Hvor går grensa for alkoholisme?

[AnonymBruker]

Jeg er ei voksen dame med to foreldre i 60-årene som jeg synes drikker vel mye. De skjøtter jobb, hus og andre plikter over middels godt, så sånn sett er det ikke noe problem. Problemet er heller at de etter noen glass endrer personlighet, og faren min blir hissig og konfronterende mens mora mi blir sur og sutrete. Endringen er såpass subtil at de ikke ser det selv, men for meg og min samboer (som sjelden drikker) er det veldig tydelig. Jeg ville for eksempel ikke latt dem sitte barnevakt for mine barn siden de insisterer på at 2-3 glass vin ikke påvirker dem i hele tatt. Verst er det når min bror er hjemme. Han spytter heller ikke i glasset, og dette har ført til store krangler og uvennskap i familien. Jeg har prøvd å si til dem at de må holde seg unna alkohol når broren min er hjemme på besøk, men de tar meg ikke alvorlig.

Daglig drikking (de drikker HVER dag) begynte vel gradvis for ca 15 år siden da jeg flyttet ut. De drikker minst 1-2 glass vin hver dag når de jobber, og vesentlig mer i alle helger og ferier. Når det blir snakk om temaet går de veldig i forsvarsmodus.

Mitt spørsmål er: hvor går grensa for alkoholisme med hensyn til denne situasjonen? Er dette normalt? Er jeg helt på jordet som synes de kunne kuttet kraftig ned på alkoholen?

Anonymkode: c1e2e...1c5

[rikoChett]

Kan de la være å drikke en dag?
Blir de irriterte om du foreslår å la være å drikke? Da har de et problem.

[T-Rex]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mitt spørsmål er: hvor går grensa for alkoholisme med hensyn til denne situasjonen? Er dette normalt? Er jeg helt på jordet som synes de kunne kuttet kraftig ned på alkoholen?

Anonymkode: c1e2e...1c5

Spiller ingen rolle. Dette får du ikke gjort noen verdens ting med.

[AnonymBruker]

De har klart et skadelig forhold til alkohol. 

Anonymkode: 2d817...c29

[AnonymBruker]

https://nhi.no/sykdommer/psykisk-helse/alkohol/alkoholisme-symptomer/ 

Jeg tenker at dem kanskje har ett alkoholproblem, ikke nødvendigvis alkoholisme. 
Du kan ikke styre dem, men du kan lede dem. Si at du ønsker dem skal være edru når du er der med barna. Om dem argumenterer med at barna ikke merker noe om dem tar 1-2 glass, så bare si at det egentlig ikke spiller noen rolle, du ønsker ikke at det skal drikkes foran barna dine. Og om du og samboer merker endringer i dem såpass godt, så ikke la barna være der alene. 
Jeg er vokst opp med bestemor som alltid hadde en skvett oppi kaffen, og det gikk stortsett greit utenom enkelte kvelder da hun kjeftet og bråket, og var skikkelig ubehagelig å være rundt, noe som gjorde at jeg ble redd for henne. 
Barn har heller ikke godt av å se de voksne drikke ofte. Ett glass til lørdagsmaten er alltids ok, men ikke hver dag...

Anonymkode: 4978b...564

[AnonymBruker]

Det finnes ingen klar grense. Selv ville jeg ikke betegnet 1-2 glass vin hver kveld som alkoholisme, men at de endrer personlighet i så stor grad er et større problem. Skjønner egentlig ikke hvorfor de syns det er godt å drikke når de blir sure og hissige (?)

 

Anonymkode: 83cdd...b0a

[Gjest C.Tramell]

Et alkoholproblem har de i alle fall siden de endrer personlighet og krangler når de drikker, og det høres ut som det kan være snakk om alkoholisme også. Daglig drikking pluss helgefyll, det blir mye alkohol, og det kan spinne helt ut av kontroll når de blir pensjonister. Det er ofte jobben som får mange som drikker en del til å beholde en viss kontroll.

Men er det mulig for deg å nå inn til dem, eller risikerer du bare at de blir sinte og vil ha mindre kontakt? Det er dessverre veldig vanskelig å nå inn til godt voksne alkoholikere som fikser livet brukbart til tross for drikkingen, og siden de dessuten er to som backer hverandre tror jeg det er lite vits å prøve.

[AnonymBruker]

Tenker at så lenge det ikke går utover jobb og annet liv så er det innafor. De er godt voksne uten ansvar for barn. At de drikker et par glass om dagen er ikke et problem. 

Det at de blir litt mindre hyggelige etter at de har drukket tror jeg er noe de må finne ut av selv. Det hjelper lite å fortelle folk at de har et problem når de ikke deler din oppfatning. 

Anonymkode: 42093...c51

[AnonymBruker]

Alkoholisme er ikke å drikke til man stuper hver dag, men å ha et liv hvor alkoholen styrer i stor grad. 

Desverre er det ofte slik at ingen andre enn dem selv kan få dem til å innse om de har et problem eller ei, og de må gjerne treffe bunnen hardt før de ser det. Alt du kan gjøre er å "løfte bunnen" for dem. Dere kan velge å ikke dra dit eller la de sitte barnevakt med begrunnelse av at dere ikke trives der når dere tydelig ser de er påvirket. 

Min mor er velfungerende alkoholiker, hun skjøter jobb og hus som alle andre. Hun bor alene og ringer meg ofte i tydelig påvirket tilstand både morgen og kveld. Det er trist med slike da de sjeldent blir fanget opp og konfrontert med problemet. 

Anonymkode: a27b8...59b

[asterix]

Alkoholisme har ikke å gjøre med hvor mye eller ofte en drikker eller hvordan humøret blir når en drikker. Disse tingene kan være tegn på problemer, men betyr ikke nødvendigvis at man er alkoholiker.

Det er alkoholisme når man ikke greier la være å drikke.

[Gjest Gliffy]

Det er nok mange som opplever det slik som du, og det er slett ikke uvanlig at folk drikker mer når barna er voksne og har flytta ut. Jeg syns drkking hver dag høres ugreit ut, og om jeg hadde hatt en venn eller slektning som fortalte meg at jeg ble ubehagelig etter et par glass hadde jeg ikke fortsatt med å drikke foran de.

Dette er jo plagsomt for deg, så da er det et problem uansett om man skal kalle det alkoholproblem eller noe annet. Det er jo ikke så mye du får gjort med det dessverre, når det ikke fungerer å snakke med de. Jeg tror jeg ville har reist meg for bordet og avslutta for kvelden når de begynte å forandre seg, i tillgg til å fortelle de hvorfor du ikke vil ha de som barnevakt. Mer enn et kan du dessverre ikke gjøre.