Skriker til datteren

[AnonymBruker]

Jeg har forandret meg mye, var veldig tålmodig før, men helt siden jeg ble gravid (er 5 måneder på vei gravid) har jeg mistet tålmodighet totalt. Jeg vet ikke hva som skjer med meg. Har ei 5 år gammel datter, føler jeg er sur på henne ofte. Hver gangsyn roter eller ikke hør på meg så blir jeg fort sur og skriker til henne. På morgen er det verste. Da hater jeg alle og alt. Hvorfor skriker jeg?😢Jeg klarer ikke kontrollere meg når jeg er sånn. Hormonene tar helt av. Jeg gråter hver kveld når datteren sover og ser på henne, fordi jeg har skriket på henne bare fordi hun ikke har hørt, har rotet osv. Og angrer. Føler jeg er verdens verste mor. 

Anonymkode: 64bc6...13d

[Aldrisur]

Hormoner eller ei, dette har du ingen rett til. Datteren din er 5 år og helt uforskyldt din graviditet, så hvorfor la utålmodigheten din gå utover henne?

Som du selv sier får du dårlig samvittighet for din oppførsel når kvelden kommer. Pust med magen, tell til ti, eller gjøre hva som helst annet enn å skrike og kjefte på henne. 

Hun er barnet ditt og helt avhengig av å ha en snille og omsorgsfull mamma. 

Kan det være at det er noe annet, eller noen andre du er sint/frustrert over, og lar dette gå ut over datteren din?

 

[Gjest GoldenLioness]

Det er helt utilgivelig at du skriker til barnet ditt. Hun er uskyldig og om du ikke kan kontrollere temperamentet ditt så burde du få hjelp asap. 

Jeg vet alt om hormoner og hvor lett en kan hisse seg opp når en er gravid. Mannen fikk sine doser med hormontrollet, men han er voksen og taklet det.

Jeg ville aldri latt det gå utover et lite barn. For barnet ditt er det ekstremt traumatisk og ødeleggende at den personen som skal være trygghet og kjærlighet skriker og viser tydelig sinne mot henne. Det er faktisk omsorgssvikt og det kan få alvorlige konsekvenser på sikt for datteren din når hun faktisk redd for deg fordi du skriker, kjefter og miste temperamentet på den måten. 

Mulig du har utviklet svangerskapsdepresjon. Men uansett så skal ikke datteren din lide. Hvordan sier mannen din? Han må vel reagere på at du behandler datteren deres på den måten? 

I morgen går kontakter du jordmoren din og får hastetime og får tatt tak i dette før du ødelegger din egen datter emosjonelt.

Endret 18. august 2017 av GoldenLioness

[AnonymBruker]

Ta det helt med ro, dette går nok helt fint. 

Må folk roe seg litt ned. Omsorgssvikt? Gud hjelpe meg. 

Barna er ikke porselensdokker som må dulles med hele tiden. At du blir sint innimellom gjør ingen skade. Men viktig å snakke med henne etterpå når ting roer seg om hvorfor du ble sint. 

Du er ikke verdens verste mor 😘

Anonymkode: bc68f...52f

[AnonymBruker]

Snakker dere om dette i etterkant da? Du og datteren din altså. Du kan snakke med helsesøster eller familievernkontoret om sinnemestrings tips eller samtaler. En ting som har hjulpet meg som jeg leste på nettet for noen år siden da datteren min var mindre og jeg var veldig sliten er periode var dette:   Veldig ofte når vi blir sinte på barna våre er det pga forventninger som knuses. Vi trodde/forventet at hun skulle kle på seg litt raskere og blir skuffet når det ikke skjer.  Bare det å tenke litt over dette her og om mine forventninger egentlig var rimelige, hva jeg kunne gjøre for å forebygge osv så gjorde det ting litt lettere for meg. 

En annen smart/fin ting jeg leste om sinne mot barna våre er at når vi blir sinte så er vi jo ofte redde. Masse tanker fyker gjennom hodene våre som f.eks herregud hva er det hun driver med, hvor dårlig mor er jeg som har lagt opp til dette her, eller hvis hun fortsetter med disse handlingene vil ingen like henne -> hun kommer ikke til å få særlig mange venner, hun kommer til å bli mobbet.  
Det første jeg nevnte er det som har hjulpet meg mest, da det nederste tipset handler mer om større ting man blir sint for, men ja, om du finner tiden til å sette deg ned og tenke litt over situasjonene du mister besinnelsen i og hva du kan gjøre for å forberede deg litt og forebygge så vil det nok hjelpe en del. 

Uansett, så er ikke dette sånn du pleier å være og på den ene eller andre måten så kommer dere dere nok gjennom dette her og ordet "omsorgssvikt" har ingenting å gjøre her. Dette TS gjør er ikke med på å gi datteren en bedre dag, nei, men det er faktisk ikke omsorgssvikt for barna tåler at vi har dårlige perioder og ikke gir dem det vi skulle ønske vi kunne _hele tiden_. Vi må bare være flinke til å reparere etterpå, forebygge der vi kan og alltid tenke over egen atferd.

Lykke til, og ikke føl deg forferdelig etter de to første innleggene.. Det hjelper verken deg selv eller datteren din.

Anonymkode: 76534...082

[Mahmud Ghazni]

Du høres ut som et utrivelig menneske, TS.

[Sunstone]

Her var det mange stygge svar 😞 tror dere at TS føler seg bedre når hun leser dette? At det er til noen hjelp? 

Jeg føler med deg! Jeg kan iblant rope og kjefte på min datter også. Hvis hun gjør ting hun ikke får lov til gang på gang. Det er mye snakk om at man skal vise alle følelser. Det er lov for foreldre også og vise sinne. Så lenge man ikke blir fysisk. Jeg har ingen skam for at jeg kjefter på datteren min. Men jeg unnskylder meg etterpå og forklarer hvorfor jeg ble sint osv. Men hvis det skjer ofte anbefaler jeg deg og virkelig gå inn i deg selv, og prøve å endre måten du møter henne på. Du kan prøve å si "jeg liker ikke når du gjør ......." Og hvis det blir for ille bare gå inn på et annet rom og tell til ti  

Lykke til til deg ❤️

[AnonymBruker]

Uff, det høres ikke ut som du har det bra TS. Du er ikke en dårlig mamma! Noen folk her inne lever for å tråkke på folk som ligger nede. De er dårlige eksempler for barna sine. Mangel på empati og refleksjon er det i beste fall. 

Men det kan kan kanskje være lurt å snakke med helsesøster. Kanskje du kan få noen konkrete tips? Kanskje mannen kan ta datteren på morgenen, også kan du sove litt lenger? 

Jeg har i alle fall hørt at det er viktig å huske å si unnskyld til barnet når man har blitt veldig sint. 

Snakk med noen. De vil forstå at du ønsker det beste for datteren din og gi deg litt hjelp på veien. 

God klem fra en mamma til en annen.

Anonymkode: 954ef...d8f

[AnonymBruker]

17 minutter siden, Mahmud Ghazni skrev:

Du høres ut som et utrivelig menneske, TS.

TS høres ut som en person som sliter med humørsvingninger pga graviditeten. DU derimot høres ut som et utrivelig menneske. 

Anonymkode: 954ef...d8f

[Aldrisur]

Jeg mente virkelig ikke å være stygg mot deg TS. Jeg har bare så lett for å sette meg inn i barnas situasjon, så på den måten ble det en følelsesmessig reaksjon fra min side.  

Det at du lager en egen  tråd her inne beviser jo også at du ikke er komfortabel med hvordan du reagerer om dagen, men tvert imot ønsker lå gjøre noe med det.   

Jeg ønsker deg også selvfølgelig lykke til.

[AnonymBruker]

Forstår deg godt. Jeg kvekker til og gneldrer når jeg er sliten og du er nok sliten. 

Hva med å forandre dette fra nå av? Du kan sykemelde deg og ta det helt med ro. Du er et menneske som kan ta gode valg og bestemme over dine handlinger. Men du må hvile

Anonymkode: 95e76...dbb

[AnonymBruker]

7 timer siden, Aldrisur skrev:

noen andre du er sint/frustrert over, og lar dette gå ut over datteren din?

Ts er gravid. Hun bruker kroppen på å vokse frem et menneske. Tenk på det! Hun er nok bare sliten!

Anonymkode: 95e76...dbb

[AnonymBruker]

Men ts, å irettesette et barn som IKKE HØRER eller roter, det er det ikke noe galt med. En femåring er helt seriøst mer enn stor nok til å oppføre seg ordentlig! De skal ikke dulles med! 

Tror du bør gå litt inn i deg selv og tenke etter hva du skriver, for det er helt absurd at du skal ha dårlig samvittighet for å irettesette et så stort barn, som vet godt hva som er lov og ikke lov. 

Anonymkode: b99d1...2c7

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor skriker jeg?😢Jeg klarer ikke kontrollere meg når jeg er sånn.

Skriker du til bussjåføren, de ansatte i barnehagen, de i butikken, foreldra dine, venner? Hvis svaret er nei, så vet du egentlig selv at du klarer å kontrollere deg, du bare gjør det ikke sammen med henne. Det er selvsagt en svært ubehagelig erkjennelse, så jeg forstår om den må modnes litt. 

Poenget er at du må innse at du har et problem, at dette er DITT problem (ikke din datters) og at du må gjøre noe med det. 

Å skrike til ungen sin en sjelden gang, er noe helt annet enn å gjøre det ofte. Det hjelper lite å snakke med ungen om det om du gjør det samme neste dag. Og i motsetning til hva flere her svarer, så er det klart det kan skade henne. Tenk deg selv; hvor mye skriking og kjefting tåler du av folk som er nær deg? 

Det finnes sinnemestringskurs, teknikker for å roe ned, fagpersonell, selvhjelpsbøker og time-out teknikker. Anbefaler å begynne med å ansvarliggjøre deg selv, tenk igjennom hvorfor dette skjer (dårlig økonomi? Dårlig tid? Rot? Utro partner? Redsel for fødsel? Gjør for mye? Osv. ) og deretter er det kanskje lettest å øve på å lukke igjen munnen og forlate rommet i et halvt minutt. 

Hormoner er noe dritt, så jeg skjønner godt at det er vanskelig. Lykke til. 

Anonymkode: 75e56...68a

[AnonymBruker]

7 timer siden, Mahmud Ghazni skrev:

Du høres ut som et utrivelig menneske, TS.

Jeg synes TS høres ut som et levende menneske. Som er sliten og dermed blir lett sint. Det går bra dette, tror ikke det er så ille som du tror. Du er åpenbart glad i datteren din ❤️. Bare pass på å hvile deg og 😘 

jeg synes det du skriver m.g. er utrivelig! 

Anonymkode: 03785...a09

[Solivagant]

Høres ikke ut som du har det så bra, men dette må du faktisk lære deg å kontrollere, selv om du er gravid. Du har ingen rett til å behandle datteren din slik. Hun trenger en snill og omsorgsfull mamma, og at du er gravid og full i hormoner er ikke så lett for henne å forstå.  

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skriker du til bussjåføren, de ansatte i barnehagen, de i butikken, foreldra dine, venner? Hvis svaret er nei, så vet du egentlig selv at du klarer å kontrollere deg, du bare gjør det ikke sammen med henne. Det er selvsagt en svært ubehagelig erkjennelse, så jeg forstår om den må modnes litt. 

Poenget er at du må innse at du har et problem, at dette er DITT problem (ikke din datters) og at du må gjøre noe med det. 

Å skrike til ungen sin en sjelden gang, er noe helt annet enn å gjøre det ofte. Det hjelper lite å snakke med ungen om det om du gjør det samme neste dag. Og i motsetning til hva flere her svarer, så er det klart det kan skade henne. Tenk deg selv; hvor mye skriking og kjefting tåler du av folk som er nær deg? 

Det finnes sinnemestringskurs, teknikker for å roe ned, fagpersonell, selvhjelpsbøker og time-out teknikker. Anbefaler å begynne med å ansvarliggjøre deg selv, tenk igjennom hvorfor dette skjer (dårlig økonomi? Dårlig tid? Rot? Utro partner? Redsel for fødsel? Gjør for mye? Osv. ) og deretter er det kanskje lettest å øve på å lukke igjen munnen og forlate rommet i et halvt minutt. 

Hormoner er noe dritt, så jeg skjønner godt at det er vanskelig. Lykke til. 

Anonymkode: 75e56...68a

Herregud, dere snakker jo som om dette er noe hun har gjort hele livet.. 

Anonymkode: cb03d...743

[Biloba]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skriker du til bussjåføren, de ansatte i barnehagen, de i butikken, foreldra dine, venner? Hvis svaret er nei, så vet du egentlig selv at du klarer å kontrollere deg, du bare gjør det ikke sammen med henne. 

Anonymkode: 75e56...68a

Dette.

En unge kan irritere på seg en gråstein, men du kan ikke la det gå sin skjeve gang og la femåringen ta støyten for graviditetshormonene. 9 mnd er enormt lenge for en som har levd så kort, hun kan ikke leve i et minefelt så lenge. Hun kan bli engstelig, hun kan bli mer utfordrende og vanskelig, og hun kan tro at du ikke elsker henne lenger. 

Prøv å analysere dagene og være i forkant på situasjonene som lett utarter seg. Forebygg med det som kan gjøres klart, og overlat flest mulig av de risikable situasjonene til far. Bestem deg for hvordan du kan roe deg når du kjenner at det bygger seg opp. Husk at hun ikke har blitt ekstremt mer irriterende plutselig, det er filteret du ser verden gjennom som har blitt forstyrret av hormonene.

Heldigvis er det bare en periode, men den er lang nok til at dere må gjøre skadebegrensning overfor småjenta.

[Gjest GoldenLioness]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ta det helt med ro, dette går nok helt fint. 

Må folk roe seg litt ned. Omsorgssvikt? Gud hjelpe meg. 

Barna er ikke porselensdokker som må dulles med hele tiden. At du blir sint innimellom gjør ingen skade. Men viktig å snakke med henne etterpå når ting roer seg om hvorfor du ble sint. 

Du er ikke verdens verste mor 😘

Anonymkode: bc68f...52f

Det er stor forskjell på å miste besinnelsen en gang iblandt og komme med et lite utbrudd der en etterpå snakker om det. Men jeg får inntrykk av at Ts ikke mister besinnelsen en gang i blandt, men at hun nesten daglig skriker på datteren og det er ikke OK!

En femåring er et lite barn og det å bli skjelt ut pga bagateller av sin egen mor i ett eget hjem skaper et utrygt og usikkert barn. Det er psykisk terror for et barn å gå rundt på nåler livredd for når mamma skal skjelle en ut igjen pga småting.

[AnonymBruker]

Et triks - senk skuldrene og velg dine kamper.
Tenk gjennom - er det virkelig krise at det er litt rot? HUn er bare 5 år, det blir ikke sånn for alltid.

Gå heller i et annet rom enn å skrike til henne.

Klart du kan si fra, men pust rolig og prøv å si det på en mildere måte. Sett deg på huk foran henne og si det rolig. Da lytter hun mer. Ingen, selv ikke voksne, lytter når de blir skreket til: Da setter de seg i forsvarsposisjon og føler seg urettferdig behandlet. 
De hører ikke etter til hva du egentlig er s int på. De er bare opptatt av at du er så sint - uten grunn!

 

Anonymkode: 976a6...1e3