Hvordan tilgi seg selv?

[AnonymBruker]

Hei. 

Alle gjør eller sier noe galt i løpet av livet sitt, som man angrer på i ettertid. De fleste går videre, eller ordner opp med menneskene involvert.

Jeg hater meg selv for et par ting, vet virkelig ikke hvordan jeg skal heve hodet og leve et godt liv uten å plage meg selv for noe jeg ikke kan ta tilbake, uansett omstendigheter så var det likevel noe jeg gjorde. 

Har du hjelp til meg?

Anonymkode: a140b...a75

[AnonymBruker]

Litt forskjell på om du har sagt "skal du seriøst spise all den dressingen til en tjukk venn" eller grisebanket eksen så personen endte på sykehus liksom. Men unnskyld er vel uansett et bra sted å begynne?

Anonymkode: 3bcee...5c0

[AnonymBruker]

Vel det finnes flere ting enn bare ting man har gjort eller ikke har gjort som kan gjøre det vanskelig å tilgi seg selv. Jeg ble fysisk syk og har hatt forferdelig vanskelig for å tilgi min egen kropp at den ikke fungerer normalt. 

Jeg vet ikke helt hvordan man kommer til det punktet hvor du tilgir deg selv, men det skal nok en god del selvransakelse til. Beklager at jeg ikke greier å gi deg et bedre svar. Håper du finner ut av det.

Anonymkode: f76b1...76b

[AnonymBruker]

Det er menneskelig å feile. Det beste du kan gjøre er å lære av dine feil. Husk også at i et samspill med andre er man minst to om å krangle. Men, det kan hjelpe å si unnskyld og mene det. Selv om den andre ikke vil tilgi det du gjorde, har du vist at du angrer. Det gjør det lettere å gå videre. Alle gjør feil. Men noen tar det mer innover seg, og grubler for mye.

Anonymkode: 0dc60...d3b

[AnonymBruker]

Takk for svar. Det er menneskelig å feile, men jeg gjorde ting som har satt spor. Var psykisk syk den perioden og livet har gått videre, men jeg får innimellom dype skyldsfølelser som virkelig ødelegger. 

Hvordan kunne jeg være i stand til å gjøre sånt? Hva om jeg blir syk igjen? 

De få involverte har jeg ordnet opp med, men det er meg selv jeg ikke klarer å tilgi. Dette har virkelig gått utover selvverdien. 

Igjen takk for svar, grublingen kan i verste fall føre til ny psykisk sykdom så derfor jeg lagde denne tråden som AB.

Anonymkode: a140b...a75

[AnonymBruker]

Jeg gjorde noe fælt en gang. Jeg forstod det ikke selv den gangen, jeg hadde mine egne problemer osv. Vil ikke unnskylde meg selv for mye for det var bare dårlig av meg, sånn er det. Jeg har i ettertid forsøkt å lære så mye jeg kan av det. Jeg jobber frivillig med et tema som har med det å gjøre. Jeg kan ikke gjøre det ugjort, men jeg kan gjøre det som er riktig nå.

Anonymkode: a04ec...5e2

[Softstatic]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar. Det er menneskelig å feile, men jeg gjorde ting som har satt spor. Var psykisk syk den perioden og livet har gått videre, men jeg får innimellom dype skyldsfølelser som virkelig ødelegger. 

Hvordan kunne jeg være i stand til å gjøre sånt? Hva om jeg blir syk igjen? 

De få involverte har jeg ordnet opp med, men det er meg selv jeg ikke klarer å tilgi. Dette har virkelig gått utover selvverdien. 

Igjen takk for svar, grublingen kan i verste fall føre til ny psykisk sykdom så derfor jeg lagde denne tråden som AB.

Anonymkode: a140b...a75

Her har du vel svaret ditt. Det beste du kan gjøre i denne situasjonen er å tilgi deg selv slik at du ikke bikker over igjen og i verste fall setter nye "spor". 

Alle kan gjøre feil, også alvorlige feil. De aller fleste av oss har antageligvis gjort en del grove feil som vi ikke engang er klar over, og årsaken til at vi ikke vet om det kan være alt fra tilfeldigheter til dårlig selvinnsikt. Det er selvfølgelig leit når det skjer, men når det har skjedd, så har det skjedd. Det hjelper ingen at situasjonen blir enda verre fordi den som har gjort en feil driver med selvpining når resten er ordnet opp i. Det hjelper ikke deg, og det hjelper faktisk heller ikke den eller de det gikk ut over i sin tid.