Stort barn i vogn - hva tenker dere?

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva tenker dere om at en 6åring sitter i vogn? Ikke til hverdags, men på ferier f.eks. 

Anonymkode: bd1f3...525

Jeg tenker om 6 åring i vogn på ferie ; aktiv familie med sliten unge. 

Anonymkode: 4e9c8...0ca

[AnonymBruker]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Enig i at det må være en spesiell grunn om en 6-åring skal sitte i vogn. Men synes dette innlegget hørtes litt merkelig ut. Hva har vogn med vennskap å gjøre? Barnet skal vel ikke sitte i vogn i friminuttene? Og barnet sitter vel ikke i vogn når det leker?

----------------

 

Anonymkode: 982a5...b5d

Barnet mitt løp som en jo-jo rundt på Tusenfryd sammen med de andre barna (som var 8-9 åringer, "vognbarnet" har et eldre søsken som er venn med min eldste), og hadde syntes det var fint med en venninne på samme alder "å henge med", men hun satt jo mest  i vogna og så på. Samme på 17.mai, hun satt en del i vogna på arrangementet på skolen, mens skolebarna (og min) deltok på potetløp, stylteløp osv, to-åringene satt også i vogn og deltok ikke i leken. Jeg kjenner familien, det er ikke noe galt med barnet, hun er bare litt bedagelig av seg, men min datter tror det er noe mer, fordi det er rart med vogn til et så stort barn. Da vi skulle gå liksom 17.-mai-tog en runde i nabolaget ble hun trillet, mens min parkerte tohjulssykkelen sin og marsjerte med korpset sammen med en liten gjeng andre førskolebarn. "Vognbarnet" blir satt i bås med småbarna. Så sosialt fungerer det ikke bra overfor jevnaldrende.

Anonymkode: e0a43...463

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det nok er en grunn til det. Når jeg ser barn som er små nok til barnevogn sitte i rullestol, så lurer jeg på hvorfor de ikke bruker vogn i stedet, for det virker mye mer praktisk. Men skjønner det jo når jeg hører hvor mye folk legger seg borti og dømmer.

Anonymkode: 6c4e2...c02

[Gjest Coolaid]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva tenker dere om at en 6åring sitter i vogn? Ikke til hverdags, men på ferier f.eks. 

Anonymkode: bd1f3...525

Jeg lurer på hvorfor de ikke går selv. 

Jeg vet hva barn klarer fysisk, det er ingen grunn til at barn skal sitte i vogn når de er 6 år. Er dette seriøst eller en trolletråd????

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Barnet mitt løp som en jo-jo rundt på Tusenfryd sammen med de andre barna (som var 8-9 åringer, "vognbarnet" har et eldre søsken som er venn med min eldste), og hadde syntes det var fint med en venninne på samme alder "å henge med", men hun satt jo mest  i vogna og så på. Samme på 17.mai, hun satt en del i vogna på arrangementet på skolen, mens skolebarna (og min) deltok på potetløp, stylteløp osv, to-åringene satt også i vogn og deltok ikke i leken. Jeg kjenner familien, det er ikke noe galt med barnet, hun er bare litt bedagelig av seg, men min datter tror det er noe mer, fordi det er rart med vogn til et så stort barn. Da vi skulle gå liksom 17.-mai-tog en runde i nabolaget ble hun trillet, mens min parkerte tohjulssykkelen sin og marsjerte med korpset sammen med en liten gjeng andre førskolebarn. "Vognbarnet" blir satt i bås med småbarna. Så sosialt fungerer det ikke bra overfor jevnaldrende.

Anonymkode: e0a43...463

Ja, da skjønner jeg mer hva du mener. Var virkelig ikke barnet med på noe som helst aktiviteter hverken på tusenfryd eller 17. mai? Ingen karuseller, satt bare i vognen? Her virker det jo som at vognen er et handikapp i seg selv. Håper det løser seg når barnet begynner på skolen og blir litt "løsrevet" fra vognen :O

Anonymkode: 982a5...b5d

[Vera Vinge]

Når jeg ser store barn i vogn, er min første tanke at de kan ha et spesielt problem, enten med å gå eller andre ting. Eller jeg har sett eldre søsken på 4-6 år som har lånt yngre søsken sin vogn for å hvile beina litt i en fornøyelsespark eller noe, og ikke tenkt noe over det.

Men jeg har også sett barn på 5-6 år som har blitt trillet rundt i en liten sportsvogn, hvor jeg har skjønt at barnet ikke har hatt problemer med å gå og hvor det f.eks. også konverserer helt vanlig med foreldrene sine (mao. ikke åpenbar utviklingshemming), hvor jeg mistenker at foreldrene over hodet ikke pusher barnet til å gå og så er det enklere med vogn for alle parter. Og da gjør man jo barnet en bjørnetjeneste. Det er jo en helt absurd tanke at min sønn på 5 1/2, som går timesvis på fjelltur, skulle sitte i vogn. Det skulle også mye til at jeg hadde lagt opp ferien min slik at det ble for mye gåing for en på 5-6 år. Da ville jeg enten stilt høyere krav til barnet eller endret litt på ferieplanene, slik at det ikke ble såå langt å gå. Jeg tenker primært at vogn tilhører de yngre barna.

Men, det skal sies at da legen på helsestasjonen sa strengt til meg at vi burde kutte ut vogn med da 2-åringen, lo jeg litt for meg selv. For jeg tenkte på hvordan hun mente han skulle sove når vi var på tur, når jeg skulle ut og handle med to små osv. Da ville det blitt uhorvelig mye bæring. Men han var jo veldig aktiv selv om han noen ganger i uka satt litt i vogn. Og nå som han straks er 3 1/2 hender det fortsatt at vogna tas fram når han er syk eller når vi skjønner at han trenger å sove på dagtid. Men da er jeg til gjengjeld litt flau, fordi beina stikker utenfor og han ser liksom for stor ut for å sitte i vogn (han er også litt stor for alderen).

[AnonymBruker]

Hvis barnet ikke har noe handicap så er det komplett idioti. 

Anonymkode: 0ebca...a20

[AnonymBruker]

11 minutter siden, Vera Vinge skrev:

Når jeg ser store barn i vogn, er min første tanke at de kan ha et spesielt problem, enten med å gå eller andre ting. Eller jeg har sett eldre søsken på 4-6 år som har lånt yngre søsken sin vogn for å hvile beina litt i en fornøyelsespark eller noe, og ikke tenkt noe over det.

Men jeg har også sett barn på 5-6 år som har blitt trillet rundt i en liten sportsvogn, hvor jeg har skjønt at barnet ikke har hatt problemer med å gå og hvor det f.eks. også konverserer helt vanlig med foreldrene sine (mao. ikke åpenbar utviklingshemming), hvor jeg mistenker at foreldrene over hodet ikke pusher barnet til å gå og så er det enklere med vogn for alle parter. Og da gjør man jo barnet en bjørnetjeneste. Det er jo en helt absurd tanke at min sønn på 5 1/2, som går timesvis på fjelltur, skulle sitte i vogn. Det skulle også mye til at jeg hadde lagt opp ferien min slik at det ble for mye gåing for en på 5-6 år. Da ville jeg enten stilt høyere krav til barnet eller endret litt på ferieplanene, slik at det ikke ble såå langt å gå. Jeg tenker primært at vogn tilhører de yngre barna.

Men, det skal sies at da legen på helsestasjonen sa strengt til meg at vi burde kutte ut vogn med da 2-åringen, lo jeg litt for meg selv. For jeg tenkte på hvordan hun mente han skulle sove når vi var på tur, når jeg skulle ut og handle med to små osv. Da ville det blitt uhorvelig mye bæring. Men han var jo veldig aktiv selv om han noen ganger i uka satt litt i vogn. Og nå som han straks er 3 1/2 hender det fortsatt at vogna tas fram når han er syk eller når vi skjønner at han trenger å sove på dagtid. Men da er jeg til gjengjeld litt flau, fordi beina stikker utenfor og han ser liksom for stor ut for å sitte i vogn (han er også litt stor for alderen).

Nå er det (heldigvis) sånn at de aller fleste sykdommer som rammer dagliglivet et barn kan ha innebærer at barnet både er mentalt oppegående OG kan løpe, hoppe og gå men fremdeles behøver hjelpemidler. Det kan ha en medfødt skade på hofte- eller ledd som gjør at når nok er nok mtp aktivitet så er det enten vogn eller sterke smertestillende. Det kan ha astma som slår ut rimelig plutselig. Lungeproblemer. Hjerteproblematikk. Leddgikt. Og en hel mengde andre ikke-synlige sykdommer. Jeg forstår ikke hvorfor folk fremdeles tror at et handikap skal synes når de aller, aller fleste sykdommer i 2017 er usynlige sykdommer. 

Anonymkode: 7e8a0...f7b

[AnonymBruker]

19 minutter siden, Vera Vinge skrev:

Men jeg har også sett barn på 5-6 år som har blitt trillet rundt i en liten sportsvogn, hvor jeg har skjønt at barnet ikke har hatt problemer med å gå og hvor det f.eks. også konverserer helt vanlig med foreldrene sine (mao. ikke åpenbar utviklingshemming),

Hvordan kan du skjønne at et sittende barn ikke har problemer med å gå, med mindre du kjenner dem?

Anonymkode: 982a5...b5d

[Vera Vinge]

 

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå er det (heldigvis) sånn at de aller fleste sykdommer som rammer dagliglivet et barn kan ha innebærer at barnet både er mentalt oppegående OG kan løpe, hoppe og gå men fremdeles behøver hjelpemidler. Det kan ha en medfødt skade på hofte- eller ledd som gjør at når nok er nok mtp aktivitet så er det enten vogn eller sterke smertestillende. Det kan ha astma som slår ut rimelig plutselig. Lungeproblemer. Hjerteproblematikk. Leddgikt. Og en hel mengde andre ikke-synlige sykdommer. Jeg forstår ikke hvorfor folk fremdeles tror at et handikap skal synes når de aller, aller fleste sykdommer i 2017 er usynlige sykdommer. 

Anonymkode: 7e8a0...f7b

Nei, jeg vet at det er mye som ikke kan synes. Derfor skrev jeg også at min første tanke er at de sliter med noe. Jeg hadde vel først og fremst en assosiasjon til et nabobarn der jeg bodde før, som ble observert løpende rundt i nabolaget til stadighet, hvor foreldrene fullstendig lukket ører og øyner for alle rampestrekene han fant på (og hvor han klatret, løp, sparkesyklet, ja det meste og i timesvis). Men så kunne jeg plutselig se at han satt i vogn når de var på turer andre steder. barnet var 5-6 år Jeg fikk en bestemt følelse av at foreldrene her valgte minste motstands vei. Og jeg vet jo at sånne familier fins. Men som sagt, når det gjelder fremmede barn kan man jo aldri vite. Men det er et såpass uvanlig syn at jeg først og fremst tenker at barnet har spesielle behov av et eller annet slag.

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hvordan kan du skjønne at et sittende barn ikke har problemer med å gå, med mindre du kjenner dem?

Anonymkode: 982a5...b5d

Hvis et barn spretter ut og inn av vogna, dvs. løper rundt i perioder og så sette seg, så har jeg antatt at disse barna kan gå. Jeg kan selvsagt ikke mene noe om de som bare sitter i vogna...

[AnonymBruker]

Da mitt barn fikk behandling for kreft, var hun veldig sliten. Da brukte vi vogn selv om hun var over 4 år. Når hun fremdeles hadde hår, eller hadde lue om vinteren, var det vanskelig å se på utsiden at dette var et barn som ikke var friskt. Jeg tipper mange folk tenkte sitt om oss... Når vi fikk råd av legene til å få i henne noe å spise, for å øke vekta, uansett hva, for å unngå å legge inn sonde. og det eneste hun orket som hun ikke kastet opp av var f.eks. is. Og en mor som står og "maser" på barnet sitt, kom igjen, spis opp isen, du klarer det!

Det måtte noe slikt til for at jeg skulle slutte å dømme andre. Nå tenker jeg som oftest at det er en grunn til alt folk gjør som ser litt "spesielt" ut.

Anonymkode: 8beca...233

[Luckiness]

Jeg tenker at barnet har en funksjonshemming/skade/sykdom som gjør at barnet må sitte i barnevogn/rullestol.

Selv om det gjerne er praktisk å bruke vogn på ferier eller lengre turer for å slippe syting og mas så synes jeg ikke noe om det. Enten får barnet gå selv, innimellom sitte på skuldrene til foreldrene, ta flere pauser eller tilpasse turer/aktiviteter etter barnets evne. Bare fordi foreldrene vil ha mindre "styr" synes jeg ikke vogn bør brukes. En 6åring har en kropp som skal brukes og utvikles. 

[AnonymBruker]

18 minutter siden, Vera Vinge skrev:

Hvis et barn spretter ut og inn av vogna, dvs. løper rundt i perioder og så sette seg, så har jeg antatt at disse barna kan gå. Jeg kan selvsagt ikke mene noe om de som bare sitter i vogna...

Ja, det kan bety at han ikke trenger vogn og at foreldrene tar den lettvindte løsningen. Men det kan også hende at han trenger å hvile seg i vognen innimellom om han har noe problemer med bena/ryggen/etc. Om han klarer å løpe mellom hvilene så er det jo supert for barnet!

Anonymkode: 982a5...b5d

[AnonymBruker]

53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at det nok er en grunn til det. Når jeg ser barn som er små nok til barnevogn sitte i rullestol, så lurer jeg på hvorfor de ikke bruker vogn i stedet, for det virker mye mer praktisk. Men skjønner det jo når jeg hører hvor mye folk legger seg borti og dømmer.

Anonymkode: 6c4e2...c02

Om ett barn, som mer enn gjerne fortsatt passer barnevogn, allerede sitter i rullestol, så har nok det å gjøre med musklene til barnet. Som nevnt tidligere, min sønn har spesialtilpasset vognbag til vår sportsvogn - da han trenger ekstra støtte rundt kroppen, bak hodet, under armene (for å klare å løfte dem) og under knærne, for å unngå spastiske kramper. Uten denne hadde han ikke klart å sitte i en vogn ordentlig (og vi hadde stokke vogn) fordi hele kroppen hans hadde "veltet" ut til en side. Vi har vært heldige med bagen vår, som gjør det mulig for oss å ha en litt mer praktisk hverdag før rullestolen kommer inn på heltid.

 

Ei i foreldre gruppa vår har ei jente som så vidt har blitt to år. Hun sitter i rullestol da det ikke finnes godt nok alternativ for henne med vogner. Dette for at kroppen hennes skal holde seg stabilt oppreist i sittende stilling, så hun får puste ordentlig. Hadde denne jenta ikke brukt rullestol, så hadde man aldri sett at hun hadde hatt en så alvorlig funksjonsnedsettelse. For hun både smiler og babler. 

Anonymkode: 0b6b2...a76

[AnonymBruker]

Jeg tenker det må være opp til foreldrene og vurdere om barnet har behov for vognen. Kansje de har gått 5 mil den dagen for alt jeg vet og har behov for hvile, kansje er barnet sykt,kansje kan barnet ikke gå m.m. Dette kommer jeg til å vurdere selv når poden blir eldre og da driter jeg i hva fremmede syns om saker de ikke har noe med. Er jo ingen som går rundt med friske 10 åringer i vogn akkurat.

Anonymkode: 84a31...652

[AnonymBruker]

Nei, dette er ingen tulletråd. 

 

Vi er på reise og jeg har valgt å kjøpe en vogn til seksåringen min. Det er ingenting galt med henne, men vi er på fotballcup med storesøsteren, og det blir mye farting frem og tilbake hele tiden. Derfor har jeg tatt med vogn slik at dagene skal bli lettere for alle. Seksåringen slipper å løpe etter oss hele dagen og har sjans til å hvile beina litt, og vi slipper å mase på henne for å få opp farta hele tiden. 

 

Selvfølgelig kunne vi roet litt ned og tatt det litt mer i seksåringens tempo, men jeg vil jo gjerne følge opp 14-åringen også. 

 

Igår viste klokken min 30 000 skritt, og jeg var veldig fornøyd med at vi hadde vogn som backup. Det var også skuldrene og ryggen min, som slapp å bære alt av utstyr som måtte være med. 

 

Hadde faren vært med så kunne han tatt ungen på skuldrene, men det har ikke jeg sjans til. 

Anonymkode: bd1f3...525

[AnonymBruker]

Det synes jeg høres meget spesielt ut.

Anonymkode: e98e0...7fa

[BlendaSensitive]

Seriøst. Barn orker gå omtrent like mye som voksne, bare de får mange små pauser og nok drikke/mat/søvn ellers.

 

De som sier de har vogn til ferie og aktiviteter: Nei det er faktisk bare latskap! Hos foreldrene, eller i verste fall ren egoisme. Aktiviteter tilpasses til barna, må dere ha vogn så gaper dere over for mye. Små barn behøves ikke slepes halve byen rundt fordi foreldre vill det eller eldre søsken. Da finner man på noe annet med de mindre, rett og slett. 

 

(og nå skriver jeg seff om 100% funksjonsfriske barn, ikke de med spesielle behov)

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva tenker dere om at en 6åring sitter i vogn? Ikke til hverdags, men på ferier f.eks. 

Anonymkode: bd1f3...525

Bekymringsmelding til Barnevernet! 

Anonymkode: 94f3d...0f2

[BlendaSensitive]

VI er ingen turfamilie så vår nylig fylte 5 åring kan ikke gå så langt som disse i denne lenken. Men 5-6 kilometer i et jafs er ingen problem, selv for oss som ikke bruker gå noe særlig. I tillegg til annen lek, aktiviteter i løpet av dagen. 

 

Her er en familie med barn i ulik alder som orker gå 15 kilometer på tur. Men som de sier selv, de er klar over at det er utenfor normalen i dagens samfunn. Men cluet er at de er vant til det, de går mye rett og slett.

http://www.klikk.no/forum/foreldre/topic/142200930-hvor-lange-turer-kan-man-forvente-at-barn-kan-gå/