Hemmende angst, kan noen hjelpe?

[AnonymBruker]

Noen som har tips til hvordan jeg kan bli kvitt sykelig angst for å kle av meg foran andre? 

Det gjelder alle. klarer ikke å kle av meg foran familie, venner eller leger. Er fullstendig stuck. Må sjekke at jeg har låst døra flere ganger når jeg skal på do (nesten som tvangstanker), har ikke dusjet i garderober på maaange år, sliter med kroppskontakt og må alltid forsikre meg om at ingen ser meg uten klær. Det er veldig hemmende. Er det samme med undertøy. Venninner fra VGS har ikke sett meg i BH engang... jeg unngår alle situasjoner der jeg må kle av meg (planlegger alt til den minste detalj) 

Jeg vet det er et dyptliggende problem siden jeg ble utsatt for omsorgssvikt i tidlig alder (ingen seksuelle misbruk), og sliter med overdreven sårbarhet. Tanken på å miste kontrollen, kle av "sjelen" og vise meg så sårbar gjør meg livredd. jeg hadde følt meg som et forsvarsløst lite barn. det hadde gjort vondt å kle av meg. jeg er ung og har ikke særlige problemer med kroppen min, men med psyken siden jeg er så altfor sårbar. 

Det jeg ønsker er å klare å kle av meg for leger og når jeg skal ha sex. nei, å begynne i en garderobe er ikke en god ide siden jeg mister kontrollen om jeg ikke kjenner personene. Det hjelper heller ikke med kommentarer som om at jeg burde bli mer fornøyd med kroppen. jeg liker kroppen min, men har for store psykiske problemer til å utsette meg for så mye sårbarhet uten å bli dårlig. 

Jeg er til utredning på DPS og skal få hjelp med dette. har nevnt det tydelig at jeg ikke kan fortsette slik. etter ei venninne måtte ta gynekologisk undersøkelse på sykehuset en dag brukte jeg 5 timer på å sovne av å tenke på det. 

noen som har noen fortløpende tips før jeg bruker terapi?

Anonymkode: 8786f...40a

[millennial]

Oi, dette hørtes lite bra ut, men det er bra å lese at du har motivasjon til å endre dette her  De som VIL bli kvitt angsten eller kontrollere den, greier som regel det.

Jeg kan ikke komme med så mye råd, bortsett fra det åpenbare; Som alle typer angst, så er den eneste måten å fikse det på å utsette seg for hva man frykter mest, men selvfølgelig med små steg...

Hvis jeg var deg hadde jeg brukt hver eneste dag fremover på å utføre en handling som utfordrer angsten din. 

Er det første timen hos dps du skal ha?

[AnonymBruker]

Kanskje først og fremst kle av deg for deg selv? Se deg i speilet mens du gjør det og prøv å ikke skjule deg eller se bort. Kanskje også bare slappe av i sin egne nakne kropp- feks sove naken eller i det minste slappe av naken. Du får nok god hjelp nå, prøv å innstille deg på at du ønsker å bli bedre, ikke på alt du ikke vil/klarer. Jeg tror på deg at du ikke tør, men prøv å skifte fokus litt til hvorfor du VIL bli bedre  

Anonymkode: 621cc...fa4

[AnonymBruker]

11 minutter siden, millennial skrev:

Oi, dette hørtes lite bra ut, men det er bra å lese at du har motivasjon til å endre dette her  De som VIL bli kvitt angsten eller kontrollere den, greier som regel det.

Jeg kan ikke komme med så mye råd, bortsett fra det åpenbare; Som alle typer angst, så er den eneste måten å fikse det på å utsette seg for hva man frykter mest, men selvfølgelig med små steg...

Hvis jeg var deg hadde jeg brukt hver eneste dag fremover på å utføre en handling som utfordrer angsten din. 

Er det første timen hos dps du skal ha?

Jeg er usikker på hvor mye motivasjon jeg har. Jeg vil ikke være sårbar eller at noen andre skal se meg, så trenger profesjonell hjelp. 

Anonymkode: 8786f...40a

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje først og fremst kle av deg for deg selv? Se deg i speilet mens du gjør det og prøv å ikke skjule deg eller se bort. Kanskje også bare slappe av i sin egne nakne kropp- feks sove naken eller i det minste slappe av naken. Du får nok god hjelp nå, prøv å innstille deg på at du ønsker å bli bedre, ikke på alt du ikke vil/klarer. Jeg tror på deg at du ikke tør, men prøv å skifte fokus litt til hvorfor du VIL bli bedre  

Anonymkode: 621cc...fa4

jeg synes det er vanskelig å slappe av. har bare av klærne når jeg dusjer. Å sove naken er skummelt uten å låse døra

Anonymkode: 8786f...40a

[Gjest Peaches]

Du må nok hoppe i det...ellers kan eg tilføye at når du har født et par unger er du blitt så vant til å flashe det hele, at det å kle av seg blir peanuts i forhold.

[AnonymBruker]

Uff...som en som hadde så sosial angst at jeg bøyde meg under vinduene så ingen skulle se meg når jeg gikk i leiligheten, som fikk panikkanfall når det ringte på og kun gikk i butikken i det de åpnet, KUN for ikke å sulte i hæl og tok det første jeg så før jeg løp hjem og hadde tre grusomme dager...og som nå er tilnærmet frisk å lever normalt med familie, barn, mann og hele A4 greia...

Du må utfordre deg selv. Gradvis. Hver dag. Det er jævlig tungt, fullstendig demotiverende og grusomt når det pågår, men det hjelper over tid. Om du kombinerer det med terapi og medisiner er du i mål snart. Det gjorde iallfall jeg. 

Anonymkode: 54a55...7d0

[lillesky]

Tråden er ryddet for avsporinger.
/lillesky (mod)