Barnet vil kun sove i vår seng

[jabx]

På 11.8.2017 den 20.09, AnonymBruker skrev:

unger i den alderen vet godt hva de kan gjøre for å få vilja si, og det å gi etter når de sutrer etter å få vilja si er ikke den beste løsningen synes nå jeg

Noen ganger skal man være bestemt, og andre ganger må man gi barnet viljen sin. Når det gjelder dette med trygghet og nærhet så skal man ikke avvise barnet. Å si nei til en is og nei til å sove der man føler seg trygg er to helt forskjellige ting.

[jabx]

På 11.8.2017 den 20.14, AnonymBruker skrev:

Hvem sier at barnet er utrygt ? Han har fått det som vane å ligge med voksene .. Greit å la han sove der innimellom, men hver kveld er ikke nødvendig!!! Ingen får en god søvn av å bli vekt hver natt..

Anonymkode: 97190...c81

Det er nødvendig hvis barnet har behov for det.

[jabx]

På 11.8.2017 den 23.34, KatyP skrev:

Til dere som sier barnet er utrygt og må få sove i mors seng. Er det ikke også viktig å lære barnet å være trygg i sin egen seng?

Måten å gjøre et barn trygt på er å gi det trygghet. Et barn som får sitt behov for trygghet dekket, vil være bedre rustet til å møte utrygge situasjoner i fremtiden. Så nei, å utsette et lite barn for unødig utrygghet er ikke riktig måte å lære barnet å være trygg i sin egen seng på.

[jabx]

På 12.8.2017 den 0.05, KatyP skrev:

Det kan de absolutt, men er det ikke da bedre å følge dem tilbake, bre dyna over, kanskje sitte litt og stryke på håret osv fremfor å la barnet sove i senga si? Sier man ikke i bunn og grunn da at jo, senga di er utrygg og du er tryggere hos meg?

Nei, man sier at "jeg ser du er utrygg og tar det på alvor, og jeg vil gi deg tryggheten du trenger slik at du videre i livet har en solid platform å bygge på gjennom gode relasjoner til dine nærmeste".

Det du snakker om er å utsette barnet for utrygghet for å "trene" det opp til å takle utrygghet. Men det er ikke slik det fungerer, ifølge forskningen. Barn som utsettes for utrygghet blir mer utrygge senere i livet. I så ung alder er det viktig at man gir barnet trygghet. La barnet selv utforske og finne ut av ting, så lenge det vet at det alltid, alltid, alltid kan komme til foreldrene for trygghet.

Med andre ord: Når barnet vet at foreldrene er en trygg havn og alltid gir trygghet så vil dette forme personens mentalitet senere i livet, slik at tryggheten bæres med vedkommende også da, selv om foreldrene ikke alltid er der lenger.

[jabx]

På 12.8.2017 den 11.38, AnonymBruker skrev:

Ett barn på snart 4 kan fint sove i egen seng. Mor lar seg manipulere fordi barnet er sjalu og vil ha mor for seg selv.

Nå tillegger du barnet onde hensikter. En bedre måte å si det på er å si at barnet er utrygt på grunn av livssituasjonen og på grunn av at foreldrene har gått fra hverandre, og har ekstra behov for oppfølging og nærhet fra sin mor.

Det er forkastelig av deg å demonisere barnet på denne måten. Barnet trenger kjærlighet og trygghet, ikke en moralsk pekefinger.

[Ragnar89]

På 12.8.2017 den 11.44, AnonymBruker skrev:

STEMOR* Ikke stefar! 

Kan du ikke lese innlegget? TS er en dame.

Anonymkode: f19d4...71f

Eh.. det er da vitterlig stefar som skriver innlegget 

[KatyP]

1 time siden, jabx skrev:

Nei, man sier at "jeg ser du er utrygg og tar det på alvor, og jeg vil gi deg tryggheten du trenger slik at du videre i livet har en solid platform å bygge på gjennom gode relasjoner til dine nærmeste".

Det du snakker om er å utsette barnet for utrygghet for å "trene" det opp til å takle utrygghet. Men det er ikke slik det fungerer, ifølge forskningen. Barn som utsettes for utrygghet blir mer utrygge senere i livet. I så ung alder er det viktig at man gir barnet trygghet. La barnet selv utforske og finne ut av ting, så lenge det vet at det alltid, alltid, alltid kan komme til foreldrene for trygghet.

Med andre ord: Når barnet vet at foreldrene er en trygg havn og alltid gir trygghet så vil dette forme personens mentalitet senere i livet, slik at tryggheten bæres med vedkommende også da, selv om foreldrene ikke alltid er der lenger.

Har du link? Jeg mener ikke å si du tar feil eller lyver, jeg er bare interessert i å lese det. Men kan jeg da spørre, når går grensa? Når skal barnet sove i senga si? Når det er klar for det? Min personlige erfaring er at jeg først som 12-åring først sov i egen seng. Og det tok mange år å være trygg alene. Jeg var voksen før jeg var 100% komfortabel i mitt eget selskap. Jeg mener at mine foreldre burde ha presset meg litt tidligere. Vært med meg inn, trygget meg. Er klar over at dette kun er min erfaring og således ikke representativ i det store og det hele. Men jeg undrer fortsatt på hvorfor man ikke kan lære et barn å bli trygg i sin egen seng.