Syting er blitt en folkesykdom.

[Peter T]

Har selv blitt beskyldt for å syte når man har en mening ikke alle liker, og da havner jo kommentarene ofte på et lavmål. Men det er "interessant" at syting er så godt innarbeidet i folks ryggrader at så mange ikke klarer å skille mellom syting og meninger.

Så det fikk meg til å fundere nettopp på dette fenomenet, at jeg synes folk syter for den minste ting. Terskelen for å bli krenket er jo også veldig lav. Folk tar ikke ansvar for sine liv lenger slik flere burde? Det er alltid noen andre sin skyld, og konsekvenser vil man heller ikke forholde seg til. Det er som om ryggraden er revet ut av folk, og det brer bare om seg.

Selv er jeg født på 70-tallet med de følger og med den oppdragelsen man fikk den gangen. Jeg tror jeg er heldig som kanskje kommer fra den siste generasjonen som fikk lære seg årsak virkning. Heldig som ble lært opp til å måtte forholde seg til at det jeg gjorde hadde en konsekvens ikke bare for meg, men også for de rundt meg. 

For ja, folk klager, syter og tar ikke ansvar for sitt eget liv. Jeg kan ikke se at det blir noe bedre heller ettersom tiden går. Jeg synes det blir flere og flere sveklinger for å bruke et slikt ord om mennesker som skylder på alt og alle når det er åpenbart deres egen feil for at livet går på tverke.

Folk må ta seg sammen!

[AnonymBruker]

Helt ærlig føles det som at de fleste går rundt med en innbilning om at de har rundt 150 i iq-poeng. 

Ikke 110, 120, ikke 130,  neida, 140-150. Når du kommer forbi nivået hvor du begynner å skape fremfor å repetere. 

'Ok' ....

 

 

 

Anonymkode: 88973...213

[Peter T]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Helt ærlig føles det som at de fleste går rundt med en innbilning om at de har rundt 150 i iq-poeng. 

Ikke 110, 120, ikke 130,  neida, 140-150. Når du kommer forbi nivået hvor du begynner å skape fremfor å repetere. 

'Ok' ....

 

 

 

Anonymkode: 88973...213

Ok.