Vet ikke om jeg har blitt misbrukt

[AnonymBruker]

Hei, for 6-7 år siden da jeg var rundt 16-17 år ble jeg plasser på institusjon på grunn av at barnevernet mente min mor ikke kunne ta vare på meg på grunn av hennes psykiske helse.

 

Da jeg flyttet på institusjonen, ble jeg flere ganger seksuelt misbrukt(tror jeg??) flere ganger ble jeg tatt på av gutter(spesielt 2 stykker) på ganske private steder mens de holdte meg med tvang, jeg turte ikke å gjøre noe ettersom disse guttene tvang meg til å holde kjeft og truet meg om jeg sa noe videre til ansatte ved denne institusjonen, disse guttene hadde ganske mange kompiser som var truende til å gjøre ting, så jeg sa aldri noe til noen, samtidig så skammet jeg meg utrolig mye ettersom jeg lot dette skje og for at jeg aldri sa noe da. Jeg var på denne tiden utrolig deprimert og ble sikkert sett på som 'svak'.

Jeg føler meg ekkel og 'lett' fortsatt idag, jeg tørr heller ikke å snakke om dette til min psykolog ettersom jeg er redd for at jeg kanskje overdriver at dette ikke er så seriøst? Etter de episodene på institusjonen så har jeg ikke hat noen som helt seksuell kontakt med noen, og dette påvirket mine tidligere forhold ekstremt mye, for jeg takler ikke at det motsatte kjønn tar mye på meg osv... jeg har tenkt masse på dette de 2-3 siste årene, og jeg kommer meg ikke videre. 

 

Overreager jeg eller ikke? Hva burde jeg gjøre, føler meg så hjelpesløs for det ingen jeg kan snakke med føler jeg

(unskyld rotete innlegg, vet bare ikke hvor jeg skal starte)

Anonymkode: df4e8...2bf

[AnonymBruker]

Du overdriver ikke. Det er helt normalt å reagere slik, men ddt vil nok være godt for deg å snakke ut om det med psykologen din slik at du kan få hjelp til å bearbeide det. Sender deg en stor klem❤️

Anonymkode: 8e299...4d3

[AnonymBruker]

Håper virkelig du klarer å snakke med psykologen din om dette. For du ble utsatt for overgrep, og det var overhodet ikke din feil.

Anonymkode: aa2c9...372

[AnonymBruker]

     

Anonymkode: df4e8...2bf

[AnonymBruker]

Ja, det er alvorlig nok, absolutt. Det trenger du ikke være redd for.

Du tenker mye på det og det påvirker livet ditt. Alt dette er gode grunner til å snakke med psykologen om det.

Anonymkode: e9320...3dc