Slett meg

[Per30]

Slett meg

Endret 29. juli 2017 av Per30
K

[Frukthage]

Er det du som tidligere har hatt opprettet en tråd med samme historie?

I så fall ble jeg nå oppriktig lettet og ikke minst glad på dine vegne. Flott at du tok mot til deg, skjønner at det ikke kan ha vært enkelt.

[Luckiness]

Har hun fått helsehjelp? Du burde vel heller kanskje meldt bekymring til fastlegen hennes først og så kunne fastlegen tatt dette videre. Hun behøver virkelig hjelp!

[Per30]

2 minutter siden, Frukthage skrev:

Er det du som tidligere har hatt opprettet en tråd med samme historie?

I så fall ble jeg nå oppriktig lettet og ikke minst glad på dine vegne. Flott at du tok mot til deg, skjønner at det ikke kan ha vært enkelt.

Ja 

[Per30]

Akkurat nå, Luckiness skrev:

Har hun fått helsehjelp? Du burde vel heller kanskje meldt bekymring til fastlegen hennes først og så kunne fastlegen tatt dette videre. Hun behøver virkelig hjelp!

Hun neker, men eg har vært hos fastlegen hennes 2 ganger (bak ryggen hennes) og forklart at hun/vi trenger hjelp. Men han har taushetsplikt så eg vet ikkje om det har skjedd noe. 

[Gjest NotNaomi]

Skjønner ikke hva slike situasjoner har på Kg å gjøre. Tragisk alt sammen. Og alt for dramatisk og sensitivt til å ta opp her en fredag natt.

[AnonymBruker]

Har du et godt nettverk rundt deg? Dette må være veldig tøft, og du burde ikke stå i det alene. Når du møter barnevernet må du forklare saken din, og vise at du gjør dette for omsorg for familien din. 

Det er ikke lett å si hva barnevernet gjør siden de må gjøre sin vurdering, men hvis de tror på deg så har du vernet barna dine, og det burde veie tungt i hvert fall. 

Kjæresten din må ha behandling. Sinneproblem med trussler er alvorlig, men det fine er at det finnes håp og hjelp. Hvis hun ikke er truende frem til mandag ville jeg ventet med å kaste henne ut. Har du bestemt deg for hva du vil gjøre? Ser du for deg at det blir slutt eller vil du fortsatt være sammen med henne å få det til å funke? Kjæresten din høres også ut som hun ikke bare sliter med sinne, men manipulering også. Bare ha fokus på barna. Lytt til hva barnevernet sier om saken. Mener de du burde flytte så gjør det. Samarbeidet burde være så godt som mulig med barnevernet. Men forbered deg at kjæresten din vil føle seg sviktet, men det er da viktig at du som sagt setter barna først. Det er noe hun også må gjøre ellers mister hun de, men akkurat nå må hun først tenke på å bli frisk før hun kan bli en god mor.

vanskelig  å gi noe mer konkrete råd enn at du bør tenke litt på hva du vil, og hvordan det vil være for deg sånn psykisk og praktisk å gå igjennom dette.

Anonymkode: da163...8f9

[Per30]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har du et godt nettverk rundt deg? Dette må være veldig tøft, og du burde ikke stå i det alene. Når du møter barnevernet må du forklare saken din, og vise at du gjør dette for omsorg for familien din. 

Det er ikke lett å si hva barnevernet gjør siden de må gjøre sin vurdering, men hvis de tror på deg så har du vernet barna dine, og det burde veie tungt i hvert fall. 

Kjæresten din må ha behandling. Sinneproblem med trussler er alvorlig, men det fine er at det finnes håp og hjelp. Hvis hun ikke er truende frem til mandag ville jeg ventet med å kaste henne ut. Har du bestemt deg for hva du vil gjøre? Ser du for deg at det blir slutt eller vil du fortsatt være sammen med henne å få det til å funke? Kjæresten din høres også ut som hun ikke bare sliter med sinne, men manipulering også. Bare ha fokus på barna. Lytt til hva barnevernet sier om saken. Mener de du burde flytte så gjør det. Samarbeidet burde være så godt som mulig med barnevernet. Men forbered deg at kjæresten din vil føle seg sviktet, men det er da viktig at du som sagt setter barna først. Det er noe hun også må gjøre ellers mister hun de, men akkurat nå må hun først tenke på å bli frisk før hun kan bli en god mor.

vanskelig  å gi noe mer konkrete råd enn at du bør tenke litt på hva du vil, og hvordan det vil være for deg sånn psykisk og praktisk å gå igjennom dette.

Anonymkode: da163...8f9

Er glad i ho, vil gjerne at vi skal være sammen som familie. Men, om ho ikkje tar til seg hjelp er det over. Tror ikkje bv har noen meninger om eg burde være sammen med henne eller ikkje. Det er opp til meg, og er redd for st det kan bli konsekvenser for meg om eg forteller at eg fortsatt vil være sammen med henne. 

[Horten Market]

Sitat

Er ellers ei god mor, men sinnet hennes kan komme plutselig og av den minste ting.

Du har selv vurdert det som trygt nok at barna fortsetter å bo sammen med dere i denne situasjonen. Hun er ei god mor, med unntak av episoder. Det bør finnes andre tiltak i første omgang enn at barnevernet griper inn med full tyngde.

Sitat

Så det jeg lurer på er hvordan barnevernet håndterer saken og hvordan de reagerer på at vi fortsatt er samboere?

Er det ikke tidsnok å eventuelt gjøre noe med samboerskapet når barnevernet har satt seg inn og saken og fått vurdert situasjonen?

Sitat

Og er redd for at det kan bli rettsak slik at hun kan få hovedomsorg. Er bekymret for at barna skal vokse opp og være alene med ei aggressiv mor. 

Du får hovedomsorgen, så klart, hvis dette skulle bli aktuelt.

Sitat

Burde jeg kaste henne ut før møtet med bv? (Hun truer med selvmord om jeg gjør det)

Nei. Barnevernet kan komme frem til at det er forsvarlig at dere bor sammen med barna, forutsatt at du er der. Hvis du går, mister hun den daglige kontakt med barna, og det er ikke godt hverken for henne eller dem.

[Gjest Mass]

Jeg vil jo tro at de kan bistå deg med å få henne til å søke hjelp. Bare det at du har rapportert henne til bv i seg selv kan jo forsåvidt vekke henne. 

Du har en super tankegang og fantastisk å se at du er der for barna. At du ser verdien i at du er den stødige støttespilleren deres. Du betyr mer for dem enn du aner. Har selv vokst opp med en forelder med temperamentsproblemer og den andre forelderen min var my rock. Du har gjort det rette og grepet fatt i problemet. Flere skulle gjort det! 

Endret 29. juli 2017 av Mass

[AnonymBruker]

18 minutter siden, Per30 skrev:

Er glad i ho, vil gjerne at vi skal være sammen som familie. Men, om ho ikkje tar til seg hjelp er det over. Tror ikkje bv har noen meninger om eg burde være sammen med henne eller ikkje. Det er opp til meg, og er redd for st det kan bli konsekvenser for meg om eg forteller at eg fortsatt vil være sammen med henne. 

Barnevernet kan ikke bestemme hvem du skal være sammen med, men det kan ha noe å si for barna dine. Det ligger i navnet at barnevernet skal verne barnet/barna. Hvis de mener at de ikke er forsvarlig at barna er sammen med mor blir det vanskelig, om du insisterer på å bo sammen med henne.

Men det sier seg vel selv at hvis du har tatt denne avgjørelsen er du villig til å strekke langt for barna dine. 

Selvfølgelig er du glad i kjæresten din, men samtidig må du skape en avstand mellom dere så du kan sette barna først. Hvis barnevernet ser at du gjør det vil dette veie tungt i avgjørelsen og rådene deres, men hvis de ser at du setter mor foran barna kan du også miste barna. 

Er det ikke mulig å snakke med kjæresten din? Etter hun har roet seg ned? Sier hun ikke unnskyld eller sånt? Har hun ikke dårlig samvittighet ovenfor barna? Ikke at jeg mener det unnskylder dårlig oppførsl og trusler ved å si unnskyld, men at hun kan også ta del i det som skjer nå. Hvis du snakker med henne sier hun bare hun vil ta livet sitt? Sier hun ikke hvorfor osv? Ikke at du må gå i detaljer, men virker bare som situasjonen er veldig låst.

Anonymkode: da163...8f9

[AnonymBruker]

Ring politiet når/om hun blir voldelig. Ring også politiet når hun truer med selvmord.

Anonymkode: 05ccb...a85

[ViljaH]

Uten at jeg er noe som helst ekspert, så har jeg forstått det slik at når du involverer BV så ses det som veldig positivt. Om noen andre involverte BV mens du bare lot det skure og gå, så er det negativt.

BV vil da gjøre sine undersøkelser, og vurdere hvordan barna har det. De kan komme med tiltak som sinnemestring for mor for å gjøre familiesituasjonen bedre. Jeg vet de har før satt krav om at foreldrene ikke bor sammen hvis den ene foreldren er svært uheldig for barna, for å skjerme dem. Hvis foreldrene ikke etterkommer dette så må barna bo i fosterhjem. Det høres ut fra det jeg har lest at du er en omsorgsfull og god far, så da er det nok i barnas beste interesse å fortsette å ha deg i dagliglivet sitt. Mor trenger nok antagelig en del terapi før hun blir helt bra, og det klarer hun nok hvis hun står på. Hva ellers BV vil komme opp med vil jeg ikke forskuttere på noe vis.

Jeg mener du har gjort riktige valg her. Når noe blir for vanskelig for privatpersoner, så ber man om hjelp fra ekspertene.

 

[AnonymBruker]

2 timer siden, Per30 skrev:

Er glad i ho, vil gjerne at vi skal være sammen som familie. Men, om ho ikkje tar til seg hjelp er det over. Tror ikkje bv har noen meninger om eg burde være sammen med henne eller ikkje. Det er opp til meg, og er redd for st det kan bli konsekvenser for meg om eg forteller at eg fortsatt vil være sammen med henne. 

Jo...bv har mening om dere er sammen eller ikke. Du må flytte, altså fjerne barna fra den farlige situasjonen.

Jeg husker den andre tråden din. La henne true med selvmord. Ring politiet hver gang hun gjør det og la de ta seg av det. Det er ikke ditt ansvar. Det er svært lite sannsynlig at hun gjør alvor av truslene, men om du ringer politiet hver gang så de kan tilkalle evt ambulerende team, så viser du at du tar det på alvor og om ikke annet så slutter hun å true med det.

Du må flytte og du må ta med deg barna. Nå. Kontakt ett krisesenter i dag for råd.

Anonymkode: 62a34...815

[Gjest making.a.mess]

7 timer siden, NotNaomi skrev:

Skjønner ikke hva slike situasjoner har på Kg å gjøre. Tragisk alt sammen. Og alt for dramatisk og sensitivt til å ta opp her en fredag natt.

Å det er det du som skal bedømme? Folk tar vel opp det som er vanskelig og som man lurer på. Liker du det ikke så kan du jo lese en hagetråd ellernoe.

[Gjest making.a.mess]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jo...bv har mening om dere er sammen eller ikke. Du må flytte, altså fjerne barna fra den farlige situasjonen.

Jeg husker den andre tråden din. La henne true med selvmord. Ring politiet hver gang hun gjør det og la de ta seg av det. Det er ikke ditt ansvar. Det er svært lite sannsynlig at hun gjør alvor av truslene, men om du ringer politiet hver gang så de kan tilkalle evt ambulerende team, så viser du at du tar det på alvor og om ikke annet så slutter hun å true med det.

Du må flytte og du må ta med deg barna. Nå. Kontakt ett krisesenter i dag for råd.

Anonymkode: 62a34...815

Det er riktig. Da får du også dokumentert hvert tilfelle. Om du bare sterkt det har vært xantall tilfeller så blir det verdiløst ogbare ord mot ord

[Gjest NotNaomi]

6 minutter siden, Mrs.Purdey skrev:

Å det er det du som skal bedømme? Folk tar vel opp det som er vanskelig og som man lurer på. Liker du det ikke så kan du jo lese en hagetråd ellernoe.

Liker jeg det ikke,kan jeg også si meningen min vet jeg. Eller?

[AnonymBruker]

Wooow. Du velger å rapportere samboeren din til barnevernet, som vil skape et helvete ikke bare for deres forhold (som kanskje ikke betyr så mye for deg om skjer?) men også for barna. Det som skjer nå er at dere risikerer at barnevernet tar fra dere barna, det er ikke sånn at de innkaller henne til et møte og sier "skjerp deg" til henne også er det fint, eller at de sier det er greit at du kan ha enerett på barna hvis du flytter ut.

Istedet for å gjøre som andre ville gjort, å fått denne personen til å innse at den trengte terapi ellers kom forholdet til å ryke, og for barnas beste, og om vedkommende ikke tok grep og begynte med sinnemestring valgt å flytte fra vedkommende som et tydelig signal på at dette ikke går, så har du valgt å gå til en ekstrem ondsinnet hevnaksjon (forstår du mente det beste med det, men da kjenner du virkelig ikke til barnevernet og hvordan de jobber! Det viser jo også spørsmålet ditt her, at du ikke har noe peiling på hva de bistår med eller hva som kan skje nå) som gjør at barna blir forvirra og tror at dere ikke vil ha de mere, eller setter mor og far opp mot hverandre, og istedet for at hun får hjelp får hun nå enda mer motgang og helvete....

Det er vanskelig å leve med en som er psyk , og jeg forstår godt at du følte du måtte gjøre noe drastisk for å beskytte barnas oppvekst, men det siste jeg ville gjort hadde vært å ringe barnebarnet, hvorfor har du ikke stilt andre krav? Hvorfor fikk dere, og fortsatte dere å få barn , når hun oppfører seg sånn og er åpenbart psyk?

Anonymkode: c33f7...bc1

[Gjest making.a.mess]

10 minutter siden, NotNaomi skrev:

Liker jeg det ikke,kan jeg også si meningen min vet jeg. Eller?

Du mente ikke noe ordentlig. Det var verdiløst og ødeleggende for en som trengte hjelp 

[Gjest NotNaomi]

Akkurat nå, Mrs.Purdey skrev:

Du mente ikke noe ordentlig. Det var verdiløst og ødeleggende for en som trengte hjelp 

Jeg syns det er ille å legge ut sånt her en fredag natt. Han trenger heller ikke ta hensyn til hva jeg mener. Det er nok av andre her som støtter. 

Hvis han ikke tåler at noen syns det er for drøyt å legge ut så mye info om så drøye ting,så vet jeg ikke hvorfor han skriver på forumet. Da vil det si at han forventer 100% støtte fra alle. Sånn er det ikke.