AnonymBruker Skrevet 5. august 2017 #21 Skrevet 5. august 2017 5 minutter siden, AnonymBruker skrev: Dette blir så langt unna lover og regler fra dere som kommenterer at ts får råd og info hun ikke vil få gjennomslag for, nettopp fordi det er langt unna det lovverket åpner for å tillate. Anonymkode: 30775...33f Det er også forskjell mellom lovverk og praksis, relasjon mellom den enkelte psykolog og pasient. Anonymkode: 38bdd...66c
AnonymBruker Skrevet 5. august 2017 #22 Skrevet 5. august 2017 1 time siden, AnonymBruker skrev: Det er ikke snakk om å diktere journalen, men utelate deler som ikke har noe hensikt. TS, bekymrer dette deg så mye at det går utover helse og psykologen nekter å slette kan du klage saken videre til fylkesmannen. Anonymkode: 38bdd...66c Alkoholisme og kreft i nær familie har da klart en hensikt. TS skriver jo selv i hovedinnlegget at det har påvirket henne, og det hadde vel strengt tatt vært rart om det ikke gjorde det. Nei, dette kan ikke bare bli slettet uten videre (dersom det står oppført) bare fordi pasienten selv mener at det ikke har noen hensikt. Da kunne de fleste pasienter ha fått store deler av journalen sin slettet. Anonymkode: 8e330...042 1
Gjest gjestvest Skrevet 5. august 2017 #23 Skrevet 5. august 2017 (endret) 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg stoler ikke på at folk holder taushetsplikten, og at folk ikke snoker. Mamma jobbet på sykehuset som psykologen tilhører. Og hun har mange bekjente og kolleger som kan snoke. Lang og komplisert historie, men hvis mamma får vite at jeg har nevnt pappa. Så kommer hun til å bli forbannet. For det er noe hun vil at vi (søsken) skal holde hemmelig. -ts Anonymkode: 67c5c...251 Hei TS Jeg synes du er sterk som i en så krevende periode i tillegg kunne ta vare på din lillebror. Og igjen forsøker du å ta hensyn til andre, og ta vare på med tanke på taushetsplikten. Om din mor ikke vet at å gå til behandler omhandler å dele det mest såre, bearbeide det, om hun forventer at det vonde skal " holdes hemmelig " nedtrykkes ville jeg ikke vært bekymret for henne: En slik person ville ikke fått min omtanke. Din pappas alkoholproblemer er hans ansvar. Det er tid for å ta vare på deg. Ikke vært redd for å åpne deg. Du har vært gjennom enormt mye. Andre, som også er voksne, kan ta vare på seg selv. Endret 5. august 2017 av gjestvest la til
AnonymBruker Skrevet 5. august 2017 #24 Skrevet 5. august 2017 45 minutter siden, AnonymBruker skrev: Alkoholisme og kreft i nær familie har da klart en hensikt. TS skriver jo selv i hovedinnlegget at det har påvirket henne, og det hadde vel strengt tatt vært rart om det ikke gjorde det. Nei, dette kan ikke bare bli slettet uten videre (dersom det står oppført) bare fordi pasienten selv mener at det ikke har noen hensikt. Da kunne de fleste pasienter ha fått store deler av journalen sin slettet. Anonymkode: 8e330...042 Jeg har tenkt en del på hva jeg er komfortable med. Altså hva som skal stå i journalen. Jeg vet jo at noe må stå der, fordi det er relevant for min helse og fremtidlig behandling. La oss si det er denne setningen det er snakk om, som da står i journalen min. "X sliter med PTSD etter traumer i barndommen, pga sykdom i nær familie". Det jeg er komfortable med, det er "X sliter med PTSD". Det å nevne sak og person, det er ikke komfortable med. Brukt av ord som omsorgsvikt, dårlig oppvekst etc, det er jeg ikke komfortable med. Hvis det er det, da må journalen låses. -ts Anonymkode: 67c5c...251
Jabbadabbaduu Skrevet 5. august 2017 #25 Skrevet 5. august 2017 Du har fått litt forskjellige råd her. Jeg synes du skal snakke med psykologen din om din frykt og om hvorfor du ikke tør åpne deg opp. Jeg kan nesten garantere deg at du ikke er den første hun møter som har det sånn! Og så synes jeg du skal be om kopi av journalen. Så kan du se hva hun har skrevet, evt. gjennomgå de delene du måtte synes er vanskelig med psykologen. Det er dessverre/heldigvis sånn at psykologen har plikt til å notere relevant info i journalen, også hvis det omhandler ting du har vært utsatt for via nær familie. Hvis hun ikke noterer relevant info, så bryter hun lov og etiske forpliktelser. Heldigvis er det også forbudt å gå inn og lese i andres journaler hvis man ikke har faglig grunn til det. Det er altså forbudt for din mor og hennes venner å lese i din journal for å snoke. Noen steder er det sånn at sykehusledelsen varsles automatisk hvis noen går inn og sjekker journaler de ikke har grunn til å sjekke. Det er altså veldig alvorlig, og det bør avskrekke både moren din og hennes venner fra å gjøre det. Uansett så er det moren din som bør ha dårlig samvittighet hvis hun snoker, ikke deg! Lykke til!
AnonymBruker Skrevet 5. august 2017 #26 Skrevet 5. august 2017 13 minutter siden, gjestvest skrev: Hei TS Jeg synes du er sterk som i en så krevende periode i tillegg kunne ta vare på din lillebror. Og igjen forsøker du å ta hensyn til andre, og ta vare på med tanke på taushetsplikten. Om din mor ikke vet at å gå til behandler omhandler å dele det mest såre, bearbeide det, om hun forventer at det vonde skal " holdes hemmelig " nedtrykkes ville jeg ikke vært bekymret for henne: En slik person ville ikke fått min omtanke. Din pappas alkoholproblemer er hans ansvar. Det er tid for å ta vare på deg. Ikke vært redd for å åpne deg. Du har vært gjennom enormt mye. Andre, som også er voksne, kan ta vare på seg selv. Det er en ganske komplisert sak. Problemet, kort fortalt, er at mamma mener problemer ligger bak oss. Vi er ferdig med dette temaet. Søsteren min er frisk. Mamma er ikke deprimert lengre. Pappa er tørrlagt (snart 7 år). Nå er alt over, så da er vi ferdig med å diskutere det. Så om hun da får vite at jeg prøver å bearbeide alt. Da blir det krig i familien. For i hennes hode så er saken avsluttet. Finnes ikke noe senvirkninger. Får ikke lov til å slite i dag, for problemet er over. Du får ikke lov til å si noe når du står i det. Og du får heller ikke si noe i ettertid. Jeg er stolt over at pappa har holdt seg unna alkohol. Samtidig så går jeg å venter på neste stormen. Jeg sliter med å tro på at ting er bra. Og jeg sliter med en del på grunn av ting som har skjedd. Ting jeg har måttet ignorert og aldri bearbeidet. Det er derfor jeg nå går til psykolog. Jeg går imot familien og får hjelp. Men de tror det er vanlig angst, altså angst utav intet. Ikke problemer på grunn av oppveksten. De har endelig godtatt at jeg er syk og godtatt at jeg får hjelp. Samtidig så vet de ikke hele sannheten og det vil de ikke få vite heller. For jeg har fått kommentarer, som viser at de ikke godtar at jeg snakker om fortiden og om dem. Så klart. Alt dette er bare en liten brikke i et stort puslespill. Men det er viktig at psykologen vet om det. Og jeg er ikke i stand til å fortelle, på grunn av denne frykten om at familien skal få vite om det. Så da har jeg to valg. Slutt å gå til psykolog. Legge et lokk på det og bare være psyk resten av livet. Eller ta kontroll over journalen, slik at jeg er 100% sikker på at foreldrene mine aldri får vite om det. -ts Anonymkode: 67c5c...251
AnonymBruker Skrevet 5. august 2017 #27 Skrevet 5. august 2017 4 minutter siden, Jabbadabbaduu skrev: Du har fått litt forskjellige råd her. Jeg synes du skal snakke med psykologen din om din frykt og om hvorfor du ikke tør åpne deg opp. Jeg kan nesten garantere deg at du ikke er den første hun møter som har det sånn! Og så synes jeg du skal be om kopi av journalen. Så kan du se hva hun har skrevet, evt. gjennomgå de delene du måtte synes er vanskelig med psykologen. Det er dessverre/heldigvis sånn at psykologen har plikt til å notere relevant info i journalen, også hvis det omhandler ting du har vært utsatt for via nær familie. Hvis hun ikke noterer relevant info, så bryter hun lov og etiske forpliktelser. Heldigvis er det også forbudt å gå inn og lese i andres journaler hvis man ikke har faglig grunn til det. Det er altså forbudt for din mor og hennes venner å lese i din journal for å snoke. Noen steder er det sånn at sykehusledelsen varsles automatisk hvis noen går inn og sjekker journaler de ikke har grunn til å sjekke. Det er altså veldig alvorlig, og det bør avskrekke både moren din og hennes venner fra å gjøre det. Uansett så er det moren din som bør ha dårlig samvittighet hvis hun snoker, ikke deg! Lykke til! Jeg vet at psykologen bør vite mer enn jeg har fortalt. Ikke fordi det er viktig å snakke høyt om. Men fordi psykologen bør få all relevant informasjon om min psykiske helse. Må finne ut hva jeg skal gjøre, må spørre psykologen. Låse journalen,rette... jeg vet ikke hva som er realistisk å gjøre. Da lov og rett er en ting, men hva som er mulig å gjøre i praksis er noe annet. takk for kloke ord. Må få ryddet litt i hodet før jeg går til psykolog. -ts Anonymkode: 67c5c...251
fregnefjeset Skrevet 5. august 2017 #28 Skrevet 5. august 2017 Det eneste som evt vil bli sendt videre til din fastlege er epikrise etter avsluttet behandling. Du kan be psykolog ikke nevne det du ikke vil ha der. Epikrisen er bare et sammendrag, alt annet psyk evt har loggført for egen del er sperret for innsyn av andre, muligens har overlege mulighet til innsyn, men er ikke sikker. Luft heller bekymringene for psykologen, de hører jo etter
AnonymBruker Skrevet 5. august 2017 #29 Skrevet 5. august 2017 Vil tro det er ganske naturlig at tredjepart blir nevnt i journalen. I min står det hvertfall ting som f.eks "mor har vært så overveldet av angst at hun ikke har klart å ivareta pasienten", eller "pasienten har vokst opp i et alkoholisert hjem og utsatt for omsorgssvikt", "stadige fester hjemme der pasienten ble overlatt til seg selv" osv. Ta det opp med psykologen og si at du ikke vil at slike ting nevnes i journalen, og at du vil ha slike opplysninger fjernet hvis hun allerede har skrevet noe om foreldrene/familien din. Det er ingen vits i å gå til psykolog hvis du bare forteller halve historien fordi du er redd for hva som blir skrevet i journalen. Det er forøvrig sånn at de som jobber i somatikken ikke har tilgang til psykiatrisk journal, og omvendt, så du trenger ikke å være redd for at noen som f.eks jobber på medisinsk eller kirurgisk avdeling har vært å snoket i din psykiatri-journal. Anonymkode: e75b8...2dd 1
Gjest gjestvest Skrevet 5. august 2017 #30 Skrevet 5. august 2017 4 minutter siden, AnonymBruker skrev: Det er en ganske komplisert sak. Problemet, kort fortalt, er at mamma mener problemer ligger bak oss. Vi er ferdig med dette temaet. Søsteren min er frisk. Mamma er ikke deprimert lengre. Pappa er tørrlagt (snart 7 år). Nå er alt over, så da er vi ferdig med å diskutere det. Så om hun da får vite at jeg prøver å bearbeide alt. Da blir det krig i familien. For i hennes hode så er saken avsluttet. Finnes ikke noe senvirkninger. Får ikke lov til å slite i dag, for problemet er over. Du får ikke lov til å si noe når du står i det. Og du får heller ikke si noe i ettertid. Jeg er stolt over at pappa har holdt seg unna alkohol. Samtidig så går jeg å venter på neste stormen. Jeg sliter med å tro på at ting er bra. Og jeg sliter med en del på grunn av ting som har skjedd. Ting jeg har måttet ignorert og aldri bearbeidet. Det er derfor jeg nå går til psykolog. Jeg går imot familien og får hjelp. Men de tror det er vanlig angst, altså angst utav intet. Ikke problemer på grunn av oppveksten. De har endelig godtatt at jeg er syk og godtatt at jeg får hjelp. Samtidig så vet de ikke hele sannheten og det vil de ikke få vite heller. For jeg har fått kommentarer, som viser at de ikke godtar at jeg snakker om fortiden og om dem. Så klart. Alt dette er bare en liten brikke i et stort puslespill. Men det er viktig at psykologen vet om det. Og jeg er ikke i stand til å fortelle, på grunn av denne frykten om at familien skal få vite om det. Så da har jeg to valg. Slutt å gå til psykolog. Legge et lokk på det og bare være psyk resten av livet. Eller ta kontroll over journalen, slik at jeg er 100% sikker på at foreldrene mine aldri får vite om det. -ts Anonymkode: 67c5c...251 Du beskriver diagnosen ptsd veldig godt: " Samtidig så går jeg å venter på neste stormen ". Den evige angsten for at noe traumatisk skal skje igjen, og konstant være på vakt. Om du ikke ønsker at din familie skal få vite om din diagnose er du nødt til å fokusere 100% på deg, og det å bli frisk. Du kan ikke være bundet av mor og andre familiemedlemmers regler som ikke vet noe som helst om ptsd og som ikke har noe forståelse for det du gjennomgår, og samtidig bearbeide dine traumer. Mitt råd til deg: Fortsett din behandling. Ikke bekymre deg om journalen og andre.
AnonymBruker Skrevet 5. august 2017 #31 Skrevet 5. august 2017 3 hours ago, AnonymBruker said: Jeg vet, men skaden er da allerede skjedd. Så det hjelper lite å anmelde, hyle og grine i ettertid. Jeg vil ikke at det skal stå noe som helst om tredjepart i min journal. For å være føre var. -ts Anonymkode: 67c5c...251 Høres ut som om relasjonen til moren din er høyst usunn. Hun har ingenting med hva du snakker om hos psykologen. Anonymkode: 876dd...393 1
Gjest5 Skrevet 1. juli 2018 #32 Skrevet 1. juli 2018 På 5.8.2017 den 18.22, AnonymBruker skrev: Alkoholisme og kreft i nær familie har da klart en hensikt. TS skriver jo selv i hovedinnlegget at det har påvirket henne, og det hadde vel strengt tatt vært rart om det ikke gjorde det. Nei, dette kan ikke bare bli slettet uten videre (dersom det står oppført) bare fordi pasienten selv mener at det ikke har noen hensikt. Da kunne de fleste pasienter ha fått store deler av journalen sin slettet. Anonymkode: 8e330...042 Ts beskriver veldig godt hvordan systemet ødelegger for tjenesten og poenget. Holdninger som dette er nedlatende ovenfor de det gjelder og en grunn til å ikke benytte seg av det. Dette gjelder psykisk helse og hele poenget der er jo å føle seg bra og selv bestemme hvordan å se på ting, hva som er viktig for en og ikke, hvordan en vil presentere ting og til hvem. Blir ikke det akseptert og tatt hensyn til er hele poenget borte. Behandl folk som voksene selvstendige mennesker som selv kan si hva en har behov for og ikke. Og jeg mener at det siste du skriver burde vært en helt selvfølgelig rett. Jeg mener at alt som kun er arbeidsverktøy underveis burde fjernes med det samme en ikke benytter seg av det lenger og resten følge vanlig plikt til å dokumentere virksomheten som også går ut etter hvert.
AnonymBruker Skrevet 1. juli 2018 #33 Skrevet 1. juli 2018 Jeg kan forstå frykten din ts. Inne på helsenorge.no kan jeg se hva min psykolog har skrevet i journalen min og han har nevnt mennesker jeg har pratet om, som er relevant for videre behandling. Har selv ptsd og det mennesket som har påført meg lidelsen står flere ganger i journalen fordi det naturlig nok er noe det prates mye om i timene. Man kan også se hvem som har vert inne å lest i egen journal der. Jeg tenker at dette er noe du bør ta opp å drøfte med din behandler slik at dere kan finne en løsning sammen. Jeg kan ikke tenke meg at det vil være vanskelig å få låst journalen i ditt tilfelle. Lykke til! Anonymkode: 749f1...3ba
AnonymBruker Skrevet 1. juli 2018 #34 Skrevet 1. juli 2018 På 5.8.2017 den 19.46, AnonymBruker skrev: Det er en ganske komplisert sak. Problemet, kort fortalt, er at mamma mener problemer ligger bak oss. Vi er ferdig med dette temaet. Søsteren min er frisk. Mamma er ikke deprimert lengre. Pappa er tørrlagt (snart 7 år). Nå er alt over, så da er vi ferdig med å diskutere det. Så om hun da får vite at jeg prøver å bearbeide alt. Da blir det krig i familien. For i hennes hode så er saken avsluttet. Finnes ikke noe senvirkninger. Får ikke lov til å slite i dag, for problemet er over. Du får ikke lov til å si noe når du står i det. Og du får heller ikke si noe i ettertid. Jeg er stolt over at pappa har holdt seg unna alkohol. Samtidig så går jeg å venter på neste stormen. Jeg sliter med å tro på at ting er bra. Og jeg sliter med en del på grunn av ting som har skjedd. Ting jeg har måttet ignorert og aldri bearbeidet. Det er derfor jeg nå går til psykolog. Jeg går imot familien og får hjelp. Men de tror det er vanlig angst, altså angst utav intet. Ikke problemer på grunn av oppveksten. De har endelig godtatt at jeg er syk og godtatt at jeg får hjelp. Samtidig så vet de ikke hele sannheten og det vil de ikke få vite heller. For jeg har fått kommentarer, som viser at de ikke godtar at jeg snakker om fortiden og om dem. Så klart. Alt dette er bare en liten brikke i et stort puslespill. Men det er viktig at psykologen vet om det. Og jeg er ikke i stand til å fortelle, på grunn av denne frykten om at familien skal få vite om det. Så da har jeg to valg. Slutt å gå til psykolog. Legge et lokk på det og bare være psyk resten av livet. Eller ta kontroll over journalen, slik at jeg er 100% sikker på at foreldrene mine aldri får vite om det. -ts Anonymkode: 67c5c...251 Kjente meg veldig igjen i det du skriver her TS! Jeg har vært utsatt for omsorgssvikt, har slitt psykisk på grunn av det siden jeg var liten og har gått i behandling for det hos psykolog i flere år, jeg har også en forelder som jobber i helsevesenet og som kan gå inn og lese i journalen min uten noe problem. Foreldrene mine er også kjempe opptatt av at vi ikke skal skal snakke om problemene innad i familien med folk utenifra, og for moren min spesielt har det vært skikkelig vanskelig å svelge at jeg går til psykolog og snakker om dem og om familien vår. Blir alltid mye drama om de finner ut at jeg har snakket om dem til folk utenfor familien(men de kan snakke om meg til hvem de vil utrolig nok). Men jeg har egentlig aldri brydd meg noe om at de finner ut av hva jeg snakker med behandlerene mine om, de hadde bare hatt godt av å se hvordan oppveksten min var fra mitt perspektiv om de skulle lese i journalen min. Det er ikke min feil at jeg har blitt utsatt for omsorgssvikt og har behov for å bearbeide oppveksten min, og det er heller ikke din feil at du har behov for å snakke om din! Fastlegen min sa ofte før jeg kom ordentlig i gang med behandlingen hos psykologen at hun med vilje lot være å skrive noe i journalen min som handlet om hva jeg sa om foreldrene mine og oppveksten min slik at forelderen min ikke kunne se hva vi hadde snakket om under timene i journalen. Jeg satte såklart pris på at hun gjorde det for min skyld og jeg vet ikke hvor vanlig det er, men for min del hadde det egentlig ikke så mye å si. Jeg bryr meg ikke om hva de finner ut av ved å lese i journalen min. Jeg hadde gått videre med det om jeg hadde funnet ut at forelderen min hadde snoket i journalen min da. Jeg regner egentlig med at det står en hel del i journalen min nå om foreldrene mine og oppveksten min i og med at jeg har vært i behandling i mange år, men jeg er helt sikker på at forelderen min ikke har vært og snoket i journalen min på alle disse årene for da er jeg sikker på at jeg hadde fått høre det hjemme. Jeg syns ikke du skal være redd for at dette skal skje deg! Men du bør ta opp alt dette med psykologen din og finne ut hva og hvor mye han/hun kan utelate fra journalen din, og det er ikke farlig å snakke om at man er redd at andre skal snoke i journalen og si ting videre! Spesielt ikke når moren din jobber i helsevesenet! For din egen del er det veldig viktig å klare å åpne seg for psykologen slik at du får hjelp med alt grumset fra barndommen, så prøv så godt du klarer å snakke med psykologen om alle bekymringene du har rundt dette. Lykke til 😊 Anonymkode: 7d657...200 1
Frk. Fie Skrevet 11. juni 2020 #35 Skrevet 11. juni 2020 Tråden er gammel, men hekter meg på: mener å vite at det kom nye regler for et par år siden, som følge av GDPR. Som følge av dette skal tredepart som omtales i journal informeres om dette, om man ikke har (eller vil/kan spørre om) slikt samtykke kan man ikke journalføre det. Det ble meg fortalt, jeg husker ikke av hvem men vet det var en jurist. Noen som kan vise meg til kilde?
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå