AnonymBruker Skrevet 28. juli 2017 #1 Skrevet 28. juli 2017 Har en sønn på 10 år, som er svært sensitiv og følsom. Det har han alltid vært. Livredd for kjeft, lei seg bare man prater til han. Tåler smerte svært dårlig, erter noen han, så blir han knust. Alle har sagt, at med alderen ville det blir bedre, han ville bli tøffere. Men jeg synes det bare blir verre. Siste halve året, så har han og kastet opp ca en dag i uken, da på morgningen, så han blir hjemme fra skolen. Han blir ikke mobbet på skolen. Men barn erter, kan bli sinte osv. Og han tåler jo ikke den minste ting. Noen som vet hva jeg kan gjøre, hva kan man gjøre for å hjelpe han. For han kan jo ikke gå gjennom livet sånn, da vil han jo ikke fungere i verden. Anonymkode: 28e97...8c7
hocane Skrevet 28. juli 2017 #2 Skrevet 28. juli 2017 (endret) 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Noen som vet hva jeg kan gjøre, hva kan man gjøre for å hjelpe han. For han kan jo ikke gå gjennom livet sånn, da vil han jo ikke fungere i verden. Kan ikke barnefaren hjelpe? Gutteting bør du overlate til faren Endret 28. juli 2017 av hocane
AnonymBruker Skrevet 28. juli 2017 #3 Skrevet 28. juli 2017 Få henvisning til BUP kanskje? I utgangspunktet tenker jeg at vi alle har ulike personlighetatrekk, som f.eks å værs ekstra følsom. Og at det er greit og en del av det det vil si å være menneske. Men når det går utover guttens liv og mestring av hverdagen så tenker jeg dere må søke hjelp. Anonymkode: 13e2a...327 3
Gjest 123Sol Skrevet 28. juli 2017 #4 Skrevet 28. juli 2017 1 minutt siden, hocane skrev: Kan ikke barnefaren hjelpe? Hvorfor antyder du at det er en far med i bildet? TS: Psykolog kanskje?
AnonymBruker Skrevet 28. juli 2017 #5 Skrevet 28. juli 2017 1 minutt siden, hocane skrev: Kan ikke barnefaren hjelpe? Gutteting bør du overlate til faren Atte hæ? Anonymkode: 13e2a...327 13
Kvinne87Rogaland Skrevet 28. juli 2017 #6 Skrevet 28. juli 2017 Kanskje han er høysensitiv? Det beste er vel å la han oppleve mestring for å få opp selvtilliten. Gi han oppgaver du vet han vil klare, og ros han masse når han klarer det. Finn ut hva han liker og hva han er god på (aktiviteter, hobbyer osv) og la han drive masse med det. Med selvtillit og mestring kommer høyere selvverd og da tåler han kanskje mer? 3
hocane Skrevet 28. juli 2017 #7 Skrevet 28. juli 2017 Akkurat nå, Mortem skrev: Hvorfor antyder du at det er en far med i bildet? Vel hvis det ikke er en far med i bildet forklarer det mye av hvorfor sønnen er sensitiv. 2
Rivjernet Skrevet 28. juli 2017 #8 Skrevet 28. juli 2017 12 minutter siden, hocane skrev: Vel hvis det ikke er en far med i bildet forklarer det mye av hvorfor sønnen er sensitiv. Den påstanden må du nok forklare litt bedre? 8
AnonymBruker Skrevet 28. juli 2017 #9 Skrevet 28. juli 2017 7 minutter siden, Kvinne87Rogaland skrev: Kanskje han er høysensitiv? Det beste er vel å la han oppleve mestring for å få opp selvtilliten. Gi han oppgaver du vet han vil klare, og ros han masse når han klarer det. Finn ut hva han liker og hva han er god på (aktiviteter, hobbyer osv) og la han drive masse med det. Med selvtillit og mestring kommer høyere selvverd og da tåler han kanskje mer? Han får masse ros, gjør ting han liker. Blir tatt med på aktiviteter. Er bare det, at han ikke liker så mye, vi har prøvd, hip hop, turn, sykling, fotball, karate og svømming. Sånn som i fotball, så synes han det er fint, når bare han og jeg spiller. Eller bare han og en venn spiller. Men han sliter med å spille kamp, da blir det alt for mange for han. Han har faktisk flere gode venner, og de leker han ofte med. Og det går veldig bra. De kjenner jo han godt, og han er trygg på de. Av aktiviteter, spiller vi litt fotball, sykler, drar i svømmehallen, spiller bowling, og pokemon og. Han får alltid ros. Vi har og sendt henvisning til BUP, men fikk avslag. BUP her vi bor, er kjent for å ikke være helt bra, og at det er vanskelig å komme inn. Anonymkode: 28e97...8c7
AnonymBruker Skrevet 28. juli 2017 #10 Skrevet 28. juli 2017 14 minutter siden, hocane skrev: Vel hvis det ikke er en far med i bildet forklarer det mye av hvorfor sønnen er sensitiv. Jeg, er TS. Og vil gjerne ha en forklaring på denne. Anonymkode: 28e97...8c7 3
AnonymBruker Skrevet 28. juli 2017 #11 Skrevet 28. juli 2017 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg, er TS. Og vil gjerne ha en forklaring på denne. Anonymkode: 28e97...8c7 Ikke jeg som som skrev innlegget du vil ha svar på, men må bare støtte opp om den "påstanden" om at manglende farsfigur kan være med på å skape sårbarhet. Anonymkode: 832e1...742 4
AnonymBruker Skrevet 28. juli 2017 #12 Skrevet 28. juli 2017 Er det mulig å sende sønnen til en privat psykolog? Anonymkode: 03d8e...539 2
AnonymBruker Skrevet 28. juli 2017 #13 Skrevet 28. juli 2017 Mulig han har Aspergers. Anonymkode: 611f9...769 2
AnonymBruker Skrevet 28. juli 2017 #14 Skrevet 28. juli 2017 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Ikke jeg som som skrev innlegget du vil ha svar på, men må bare støtte opp om den "påstanden" om at manglende farsfigur kan være med på å skape sårbarhet. Anonymkode: 832e1...742 Men det TS beskriver går langt utover normal sårbarhet! Anonymkode: cd499...a0b
AnonymBruker Skrevet 28. juli 2017 #15 Skrevet 28. juli 2017 9 minutter siden, AnonymBruker skrev: Ikke jeg som som skrev innlegget du vil ha svar på, men må bare støtte opp om den "påstanden" om at manglende farsfigur kan være med på å skape sårbarhet. Anonymkode: 832e1...742 Nå har han alltid vært sånn. Jeg og far gikk fra hverandre, da han var 2 år. Far har sønnen sin ca en helg i måneden, og ferier. Han har og et veldig godt forhold, til sin bestefar. Anonymkode: 28e97...8c7
Gjøksuppe Skrevet 28. juli 2017 #16 Skrevet 28. juli 2017 27 minutter siden, AnonymBruker skrev: Har en sønn på 10 år, som er svært sensitiv og følsom. Det har han alltid vært. Livredd for kjeft, lei seg bare man prater til han. Tåler smerte svært dårlig, erter noen han, så blir han knust. Alle har sagt, at med alderen ville det blir bedre, han ville bli tøffere. Men jeg synes det bare blir verre. Siste halve året, så har han og kastet opp ca en dag i uken, da på morgningen, så han blir hjemme fra skolen. Han blir ikke mobbet på skolen. Men barn erter, kan bli sinte osv. Og han tåler jo ikke den minste ting. Noen som vet hva jeg kan gjøre, hva kan man gjøre for å hjelpe han. For han kan jo ikke gå gjennom livet sånn, da vil han jo ikke fungere i verden. Anonymkode: 28e97...8c7 For det første vil jeg bare si at slik du skriver gir et intrykk av at du ser på sønnen din som svak og pinglete, ikke "mann nok". Det kan nok være at dette også påvirker sønnen din. Om han heller ikke har en farsfigur å se opp til kan jo det være noe gutten savner. Hvordan ville du sett på gutten om han var jente? Ville du reagert likedan på oppførselen? Når det kommer til aktiviteter, har dere et lokalt skytterlag han kan prøve seg i? Mestring i noe han trives med kan hjelpe til å øke selvsikkerheten. 1
AnonymBruker Skrevet 28. juli 2017 #17 Skrevet 28. juli 2017 Send han på speidern og la faren bli endel av hverdagen hans. Unger som bare får mors impulser blir gjerne slike sissybois. Anonymkode: df085...19d 1
AnonymBruker Skrevet 28. juli 2017 #18 Skrevet 28. juli 2017 Han er nok høysensitiv. Personlighetstrekk ca 20% har, ikke noe med manglende farsfigur å gjøre Anonymkode: e0349...2a3 2
Rivjernet Skrevet 28. juli 2017 #19 Skrevet 28. juli 2017 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Send han på speidern og la faren bli endel av hverdagen hans. Unger som bare får mors impulser blir gjerne slike sissybois. Anonymkode: df085...19d Svaret ditt ryker av fordommer! Du antar at HI ikke tillater at far er en del av sønnens liv? Gutter som vokser opp med mor blir "sissybois"? Hvordan er det mulig å fremstå som så lite reflektert?! 3
Rivjernet Skrevet 28. juli 2017 #20 Skrevet 28. juli 2017 46 minutter siden, AnonymBruker skrev: Har en sønn på 10 år, som er svært sensitiv og følsom. Det har han alltid vært. Livredd for kjeft, lei seg bare man prater til han. Tåler smerte svært dårlig, erter noen han, så blir han knust. Alle har sagt, at med alderen ville det blir bedre, han ville bli tøffere. Men jeg synes det bare blir verre. Siste halve året, så har han og kastet opp ca en dag i uken, da på morgningen, så han blir hjemme fra skolen. Han blir ikke mobbet på skolen. Men barn erter, kan bli sinte osv. Og han tåler jo ikke den minste ting. Noen som vet hva jeg kan gjøre, hva kan man gjøre for å hjelpe han. For han kan jo ikke gå gjennom livet sånn, da vil han jo ikke fungere i verden. Anonymkode: 28e97...8c7 Det er godt mulig at gutten din trenger litt hjelp av bup, helsesøster osv. Uavhengig av det mener jeg det er viktig å presisere ovenfor barnet at det er greit å være som han. Ikke la han føle seg skamfull over å være følsom og forsiktig. I mange situasjoner er dette flotte egenskaper!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå