Er jeg for pågående?

[AnonymBruker]

Jeg møter ikke så veldig ofte menn jeg liker og får god kontakt med, men det skjer (heldigvis...).

Nummer/Facebook utveksles, og samtalen går ofte lett i begynnelsen, som i de første par dagene. Men jeg merker etterhvert at samtalen(e) glir mer og mer over i at jeg stiller spørsmål, og vedkommende svarer. Men det stopper ofte litt opp der, altså mye av initiativet kommer fra meg. Jeg har lett for å skravle, sender bilder av ting jeg synes er morsomt, eller spør spørsmål om vedkommende. Men det blir alltid så mye meg.. Og når jeg synes jeg har tatt for mye initiativ, feks 3-4 dager på rad, så prøver jeg å avvente litt. Og da hører jeg ikke noe fra dem..

Det har begynt å plage meg litt, for det blir jo stille hvis jeg ikke tar kontakt. Og på den ene siden vil jeg jo snakke med vedkommende, men på den andre siden vil jeg jo ikke det hvis det bare kan skje hvis jeg tar kontakt...

Dette har skjedd flere ganger nå, det kan være fin kontakt og alt går bra, med initiativ fra begge, før det glir mer og mer over i bare initiativ fra meg, og uten det blir det stile.. Hva skyldes dette? Er jeg for pågående? Bør jeg roe mer ned?

Hvorfor kan jeg aldri møte noen som tar like mye initiativ som meg? 😔

Anonymkode: 61de1...e0b

[_Mayhem_]

Han er kanskje opptatt eller litt treg i toppen. Regner med at du ikke bare vil ha ett forhold pr sms/messenger så be han med på date og se hva som skjer. Spør når han er ledig for å ta en øl til uka.

[Gjest Coolaid]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg møter ikke så veldig ofte menn jeg liker og får god kontakt med, men det skjer (heldigvis...).

Nummer/Facebook utveksles, og samtalen går ofte lett i begynnelsen, som i de første par dagene. Men jeg merker etterhvert at samtalen(e) glir mer og mer over i at jeg stiller spørsmål, og vedkommende svarer. Men det stopper ofte litt opp der, altså mye av initiativet kommer fra meg. Jeg har lett for å skravle, sender bilder av ting jeg synes er morsomt, eller spør spørsmål om vedkommende. Men det blir alltid så mye meg.. Og når jeg synes jeg har tatt for mye initiativ, feks 3-4 dager på rad, så prøver jeg å avvente litt. Og da hører jeg ikke noe fra dem..

Det har begynt å plage meg litt, for det blir jo stille hvis jeg ikke tar kontakt. Og på den ene siden vil jeg jo snakke med vedkommende, men på den andre siden vil jeg jo ikke det hvis det bare kan skje hvis jeg tar kontakt...

Dette har skjedd flere ganger nå, det kan være fin kontakt og alt går bra, med initiativ fra begge, før det glir mer og mer over i bare initiativ fra meg, og uten det blir det stile.. Hva skyldes dette? Er jeg for pågående? Bør jeg roe mer ned?

Hvorfor kan jeg aldri møte noen som tar like mye initiativ som meg? 😔

Anonymkode: 61de1...e0b

Har du tenkt på at det kan være måten du tar kontakt på? Sosiale medier og teksting er ganske elendige greier sånn egentlig. Hva med å virkelig snakke sammen, spørre om å treffes og så faktisk gå ut å bli kjent sammen? Alt som foregår via skjermer er alt for enkelt samtidig alt for vanskelig til å få følelsen av hverandre. 

Våg å være annerledes. Ring og spør rett ut om han vil treffes. Det verste som kan skje er at du får et nei. 

[AnonymBruker]

Enig med de over her, spør heller om å møtes. Det er ikke alle som er så glad i masse kontakt via meldinger. Ofte kan man også være ganske opptatt med andre ting, og da kan det fort føles litt masete.

Anonymkode: 849e2...45a

[Duftavsommerregn]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Enig med de over her, spør heller om å møtes. Det er ikke alle som er så glad i masse kontakt via meldinger. Ofte kan man også være ganske opptatt med andre ting, og da kan det fort føles litt masete.

Opptatt med andre ting  Når du søker en partner? Da er det ikke mye håp mener jeg, jeg hadde iallfall holdt samtalen i gang og vist et initiativ, så kan ikke dette pågå for lenge over internet. Man må møtes rimelig raskt. Tipper det samme vil skje der, tafatthet er ikke noe som forsvinner om man møtes i virkeligheten. 

[AnonymBruker]

Hadde de dette har skjedd med bodd i umiddelbar nærhet, så hadde det jo vært en mye enklere sak.. 

men det gjør de altså ikke. Begge bor langt unna, så langt at det må planlegges en del for å møtes. 

Tanken min var bare å bli bedre kjent før neste møte, men kanskje det er avstanden som gjør det så lite fristende...

 

TS

Anonymkode: 61de1...e0b

[AnonymBruker]

Du treffer menn som ikke bor der du bor, du utveksler nr og sosiale medier med en gang, du setter så igang med å skrive og innrømmer at "du har lett for å skravle" samt "sende bilder".

Mitt inntrykk ville kanskje vært at du mer ville ha en skravlepartner enn å date noen, og kanskje er litt ensom (?)

La det gå litt kurtisering. Det er noe ved å ha muligheten til å bli nysgjerrig på noen. 

Anonymkode: 8cd75...327

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du treffer menn som ikke bor der du bor, du utveksler nr og sosiale medier med en gang, du setter så igang med å skrive og innrømmer at "du har lett for å skravle" samt "sende bilder".

Mitt inntrykk ville kanskje vært at du mer ville ha en skravlepartner enn å date noen, og kanskje er litt ensom (?)

La det gå litt kurtisering. Det er noe ved å ha muligheten til å bli nysgjerrig på noen. 

Anonymkode: 8cd75...327

De siste to gangene jeg har møtt noen jeg faktisk likte har det vært i forbindelse med ting på andre steder enn der jeg bor, ja. Da ting som har foregått over en uke eller lengre tid, hvor jeg har tilbragt tid med denne personen, og det har vært god stemning. Jeg fortsetter i grunn bare på samme samtale som har foregått, bare at det nå skjer pr melding. I begge tilfellene har jeg vært interessert i å bli bedre kjent, og møtes igjen, og det har begge disse personene også vært med på, men som sagt dør det litt ut etter en ukes tid eller to, og samtalen "overlever" bare så lenge jeg holder liv i den..

Jeg er ikke ensom, har masse venner jeg er med på daglig basis, men når jeg er interessert i noen så vil jeg gjerne snakke med dem så mye som mulig, og bli bedre kjent. Det er ikke sånn at jeg skravler kontinuerlig, men jeg tar vel gjerne kontakt en gang om dagen omtrent, med mindre samtalen flyter av seg selv. 

Kurtisering er kanskje ikke min sterkeste side, jeg er så nysgjerrig selv at jeg har ikke tid til at noen skal være nysgjerrig på meg 😛

Anonymkode: 61de1...e0b

[AnonymBruker]

3-4 dager på rad med folk du ikke engang har møtt, ja det vil jeg si er altfor pågående og masete! 

Anonymkode: 47f75...1fc

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

3-4 dager på rad med folk du ikke engang har møtt, ja det vil jeg si er altfor pågående og masete! 

Anonymkode: 47f75...1fc

Har da møtt dem, på et eller annet tidspunkt har jeg jo møtt dem og blitt kjent, prøver bare å bli bedre kjent, ettersom det gikk bra i utgangspunktet...

Anonymkode: 61de1...e0b

[Gjest Mass]

6 timer siden, _Mayhem_ skrev:

Han er kanskje opptatt eller litt treg i toppen. Regner med at du ikke bare vil ha ett forhold pr sms/messenger så be han med på date og se hva som skjer. Spør når han er ledig for å ta en øl til uka.

Jepp.

Menn er ofte ikke særlig på dette med å tekste frem og tilbake i ukesvis, så viss du kan endre stil til å spørre om dere kan  treffes fremfor å tekste om ditt og datt så blir du bedre kjent med dem.

[Shimogamo]

Tror det varierer fra folk til folk. Jeg møtte min i utlandet og måtte dra hjem i ca. et halvt år før vi kunne møtes igjen. Chattet og snakket konstant så og si hver eneste dag (vi snakker 8-10 timer daglig). Klaffet så godt at vi aldri gikk tom for ting å prate om. Alt fra sex til krigsskip fra 2. verdenskrig

[Gjest JanHelge]

TS: Jeg føler det på samme måte, bare motsatt...!!

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Har da møtt dem, på et eller annet tidspunkt har jeg jo møtt dem og blitt kjent, prøver bare å bli bedre kjent, ettersom det gikk bra i utgangspunktet...

Anonymkode: 61de1...e0b

Jaja du skjønner hva jeg mener. Selv i et forhold er det slitsomt å hver dag føle at man knapt får satt seg ned på kvelden og pustet ut for å tømme dagens tanker og stress før det tikker inn en melding på mobilen. La han ta initiativ også, og aksepterer dager uten kontakt. 

Anonymkode: 47f75...1fc

[AnonymBruker]

1 time siden, JanHelge skrev:

TS: Jeg føler det på samme måte, bare motsatt...!!

Date ts?

Anonymkode: 944d5...298

[Gjest JanHelge]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Date ts?

Anonymkode: 944d5...298

Haha...

Å skrive med TS kunne nok sikkert vært interessant, men blir nok en stund til min neste date...  

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg møter ikke så veldig ofte menn jeg liker og får god kontakt med, men det skjer (heldigvis...).

Nummer/Facebook utveksles, og samtalen går ofte lett i begynnelsen, som i de første par dagene. Men jeg merker etterhvert at samtalen(e) glir mer og mer over i at jeg stiller spørsmål, og vedkommende svarer. Men det stopper ofte litt opp der, altså mye av initiativet kommer fra meg. Jeg har lett for å skravle, sender bilder av ting jeg synes er morsomt, eller spør spørsmål om vedkommende. Men det blir alltid så mye meg.. Og når jeg synes jeg har tatt for mye initiativ, feks 3-4 dager på rad, så prøver jeg å avvente litt. Og da hører jeg ikke noe fra dem..

Det har begynt å plage meg litt, for det blir jo stille hvis jeg ikke tar kontakt. Og på den ene siden vil jeg jo snakke med vedkommende, men på den andre siden vil jeg jo ikke det hvis det bare kan skje hvis jeg tar kontakt...

Dette har skjedd flere ganger nå, det kan være fin kontakt og alt går bra, med initiativ fra begge, før det glir mer og mer over i bare initiativ fra meg, og uten det blir det stile.. Hva skyldes dette? Er jeg for pågående? Bør jeg roe mer ned?

Hvorfor kan jeg aldri møte noen som tar like mye initiativ som meg? 😔

Anonymkode: 61de1...e0b

isteden for å skravle i 3-4 dager på rad så bruk dag 1 på å bli kjent for å se om kjemien er der når dere snakker, om den er det så ikke vent med å spør om han vil møtes. De fleste vil si ja da det er sjeldent en kvinne tar initiativ på det viset, bare pass på at det er avslappet og på dagtid at dere møtes første gangen. Det blir en helt annen dynamic om kvelden hvor både menn og kvinner føler mer press for å må gjøre noe ekstra for å få oppmerksomheten og man er ikke sikker på hva den andre personens forventinger er vil man bli tatt på, vil man bli kysset, skal dette forsette hjemme. Men om dere møtes litt senere på dagen kan dere få "snusts" litt på hverandre først og skulle dere begge være interessert forsett der ifra.

Anonymkode: 2eabc...ea1

[AnonymBruker]

17 timer siden, JanHelge skrev:

TS: Jeg føler det på samme måte, bare motsatt...!!

 

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Date ts?

Anonymkode: 944d5...298

Hehe

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

isteden for å skravle i 3-4 dager på rad så bruk dag 1 på å bli kjent for å se om kjemien er der når dere snakker, om den er det så ikke vent med å spør om han vil møtes. De fleste vil si ja da det er sjeldent en kvinne tar initiativ på det viset, bare pass på at det er avslappet og på dagtid at dere møtes første gangen. Det blir en helt annen dynamic om kvelden hvor både menn og kvinner føler mer press for å må gjøre noe ekstra for å få oppmerksomheten og man er ikke sikker på hva den andre personens forventinger er vil man bli tatt på, vil man bli kysset, skal dette forsette hjemme. Men om dere møtes litt senere på dagen kan dere få "snusts" litt på hverandre først og skulle dere begge være interessert forsett der ifra.

Anonymkode: 2eabc...ea1

Problemet er jo at jeg møter disse mennene, og vi henger sammen i flere dager (jobb/festival/ferie o.l) mens skravla går og alt er fint. Men siden vi tydeligvis aldri bor på samme sted, og jeg fremdeles liker vedkommende, så prøver jeg jo å holde kontakten, for å se om det kan bli noe mer. Jeg er ikke veldig bundet til stedet jeg bor på, så hvis drømmemannen bor på et annet sted, kan jeg godt flytte på meg. Men jeg sliter jo med at det går noen dager, og så er det bare jeg som tar initiativ.. 

Alt du sier her er jo greit det, men det er ikke like lett å spørre om fyren som bor 4 timer unna om han vil være med på kafé og spise bolle  

Kanskje jeg bare finner folk som ikke er interessert i noe mer enn en flørt i den perioden man tilfeldigvis oppholder seg på samme sted, eller kanskje det bare er for mye styr å holde kontakten etterpå.. 

Anonymkode: 61de1...e0b

[AnonymBruker]

23 timer siden, Duftavsommerregn skrev:

Opptatt med andre ting  Når du søker en partner? Da er det ikke mye håp mener jeg, jeg hadde iallfall holdt samtalen i gang og vist et initiativ, så kan ikke dette pågå for lenge over internet. Man må møtes rimelig raskt. Tipper det samme vil skje der, tafatthet er ikke noe som forsvinner om man møtes i virkeligheten. 

Nå var dette folk TS hadde møtt, det står ikke noe om at de var veldig på søken etter partner (ikke nettdating etter det jeg forstår). Og ellers så har de fleste av oss både jobb og fritidsaktiviteter som tar tid, selv om vi kanskje er på leting etter en partner.

Men ja TS, det er noe med at om folk virelig er interessert så tar de kontakt (eller opprettholder kontakten). Så interessen har nok kanskje dabbet av etter hvert for dem.

Anonymkode: 849e2...45a

[Gjest JanHelge]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Alt du sier her er jo greit det, men det er ikke like lett å spørre om fyren som bor 4 timer unna om han vil være med på kafé og spise bolle  

Hadde definitivt blitt nysgjerrig på en dame som inviterte meg til bolle-date fire timer unna, hadde jo lurt på om hun var like sprø i virkeligheten som forventningene hennes til en vilt fremmed nettflørt kunne tyde på at hun var, et slikt spørsmål kunne jo bare kommet fra ei som er litt utenom det vanlige...