AnonymBruker Skrevet 9. august 2017 #1 Skrevet 9. august 2017 Jeg føler jeg ser mindre mening med livet jo eldre jeg blir. Blir i år 27. Fordi....før kunne jeg tenke at ting la seg tilrette for meg, at jeg var født for en grunn. At jeg hadde noe å se frem til. MEN, jeg føler mer og mer på at jeg bare er en av mange. Hvorfor skal JEG få jobben som mange andre konkurrerer om, hvorfor skal JEG kapre han jeg er forelsket i, siden det helt sikkert er en annen kvinne han møter en eller annen gang som blir forelsket i han? før så visste jeg at "ting ordner seg til slutt". Men det er da ikke sikkert?? Mye av det jeg har tenkt skal ornde seg har ikke ordnet seg. E aller fleste klarer å få kjøpt seg leilighet ila livet, men jeg vet ikke engang om det vil skje... huff jeg vet ikke, men jeg er faktisk ikke redd for å ikke tjene masse penger og alt dt, men for å bli gående i bitterhet. Jeg har en viljestyrke som er sterkere enn (vet ikke hva jeg skal si, fornuften??). Jeg klarer ikke å akseptere at ting ikke går min vei. Og går ting dit jeg er redd for at det skal gå, kommer jeg til å bli en slik bitter dame som støter fra seg potensielle kjærester og venner. Hun mamma og søsken ikke vil ha på besøk fordi jeg går med en tung sky over meg.. jeg er allerede litt bitter. Jeg elsker å snakke ned meg selv fordi jeg føler at jeg har fått til så lite og dermed fortjener nedsnakkingen. Husk at noen får seg karriere ja, mange får seg jobber. Men mange havner også på nav og kommer aldri i jobb igjen. Mange blir syke. Noen havner på gata. For alt jeg vet kan det være dit jeg skal og. Og da kommer jeg også til å være bitter ut livet, fordi jeg ikke har klart hva som minst forventes av meg. Nå så jeg at tråden kanskje handler om to ting, men bitter er liksom hva jeg har blitt etter stadig bekreftelse på å ikke få til. Anonymkode: a2995...010
AnonymBruker Skrevet 10. august 2017 #2 Skrevet 10. august 2017 Man blir mer og mer realitetsorientert med årene, ja, og det er nok flere med deg som opplever det som problematisk. Er jo kanskje ikke så rart når man plutselig skjønner at man ikke er så spesiell likevel, og at verden ikke ligger for deres føtter som man kanskje trodde. Bitter trenger du ikke være, for dette gjelder oss alle. Avfinn deg heller med situasjonen, prøv å finne ut hvilke små og store ting som gjør deg lykkelig i livet. Anonymkode: 595b9...732 1
AnonymBruker Skrevet 10. august 2017 #3 Skrevet 10. august 2017 At man har et mer virkelighetsnært syn på ting betyr ikke at man må bli nedstemt. Man trenger ikke la disse følelsene bygge seg opp Anonymkode: f623f...20b
AnonymBruker Skrevet 10. august 2017 #4 Skrevet 10. august 2017 14 minutter siden, AnonymBruker skrev: At man har et mer virkelighetsnært syn på ting betyr ikke at man må bli nedstemt. Man trenger ikke la disse følelsene bygge seg opp Anonymkode: f623f...20b Jammen å være lykkelig vil si å være det over en løgn. Dir egentlig ser jeg ikke at verden e/livet er noe å være glad for Anonymkode: a2995...010
AnonymBruker Skrevet 11. august 2017 #5 Skrevet 11. august 2017 På 8/10/2017 den 15.36, AnonymBruker skrev: Jammen å være lykkelig vil si å være det over en løgn. Dir egentlig ser jeg ikke at verden e/livet er noe å være glad for Anonymkode: a2995...010 Å være deppa er å være deppa over en løgn også. Det går an å akseptere kjipe ting uten å bli deppa Anonymkode: f623f...20b
millennial Skrevet 11. august 2017 #6 Skrevet 11. august 2017 Vel, jeg kan forstå den følelsen du opplever. Det eneste man kan gjøre er å akseptere at livet ikke er en dans på roser, og at du kan bli den personen som havner på NAV eller bli syk. Derfor er det enda viktigere å sette pris på de enkleste tingene du har i livet - at du har råd til å kjøpe en kaffe, at du faktisk har en jobb (uansett hvor lei man kan bli) osv. Det som har også hjulpet meg er å virkelig omfavne ideen om at ofte blir ikke ting som vi har sett for oss. Mye kan skje på kort tid, og selv om man kan ha mål så burde man ikke satse på at det skjer når man ønsker det. For flere år siden hadde jeg aldri sett for meg at jeg er her jeg er nå: Planen var å studere i utlandet, jobbe for FN og være suksessfull på mange forskjellige måter men her sitter jeg og har ikke tatt den veien fordi når man er såpass ung, er det lett å bli dum ambisiøs....hvis man kan si det. Mye dårlig har skjedd, men jeg klarer å se det positive i situasjonen min og opplevelsene mine så langt. Noe du burde kanskje tenke mer på? Jeg har målene mine i bakhodet mitt og det er de som tilfører en slags mening til hverdagen min, men jeg er forsiktig med å si at det kommer til å garantert skje. Håper det hjalp på noe vis. Klem
AnonymBruker Skrevet 11. august 2017 #7 Skrevet 11. august 2017 På 8/10/2017 den 15.36, AnonymBruker skrev: Jammen å være lykkelig vil si å være det over en løgn. Dir egentlig ser jeg ikke at verden e/livet er noe å være glad for Anonymkode: a2995...010 Eller så kan man være lykkelig med akkurat det livet man har?! Anonymkode: 19db2...ff2 1
AnonymBruker Skrevet 11. august 2017 #8 Skrevet 11. august 2017 Å være lykkelig handler om å se og sette pris på det man har, ikke å la seg dra ned av å fokusere på det man ikke har. Lykke avhenger mer av holdning enn noe annet. Anonymkode: 7baff...18e
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå