Hva skjedde egentlig med meg?

[AnonymBruker]

Jeg opplevde noe ekkelt og traumatiserende etter en skikkelig kraftig fyllekule. Det er nå 3 år siden, men jeg lurer fremdeles på hva som egentlig skjedde med meg.

Det var en kveld hvor jeg drakk STORE mengder rødvin og øl. Jeg blacket ut, flere timer ble borte fra hukommelsen. Da jeg våkner, kjente jeg at jeg hadde en sterk og ukjent uro i kroppen, og jeg begynte å skjelve. Jeg startet også å spy, og spydde hvert 10ende minutt. Det brant i brystet og magen, jeg klarte ikke å stå oppreist, eller å ligge flatt, jeg lå sammenkrøllet, gikk krokrygget. I tillegg hadde jeg denne sterke uroen, som gjorde at jeg ikke klarte å puste normalt. Om jeg prøvde å puste rolig og dypt, så gjorde det vondt i brystet, der smerten lå. I tillegg fikk jeg sterke panikkfølelser, og hyperventilerte mye.

Til slutt ringte jeg legevakten, for da var jeg oppe i sjette time med oppkast/kraftige brekninger hvert 10-15 minutt. Med en gang jeg spydde, så roet alt seg, men så bygde det denne brennende følelsen opp igjen, og så begynte brekningene og rask puls og pust igjen.

Da jeg ringte legevakten så gråt jeg mye, klarte ikke puste normalt, fortalte jeg hadde sterk brennende smerte i brystet. De ba meg komme til legevakten, mistenkte angst,men jeg sa jeg ikke klarte det på egenhånd. Da jeg la sterk vekt på smertene i brystet, ble de redd for hjertet mitt. Da sendte de ambulanse. I ambulansen spydde jeg, gråt hysterisk, klarte ikke kontrollere pusten. De sjekket hjertet mitt, prøvde å roe meg.

Da jeg kom til legevakten så tok de temperaturen min, og jeg hadde svak feber. De gav meg syrenøytraliserende, fordi de mistenkte at den brennende smerten og oppkasten var pga brystbrann. Ingenting hjalp, for jeg spydde jo bare tablettene opp igjen. Jeg klarte ikke å puste normalt, jeg mistet meg selv helt. Skalv i hele kroppen helt ukontrollert.

Jeg ble lagt inn på sykehus. Der sjekket de hjertet mitt, men måtte hele tiden begynne på nytt fordi jeg ikke klarte å ligge stille. Jeg hadde fremdeles svak feber. De gav meg angstdempende, væske, paracet og kvalmedempende intravenøst. Ingenting klarte å roe ned kroppen min. Jeg fikk surstoff opp nesen.

Jeg ble liggende på sykehuset i 11 dager. Gastroskopien viste betennelsesforandringer i magesekken og spiserøret, men dette kunne være pga all magesyren jeg hele tiden spydde opp. Hver dag og natt spydde jeg. Hele tiden. Fikk ikke i meg noe mat. Klarte ikke holde på væske. Hadde konstant intravenøs væsketilgang.

De gav meg sterke angstdempende, 4 ganger daglig. Både i tablettform, sprøyte inn i kanylen, stikkpiller. Ingenting klarte å roe ned kroppen min, jeg hyperventilerte. Men de fant ingenting fysisk galt med meg, selv om jeg hver dag hadde lett feber. Masse prøver ble tatt, ingenting konkluderende, så de sa hele tiden det var angst.

Til slutt prøvde de å gi meg sånn næringsdrikk(?), men jeg spydde det opp. Det var da gått over en uke siden jeg hadde fått i meg mer enn væske, og de gav meg glukose intravenøst, for å gi hjernen sukker og næring. Det var leger, fysioterapeuter, psykologer, psykiatere innom meg. Jeg klarte ikke ligge stille, jeg vred meg, følte jeg var i et slags mentalt helvete. Det var ren tortur. Ikke bare pga de fysiske smertene i brystet (som jeg ikke klarer å huske var så "sterke" heller, det var blandingen av alt), men pga den intense frykten som jaget i kroppen min, til tross for høye doser angstdempende. Fingrene mine var numne hele tiden, fordi jeg hyperventilerte sånn, hjernen fikk ikke oksygen. Var alltid susete i hodet.Så jeg hadde hele tiden denne nesegreien med surstoff. Skalv og ristet så mye at jeg hadde gangsperr i alle musklene i lang tid etterpå. Hadde fremdeles svak feber.

Jeg begynte å bli desperat. Følte tiden stod stille, jeg orket det bare ikke lengre. Tok dermed et vannglass med meg på doen, knuste det i et håndkle, og begynte å skjære meg selv nedover armen. Jeg var altfor svak i armene/hendene til å gjøre noen store skader, og jeg husker jeg gikk ut av badet og fortalte det til nærmeste sykepleier. De bandasjerte meg opp, og fra da satt det alltid noen å passet på meg.

Plutselig en dag på sykehuset så stoppet torturen. Kroppen roet seg, smertene var borte, og brekningene opphørte. Det var da trygt å skrive meg ut av sykehuset, men jeg ble med en gang lagt inn på dps. Der ble jeg i over to uker. De måtte trappe meg ned fra disse sterke angstdempende, og jeg fikk grundig samtaleterapi, undervisning i angst og depresjon.

I journalen fikk jeg diagnosen panikkangst lidelse.
Jeg opplevde aldri dette igjen. Har aldri hatt angst verken før etler etter denne opplevelsen. Jeg sitter igjen traumatisert og skikkelig forvirra.

Hva var det som egentlig skjedde med meg? Hva faen, liksom?

Kvinne 26.

Anonymkode: a6b57...dd7

[AnonymBruker]

Det tok lang tid før jeg klarte å spise uten smerter. Huden bak i svelget og på drøvelen var helt "brent" bort av all magesyren...

Anonymkode: a6b57...dd7

[AnonymBruker]

Alkoholforgiftning. 

Anonymkode: 66a87...d38

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Alkoholforgiftning. 

Anonymkode: 66a87...d38

Varer det så lenge? Nesten 2 uker. Følte jeg holdt på å dø

Anonymkode: a6b57...dd7

[AnonymBruker]

Hvor var du da dette skjedde? Med hvem? Hva gjorde du? Hadde noen andre tilgang til glass eller drikkevarer? Hva er det siste du husker før blackout og hva er det første du husker etter å ha våkna opp igjen? Var du på samme sted? Kledd likt? Hva sa de andre som eventuelt var der?

Anonymkode: 0c92b...5d7

[AnonymBruker]

Høres ut som alkoholforgiftning. Også fikk du panikk over de symptomene du fikk. Som igjen ga flere symptomer. Hadde du vist at det var panikkangst, så hadde det roet seg fortere. Høres ut som at uvitenheten om hva det var, var det som matet angsten. 
 

Anonymkode: 188f5...bab

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hvor var du da dette skjedde? Med hvem? Hva gjorde du? Hadde noen andre tilgang til glass eller drikkevarer? Hva er det siste du husker før blackout og hva er det første du husker etter å ha våkna opp igjen? Var du på samme sted? Kledd likt? Hva sa de andre som eventuelt var der?

Anonymkode: 0c92b...5d7

Jeg var med venner, og de fortalte at jeg ble dritings ut av en annen verden. Sykehuset tok blodprøver av meg, og jeg fikk aldri høre at de fant noe som ikke skulle være der.
Det siste jeg husker er at jeg er ute, driver å faller i snøen. Helt borte.
Det første jeg husker fra da jeg våknet, er at jeg spyr i sengen. Våkner av dette, er dritforvirra, finner ikke buksa mi. Den ligger utenfor ytterdøren (bor øverst i en liten "blokk").
Vi var på 2 forskjellige steder, og de som var med meg sa de fikk jeg inn i blokka, og dermed gikk de. Fant skoene mine nede i første etasje, og buksa utenfor min egen ytterdør.

Så er det denne feberen jeg hadde hver dag. Det var så hinsides grusomt!

Anonymkode: a6b57...dd7

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Høres ut som alkoholforgiftning. Også fikk du panikk over de symptomene du fikk. Som igjen ga flere symptomer. Hadde du vist at det var panikkangst, så hadde det roet seg fortere. Høres ut som at uvitenheten om hva det var, var det som matet angsten. 
 

Anonymkode: 188f5...bab

Uff, så skummelt. De fortalte meg jo hele tiden at det bare var angst, at jeg måtte puste. Men denne følelsen var så ny og ukjent. En panikk og dyp, dyp frykt. Det kjentes ut som kroppen min ble drept sakte innenfra

 

Anonymkode: a6b57...dd7

[BeautyBox]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var med venner, og de fortalte at jeg ble dritings ut av en annen verden. Sykehuset tok blodprøver av meg, og jeg fikk aldri høre at de fant noe som ikke skulle være der.
Det siste jeg husker er at jeg er ute, driver å faller i snøen. Helt borte.
Det første jeg husker fra da jeg våknet, er at jeg spyr i sengen. Våkner av dette, er dritforvirra, finner ikke buksa mi. Den ligger utenfor ytterdøren (bor øverst i en liten "blokk").
Vi var på 2 forskjellige steder, og de som var med meg sa de fikk jeg inn i blokka, og dermed gikk de. Fant skoene mine nede i første etasje, og buksa utenfor min egen ytterdør.

Så er det denne feberen jeg hadde hver dag. Det var så hinsides grusomt!

Anonymkode: a6b57...dd7

Først og fremst: for noen dårlige venner du har! 

[AnonymBruker]

(Vet ikke hvorfor svaret mitt ovenfor kom inni siteringsboksen)

Uff, så skummelt. De fortalte meg jo hele tiden at det bare var angst, at jeg måtte puste. Men denne følelsen var så ny og ukjent. En panikk og dyp, dyp frykt. Det kjentes ut som kroppen min ble drept sakte innenfra

Anonymkode: a6b57...dd7

[AnonymBruker]

Akkurat nå, BeautyBox skrev:

Først og fremst: for noen dårlige venner du har! 

 

Vet det

Anonymkode: a6b57...dd7

[AnonymBruker]

Har du mye mareritt?

 

Anonymkode: 0c92b...5d7

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Har du mye mareritt?

 

Anonymkode: 0c92b...5d7

Nei, veldig lite. Kan ikke huske sist gang jeg hadde det.

Takk for at dere gidder å svare meg, forresten!

Anonymkode: a6b57...dd7

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

(Vet ikke hvorfor svaret mitt ovenfor kom inni siteringsboksen)

Uff, så skummelt. De fortalte meg jo hele tiden at det bare var angst, at jeg måtte puste. Men denne følelsen var så ny og ukjent. En panikk og dyp, dyp frykt. Det kjentes ut som kroppen min ble drept sakte innenfra

Anonymkode: a6b57...dd7

Den panikken og frykten er klassisk panikkangst. 
Panikkangst kan være kronisk, du kan få anfall ukentlig og du kan få bare 2 anfall i ditt liv. Det er fortsatt panikkangst. Les deg opp på deg og se om det stemmer om det. Det høres veldig slik ut, en ekstrem sterk panikkangst. 
Har selv blitt lammet av frykt, gått rundt i flere dager i frykt. Fordi jeg ikke forsto hva som skjedde. Nå så skjer det.. også er det over, og det er det. 

Anonymkode: 188f5...bab

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Den panikken og frykten er klassisk panikkangst. 
Panikkangst kan være kronisk, du kan få anfall ukentlig og du kan få bare 2 anfall i ditt liv. Det er fortsatt panikkangst. Les deg opp på deg og se om det stemmer om det. Det høres veldig slik ut, en ekstrem sterk panikkangst. 
Har selv blitt lammet av frykt, gått rundt i flere dager i frykt. Fordi jeg ikke forsto hva som skjedde. Nå så skjer det.. også er det over, og det er det. 

Anonymkode: 188f5...bab

Men er det vanlig å få lett feber under panikkangsten? For jeg fikk nye anfall hvert 15 minutt, hver dag, døgnet rundt, i over 10 dager. Sammen med feber, kraftig skjelving, og alt det andre jeg har beskrevet. Noe av det aller verste jeg har opplevd i hele mitt liv.
Og at ingen av disse sterke beroligende/angstdempende hjalp

Anonymkode: a6b57...dd7

[AnonymBruker]

Det høres for meg ut som ekstremt sterk angst, trigget av alkohol (kanskje noe som skjedde deg når du var full trigget et "mental breakdown" i tillegg) og evt. rusmidler (ufrivillig). Jeg har hørt at enkelte narkotiske stoffer kan gi skikkelig nedtur, sikkert spesielt hardt i fylla, og det høres nesten ut som det er det som har skjedd...

Anonymkode: 56de3...e8a

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det høres for meg ut som ekstremt sterk angst, trigget av alkohol (kanskje noe som skjedde deg når du var full trigget et "mental breakdown" i tillegg) og evt. rusmidler (ufrivillig). Jeg har hørt at enkelte narkotiske stoffer kan gi skikkelig nedtur, sikkert spesielt hardt i fylla, og det høres nesten ut som det er det som har skjedd...

Anonymkode: 56de3...e8a

Jeg håper dere aldri trenger å oppleve noe sånt <3 Det var helt grusomt. Min mor sov på rom med meg, og hun sier hun aldri har sett meg på den måten. Jeg mistet meg selv, klamret meg til mamma, gråt mye. Veldig ulikt hvordan jeg ellers er,

Anonymkode: a6b57...dd7

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men er det vanlig å få lett feber under panikkangsten? For jeg fikk nye anfall hvert 15 minutt, hver dag, døgnet rundt, i over 10 dager. Sammen med feber, kraftig skjelving, og alt det andre jeg har beskrevet. Noe av det aller verste jeg har opplevd i hele mitt liv.
Og at ingen av disse sterke beroligende/angstdempende hjalp

Anonymkode: a6b57...dd7

Du kan få feberfølelse av angst, uten tvil.

Anonymkode: 56de3...e8a

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Alkoholforgiftning. 

Anonymkode: 66a87...d38

Jepp, høres ut som god gammel dags alkohol forgiftning. Kraftig fyllesyke! Du var vel ikke så syk i 11 dager?
Jeg spyr sikkert 10 ganger av rødvin selv, og har jeg drukket altfor store mengder er jeg så dårlig at jeg hadde trodd jeg var døende om jeg ikke visste at jeg hadde drukket . Skjelver, klarer såvidt karre meg rundt i senga og til badet, må ligge å dusje om jeg i det hele tatt greier fordi jeg bare skjelver og blir dårlig av alt.

Anonymkode: 7f9c5...e08

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men er det vanlig å få lett feber under panikkangsten? For jeg fikk nye anfall hvert 15 minutt, hver dag, døgnet rundt, i over 10 dager. Sammen med feber, kraftig skjelving, og alt det andre jeg har beskrevet. Noe av det aller verste jeg har opplevd i hele mitt liv.
Og at ingen av disse sterke beroligende/angstdempende hjalp

Anonymkode: a6b57...dd7

Ja det er det . Pulsen går jo opp når man har angst og det å bli varm er et vanlig angst symptom

Anonymkode: 7f9c5...e08