Foreldre som konsekvent latterliggjør..

[AnonymBruker]

sitt barn når det viser følelser. I enhver setting.

Nå må du slutte å være så hårsår. Se jeg bryr meg ikke om det ,Jeg gjorde ikke det da jeg var på din alder. Det er bare slike sniper som gjør slik du vil vel ikke blie en slik snipe,vil du vel?

Barnet ender med å stenge inne alt. Ender opp med å bli taus og innesluttet ,stadig flere adferdsvansker som han skjuler.

Så kommer neste søsken. Gutten får en bror, som blir behandlet helt annerledes. Han blir sett og lyttet til respektert følelsene til. Tatt på alvor. I motsetning til eldste sønn. Han er blitt så taus og innesluttet og tror noe er feil med han. Kan ikke huske hvordan han ble slik. Lar seg lede av far og mor. På finurlig vis. I den t\retningen de vil. Følg våre råd så vanker det belønning fra oss,i motsatt fall kan du ikke regne med vår hjelp, er både hva de sier og viser i praksis.

Gutten får problemer. Sterk angst. han klarer ikke sette ord på det. Ender opp med å bli ufør. Lillebroren blir pilot og kan ikke forstå storebrorens misnøye med alt ting. Mor og fa. Som har vært så snille med oss. Ikke mange som har hatt det så godt som oss. og det må jo storebroren si seg enig i ,for penger er de rause med. Vel å merke,så lenge han har gjort slik som de vil. Blitt hos dem, fremfor å dra ut i verden.

Vel de måtte vel uansett hentet han hjem igjen for som hans mor sier,han er jo så dårlig i nervene sine stakkars. hva skal vi gjøre tro. Og prater villig til sin klikk. Om ham. Og indirekte om hvor snille de har vært med ham.

Hva kaller man slike foreldre?

 

Anonymkode: 033fb...867

[AnonymBruker]

Det er omsorgssvikt

Anonymkode: 213f3...f35

[AnonymBruker]

Er du den eldste i denne situasjonen? 

Det er virkelig leit når foreldre gjør slik. Dette er jo en omsorgsvikt. Foreldrene greier ikke å støtte barnet følelsemessig, eller se verdien i følelsene barnet har. Har selv en mor som var slik, så vet litt om hvordan det er.

Anonymkode: 86423...a42

[AnonymBruker]

Trist å lese. Er det selvopplevd? I så fall ville jeg prøvd å finne en god psykolog, og lære teknikker for å hanskes med fortiden. Kanskje hjelper det også å uttrykke seg kunstnerisk gjennom bilder f.eks?

Anonymkode: 34b73...a17

[AnonymBruker]

Det er stygt å latterliggjøre barns følelser. Og som du skriver kan det føre til store problemer på sikt, hvis barnet må lære seg strategier for overlevelse som ikke er hensiktsmessige.

Men er det slik å forstå at foreldrene rett og slett endret holdning fra det første til det andre barnet? At de objektivt sett behandlet guttene helt forskjellig? Eller handler det om personlighet også, at ett av barna tolker ting annerledes enn det andre? Er det villet og bevisst adferd fra foreldrene, eller bare "vet de ikke bedre"? Bare lurer, fordi jeg synes det høres så merkelig ut at de endret væremåte slik du beskriver, og da undrer jeg meg over hva som ligger bak. Jeg antar de ikke ønsket å skade sitt eget barn? Om jeg vil kalle dem dumme eller onde handler til syvende og sist om de skjønte rekkevidden av egen oppførsel og hvordan den kunne bli tolket.

Anonymkode: 3799f...485

[Gjest Mass]

Endret

Endret 7. november 2017 av Mass

[AnonymBruker]

Hvordan vet du at du ikke ville hatt angst og problemer, hvis de hadde reagert annerledes?  Kanskje du ville vært akkurat likedan, eller verre hvis de hadde anerkjent alle følelsene dine? Kanskje følelsene dine da, var et uttrykk for de nerveproblemene du utviklet. Jeg har ikke tro på alle slike tenkte scenarioer. De presenteres ofte som at man ville vært i super form hvis ting hadde vært en smule annerledes. Det jeg har tro på er å ta ansvar for sitt eget liv, nå. 

Anonymkode: 374da...1fe

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan vet du at du ikke ville hatt angst og problemer, hvis de hadde reagert annerledes?  Kanskje du ville vært akkurat likedan, eller verre hvis de hadde anerkjent alle følelsene dine? Kanskje følelsene dine da, var et uttrykk for de nerveproblemene du utviklet. Jeg har ikke tro på alle slike tenkte scenarioer. De presenteres ofte som at man ville vært i super form hvis ting hadde vært en smule annerledes. Det jeg har tro på er å ta ansvar for sitt eget liv, nå. 

Anonymkode: 374da...1fe

Signerer. Jeg er helt enig i at hvis foreldrene virkelig har oppført seg så forskjellig mot barna så er det feil å gjøre. Men jeg har også erfaring med at mennesker tolker oppførsel, uttalelser osv. totalt forskjellig, og dermed sitter med en oppfattelse av en besktemt situasjon som er fullstendig forskjellig. Hvem har oppfattet situasjonen riktig?

Uansett er det tydelig at du har mye du trenger å få bearbeidet, så søk hjelp. Det er kun du som kan gjøre noe med din egen situasjon. Det hjelper ikke det minste å skylde på andre samme hvor mye de har gjort feil, det eneste som faktisk hjelper er å ta tak i problemet og gjøre noe med det.

Anonymkode: 77b13...600

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er stygt å latterliggjøre barns følelser. Og som du skriver kan det føre til store problemer på sikt, hvis barnet må lære seg strategier for overlevelse som ikke er hensiktsmessige.

Men er det slik å forstå at foreldrene rett og slett endret holdning fra det første til det andre barnet? At de objektivt sett behandlet guttene helt forskjellig? Eller handler det om personlighet også, at ett av barna tolker ting annerledes enn det andre? Er det villet og bevisst adferd fra foreldrene, eller bare "vet de ikke bedre"? Bare lurer, fordi jeg synes det høres så merkelig ut at de endret væremåte slik du beskriver, og da undrer jeg meg over hva som ligger bak. Jeg antar de ikke ønsket å skade sitt eget barn? Om jeg vil kalle dem dumme eller onde handler til syvende og sist om de skjønte rekkevidden av egen oppførsel og hvordan den kunne bli tolket.

Anonymkode: 3799f...485

Sagt på en annen måte,første sønn fikk en knyttneve i ansiktet hver dag, mens yngstemann slapp unna. Da stiller jeg meg spørsmålet, de ønsket ikke å skade sitt eget barn? Om jeg vil kalle dem dumme eller onde handler til syvende og sist om de skjønte rekkevidden av egen oppførsel og hvordan den kunne bli tolket.

Anonymkode: b0bda...f16

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Signerer. Jeg er helt enig i at hvis foreldrene virkelig har oppført seg så forskjellig mot barna så er det feil å gjøre. Men jeg har også erfaring med at mennesker tolker oppførsel, uttalelser osv. totalt forskjellig, og dermed sitter med en oppfattelse av en besktemt situasjon som er fullstendig forskjellig. Hvem har oppfattet situasjonen riktig?

Uansett er det tydelig at du har mye du trenger å få bearbeidet, så søk hjelp. Det er kun du som kan gjøre noe med din egen situasjon. Det hjelper ikke det minste å skylde på andre samme hvor mye de har gjort feil, det eneste som faktisk hjelper er å ta tak i problemet og gjøre noe med det.

Anonymkode: 77b13...600

Det er dette som er problemet med emosjonell vold, den er lite konkret. Derfor er den type vold veldig skadelig, barnet tror det er noe galt med det selv og ikke foreldrene, motsatt med fysisk vold, da legger barnet skylden på foreldrene og ikke seg selv. I tillegg er den type vold veldig lite synlig for omgivelsene, siden den " bare" gir blåmerker på innsiden. Ser det allerede i denne tråden, folk begynner å stille spørsmål ved Ts sin fortelling, er du sikker på at du har tolket det rett? Er du altfor følsom osv. Det er med andre ord en ensom tilværelse å være utsatt for den type vold, folk tror ikke helt på om personen som har vært utsatt for det forteller sannheten, indirekte, vis meg blåmerkene så skal jeg heller tro på deg. Samtidig sier for eksempel kvinner som har vært utsatt for både fysisk og psykisk vold fra sin partner, at det var den psykiske volden som var verst, det var den som brøt dem ned.

Anonymkode: b0bda...f16

[AnonymBruker]

Det var som å lese om min barndom, men heldigvis ble jeg en orphan da jeg var åtte år. Sliter med traumer, depresjon og angst selv. Ble ufør da jeg var 24. Det er helt klart omsorgssvikt. Uten tvil. Visse mennesker skulle aldri hatt unger. Det verste er at de kjøper seg god samvittighet, ved å gi bort penger, gaver. Og da er det helt greit. I dag har jeg ikke særlig mye kontakt med de. Er 33 år gammel. 

Anonymkode: 19c61...51c

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Signerer. Jeg er helt enig i at hvis foreldrene virkelig har oppført seg så forskjellig mot barna så er det feil å gjøre. Men jeg har også erfaring med at mennesker tolker oppførsel, uttalelser osv. totalt forskjellig, og dermed sitter med en oppfattelse av en besktemt situasjon som er fullstendig forskjellig. Hvem har oppfattet situasjonen riktig?

Uansett er det tydelig at du har mye du trenger å få bearbeidet, så søk hjelp. Det er kun du som kan gjøre noe med din egen situasjon. Det hjelper ikke det minste å skylde på andre samme hvor mye de har gjort feil, det eneste som faktisk hjelper er å ta tak i problemet og gjøre noe med det.

Anonymkode: 77b13...600

Ikke enig i at det handler om å skylde på andre og at det eneste som hjelper er å ta tak i problemet - fordi det å ta tak i problemet ofte begynner med å forstå årsakssammenhengen. Ville du sagt dette feks til en kvinne som var utsatt for incest? 

Det kan hjelpe å forstå hva som faktisk har skjedd, hvilke faktorer som kan ha bidratt til å forme en. Noen ganger vil det føre til at man kutter bånd eller tar et oppgjør med den/dem det gjelder, i grove saker til politianmeldelse eller voldsoffererstatning, men oftere vil det føre til at man i alle fall blir flinkere til å sette grenser for seg selv. 

Det hender at foreldre behandler nr 1 og 2 veldig ulikt. Enten at alt nr 1 gjør er fantastisk, og når nr 2 gjør det samme, blir det knapt registrert, andre ganger kan nr 1 bli behandlet som han/hun er mye eldre enn han/hun er, tålmodigheten er mindre fordi barnet er størst, mens nr 2 blir degget for og alltid behandlet som liten; lyttet til, trøstet, oppmuntret. Barn kan ha ulike behov og om nr 1 er mer sårbar, vil foreldres atferd i sistnevnte tilfelle være ekstra tung.

ts, har du vurdert å ta dette opp med dine foreldre? Vise med konkrete eksempler hvordan du ikke ble møtt i dine følelser? Personlig ville jeg begynt her og også vurdert å kutte kontakten, som en start på å sette grenser og verne om egen integritet, bli fri fra foreldres dårlige innflytelse.

Denne artikkelen kan gi nyttig støtte til hvorfor foreldrene har feilet i Ts eksempel: 

https://www.utdanningsnytt.no/forste-steg/debatt/2017/juli/var-sammen-med-barna-i-folelsene/

Anonymkode: 5a0a3...7d6

[AnonymBruker]

Som å lese om meg selv. Og psykologen min kaller det grov omsorgssvikt.

Men min søster har ikke en høyere utdannelse fordi hun er for 'enkel' til det. Pluss at hun aldri har måttet jobbe for å oppnå noe da foreldrene mine bare kjøpte det hun ville ha. Så sånn sett er vi på ca samme sted i livet. Men hun har det bedre i livet sitt likevel, fordi hun ikke har dype sår innvendig. Hun 'lever livet'.

Jeg har strevd meg gjennom en bachelor, men er delvis på AAP nå fordi jeg tilslutt kræsjet. Aner ikke hva fremtiden vil bringe, men jeg ser ikke så lyst på den... Bl.a. er jeg redd for å få barn fordi jeg har hørt at man blir som sine foreldre.

Har fått fire diagnoser, den ene er en personlighetsforstyrrelse. Dette gjør det bare slitsomt for meg å leve.

Skulle ønske jeg hadde blitt tatt bort og satt i fosterhjem. Pappa visste at jeg ble utsatt for grov omsorgssvikt (men han sa bare en gang at "dette er vanskelig for meg også, jeg elsker jo moren din". Da tenker man som barn at det ikke er noe å gjøre/at det er rett at det skal være sånn). Snakket aldri med pappa om noe egentlig, vi levde bare i samme hus.

På skolen så de klare tegn men ingenting ble meldt. Akkurat dette er jeg bitter på. Kommer til å ta lang tid å godta det dessverre. Men jeg jobber med det.

Som noen nevner her, så kan det være at man oppfatter ting forskjellig. Men ikke i så stor grad at man blir trydet. Dessuten er det slik at dersom man hadde hatt gode foreldre, så hadde de selvfølgelig plukket opp reaksjonen til ungen og endret adferd overfor barnet. Når dette ikke skjer vil jeg si at det er grunn nok til å tro på det som blir sagt av den som sliter.

En god forelder sier ikke "SLUTT Å GRIN!!!" med sint stemme og truet barnet som er tydelig redd. Jeg opplevde alltid dette av min mor da hun var fly forbanna fordi jeg ikke hadde gjort *sett inn en banal grunn som å skylle av tallerkenen godt nok før jeg satte den i oppvaskmaskinen f.eks*. Pappa gikk alltid vekk da mamma begynte å skjelle meg ut og fysisk true meg. En god forelder hadde klart å gi beskjed om sine forventninger på en mer hensiktsmessig måte, og sagt ifra dersom den ene forelderen gjør noe som ikke er ok.

Anonymkode: 1c083...596

[Gjest Mass]

Endret

Endret 7. november 2017 av Mass

[AnonymBruker]

Det virker som disse foreldrene, evt det mest dominerende av dem, mangler empati og omsorgsevne. Kanskje den eldste var ekstra sårbar, men det er jo ingen unnskyldning. Gode foreldre ser barnas personlighet og behov, og oppfører seg så barnet føler seg elsket og verdsatt. Ufølsomme foreldre og følsomme barn kan bli helt krise, spesielt hvis ingen andre heller ser hvordan barnet lider.

Anonymkode: c1c76...0e6

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan vet du at du ikke ville hatt angst og problemer, hvis de hadde reagert annerledes?  Kanskje du ville vært akkurat likedan, eller verre hvis de hadde anerkjent alle følelsene dine? Kanskje følelsene dine da, var et uttrykk for de nerveproblemene du utviklet. Jeg har ikke tro på alle slike tenkte scenarioer. De presenteres ofte som at man ville vært i super form hvis ting hadde vært en smule annerledes. Det jeg har tro på er å ta ansvar for sitt eget liv, nå. 

Anonymkode: 374da...1fe

Hadde du sagt akkurat det samme hvis en person fortalte at han/ hun hadde vært utsatt for grov fysisk mishandling gjennom en hel barndom? Hvis nei, så kan jeg informere deg om at psykisk vold har vist seg å være den verste form for vold, den fører til langt flere psykiske skader enn for eksempel fysisk vold.

Anonymkode: b0bda...f16

[AnonymBruker]

Det å ikke gi barnet sitt emosjonell omsorg, utviklingsstøtte, bekrefte barnet, se og høre barnet er svikt i omsorgen. Svikten blir enda større når barnet i tillegg blir tilskuer til at søsken får alt, at man blir tilsidesatt og kke blir møtt på de behov man har.

Mangel på emosjonell omsorg kan gi psykiske utfordringer i voksen livet.

Anonymkode: 80bf3...206

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det virker som disse foreldrene, evt det mest dominerende av dem, mangler empati og omsorgsevne. Kanskje den eldste var ekstra sårbar, men det er jo ingen unnskyldning. Gode foreldre ser barnas personlighet og behov, og oppfører seg så barnet føler seg elsket og verdsatt. Ufølsomme foreldre og følsomme barn kan bli helt krise, spesielt hvis ingen andre heller ser hvordan barnet lider.

Anonymkode: c1c76...0e6

I dysfunksjonelle familier kan foreldrene velge ut ett barn blant flere søsken, som det behandler svært dårlig. Dette barnet kan være den som får all skyld for alt som er galt i familien, og det er helt ok for foreldrene at også søsken deltar i mobbing og trakassering av dette ene barnet. Selvsagt er slik atferd av foreldre sykelig, men det finnes mange forstyrrede foreldre som ikke ser noe galt ved den type atferd..trist men sant.

Anonymkode: b0bda...f16

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det å ikke gi barnet sitt emosjonell omsorg, utviklingsstøtte, bekrefte barnet, se og høre barnet er svikt i omsorgen. Svikten blir enda større når barnet i tillegg blir tilskuer til at søsken får alt, at man blir tilsidesatt og kke blir møtt på de behov man har.

Mangel på emosjonell omsorg kan gi psykiske utfordringer i voksen livet.

Anonymkode: 80bf3...206

Hvis man da legger til at noen foreldre deltar aktivt i mobbing og trakassering av eget barn, så blir det enda mer forståelig at disse barna får psykiske skader av sin barndom.

Anonymkode: b0bda...f16

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Som å lese om meg selv. Og psykologen min kaller det grov omsorgssvikt.

Men min søster har ikke en høyere utdannelse fordi hun er for 'enkel' til det. Pluss at hun aldri har måttet jobbe for å oppnå noe da foreldrene mine bare kjøpte det hun ville ha. Så sånn sett er vi på ca samme sted i livet. Men hun har det bedre i livet sitt likevel, fordi hun ikke har dype sår innvendig. Hun 'lever livet'.

Jeg har strevd meg gjennom en bachelor, men er delvis på AAP nå fordi jeg tilslutt kræsjet. Aner ikke hva fremtiden vil bringe, men jeg ser ikke så lyst på den... Bl.a. er jeg redd for å få barn fordi jeg har hørt at man blir som sine foreldre.

Har fått fire diagnoser, den ene er en personlighetsforstyrrelse. Dette gjør det bare slitsomt for meg å leve.

Skulle ønske jeg hadde blitt tatt bort og satt i fosterhjem. Pappa visste at jeg ble utsatt for grov omsorgssvikt (men han sa bare en gang at "dette er vanskelig for meg også, jeg elsker jo moren din". Da tenker man som barn at det ikke er noe å gjøre/at det er rett at det skal være sånn). Snakket aldri med pappa om noe egentlig, vi levde bare i samme hus.

På skolen så de klare tegn men ingenting ble meldt. Akkurat dette er jeg bitter på. Kommer til å ta lang tid å godta det dessverre. Men jeg jobber med det.

Som noen nevner her, så kan det være at man oppfatter ting forskjellig. Men ikke i så stor grad at man blir trydet. Dessuten er det slik at dersom man hadde hatt gode foreldre, så hadde de selvfølgelig plukket opp reaksjonen til ungen og endret adferd overfor barnet. Når dette ikke skjer vil jeg si at det er grunn nok til å tro på det som blir sagt av den som sliter.

En god forelder sier ikke "SLUTT Å GRIN!!!" med sint stemme og truet barnet som er tydelig redd. Jeg opplevde alltid dette av min mor da hun var fly forbanna fordi jeg ikke hadde gjort *sett inn en banal grunn som å skylle av tallerkenen godt nok før jeg satte den i oppvaskmaskinen f.eks*. Pappa gikk alltid vekk da mamma begynte å skjelle meg ut og fysisk true meg. En god forelder hadde klart å gi beskjed om sine forventninger på en mer hensiktsmessig måte, og sagt ifra dersom den ene forelderen gjør noe som ikke er ok.

Anonymkode: 1c083...596

Har du fremdeles kontakt med dine foreldre, eller har du ingen kontakt?

Anonymkode: b0bda...f16