Klapp-på-skuldra trenden tar over!!

[AnonymBruker]

Vet dere hva jeg mener? 

Scenario 1: dame legger ut bilde av seg selv i bikini, forteller at hun lenge har slitt med dårlig selvbilde, men hun har endelig fått selvtilliten tilbake av enten noe slanking eller trening eller selvrealisering.. nå tør hun og klapp på skuldra til meg selv, ingen kan fortelle meg at jeg ikke er bra nok 

Scenario 2: arr, strekkmerker, pose, mammakropp (alt som synes på hva en kropp har gått igjennom), dame legger ut bilde i bikini og sier at hun blåser i hva andre sier, klapp på skuldra til meg selv, jeg kjemper hardt osv.. 

Scenario 3: amming. Etter lengre perioder med det ene og det andre av vanskeligheter har moren enten fått til amming eller gitt opp amming. Klapp på skuldra til meg som endelig fant ut løsningen. Vært harde mnd/uker/dager, men stolt av meg selv. 

Scenario 4: dame med (mye) former står i mot kroppspress og slankepress og står frem som en "ekte kvinne". Ekte kvinne med former. Klapp på skuldra til meg selv som har lært meg å like kurvene. 

Til felles for alle disse er at hun får tilbakemeldinger som "du er flott!", "dæven så godt gjort av deg!", "Vær stolt!" Osv.. 

Og jeg er SELVSAGT enig. Man SKAL være stolt av seg selv, ta valg og være glad, gjøre det man kan osv.. 

MEN hva er greia med at man skal ha skryt av andre hele tiden? Hvorfor dette behovet for å vise seg frem på internett og sosiale medier innlegg til stedene du går ut?

Jeg bare spør! Jeg har mammamage, jeg ammer, har ikke samfunnets ideal kropp, men kan ikke ses på som "ekte kvinne" fordi jeg er på "feil side", da jeg er undervektig. Jeg har fått tilbake selvtilliten, men legger ikke ut bilde av meg selv fordet om. Jeg setter selvsagt pris på hyggelige komplimenter, men føler det blir litt å fiske etter dem når man gjør slik. 

Har bare lagt merke til at det er mer og mer vanlig og hva greia er ... 

Anonymkode: 460da...60c

[Gjest supernova_87]

Å få bekreftelse av andre på den ene eller andre måten er helt vanlig hos mennesker. Noen får mye bekreftelse gjennom jobben de gjør og mestring på slike arenaer, andre får det i sine sosiale relasjoner, og andre igjen har kanskje et større behov, eller får ikke dekket behovet på andre arenaer og tyr da til Facebook og lignende. 

"Greia" er vel behovet for bekreftelse. En følelse av at andre ser dem og kan anerkjenne dem, livet deres og det de får til. Veldig menneskelig, veldig naturlig. 

Ellers sliter vel mange med et selvpålagt press om å være slik å sånn. Selvpålagte forventninger til å oppfylle imaginære krav på mange områder. Å ta en offentlig "oppvask" med dette presset kan hjelpe for den enkelte med å endelig legge det til side. Man har en tanke om at andre forventer noe eller krever noe, eller at man skylder en forklaring. Som oftest bryr ikke andre seg så mye, men det vil likevel kjennes frigjørende å ta en liten "outing" med områdene du tror du har er press på. 

Edit: Man kan se på dette som en ny måte å ta ansvar for eget liv. De kjenner et behov for bekreftelse og i stedet for å sitte hjemme og føle seg ikke god nok oppsøker de komplimenter og bekreftelse. Det er helt klart fisking, men hva så egentlig? Samtidig kan man håpe de også innser at bekreftelse fra andre bør være et tillegg til å føle seg bekreftet gjennom relasjoner, jobb og hvordan man føler det med seg selv. (Mtp de som blir offer for et bekreftelsesjag der de aldri får fred for de føler seg ikke god nok med mindre de er blitt bekreftet nok av andre. Da blir det tvert i mot å være offer i eget liv, du gjør andre ansvarlig for din selvfølelse med å avhenge av deres evne til å bekrefte deg akkurat når du trenger det.) 

Endret 29. juli 2017 av Rainstorm