Gå til innhold
AnonymBruker

Asperger - ufør

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Har vært i "systemet" hele livet. Ppt, bup, dps, spesialister osv. Har aldri fungert normalt - spesialbarnehage, spesialskole, kun jobbet 1 måned før jeg fikk sparken. Har klart å fullføre videregående da, selv om jeg ikke ser vitsen nå.. 

Ble feildiagnosert når jeg gikk i barnehagen. Fikk ny utredning i fjor som viste at den diagnosen jeg fikk i barnehagen var feil. Det har vært asperger hele livet. Har egentlig mistenkt det selv etterhvert, kjente meg ikke igjen i diagnosen jeg fikk i barnehagen.. 

Om jeg hadde fått aspergerdiagnosen tidligere hadde jeg kanskje vært noe mer normal i dag, men nå er jeg voksen og det er vel for sent.. etter flere år med psykologer og leger fikk jeg mange diagnoser: sosial angst, generell angst, panikkangst, depresjon/dystymi, ocd og personlighetsforstyrrelser. Nå står kun asperger og angst + dystymi igjen. Men disse er visst vanlig for en med asperger, så det må jeg vel leve med. Er litt sint fordi dette ikke ble oppdaget tidligere. 

Jeg er helt ubrukelig sosialt. Det er vel det største problemet. Og det er ingen som skjønner det, folk tror jeg er sur eller arrogant. Jeg har vært på nav siden jeg fullførte videregående. Der har jeg mottatt aap med ung ufør tillegg. Jeg vet ikke hva som skjer videre, men jeg er redd. Redd for at nav skal tvinge meg ut i noe arbeidsrettet tilltak. Jeg forlater ikke huset så ofte da det er veldig stressende. Om jeg for eksempel er en time hos psykologen må jeg sove resten av dagen for jeg blir utmattet. Jeg vil bli ufør, men skammer meg for å si det. Ingen ser jeg ikke fungerer helt, folk mener at folk på min alder ikke skal bli ufør. At alt skal prøves først.

Har snart fått aap i 4 år. Hva skjer videre? De vil ikke ha møte med meg fordi de sier det ikke er vits fordi jeg går hos psykolog. Men psykologen sier det ikke er noe å gjøre fordi jeg har asperger. Alt er så usikkert. Har en annen i familien med asperger uten tilleggsproblemer som ble ufør lett som det, han er yngre enn meg. Føler det kommer ann på saksbehandleren i nav.. noen som har opplevd noe lignende? Eventuelt noen her med asperger som er ufør? 

Anonymkode: 94d48...093

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker

Bare nysgjerrig.. Hvordan oppleves det forlate hjemmet og hvorfor er det stressende?

Anonymkode: de3a3...b99

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
lillesky

Tråden er ryddet for avsporinger.
/lillesky (mod)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Hvis du fisker etter tips for å komme lettere gjennom systemet som skal gi deg trygd i ung alder, nei sorry. Ingen ser det sosialøkonomiske i å hjelpe deg med det. Men spør om hjelp til å komme deg ut av dette, så skal jeg hjelpe deg.

Anonymkode: 86b93...55b

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Hvor gammel er du? Noe av problemet med asperger hos enkelte mennesker er at de ikke får diagnosen før de nærmer seg 30 eller er eldre. På det tidspunktet er de gjerne utbrent etter mange års forsøk på å leve et normalt liv. Da kan det gjerne være "for sent"

Om du er i begynnelsen av 20-årene vil jeg si der er større sjanser.

Bor du i nærheten av Bergen? Jeg vet de har et opplegg for aspergere der, hvor de møtes en gang i uka og lærer hvordan bli bedre på det sosiale osv. Der får du også sjansen til å bli kjent med andre om du ønsker det. 

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Har snart fått aap i 4 år. Hva skjer videre? De vil ikke ha møte med meg fordi de sier det ikke er vits fordi jeg går hos psykolog. Men psykologen sier det ikke er noe å gjøre fordi jeg har asperger. Alt er så usikkert. Har en annen i familien med asperger uten tilleggsproblemer som ble ufør lett som det, han er yngre enn meg. Føler det kommer ann på saksbehandleren i nav.. noen som har opplevd noe lignende? Eventuelt noen her med asperger som er ufør? 

Anonymkode: 94d48...093

Om du ikke får lov å ha møte, så ville jeg spurt psykologen om han kunne ringe saksbehandler og si at det er stressende for deg å ikke vite hva som skjer fremover. Det er ganske slapt at ingen gir deg en plan fremover. De må da ha sagt noe om hvor lenge de tenker du skal gå til psykolog før dere prøver noe annet eller noe?

Om du beveger deg mot ufør regner jeg med de vil forsøke å sette deg ut i praksis. Men synes det er litt rart om det eneste du har gjort i 4 år er å snakke med psykolog uten at du har fått vite om en annen plan? 

 

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Bare nysgjerrig.. Hvordan oppleves det forlate hjemmet og hvorfor er det stressende?

Anonymkode: de3a3...b99

Noen aspergere opplever verden som veldig intens. Alle lyder, bevegelser, synsinntrykk oppleves sterkere for dem enn normale mennesker. De kan også ha en følelse av at verden er "uoversiktlig", at det er vanskelig å navigere i den. Om de går fra et punkt til et annet, så skjer det veldig mye rundt dem som oppleves kaotisk og voldsomt. Hvor voldsomt dette oppleves, vareirer mellom individer

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du fisker etter tips for å komme lettere gjennom systemet som skal gi deg trygd i ung alder, nei sorry. Ingen ser det sosialøkonomiske i å hjelpe deg med det. Men spør om hjelp til å komme deg ut av dette, så skal jeg hjelpe deg.

Anonymkode: 86b93...55b

TS er åpenbart ganske fortvilet og frustrert, om du forsøker vise litt empati og sette deg inn i situasjonen er dette veldig tydelig. 

Anonymkode: a8e33...eca

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Vet du, min bror har Asberger. Feildiagnotisert hele livet, fikk riktig diagnose da han var 19(2 år siden) Aldri fått oppfølging på skolen da de valgte å la han holde på for seg selv, slet med å fullføre. Klarte det etter 4 forsøk på én eksamen første året på Vgs. 

Vet du hva forskjellen på deg og ham er utifra det du skriver i HI? Han gir ikke opp, han legger seg ikke ned/murer seg inne mens han synes synd på seg selv. Han har prøvd flere yrker for å finne riktig jobb, jobber nå 100% ! Aldri om han ville sagt "stakkars meg, hvorfor får andre bli uføre med samme diagnose" 

Anonymkode: f5106...6d0

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

WubWub

De fleste med asperger er ufør og 90% er utenfor arbeidslivet så dette er ikke noe å skamme seg over. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vet du, min bror har Asberger. Feildiagnotisert hele livet, fikk riktig diagnose da han var 19(2 år siden) Aldri fått oppfølging på skolen da de valgte å la han holde på for seg selv, slet med å fullføre. Klarte det etter 4 forsøk på én eksamen første året på Vgs. 

Vet du hva forskjellen på deg og ham er utifra det du skriver i HI? Han gir ikke opp, han legger seg ikke ned/murer seg inne mens han synes synd på seg selv. Han har prøvd flere yrker for å finne riktig jobb, jobber nå 100% ! Aldri om han ville sagt "stakkars meg, hvorfor får andre bli uføre med samme diagnose" 

Anonymkode: f5106...6d0

Å sammenligne mennesker med samme diagnose gjør ikke annet enn å bryte ned de som klarer seg dårlig. Ulike personer har ulik grad av problemer. Bare det at noen har høyere intelligens har noe å si for sjansene for å klare VGS eller ikke. 

Også faktorer som oppvekst, støtte eller misbruk fra familien har mye å si. Noen med diagnosen har ikke venner eller særlig sosialt nettverk som hjelper og støtter. 

Når man ser hvor mange "normale" mennesker som sliter med psykiske problemer, så er det ikke rart at de som skiller seg ut vil slite enda mer. Vi har skapt oss et samfunn som er veldig snevert og der kriteriene for å passe inn er ganske høye. 

Anonymkode: a8e33...eca

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å sammenligne mennesker med samme diagnose gjør ikke annet enn å bryte ned de som klarer seg dårlig. Ulike personer har ulik grad av problemer. Bare det at noen har høyere intelligens har noe å si for sjansene for å klare VGS eller ikke. 

Også faktorer som oppvekst, støtte eller misbruk fra familien har mye å si. Noen med diagnosen har ikke venner eller særlig sosialt nettverk som hjelper og støtter. 

Når man ser hvor mange "normale" mennesker som sliter med psykiske problemer, så er det ikke rart at de som skiller seg ut vil slite enda mer. Vi har skapt oss et samfunn som er veldig snevert og der kriteriene for å passe inn er ganske høye. 

Anonymkode: a8e33...eca

Sammenligner kun informasjonen som ble oppgitt i HI. Det skriver jeg også i mitt innlegg.

Anonymkode: f5106...6d0

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anciol

Jeg har og, blitt feildiagnostisert på barneskolen , fikk endelig påvist asperger da jeg var 32 for 2 år  siden, men har klart meg sånn passe har ikke mange venner, har mann og 2 barn,  er for tiden på arbeidsutprøving, på vernet bedrift , og skal på asperger mestringskurs til høsten,. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Jeg sloss for min sønn og han fikk diagnosen da han var 6, full tilrettelegging i skolen har gjort han svært fungernede uten tilleggsproblematikk.

Noen som vet hvor de treffes i Bergen? 

Til hi: aldri gi opp!

Anonymkode: 39e34...d00

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvor gammel er du? Noe av problemet med asperger hos enkelte mennesker er at de ikke får diagnosen før de nærmer seg 30 eller er eldre. På det tidspunktet er de gjerne utbrent etter mange års forsøk på å leve et normalt liv. Da kan det gjerne være "for sent"

Om du er i begynnelsen av 20-årene vil jeg si der er større sjanser.

Bor du i nærheten av Bergen? Jeg vet de har et opplegg for aspergere der, hvor de møtes en gang i uka og lærer hvordan bli bedre på det sosiale osv. Der får du også sjansen til å bli kjent med andre om du ønsker det. 

Om du ikke får lov å ha møte, så ville jeg spurt psykologen om han kunne ringe saksbehandler og si at det er stressende for deg å ikke vite hva som skjer fremover. Det er ganske slapt at ingen gir deg en plan fremover. De må da ha sagt noe om hvor lenge de tenker du skal gå til psykolog før dere prøver noe annet eller noe?

Om du beveger deg mot ufør regner jeg med de vil forsøke å sette deg ut i praksis. Men synes det er litt rart om det eneste du har gjort i 4 år er å snakke med psykolog uten at du har fått vite om en annen plan? 

 

Noen aspergere opplever verden som veldig intens. Alle lyder, bevegelser, synsinntrykk oppleves sterkere for dem enn normale mennesker. De kan også ha en følelse av at verden er "uoversiktlig", at det er vanskelig å navigere i den. Om de går fra et punkt til et annet, så skjer det veldig mye rundt dem som oppleves kaotisk og voldsomt. Hvor voldsomt dette oppleves, vareirer mellom individer

TS er åpenbart ganske fortvilet og frustrert, om du forsøker vise litt empati og sette deg inn i situasjonen er dette veldig tydelig. 

Anonymkode: a8e33...eca

Er 26. Var mistanke når jeg var yngre om asperger, men de så ikke noe vits med å utrede. Så denne utredningen måtte jeg nærmest mase meg til.. 

Jeg bor langt unna Bergen, og syns grupper ville vært veldig vanskelig.

nei, nav sier ingen ting. Har sagt til de flere ganger på nett at det er stressende å ikke vite. Har bare møtt saksbehandlere 3 ganger mens jeg har vært på aap. Og får ny saksbehandler ca 3 ganger i året som også er stressende. Har fått et møte nå denne måneden. Så får se da. Om jeg må ut i praksis vet jeg ikke hva jeg gjør, det kommer ikke til å gå. 

Takk for forståelsen :) 

Anonymkode: 94d48...093

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vet du, min bror har Asberger. Feildiagnotisert hele livet, fikk riktig diagnose da han var 19(2 år siden) Aldri fått oppfølging på skolen da de valgte å la han holde på for seg selv, slet med å fullføre. Klarte det etter 4 forsøk på én eksamen første året på Vgs. 

Vet du hva forskjellen på deg og ham er utifra det du skriver i HI? Han gir ikke opp, han legger seg ikke ned/murer seg inne mens han synes synd på seg selv. Han har prøvd flere yrker for å finne riktig jobb, jobber nå 100% ! Aldri om han ville sagt "stakkars meg, hvorfor får andre bli uføre med samme diagnose" 

Anonymkode: f5106...6d0

Fint for han! Er store forskjeller på mennesker om du ikke vet det? Har alltid hatt toppkarakterer, så er ikke der det ligger - det ligger i det sosiale og at ting er uoversiktlig. Jeg har også psykiske problemer i tillegg + ADHD og tourettes. Jeg ga aldri opp. Sleit meg gjennom det sosiale på videregående, men da jeg fikk et brutalt møte med jobb ble det for mye for MEG. Han kommer mest sannsynlig til å få nok etterhvert han også. 

Anonymkode: 94d48...093

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg sloss for min sønn og han fikk diagnosen da han var 6, full tilrettelegging i skolen har gjort han svært fungernede uten tilleggsproblematikk.

Noen som vet hvor de treffes i Bergen? 

Til hi: aldri gi opp!

Anonymkode: 39e34...d00

Fint å få en diagnose tidligst mulig 👍🏻

Føler ikke at jeg gir opp med å ville bli ufør, har innsett at det mest sannsynlig bare må bli sånn. Når jeg fullførte videregående hadde jeg det ille. Sov fra jeg kom hjem til skole neste dag, var utrolig sint og orket ingen verdens ting. Og på en jobb er det enda mer ansvar osv, det ville ikke gått. 

Anonymkode: 94d48...093

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest GoldenLioness
13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vet du, min bror har Asberger. Feildiagnotisert hele livet, fikk riktig diagnose da han var 19(2 år siden) Aldri fått oppfølging på skolen da de valgte å la han holde på for seg selv, slet med å fullføre. Klarte det etter 4 forsøk på én eksamen første året på Vgs. 

Vet du hva forskjellen på deg og ham er utifra det du skriver i HI? Han gir ikke opp, han legger seg ikke ned/murer seg inne mens han synes synd på seg selv. Han har prøvd flere yrker for å finne riktig jobb, jobber nå 100% ! Aldri om han ville sagt "stakkars meg, hvorfor får andre bli uføre med samme diagnose" 

Anonymkode: f5106...6d0

Nå må du faen med skjerpe deg. Som med alle mennesker så er ikke alle like. Og om du kjenner til diagnosen så burde du vite at det finnes forskjellige grader av Asperger. 

Mange med diagnosen har også hatt en jævlig barndom og fått ekstra psykiske påkjenneninger pga dette nettopp fordi de er sosialt tilbakestående og faller ut og ofte blir fryst ut/mobbet hele barndommen. 

Så kommer det til personlighet og hva type mennesker en er. 

Noen er sterkere enn andre psykisk, med eller uten diagnose. Å bare be folk " skjerpe" seg under sånne omstendigheter vitner bare om hvor totalt ignorant og uvitende noen mennesker er.

Om du hadde visst noe om diagnosen så hadde du også visst at det er en ekstrem påkjenning for en med Asperger å i det hele tatt ta initiativ til en samtale med fremmede. Om en ikke har noen som kan hjelpe og støtte vedkommende så er en faktisk handikappet. Det er f.eks utrolig krevende for en med Asperger å ta en telefon og snakke med fremmede. 

Hvordan skal da TS kunne ta tak i dette når det skaper angst og gjør at TS går i shutdown? 

TS: Har du noen som du er trygg på som kan hjelpe deg?

Endret av GoldenLioness

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
3 minutter siden, GoldenLioness skrev:

Nå må du faen med skjerpe deg. Som med alle mennesker så er ikke alle like. Og om du kjenner til diagnosen så burde du vite at det finnes forskjellige grader av Asperger. 

Mange med diagnosen har også hatt en jævlig barndom og fått ekstra psykiske påkjenneninger pga dette nettopp fordi de er sosialt tilbakestående og faller ut og ofte blir fryst ut/mobbet hele barndommen. 

Så kommer det til personlighet og hva type mennesker en er. 

Noen er sterkere enn andre psykisk, med eller uten diagnose. Å bare be folk " skjerpe" seg under sånne omstendigheter vitner bare om hvor totalt ignorant og uvitende noen mennesker er.

Om du hadde visst noe om diagnosen så hadde du også visst at det er en ekstrem påkjenning for en med Asperger å i det hele tatt ta initiativ til en samtale med fremmede. Om en ikke har noen som kan hjelpe og støtte vedkommende så er en faktisk handikappet. Det er f.eks utrolig krevende for en med Asperger å ta en telefon og snakke med fremmede. 

Hvordan skal da TS kunne ta tak i dette når det skaper angst og gjør at TS går i shutdown? 

TS: Har du noen som du er trygg på som kan hjelpe deg?

Takk.

Føler ikke at jeg er et menneske med svak psyke. Har hatt en dårlig barndom med en mor som mobbet psykisk og en far som slo. Pluss mobbing fra barneskolen til videregående. Har tålt mye, men orker rett og slett ikke å være med mennesker i særlig stor grad, det føles nesten fysisk vondt. 

Bare en liten ting som at damen bak disken på meny sa at håret mitt var fint satt meg ut. Hun snakket videre om sommerværet osv. Føler meg helt lost og uhøflig, men vet ikke hva jeg skal si.. 

Har heldigvis en samboer, men tror ikke han helt klarer å sette seg inn i at jeg har de vanskene jeg har, for han er jo "normal" så er vanskelig for han tror jeg. Snakker jo også med psykolog et par ganger i måneden, men han har ikke erfaring med asperger. Har også en sykepleier i kommunen jeg snakker med. Men ellers inget nettverk. Virker ikke som om noen kan hjelpe meg da jeg snart blir skrevet ut av dps. 

Anonymkode: 94d48...093

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest GoldenLioness
18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk.

Føler ikke at jeg er et menneske med svak psyke. Har hatt en dårlig barndom med en mor som mobbet psykisk og en far som slo. Pluss mobbing fra barneskolen til videregående. Har tålt mye, men orker rett og slett ikke å være med mennesker i særlig stor grad, det føles nesten fysisk vondt. 

Bare en liten ting som at damen bak disken på meny sa at håret mitt var fint satt meg ut. Hun snakket videre om sommerværet osv. Føler meg helt lost og uhøflig, men vet ikke hva jeg skal si.. 

Har heldigvis en samboer, men tror ikke han helt klarer å sette seg inn i at jeg har de vanskene jeg har, for han er jo "normal" så er vanskelig for han tror jeg. Snakker jo også med psykolog et par ganger i måneden, men han har ikke erfaring med asperger. Har også en sykepleier i kommunen jeg snakker med. Men ellers inget nettverk. Virker ikke som om noen kan hjelpe meg da jeg snart blir skrevet ut av dps. 

Anonymkode: 94d48...093

Jeg sier ikke at du er "svak", men noen er rett og slett ikke i stand til å takle å jobbe pga utfordringene det medfører å ha Asperger.

Et du mann eller dame? Asperger er annerledes med damer enn menn. Damer er flinkere å kamuflerer det og dermed mye vanskeligere å fange opp for dem rundt. 

Reagerer på at du sier at Nav ikke vil ha samtale med deg fordi du går til psykolog. Etter 4 år på aap så må det søkes om videre aap eller ufør og det skal fastlegen og psykolog kunne dokumentere. Hva sier de? 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
1 time siden, GoldenLioness skrev:

Jeg sier ikke at du er "svak", men noen er rett og slett ikke i stand til å takle å jobbe pga utfordringene det medfører å ha Asperger.

Et du mann eller dame? Asperger er annerledes med damer enn menn. Damer er flinkere å kamuflerer det og dermed mye vanskeligere å fange opp for dem rundt. 

Reagerer på at du sier at Nav ikke vil ha samtale med deg fordi du går til psykolog. Etter 4 år på aap så må det søkes om videre aap eller ufør og det skal fastlegen og psykolog kunne dokumentere. Hva sier de? 

Nei, bare føler at mange kanskje mener jeg er svak psykisk. Jeg er dame. Fikk ikke diagnosen før nå nylig, men nevropsykologen sa han ikke var i tvil etter en time. 

Ja, syns det er rart jeg også.. siden jeg fikk diagnosen personlighetsforstyrrelse istedet for asperger først skrev psykologen til nav at jeg trengte langvarig behandling. Men da jeg fikk asperger istedet og fortalte saksbehandleren min dette sa hun at de ikke trengte denne rapporten fra nevropsykologen 😯 Det var liksom ikke så viktig virker det som.. 

men hva skjer om de sender meg i tiltak? Jeg er en person som ofte bare gjennomfører sånne ting og det synes ikke på meg at jeg har det forferdelig, men så kommer jeg hjem og er ødelagt. 

Anonymkode: 94d48...093

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Fint å få en diagnose tidligst mulig 👍🏻

Føler ikke at jeg gir opp med å ville bli ufør, har innsett at det mest sannsynlig bare må bli sånn. Når jeg fullførte videregående hadde jeg det ille. Sov fra jeg kom hjem til skole neste dag, var utrolig sint og orket ingen verdens ting. Og på en jobb er det enda mer ansvar osv, det ville ikke gått. 

Anonymkode: 94d48...093

Hva var du sint for? Var det så utmatteende å være sosial? 

Anonymkode: e8869...ebe

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hva var du sint for? Var det så utmatteende å være sosial? 

Anonymkode: e8869...ebe

Aspergere har noe som heter meltdown, noe som skjer når inntrykk og følelser blir for intense. Meltdowns kommer som regel i form av å bryte ned i depresjon (i sjeldne tilfeller skader de seg selv under et slikt anfall) eller utagere i raserianfall. 

Anonymkode: a8e33...eca

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

Artikler fra forsiden

×

Viktig informasjon

Vi benytter cookies til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester. Les mer her