Ingen forstår meg (asperger)

[AnonymBruker]

Jeg er en ung voksen som har asperger. Jeg opplever å ikke få noen forståelse, heller ikke fra mine nærmeste. 

Det har gått virkelig dårlig med svigerfamilien min, som virker å hate meg. Jeg har fortalt dem at jeg ikke er så veldig sosial, men at dette ikke betyr at jeg ikke liker dem (noe de tror). De tror at jeg ikke har noen interesse eller vil ha kontakt med samboers familie. De syns jeg er uhøflig og arrogant fordi jeg ikke deltar så mye i samtalen eller driver en samtale videre. De tror jeg er sur. Vi er der relativt ofte, ofte til langt ute på kveld. Jeg syns det er fryktelig slitsomt å sitte å snakke og være sosial i flere timer, og sier til samboer at jeg vil hjem. Dette blir sett på som uhøflig og at jeg ikke vil være med dem. Har fortalt at jeg har asperger, men vil liksom ikke bruke dette som en "unnskyldning", samtidig som jeg føler at de burde ha litt mer forståelse. Fikk bare til svar når jeg fortalte om asperger at "Åja, kjenner flere som har det". 

Det har nå gått virkelig til helvete med samboers familie, som rett og slett har sagt at ingen av de kommer overens med meg. Jeg er ikke ønsket med dems sønn. Det at jeg står utenfor arbeidslivet og "går på nav" er også noe som blir sett veldig ned på av denne familien. I samboerens familie er jeg "trygdesnylter" (dette sa faktisk et av familiemedlemmene). Jeg føler meg utrolig uønsket. Samboers familie har null forståelse for at noen kan ha vansker om ikke dette vises fysisk (lam, mistet et bein eller lignende). 

Min egen familie har heller ingen forståelse. De blir sure på meg om jeg ikke forstår ironi eller hva de mener og spør "du tuller nå eller?" "Er du seriøs? Du skjønner vel hva jeg mener, det gjør jo alle". Når jeg forteller om mine sosiale vansker med samboers familie sier mamma og pappa at jeg bare må skjerpe meg og ta meg sammen og være mer sosial, snakke mer osv. Men jeg klarer ikke, og det virker ikke som om noen forstår. Det gjør fysisk vondt å sitte i en sofa med mennesker jeg ikke kommer særlig godt overens med og som ikke forstår meg. Jeg har også alt på min måte der jeg bor og mamma syns det er gøy å ødelegge systemene mine fordi hun syns at alt står for perfekt så hun vil rote det til. Det å være ute av huset, for eksempel bare en tur i butikken er veldig utmattende pga mye stress, bråk og sterkt lys, men da får jeg høre ting som "jeg jobber faktisk i 8 timer hver dag, du kan ikke bli sliten av det der". Føler meg nesten litt flau som blir så utmattet av en tur ut av huset siden normale folk jobber hele dagen. 

Syns alt er vanskelig, spesielt å ikke få noen forståelse.. Jeg fikk diagnosen relativt sent også, så har ikke fått hjelp eller oppfølging som barn.. Følte bare for å skrive dette 

Anonymkode: a821e...cec

[Gjest Parkeringsvakt]

Jeg har vært outsider store deler av livet mitt, jeg vet hvordan det er å bli sett stygt på. Det du beskriver her minner meg om tenårene mine (sånn bortsett fra at jeg var singel). Det var helt for jævlig den gang. 

Hva sier samboeren din? 

Om familien din og svigerfamilien er drittsekker, så vill jeg kuttet dem ut. Det føles kanskje sårt om du har en liten sosial sirkel, men noen ganger får man det bedre på lang sikt ved å kutte ut giftige mennesker. Merker at jeg blir sint på dine vegne. Har selv møtt mennesker som har vært fantastiske personer, men som har blitt behandlet som søppel av egen familie. Disse menneskene du beskriver er idioter. Det er på tide at du innser at familien din har ganske fucked up syn på hva det vil si å være et bra og interessant menneske.

Har du venner utenom samboer?

Endret 28. juli 2017 av Parkeringsvakt

[Horten Market]

Det du beskriver kan tilskrives din diagnose, samt din og samboers families manglende kunnskap om hva diagnosen betyr. For eksempel forutsetter jeg at din mor har normale empatiske evner, når hun da ødelegger systemene dine for å erte deg, så tenker jeg at hun ikke skjønner hvordan hjernen din fungerer. Noen må informere begge familiene dine om Aspergers.