Han er f.eks en gløgg gutt og har ingen lærevansker. Det han hadde som liten, var uro og mye hit og dit, og konsentrasjonsproblemer.

Gutten er nå blitt 17 år, og uroen er nå helt borte. Den har vel vært borte i noen år nå, når jeg tenker meg om. Han får fremdeles medisineringen sin mot ADHD, fordi det er fremdeles slik at han har litt konsentrasjonsproblemer. Men bortsett fra det, kan man ikke merke på han at han har det lenger. Han går på samme doseringen av medisiner som han gjorde da han var en liten gutt på 10-11 år. Ingen økning på flere år altså. Vi vil ha det sånn, det holder det han får, og han trenger ikke mer.

Som et eksperiment nå i sommerferien, kuttet vi ut medisinen helt når han likevel bare er hjemme, og ikke har noen skole å konsentrere seg om. Det har gått helt strålende. Jeg har ikke merket noen som helst forskjell på han. Han er avslappet og rolig, og har overhodet ingen uro i kroppen. Han sitter i timesvis foran pc'en på rommet sitt og driver med sine greier. Ser på YouTube-videoer og spiller etc.

I morgen, mandag, er det skolestart igjen, og jeg har tenkt å starte opp med å gi han medisinen igjen. Dette pga det kan hjelpe han med konsentrasjonen, og det er jo svært viktig i skolehverdagen.

Men jeg ser for meg at han etterhvert, kanskje neste år, kan slutte med medisinen helt?

Da han var liten, gikk han til barnelegespesialist for ADHD som også var den som skrev ut reseptene på medisinen, og han ga oss noen papirer og infoskriv om adhd-pasienter etc. I disse papirene står det at det er faktisk en del pasienter som vokser av seg adhd i løpet av slutten av tenårene.

Er det noen her som faktisk har opplevd det, enten på egne vegne eller har barn som har gjort det? Når besluttet dere å kutte ut medisinene helt? Var barnet/du da helt ferdige på skolen når det skjedde, eller....?

Jeg tar denne som anonym :-)

Håper på mange svar.

Anonymkode: 594d2...f39

Men bør det ikke være opptil 17 åringen om han vil medisinere eller ikke? Selvom du merker at det går bra, så gjelder jo ikke dette deg. 

Du bruker ikke sterke medisiner om det ikke er nødvendig. Om han ikke trenger de bør han absolutt trappe ned eventuelt slutte. Men dette må legen gjøre sammen med sønnen din. 

Har dere ikke hatt oppbrudd fra medisin siden han var 4 til 5 år! Det høres ut som en klipp fra legenes side. Har dere hatt ok oppfølging synes du? 

Ellers hiver jeg med på de andre i tråden. Men vokser nok ikke av seg adhd. Men man må ikke gå på medisiner om det ikke er nødvendig.

Anonymkode: 9e9b8...d94

[AnonymBruker]

Ville prøvd uten medisiner noen uker jeg  

Anonymkode: 76b4b...b55

[AnonymBruker]

Dette er vel noe gutten selv bør få bestemme til en hvis grad.

 

min på snart 16 bruker kun medisiner i skolesammenheng fordi han sliter med konsentrasjonen. Ellers har han strategier som fungerer. Dette er det han som skal leve med.

 

Min eldste på snart 18 klarer ikke å legge fra seg medisinene. Han prøver hver sommer, men det blir så vanvittig slitsomt for ham. Han sliter med å sortere inntrykk og hører alle lyder "inni" hodet.

 

Snakk med sønnen din å hør hva han synes selv.

Anonymkode: 920fd...6f5

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ville prøvd uten medisiner noen uker jeg  

Anonymkode: 76b4b...b55

Jeg HAR prøvd noen uker uten medisiner nå i sommer. Eller mener du på skolen? Det er litt skummelt og kan gå utover læringen, å skulle slutte....

Anonymkode: 594d2...f39

[Gjest Newroz]

Jeg syns det virker litt skummelt å droppe medisinering uten at dere gjør det i samråd med legen (du skriver ikke noe om at det er gjort sammen med legen, så bare antar at det ikke er det). Videre: Hvis han feks har fått denne diagnosen feilaktig, hva med å ta en ny test, kanskje hos en annen lege? Uansett så syns jeg dere skal kontakte legen, eventuelt en ny lege og snakke om dette og sammen lege en videre plan for både oppfølgning og medisinering. 

[AnonymBruker]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men bør det ikke være opptil 17 åringen om han vil medisinere eller ikke? Selvom du merker at det går bra, så gjelder jo ikke dette deg. 

Anonymkode: 9e9b8...d94

Jeg har vel ikke skrevet noen plass at jeg IKKE har snakket med han om dette, har jeg vel? :-)

Han er selvfølgelig med på å bestemme.

Sist jeg spurte, for omlag et år siden, sa han at han ikke merket noen forskjell på når han var medisinert og ikke hjemme. Men han ville helst bruke medisinen når han hadde skolearbeid etc å ta seg av. Han begrunnet ikke hvorfor, men jeg regner med at han merker en liten forskjell i konsentrasjonen, tross alt.

Anonymkode: 594d2...f39

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Har dere ikke hatt oppbrudd fra medisin siden han var 4 til 5 år! Det høres ut som en klipp fra legenes side. Har dere hatt ok oppfølging synes du? 

Ellers hiver jeg med på de andre i tråden. Men vokser nok ikke av seg adhd. Men man må ikke gå på medisiner om det ikke er nødvendig.

Anonymkode: 9e9b8...d94

Hvilket grunnlag har du for å si dette? Du synser bare, ikke sant? Du har ingen legeutdannelse eller lignende? I så fall bør du si det.

Det er papirene fra en lege som opplyser om at en del pasienter faktisk vokser av seg adhd. Jeg tror jeg foretrekker å stole på det, fremfor vilt fremmede synsere på kg.

Og hva mener du med "oppbrudd"? Hva betyr det? At vi ikke har sluttet på medisinen i perioder? Ikke siden han var 4-5 år? Han begynte på medisinen når han var 6, som jeg skrev i hovedinnlegget, og har hatt bruk for dem helt til nå i slutten av tenårene. Man slutter ikke på en medisin man ser barnet har bruk for.

Jeg synes vi har hatt ok oppfølgning fra lege, ja. Legen har foreslått økning i dose og styrke opp gjennom årene, men vi har sagt nei fra 10-11 års alder, fordi vi synes han har fungert fint på den lave dosen han tar. 

Anonymkode: 594d2...f39

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg HAR prøvd noen uker uten medisiner nå i sommer. Eller mener du på skolen? Det er litt skummelt og kan gå utover læringen, å skulle slutte....

Anonymkode: 594d2...f39

Men det går jo så fint om sommeren. Har du spurt hva sønnen din synes? Hva om det går helt fint uten? Skal du holde han på medisiner bare for sikkerhets skyld?

Anonymkode: 9e9b8...d94

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvilket grunnlag har du for å si dette? Du synser bare, ikke sant? Du har ingen legeutdannelse eller lignende? I så fall bør du si det.

Det er papirene fra en lege som opplyser om at en del pasienter faktisk vokser av seg adhd. Jeg tror jeg foretrekker å stole på det, fremfor vilt fremmede synsere på kg.

Og hva mener du med "oppbrudd"? Hva betyr det? At vi ikke har sluttet på medisinen i perioder? Ikke siden han var 4-5 år? Han begynte på medisinen når han var 6, som jeg skrev i hovedinnlegget, og har hatt bruk for dem helt til nå i slutten av tenårene. Man slutter ikke på en medisin man ser barnet har bruk for.

Jeg synes vi har hatt ok oppfølgning fra lege, ja. Legen har foreslått økning i dose og styrke opp gjennom årene, men vi har sagt nei fra 10-11 års alder, fordi vi synes han har fungert fint på den lave dosen han tar. 

Anonymkode: 594d2...f39

Nei, men jeg har diagnosen selv. Det er heller ikke lov å skrive at man er lege eller lignende på forumet, det er imot reglene uansett om jeg er det eller ikke. 

Hørtes bare veldig rart ut at første gang uten medisin er når han er blitt så gammel. Selv hadde jeg oppbrudd (periideslutt for å se hvordan man fungerer) hvert 4 år, gjennom stort sett hele livet. Men jeg går til spesialist, kanskje de gjør ting annerledes. 

Du kan ikke se om barnet har bruk for medisinen før de har prøvd uten!

Bra han fungerer på dosen hvertfall. 

Beklager om jeg høres skeptisk ut, men medisinen ødela mye av min barndom, og idag (etter24 år) er jeg endelig "rusfri". 

Anonymkode: 9e9b8...d94

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Nå vet jeg ikke for din sønn da, men hvis han har fått feil diagnose kan det godt hende han kvitter seg med det.

Anonymkode: 69ec0...e3b

Jeg tror nok ikke han er feildiagnostisert. Han ble utredet nøye og over lang tid, av kommunen (PPT/BUP?) og av legespesialist. Utredningen startet da han var fire, men det var ikke snakk om medisinering før han var seks. De brukte altså to år på å utrede ferdig og å beslutte at han skulle starte medisinering ved skolestart.

Når jeg leser artikler om adhd og de ulike kriteriene, så er det "ja, ja, ja, og ja" på alle punkter nedover listen. Sånn var han som liten.

Men som sagt er han annerledes nå. Jeg spurte han i fjor om han ville slutte, men da sa han at han ville fortsette pga han var redd for å ikke klare leksene uten. Det er vanskelig å si om manglende konsentrasjon nå skyldes adhd eller om det bare er vanlige tenåringsgreier, og det at lekser ikke er så kult å drive med, liksom.

Han kom hjem etter en helg hos faren sin i våres, der jeg så at han ikke hadde brukt medisinene som jeg hadde sendt med. Spurte da faren hans, og de hadde bare glemt det. Spurte om han hadde merket noen forskjell på gutten, og det hadde han overhodet ikke. Spurte derfor gutten på nytt tidligere i sommer om han ville prøve å være uten medisiner i ferien. Det ville han prøve, og det har gått helt fint i åtte uker.

Jeg er bare redd han skal få problemer om vi kutter dem ut og han begynner å slite med skolearbeidet. Så derfor fortsetter vi så lenge han går på skole inntil videre.

Tenkte å kontakte den spesialisten han gikk hos som liten. Han gikk der noen år, før han ble overført til fastlegen vi hadde der vi bodde (spesialisten holdt til i nærmeste store by). Så det er altså fastlegen som har hatt med resepter osv å gjøre de senere årene. Nå har vi flyttet til denne store byen som spesialisten holder til i, og jeg vurderer å be om en time der og forhøre meg med han om pilleslutt for gutten. Men det må skje før gutten fyller 18, fordi spesialisten er barnelege.

 

Anonymkode: 594d2...f39

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Beklager om jeg høres skeptisk ut, men medisinen ødela mye av min barndom, og idag (etter24 år) er jeg endelig "rusfri". 

Anonymkode: 9e9b8...d94

Åh, det har jeg spurt han om mange ganger opp gjennom årene. Som mor har jeg jo vært livredd for å gi han medsiner overhodet, egentlig. Jeg har spurt "Har merket noen forskjell på deg selv når du tar medisinen og ikke?" eller "Har du lyst å droppe medisinen i helgen?" Han har sagt selv at han ikke merker noen forskjell på og uten medisinen opp igjennom årene, MEN at han foretrekker å bruke den. Han har nok innerst inne merket konsentrasjonsproblemene. Han har aldri gitt uttrykk for at han ikke har lyst til å ta medisinen, og heller aldri sagt noe om at han synes den påvirker han negativt på noe vis. Aldri!

Det har jo hendt at vi har glemt å gi han medisinen en dag opp gjennom barneårene, eller han har gått et par dager uten. VI som foreldre har tidligere om årene merket ekstremt godt når en pille er glemt, fordi han da ble veldig mye mer urolig og vanskelig å roe ned. Impulskontrollen ble veldig dårlig.

Nå er det som sagt andre boller. Det eneste jeg kan sette fingeren på nå, er konsentrasjonsproblemer under lekser og skolearbeid, men det vet jeg ikke om skyldes vanlig tenåringsgreie eller om det er sykdommen. Det er derfor jeg lurer på om han snart er moden for å klare seg helt uten medisinen. Kanskje når han er ferdig med skolegangen neste år?

Anonymkode: 594d2...f39

[AnonymBruker]

Det er vanlig at den ytre uroen forsvinner, mens konsentrasjonsproblemer består. At han fortsatt har konsentrasjonsproblemer under lekser  som er plikt og ikke så gøy er jo også typisk adhd. Så lenge han har adhd-diagnose og han fortsatt har litt problemer der, så ville jeg antatt at det var på grunn av adhd og ikke vanlige tenåringsgreier, og så ville jeg nok fortsatt med medisinen en stund til. Synes det høres lurt ut å vente et år til før dere prøver igjen. Dumt å skulle få skolegangen forrstyrret nå når det har gått så bra og han har hatt god nytte av medisinen. 

Anonymkode: fbb0a...2a6

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Åh, det har jeg spurt han om mange ganger opp gjennom årene. Som mor har jeg jo vært livredd for å gi han medsiner overhodet, egentlig. Jeg har spurt "Har merket noen forskjell på deg selv når du tar medisinen og ikke?" eller "Har du lyst å droppe medisinen i helgen?" Han har sagt selv at han ikke merker noen forskjell på og uten medisinen opp igjennom årene, MEN at han foretrekker å bruke den. Han har nok innerst inne merket konsentrasjonsproblemene. Han har aldri gitt uttrykk for at han ikke har lyst til å ta medisinen, og heller aldri sagt noe om at han synes den påvirker han negativt på noe vis. Aldri!

Det har jo hendt at vi har glemt å gi han medisinen en dag opp gjennom barneårene, eller han har gått et par dager uten. VI som foreldre har tidligere om årene merket ekstremt godt når en pille er glemt, fordi han da ble veldig mye mer urolig og vanskelig å roe ned. Impulskontrollen ble veldig dårlig.

Nå er det som sagt andre boller. Det eneste jeg kan sette fingeren på nå, er konsentrasjonsproblemer under lekser og skolearbeid, men det vet jeg ikke om skyldes vanlig tenåringsgreie eller om det er sykdommen. Det er derfor jeg lurer på om han snart er moden for å klare seg helt uten medisinen. Kanskje når han er ferdig med skolegangen neste år?

Anonymkode: 594d2...f39

Så godt du tar skikkelig tak i det, men desverre svarte jeg det samme til mine foreldre. Jeg følte meg nemlig bra på medisinen til jeg var i begynnelsen av 20 årene. Det var da jeg forandret syn på det hele og nye følelser kom. 

Men jeg har møtt andre med adhd som aldri fikk medisin og for dem var det ødeleggende. Det høres ut som du gjør alt rett, og så lenge gutten din har det bra med seg selv så er det det viktigste. 

Om han ikke bryr seg om å slutte så presser man jo ikke igjennom det, synes det er godt å lese hvordan du spørr hva han vil og føler. Kanskje han er moden for å slutte, kanskje ikke. Å slutte kan jo være veldig tungt, da man må finne nye måter å gjøre ting på for å klare de kjedelige tingene, klare å være rolig, konsentrere seg osv. Det er vel hovedsakelig derfor jeg er litt "sur" på mine foreldre. De gå meg liksom aldri mulighet til å lære å takle ting uten medisinene. 

Husk at når han er ferdig med skolen nå skal han enten i jobb elker videre utdanning. Da må han også bruke evner som konsentrasjon, holde seg rolig, være tilstedet. 

 

Anonymkode: 9e9b8...d94

[AnonymBruker]

I og med at ADHD er en kjent overdiagnose som gies relativt ukritisk så er sjansen stor for at en "vokser den av seg". Altså at en aldri har hatt ADHD, en har bare vært et aktivt barn. Og det går jo over i, trommevirvel, tenårene. Det antas vel at 50% av diagnosene i enkelte distrikt er feildiagnoser. 

Det er som med brystkreft: mange blir friske fordi mange "syke" aldri har vært annet enn friske.

Anonymkode: 40bd8...202

[AnonymBruker]

De fleste voksne jeg kjenner med adhd har ikke den synlige hyperaktiviteten lenger, men indre uro og konsentrasjonsproblemer. Har ikke spesielt tro på at man kan vokse det av seg, men mange kan jo fungere så bra at de ikke "trenger" diagnosen som voksen.

Det er ikke noe i veien for å kutte ut medisiner, men jeg ville gjort det i samråd med lege og gutten selv. Og dersom dere ser at det går utover skole eller gutten selv vil tilbake på dem så er det jo bare å trappe opp igjen. 

Anonymkode: 66cb7...efc

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I og med at ADHD er en kjent overdiagnose som gies relativt ukritisk så er sjansen stor for at en "vokser den av seg". Altså at en aldri har hatt ADHD, en har bare vært et aktivt barn. Og det går jo over i, trommevirvel, tenårene. Det antas vel at 50% av diagnosene i enkelte distrikt er feildiagnoser. 

Det er som med brystkreft: mange blir friske fordi mange "syke" aldri har vært annet enn friske.

Anonymkode: 40bd8...202

Ja om 50% stemmer vet jeg ikke, men ifølge tyske data har over dobbelt så mange skandinaviske barn adhd, ift Tyskland og Frankrike. I Frankrike finnes det knappe barn med adhd. 

Men jeg vet jeg har det da 

For å bli frisk fra brystkreft må man vel opereres? Elker mener du at mange tror de har det bare?

Anonymkode: 9e9b8...d94