Gift og forelsket i en kollega

[Konemor--gjest]

Er flere tråder her inne med det samme tema, men ønsker likevel å få inspill her. Gjerne fra dere med erfaring.

Er gift med den snilleste mannen, og har to barn under skolealder. Vi har vært sammen i 12 år og gift i 3 av disse årene.

De siste 6-7 månedene har jeg og en kollega fått veldig god kjemi. Vi har delt masse på jobb av tanker, etc. Jeg har ikke søkt meg ut av ekteskapet jeg har da jeg har ingenting å klage på, noe småtteri selvsagt som antagelig de fleste har, men ingen store ting. 

Min kollega er i en annen situasjon. Han har 3 barn, men ønsker seg ut av sitt ekteskap.

Nå har det gått så langt at vi har blitt skikkelig forelsket i hverandre. Dette har bygd seg opp over tid og på jobben i forrige uke ende vi opp med å snike oss ut av kontoret for å kysse i lunchen. 

Vi er nok ganske forskjellige som personer, jeg er mer hjemmekjær og familieorientert. Han er ikke så familieorientert og så vidt jeg vet mer glad i å være ute å ta en øl eller to med venner. Han sier dette er pga situasjonen han har hjemme hvor han ike ønsker å være.

Jeg lurer på hva jeg skal gjøre? Føler jeg ikke kjenner han godt nok til å forlate en god ektemann og barn for dette, men samtidig føler jeg meg bunnløst forelsket i han og han er veldig forelsket i meg. Han slutter ikke å sende sms eller epost.

Jeg har jo ingenting å klage på hjemme hos mannen min. Alt har egentlig vært som vanlig hele tiden, ingen mangel på hverken sex eller andre ting. Mannen min er bare snill.

Har selvfølgelig hørt at gresset er ikke grønnere på andre siden, så har sagt til min kollega at jeg vil satse på familien 100% og at vi ikke kan ha kontakt. Jeg har også sagt opp jobben min nå pga dette. Jeg har fortalt alt sammen til min mann og han ønsker at vi skal holde sammen og jobbe med vårt forhold og utvikle det til noe enda bedre enn hva vi hadde før dette skjedde. Vi går nå til parterapi for å få hjelp.

Hvor lenge vil denne forelskelsen sitte i? Vil jeg noen gang glemme han kollegaen? Kan jeg og mannen min noen gang få det bra igjen?

[Nåleputa]

Du gir forelskelsen næring ved å være sammen med kollegaen din.

Du må få avstand fra han, da går forelskelsen over. 

 

 

[AnonymBruker]

Dagens damer...

Anonymkode: ae491...a53

[AnonymBruker]

Synes du er utrolig frekk som har vert utro. Mannen din fortjener mye bedre. Jeg hadde slått opp med han om jeg var deg, sånn at mannen din kan finne seg en trofast dame.

Anonymkode: 01d4b...857

[sweety pie]

Dere to over her, leste dere i det hele tatt tråden hennes?? TS skriver jo hun har sagt opp jobben for å satse på familien. Synes det er bra gjort av deg TS. Gresset kan virke grønnere nå, fordi det er mystisk og skjult. Men når det blir en hverdag, er jeg sikker på at du vil savne familien din. Prøv heller å tenke på hvorfor du forelsket deg i mannen din og heller bygge opp et sterkere forhold. Lykke til

[AnonymBruker]

Du har tatt grep så det holder, be han andre om å droppe å ta kontakt

Anonymkode: 7f37f...224

[AnonymBruker]

Kjære deg. Det føles nok intenst og dramatisk akkurat nå, men jeg kan love deg en ting: Det kommer til å gå over! Forelskelser og forkjølelser gjør nemlig det! Og da er det tusen ganger bedre å våkne opp med faren til dine barn som du har et godt ekteskap med enn en ny fyr som du egentlig ikke kjenner og - ikke minst - tre stebarn på toppen av dine egne to, to ekser som dere sannsynligvis er i konflikt med og så videre. Noen tror visst at hvis man er godt gift så er man immun mot å falle for andre, og hvis man gjør det så må det  bety at man skal gå ifra partneren  til fordel for en annen. Det er det mange som har gjort og angrer intenst på! Og ja, jeg vet hva jeg snakker om, for jeg har også vært forelsket i en kollega. Til forskjell fra deg sa jeg ingenting til mannen, bare lot tiden gå og vips, en dag etter et par år så var det akkurat som om jeg våknet og jeg var SÅÅÅ glad for at jeg ikke lot meg overtale til å bryte opp. 

Anonymkode: 23f8f...1a3

[Konemor--gjest]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjære deg. Det føles nok intenst og dramatisk akkurat nå, men jeg kan love deg en ting: Det kommer til å gå over! Forelskelser og forkjølelser gjør nemlig det! Og da er det tusen ganger bedre å våkne opp med faren til dine barn som du har et godt ekteskap med enn en ny fyr som du egentlig ikke kjenner og - ikke minst - tre stebarn på toppen av dine egne to, to ekser som dere sannsynligvis er i konflikt med og så videre. Noen tror visst at hvis man er godt gift så er man immun mot å falle for andre, og hvis man gjør det så må det  bety at man skal gå ifra partneren  til fordel for en annen. Det er det mange som har gjort og angrer intenst på! Og ja, jeg vet hva jeg snakker om, for jeg har også vært forelsket i en kollega. Til forskjell fra deg sa jeg ingenting til mannen, bare lot tiden gå og vips, en dag etter et par år så var det akkurat som om jeg våknet og jeg var SÅÅÅ glad for at jeg ikke lot meg overtale til å bryte opp. 

Anonymkode: 23f8f...1a3

Takk for hyggelig/hjelpsom tilbakemelding.

Nå virker det så altoppslukende at jeg ser ingen ende på dette. Alt jeg ser nå er kollegaen min og ikke mannen min, så bare håper dette går over snart... et par år vet jeg ikke om jeg holder ut så mye dette gnager på meg

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dagens damer...

Anonymkode: ae491...a53

Du er naiv om du tror dette var bedre før. 

Anonymkode: 96cb4...d24

[Gjest Råkkenråll]

Jeg tror du må snu litt på spørsmålene her.

Dette er noe som skjer de aller fleste på ett eller annet tidspunkt(og flere) i løpet av et livslangt samliv, også når man bytter partner.

Spørsmålet da blir jo om man generelt, uavhengig av den andre, har et ønske om å gå fra sin partner.

For meg høres det ut som en klassisk betatthet/forelskelse - uten at noe mer ligger til grunn. Det kan være at du utelater en hel masse informasjon, men utfra det du velger beskrive ser jeg absolutt ingen dypere tilknytning mellom deg og denne kollegaen. Det kan tenkes er tilfelle for mannen din og, men jeg tror dette hadde jeg personlig ikke satset på om jeg var i tilsvarende situasjon. Det virker rett og slett som en greie som kommer til å dabbe av veldig raskt.

Tror du bør spare et eventuelt brudd for en annen når det faktisk dukker opp noen du beskriver med langt mer inngående og varme beskrivelser - dette er jo bare litt kyssing og flørting som ikke bunner i noe som helst virker det som.

Og i tillegg er du faktisk ikke engang ulykkelig hjemme - du bare er oppslukt av denne betattheten.

Jeg hadde aldri gitt opp et samliv for det du beskriver, men det kan jo tenkes at jeg senere hadde valgt å gå fra ektefellen uansett. Det hadde dog ikke vært for denne mannen.

[Havbris]

Så flott at du tar grep nå, før du gjør noe du kan komme til å angre på. Det er mange som har opplevd det samme som deg - og alt virker spennende etc, fordi det er skjult, ulovlig og nytt - og du får en oppmerksomhet som det er lenge siden du fikk. Helt vanlig å sammenlikne den nye med mannen hjemme. Flott at du finner en annen jobb og dermed sørger for å ikke gi dette næring. Stay strong og dette vil gå over.

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Konemor--gjest skrev:

Takk for hyggelig/hjelpsom tilbakemelding.

Nå virker det så altoppslukende at jeg ser ingen ende på dette. Alt jeg ser nå er kollegaen min og ikke mannen min, så bare håper dette går over snart... et par år vet jeg ikke om jeg holder ut så mye dette gnager på meg

Nettopp det at du har så sterke følelser er den beste grunnen til å ikke ta noen dramatiske beslutninger. Ville du tatt den viktigste beslutningen i livet ditt i kokainrus? Antakelig ikke. Men hjernen til forelskede personer likner til forveksling på en som er høy på crack, noe som kan forklare alle de dårlige beslutningene man tar som forelsket.

https://www.psychologytoday.com/blog/the-joint-adventures-well-educated-couples/201208/falling-in-love-is-smoking-crack-cocaine

Du kan faktisk ende opp med tidenes blåmandag hvis du gjør noe overilt nå. Og tenk på en ting: Du aner ingenting - null og niks - om hvordan det er å leve sammen med denne mannen. Dere har aldri tilbragt en eneste hverdag sammen. Det er nok grunnen til at veldig få som går fra partneren  sin etter utroskap faktisk ender opp med den de var utro med. Og av de som gjør det, så ryker de fleste forholdene. Hvis disse tankene ikke kjøler ned følelsene, så foreslår jeg at du leser noen av stemor-trådene her inne...

Anonymkode: 23f8f...1a3

[Liven_]

Tror du må passe på. På grunn av dette 

9 timer siden, Konemor--gjest skrev:

 

Vi er nok ganske forskjellige som personer, jeg er mer hjemmekjær og familieorientert. Han er ikke så familieorientert og så vidt jeg vet mer glad i å være ute å ta en øl eller to med venner. Han sier dette er pga situasjonen han har hjemme hvor han ike ønsker å være. 

Du høres reflektert og smart ut. Han ønsker ikke å være hjemme og jobbe med å løse de utfordringene som har oppstått og heller gå ut, ta en øl osv. Sier han noe om hva slags forferdelig situasjon han har hjemme foresten? Eller er han bare lei familielivet?

Han løser ikke problemene men ser istedenfor etter spenning: tar øl på byen, kysser kollega osv. Jeg tipper at han på ingen måte signaliserte at han vil bygge familie med deg - kun at han vil UT av sitt nåværende familieliv? Han kysser en annen bak kona sin rygg og det kan da skje med deg og, når han blir lei av DERES familieliv? 

Jeg råder at du tar avstand fra han og observerer og lar kysset deres være et lite eventyr som du kan smile når du tenker på men som du må ikke finne på å fortelle til mannen din.

Bare se litt og observer hva kollegaen din skal gjøre. Skal han kjempe for deg? Skal han gjøre noe for å komme seg ut av ekteskapet og bygge noe nytt med deg eller skal han komme med forklaringen som alle gifte menn gir til sin elskerinne: at han vil bli i familien for barna:-) lykke til! 

[AnonymBruker]

11 timer siden, Konemor--gjest skrev:

Er flere tråder her inne med det samme tema, men ønsker likevel å få inspill her. Gjerne fra dere med erfaring.

Er gift med den snilleste mannen, og har to barn under skolealder. Vi har vært sammen i 12 år og gift i 3 av disse årene.

De siste 6-7 månedene har jeg og en kollega fått veldig god kjemi. Vi har delt masse på jobb av tanker, etc. Jeg har ikke søkt meg ut av ekteskapet jeg har da jeg har ingenting å klage på, noe småtteri selvsagt som antagelig de fleste har, men ingen store ting. 

Min kollega er i en annen situasjon. Han har 3 barn, men ønsker seg ut av sitt ekteskap.

Nå har det gått så langt at vi har blitt skikkelig forelsket i hverandre. Dette har bygd seg opp over tid og på jobben i forrige uke ende vi opp med å snike oss ut av kontoret for å kysse i lunchen. 

Vi er nok ganske forskjellige som personer, jeg er mer hjemmekjær og familieorientert. Han er ikke så familieorientert og så vidt jeg vet mer glad i å være ute å ta en øl eller to med venner. Han sier dette er pga situasjonen han har hjemme hvor han ike ønsker å være.

Jeg lurer på hva jeg skal gjøre? Føler jeg ikke kjenner han godt nok til å forlate en god ektemann og barn for dette, men samtidig føler jeg meg bunnløst forelsket i han og han er veldig forelsket i meg. Han slutter ikke å sende sms eller epost.

Jeg har jo ingenting å klage på hjemme hos mannen min. Alt har egentlig vært som vanlig hele tiden, ingen mangel på hverken sex eller andre ting. Mannen min er bare snill.

Har selvfølgelig hørt at gresset er ikke grønnere på andre siden, så har sagt til min kollega at jeg vil satse på familien 100% og at vi ikke kan ha kontakt. Jeg har også sagt opp jobben min nå pga dette. Jeg har fortalt alt sammen til min mann og han ønsker at vi skal holde sammen og jobbe med vårt forhold og utvikle det til noe enda bedre enn hva vi hadde før dette skjedde. Vi går nå til parterapi for å få hjelp.

Hvor lenge vil denne forelskelsen sitte i? Vil jeg noen gang glemme han kollegaen? Kan jeg og mannen min noen gang få det bra igjen?

Det går over. Alle kan forelske seg, selv om de er i et forhold. Da må du holde på håndbrekket. Du har allerede gått for langt

Anonymkode: b6246...08c

[Bakepulver]

Jeg synes at du har håndtert situasjonen på en god måte, Ts. Du har sagt opp jobben din og fortalt det til mannen din. Du har valgt å satse på familien din i motsetning til kollegaen din. Om vi ser på alle trådene her inne på forumet ser vi både menn og kvinner som har vært i lignende situasjon som deg men flertallet tar ikke tak i det som du har gjort. Forelskelsen vil gå over etterhvert så lenge du ikke gir næring til den. 

Du høres veldig reflerktert ut og har god innsikt i situasjonen på tross av følelsene dine. 

Det kommer til å ordne seg og tiden i slike tilfeller leger alle sår. Ha troen på det  

[AnonymBruker]

Synes du takler dette eksemplarisk, jeg. Når du slutter i jobben og kutter all kontakt, så går dette over fortere enn du tror. Ute av øye, ute av sinn. Når du kommer til deg selv, kan det hende du ikke skjønner hva som gikk av deg og hvorfor du ble så betatt. Kanskje ser du at du ikke var forelsket i ham som person, men at du ble forført av selve situasjonen. 

Kollegaen din må klare å gå ut av ekteskapet sitt uten å bruke deg som livbøye. Det er ikke sikkert dere vile fått det spesielt bra som par i det virkelige livet. For det første uten å kjenne hverandre noe særlig, og du som stemor for hans 3 barn og han som stefar for dine to små. Han med sitt behov for å treffe kompiser og ta en øl, og du som hjemmekjær og familieorientert. Ratt ble du sittende og føle hovedansvar for både hans og dine egne barn. Det er ofte forferdelig vanskelig å være stefamilie, og en stor prøvelse for kjærlighet og trivsel, og du skal være så utrolig glad du har unngått minefeltet. Du skal også prise deg lykkelig over å ha en mann som vil ha deg og vil gå i famileterapi for å beholde deg og få et enda bedre forhold. Fy søren så heldig du er. 

Ikke grav deg ned og tenk på alt du går glipp av. Du må se opp fra navlen din og se din mann og barn. Skal du ut av ekteskapet, får du heller gjennomgå familieterapi og vite at du har gjort alt du kan for å få ting til å fungere. Stram deg opp og se hva du har, og ikke vær så opptatt av hva du går glipp av. 

Anonymkode: 05a56...be7

[AnonymBruker]

Skammelig! Mannen din er en hedersmann som ikke fortjener at du går bak ryggen hans på denne måten!

Anonymkode: 8ebe8...b55

[Carrot]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skammelig! Mannen din er en hedersmann som ikke fortjener at du går bak ryggen hans på denne måten!

Anonymkode: 8ebe8...b55

Du gikk glipp av noe vesentlig, TS har snakket med mannen sin, de ønsker fortsette sammen. Skjerping!

Til TS en forelskelse lever så lenge den får næring.

[Bakepulver]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skammelig! Mannen din er en hedersmann som ikke fortjener at du går bak ryggen hans på denne måten!

Anonymkode: 8ebe8...b55

Hun har ikke gått bak ryggen på mannen sin. 

[AnonymBruker]

Anbefaler deg å se hele sesongen av den svenske serien "Bonusfamiljen" på NRK. Ligger på nett-TV. 

Se hele sesongen: og så kan du se hva du tenker da..... 

Anonymkode: 38431...1de