Sliter med trening som gravid

[AnonymBruker]

Jeg er vant til å trene 6-7 dager i uken. 3 dager styrke, og resten løping og fjellturer. 

Nå er jeg gravid, 9 uker på vei. Jeg har lyst til å fortsette å trene, men jeg merker jeg sliter noe voldsomt med motivasjonen... 

Jeg har vært kvalm og ufattelig sliten hele graviditeten så langt, så det kan jo hende det bare er pga det, at det kommer seg når 1. trimester er over. 

Men særlig styrketreningen synes jeg er kjip nå. 

Jeg har lest at man ikke skal løfte tyngre enn at man klarer 10-12 repetisjoner. Jeg kjører til vanlig styrkeløft-type programmer, med max 5 repetisjoner. Så altså må jeg legge om hele programmet mitt. Jeg synes det er drita kjedelig å løfte så lette vekter at jeg klarer ørten repetisjoner. Men nå er det også et problem at jeg er så anpusten. Jeg kjørte knebøy i går, og selv med det som til vanlig er oppvarmingsvekter klarte jeg ikke mer enn 5 repetisjoner rett og slett fordi jeg ble så anpusten at jeg ble helt svimmel allerede etter 5 repetisjoner. Det hjalp vel heller ikke at buktrykk + kvalme = nestenkatastrofe hver repetisjon... 

I tillegg er det masse forvirrende og motsigende informasjon om hvilke øvelser som er ok, og hvordan. Noen sier markløft er fyfy pga faren for delte magemuskler, mens andre sier det er knall med mark. Noen sier planke er en glimrende øvelse, mens andre steder står det at det er fyfy. 

Så er det noen som sier at man ikke skal gjøre øvelser hvor man må holde pusten i mer enn et sekund eller to. Men da forsvinner jo stort sett alt av baseløft som knebøy og mark... 

Jeg er også redd for å skade meg, skade ryggen. Jeg er ikke så redd for spontanabort, da det ser ut til at de fleste kilder er enige om at det skal MYE til for å trene på seg en SA. Det er mer det å pådra seg en dum ryggskade midt oppi alle gravidplagene jeg er redd for. 

Ellers løper jeg, men merker jeg sliter voldsomt med pusten. Må løpe mye saktere enn jeg pleier. I tillegg gjør utmattelsen det blytungt å komme seg ut døren..

Dere som har klart å trene godt gjennom svangerskapet, har dere noen råd/oppmuntringer?

Anonymkode: 939c0...2b5

[Gjest Peaches]

Hei😊skjønner hvordan du har det. Du må tilpasse treningen etter situasjonen du er i nå. Du må gjerne trene som gravid, men ikke gjør det som føles ubehagelig, det kan ødelegge for deg lenge iform av rygg og bekkenplager ..svømming er bra, pilates, skogsturer, styrkeøkter tilpasset din situasjon. Når graviditeten er over og du er komt til det stadiet der du kan trene som før, kommer du tilbake i form igjen fort pga du er godt trent i utgangspunktet 😊 spør en fysioterapeut om råd. Ikke stress med det du ikke klarer, nyt graviditeten ❤

[AnonymBruker]

Takk for svar

Det er nettopp det hvordan jeg skal tilpasse treningen jeg lurer på. Det er så mange motstridende råd. 

Og å "lytte til kroppen" og "Ikke gjøre ting som er ubehagelig": vel, trening ER jo ubehagelig om man tar litt i. Og om man ikke skal ta i, så er det i alle fall demotiverende! Jeg har null utbytte av å stå og løfte 2 kg barbiemanualer  Verken fysisk eller psykisk.

Anonymkode: 939c0...2b5

[Gjest Peaches]

Skjønner...Du kan løfte tungt så lenge du ikke får smerter i rygg og bekken, for bekkenet er mykere under svangerskapet så lurt å være forsiktig, du kan fort gå på en smell... Liker du å svømme? Det er go trening det og👍 Jeg råder deg til å snakke med jordmor/ lege om det😊

[AnonymBruker]

Svømming er ikke aktuelt, da det ikke er noe sted å svømme i nærheten av der jeg bor. 

Det blir løping, spinningsykkel og styrketrening på meg, det er det jeg liker Samt gå turer, men det ser jeg for meg blir litt vanskelig til vinteren når jeg både er svær OG det er is i de bratte bakkene her vi bor. 

Anonymkode: 939c0...2b5

[Gjest Peaches]

Ok...men disse tingene kan du jo fortsette med...spinning er jo no problem hvis du har energi til det. Løping kan du gjøre til det ikke går lenger😂 Hjelper at du er i go form til fødselen, det er et pluss 👍eneste jeg tenker er lurt å være forsiktig med er de styrkeøvelsene som går utover ryggen, som markløft feks. 

[AnonymBruker]

Ja, jeg kan fortsette med dem, men jeg sliter voldsomt med motivasjonen når det både er et ork pga jeg er så sliten, og pga at jeg ikke kan ta så hardt i som jeg pleier. Mye av motivasjonen min ligger i å se fremgang, og når man må trene kun for vedlikehold og ikke skal prøve sette rekorder og slikt, synes jeg det er tungt å motivere seg. Selv om jeg sier til meg selv at det er kjempebra for både meg og babyen. 

Anonymkode: 939c0...2b5

[Gjest Peaches]

Ikke lett. Jeg har gitt de rådene jeg kan, og håper motivasjonen din stiger etterhvert. Vet ikke kor langt du er på vei, men energinivået skyter plutselig i været for mange og da kommer motivasjonen og. Eller så er et sunt kosthold noe av det beste en kan investere i😃...lykke til videre i svangerskapet  👍😊

[FantasDick]

Jeg droppet nesten all trening den første tiden, var altfor trøtt og sliten - og ikke minst KVALM! Energien tok seg opp rundt uke 13/14. 

Du kjenner nok forskjell på vanlig "treningsubehag" og "svangerskapsubehag" når du trener, så derfor synes jeg "lytt til kroppen" er et godt råd. Jeg kjente omtrent ingen forskjell før jeg var rundt 32 uker på vei, både når det gjaldt styrke og løping, mens andre er sengeliggende hele svangerskapet. Kjenn på det. Første svangerskap løp jeg til uke 38 og i andre svangerskap måtte jeg kaste inn håndkleet i uke 28. 

Hvis du normalt løfter tungt tviler jeg sterkt på at du må ned på 2 kg for å doble reps, men for all del - du må gjerne svartmale.

[AnonymBruker]

Jeg håper energien min også kommer tilbake etter 1. trimester. Er drittlei av å være konstant uggen og utmattet. 

Om man søker på styrketrening og gravid, viser de omtrent uten unntak damer som tar knebøy uten vekt i det hele tatt. Unntakene har sånne rosa plastmanualer mens de står og smiler og ikke svetter i det hele tatt. Det er så intenst irriterende å se på.. 

Anonymkode: 939c0...2b5

[AnonymBruker]

Silje Mariela trente vel styrke omtrent som før da hun gikk gravid. Kanskje finner du noen tips her: http://www.siljemariela.com/category/graviditet-og-trening/

 

Anonymkode: 6a2a0...3a6

[Tina_O]

Hva og hvordan man kan trene, er høyst individuelt. Hva som er akseptabelt for en, er skadelig for en annen, så generelle råd tror jeg ikke er så lett å gi.

Men jeg har troa på å kjenne etter samt bruke ditt eget instinkt.

Første trimester slet jeg med svimmelhet og blodtrykksfall, og måtte ta hensyn til det, ellers trente jeg som normalt, bare unngikk den aller høyeste intensiteten.

Nå er jeg i slutten av 2. trimester, og må ta hensyn til bekkenløsning. Men det meste av styrketrening går fint, samt sykling. Raceren legger jeg bort nå, da magen ikke tillater den sittestillinga, men ellers har jeg kunnet trene som vanlig. Men unngår max-styrke og sone 5.

Forrige graviditet trente jeg frem til uke 37/38, men tilpasset så klart mer og mer. Senene/leddene er litt mykere pga. hormoner, så må passe på å ikke få belastningsskader. Jeg fikk en begynnelse betennelse i skuldra sist, og det vil jeg selvfølgelig prøve å unngå nå. 

Ift. magetrening sies det mye, og rådene er sprikende. Jeg trente mage fram til ca uke 15/16, da så jeg tydelig den "trekantformen", og opplagt at da burde jeg roe ned. Men trener fortsatt magen indirekte gjennom andre øvelser. Når magen blir litt større, så ser/kjenner du når du bør være forsiktig, tror jeg. 

Er du godt trent fra før, så tåler du så klart mer enn de som ikke er trent.

Skjønner de som sier at du ikke skal stresse, men heller nyte graviditeten. Men for meg gir det å kunne være i god form mulighet til å nyte graviditeten med mindre vondter, bedre form og helse og ikke minst å være mentalt sterk. 

[AnonymBruker]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Silje Mariela trente vel styrke omtrent som før da hun gikk gravid. Kanskje finner du noen tips her: http://www.siljemariela.com/category/graviditet-og-trening/

 

Anonymkode: 6a2a0...3a6

Jeg har sett på bloggen hennes, men det er også mye "lytt til kroppen" og "tilpass som nødvendig". Og det er så vagt. 

Jeg savner også faktisk vitenskapelig dokumenterte ting. Jeg har vært inne på mange styrkeløft og fitnessblogger, og alt bærer preg av personlig synsing - og det mye pga av ikke de heller finner noe ordentlig skikkelig vitenskapelige forsøk som sier noe konkret om hva man bør og ikke bør. Det er mye "jeg tenker at", og det betyr jo ikke noe som helst, da kan jeg like gjerne tenke selv. 

 

Anonymkode: 939c0...2b5

[AnonymBruker]

Litt greit å høre at flere også har slitt i 1. trimester. Da får jeg litt mindre svartsinn over at jeg ikke klarer trene nett som før. 

Jeg klarer overhodet ikke presse meg, merker jeg, for jeg er så sliten og trøtt og demotivert. Så når ting butter imot har jeg bare lyst til å hive alt fra meg og legge meg ned på sofaen og grine i stedet. Det er så kjipt å gå fra å løfte tresifret antall kg til å plutselig føle at jeg blir kvalt under 1/3 av det jeg vanligvis løfter. Og når jeg blir forbiløpt selv om jeg føler jeg holder på til å krepere, og alt bare er tungt og dumt og dritt. 

Å nyte graviditeten er ikke akkurat lett når det bare er kvalme og utmattelse og ligamentsmerter og kviser og hårvekst og ømme pupper og drit. 

Ja, jeg synes intenst synd på meg selv

Anonymkode: 939c0...2b5

[FantasDick]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har sett på bloggen hennes, men det er også mye "lytt til kroppen" og "tilpass som nødvendig". Og det er så vagt. 

Jeg savner også faktisk vitenskapelig dokumenterte ting. Jeg har vært inne på mange styrkeløft og fitnessblogger, og alt bærer preg av personlig synsing - og det mye pga av ikke de heller finner noe ordentlig skikkelig vitenskapelige forsøk som sier noe konkret om hva man bør og ikke bør. Det er mye "jeg tenker at", og det betyr jo ikke noe som helst, da kan jeg like gjerne tenke selv. 

Anonymkode: 939c0...2b5

Men grunnen til at man skal lytte til kroppen og tilpasse der det trengs er jo nettopp fordi det ikke finnes noen fasit. For noen går tunge knebøy helt fint, mens andre sliter med bekkenet. Noen tar mark og andre har vondt i ryggen. Noen løper som før, andre sliter med pusten og økt blodvolum. Noen får veldig løse/myke sener og ledd, andre merker ikke stort til det. 

Og som jeg skrev tidligere så tror jeg definitivt at du kjenner hva som er vanlig ubehag under trening og hva du burde roe ned på. Du har tydeligvis trent så lenge at du kjenner nok kroppen din veldig godt. 

[AnonymBruker]

Jeg bekymret meg også for det med trening under graviditet. Helt til det gikk galt i 2 trimester. Etter å undersøkt MYE omkring det å miste barn såpass sent (men like vel for tidlig til at et barn kan overleve) i svangerskapet, har jeg funnet lite holdepunkt for at hard trening er skadelig med mindre noe er galt. Men om noe er galt vet man jo ofte ikke før det faktisk er for sent.

Anonymkode: 6a19f...c62

[Gjest GoldenLioness]

Man kan trene akkurat det man trente som før man ble gravid.

Kroppen sier i fra når den ikke lenger orker like hard og tøff trening og da tilpasser man etter det. Man skal bare ikke kjøre på hardere og f,eks øke på med styrke når man er gravid. 

Jeg løp frem til jeg fødte. Tro meg; kroppen reduserte til det jeg faktisk orket. Jeg løe saktere og saktere og måtte ha tissepauser hvert 5.munutt  

[AnonymBruker]

På 11.8.2017 den 14.57, AnonymBruker skrev:

Jeg har sett på bloggen hennes, men det er også mye "lytt til kroppen" og "tilpass som nødvendig". Og det er så vagt. 

Jeg savner også faktisk vitenskapelig dokumenterte ting. Jeg har vært inne på mange styrkeløft og fitnessblogger, og alt bærer preg av personlig synsing - og det mye pga av ikke de heller finner noe ordentlig skikkelig vitenskapelige forsøk som sier noe konkret om hva man bør og ikke bør. Det er mye "jeg tenker at", og det betyr jo ikke noe som helst, da kan jeg like gjerne tenke selv. 

 

Anonymkode: 939c0...2b5

Ethvert svangerskap er så ulikt og det fasitsvaret du drømmer om finnes ikke. Men aktivitet er bra for kropp og sjel. Du må stole på kroppen din, rett og slett. 

Hvis du ikke synes styrke er gøy akkurat nå, er det kanskje lurt å trene noe annet? Mange synes for eksempel at yoga eller svømming er fint under svangerskapet. 

 

Anonymkode: eb789...cbb

[AnonymBruker]

Er også blant dem som hadde vanskelig både fysisk (kvalm, trett) og psykisk (motivasjon) i første del av svangerskapene (begge to) helt frem til uke 16-17. Derfra og ut ble det mye lettere, selv om jeg hadde noe mer ballast og ikke minst blod som skal pumpes rundt, samt press på blære og etterhvert nedpress. Jeg måtte bare akseptere at jeg brukte et minutt mer per kilometer, enda langsommere frem mot fødsel - da ble det mer spinning. Tok forsiktige situps,dvs ikke så langt opp og mer på siden enn ellers. Driver ikke vektløfting, men opprettholdt vekttrening på apparater (rygg, bryst, armer). 

Mitt råd er å sette deg mer moderate mål mht antall ganger i uken og bare vær fornøyd med det du klarer vedlikeholde. Jeg følte det var viktigere å trene lengst ut i svangerskapet enn mest mulig; heller to-tre gg i uken 40-60 minutter frem til termin enn fire-fem ganger i uken, eller 1,5 timers økter frem til uke 30 og ikke noe mer til uke 40. Sørget ellers for å mosjonere mer utenom (gå i steden for buss, sykle til og fra jobb). 

Fødsel gikk fint, kom fort i form igjen, magen gikk fort ned også, og jeg tror jeg delvis kan takke treningen. 

Anonymkode: 23ffb...493

[Puny]

På 11.8.2017 den 14.57, AnonymBruker skrev:

Jeg har sett på bloggen hennes, men det er også mye "lytt til kroppen" og "tilpass som nødvendig". Og det er så vagt. 

Jeg savner også faktisk vitenskapelig dokumenterte ting. Jeg har vært inne på mange styrkeløft og fitnessblogger, og alt bærer preg av personlig synsing - og det mye pga av ikke de heller finner noe ordentlig skikkelig vitenskapelige forsøk som sier noe konkret om hva man bør og ikke bør. Det er mye "jeg tenker at", og det betyr jo ikke noe som helst, da kan jeg like gjerne tenke selv. 

 

Anonymkode: 939c0...2b5

SÅ enig med deg! Det er kjempevanskelig å vite hva 'lytt til kroppen' betyr. Det er også frustrerende at forskning på området er så sprikende.

Jeg trente som normalt 1. Trimester ( var i kjempeform) og så ble jeg såpass redusert at gravidyoga, svømming og fysio-øvelser var alt jeg fikk til resten av graviditeten. Er tre uker siden fødselen nå og gleder meg som en unge til å begynne på igjen. Går turer forbi treningssenteret og bare sikler