Hvorfor bryr ingen seg om mobbingen midt i Oslo?

[AnonymBruker]

 

Anonymkode: 32d20...a96

[AnonymBruker]

Hvorfor bryr ingen seg om uteliggerne og de narkomane midt i Oslo? Ser disse daglig, mobbing ser jeg sjeldent, tror det forekommer mere på skolene enn midt i Oslo sentrum.

Anonymkode: d584b...98b

[Mari Y]

Det er viktig å ta tak i det, når man ser det. Jeg tror at folk enten kvier seg eller tenker at det ikke er deres problem/ 'dette må de bare tåle'. 

[AnonymBruker]

23 timer siden, Mari Y skrev:

Det er viktig å ta tak i det, når man ser det. Jeg tror at folk enten kvier seg eller tenker at det ikke er deres problem/ 'dette må de bare tåle'. 

Tror mange kvier seg, jeg grep inn en gang jeg så en ung gutt ble hetset. Noen andre unge gutter som syklet etter en annen som åpenbart var blitt deres mobbe offer, og plagde han med stygge ord og hetsing. Det var utrolig vanskelig å bryte inn, jeg gikk på samme vei og hørte/så alt sammen, men jeg måtte jo bare! Håper ingen kvier seg selvom det er vanskelig!
Guttene tok en spydig og nedlatende tone til meg også, men de syklet videre til slutt og ga seg med mobbingen hvertfall!

 

Anonymkode: d584b...98b

[Mari Y]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror mange kvier seg, jeg grep inn en gang jeg så en ung gutt ble hetset. Noen andre unge gutter som syklet etter en annen som åpenbart var blitt deres mobbe offer, og plagde han med stygge ord og hetsing. Det var utrolig vanskelig å bryte inn, jeg gikk på samme vei og hørte/så alt sammen, men jeg måtte jo bare! Håper ingen kvier seg selvom det er vanskelig!
Guttene tok en spydig og nedlatende tone til meg også, men de syklet videre til slutt og ga seg med mobbingen hvertfall!

 

Anonymkode: d584b...98b

Det kan være direkte farlig, dog jeg synes du er veldig modig. I hvert fall om de er store nok. Jeg er sikkert på at hvis flere  hadde turt,eller hadde brydd seg,  hadde det vært lettere for mange. Om man ser slikt så tenker jeg at det er enten lettere å tilkalle politiet om det er alvorlig nok. Ellers så har du Alarmtelefonen for barn og unge. Neste gang kan man evt kontakte skolen, eller vente til de har gått og snakke med mobbe- offeret, deretter. Ta kontakt med foreldrene. Evt foreldrene til de som mobber. 

[Mari Y]

Et annet tankekors er at fra USA hadde man en artikkel om hat- forbrytelser, og hvordan takle det dersom en person opplever hets på offentlige steder. Jeg tror det kan være lurt også for hvordan man takler mobbing, fordi det kan sees på som litt av det samme. Men det skaper kanskje også et tankekors om at holdninger kan være en av årsakene til at folk ikke griper inn. 

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Mari Y skrev:

Det kan være direkte farlig, dog jeg synes du er veldig modig. I hvert fall om de er store nok. Jeg er sikkert på at hvis flere  hadde turt,eller hadde brydd seg,  hadde det vært lettere for mange. Om man ser slikt så tenker jeg at det er enten lettere å tilkalle politiet om det er alvorlig nok. Ellers så har du Alarmtelefonen for barn og unge. Neste gang kan man evt kontakte skolen, eller vente til de har gått og snakke med mobbe- offeret, deretter. Ta kontakt med foreldrene. Evt foreldrene til de som mobber. 

Jeg så på det som helt obligatorisk. Som å hjelpe en gammel dame som faller.
Nylig måtte jeg også konfrontere noen jenter som utstøtte en annen jente som kom gråtende til meg. Jeg hadde ikke noe relasjon til jenta utenom at vi bor i samme blokk , aldri snakket med henne før dette men skjønte jo at det ikke var greit at de andre lekte og stengte hun ute. Da tok jeg hun i handa og gikk bort til de andre å sa at her skal alle være venner og alle få være med å leke, og det ble litt drittlslenging fra små divajenter til meg også (lagde en tråd om det på barn og familie forumet, om hvor mye det var greit å sette på plass andres unger) om hvem jeg var og hvorfor jeg brydde meg, men jeg forklarte at det er uakseptabelt å oppføre seg sånn mot andre og sånn var det bare!
Den gråtende jenta ble med meg bort til benken jeg satt på igjen, og etter noen minutter kom de andre jentene bort å spurte om hun ville komme å leke, og da var alt fint igjen, ser de leker sammen i dag alle barna. Ja det var vanskelig og jeg ble så provosert av hvordan de jentene prøvde å rakke ned på meg også, og de var ufine (himlet med øynene når de så meg, stilte spørsmål om jeg var moren til jenta, hvorfor jeg brydde meg osv) men jeg stod på mitt og sa (med noe nervøs, men streng stemme) at Nei! Her skal vi være snille mot hverandre og sånn har vi det her!
Syns det er feil å overlate slike situasjoner til foreldre, skoler, og politi, men at disse kan være en nødløsning om gjentakende ganger tilsnakk fra andre ikke fungerer. Vi har alle et samfunnsansvar på å oppføre oss bra og inspirere til god oppførsel og sette foten ned for uakseptabel oppførsel.

4 minutter siden, Mari Y skrev:

Et annet tankekors er at fra USA hadde man en artikkel om hat- forbrytelser, og hvordan takle det dersom en person opplever hets på offentlige steder. Jeg tror det kan være lurt også for hvordan man takler mobbing, fordi det kan sees på som litt av det samme. Men det skaper kanskje også et tankekors om at holdninger kan være en av årsakene til at folk ikke griper inn. 

Hvordan man takler mobbing skal ikke ha noe å si for om mobbing skal aksepteres eller ikke.
Tenker at man ikke skal måtte finne seg i det uansett, og aldri tenke at andre må tåle det heller. Mobbing ER og blir aldri greit , og jeg syntes vi alle plikter å si fra om det! Uansett hvor vanskelig det er å gripe inn, så er det vår plikt i mine øyne. Om det er en norm å ikke gripe inn, så viser det jo at det aksepteres i samfunnet, og det skal det ikke under noen omstendigheter!

Konklusjonen: Alle bør se på det som en plikt å bryte inn når et annet menneske blir mobbet og irettesettemobberne med at det er faen ikke greit. Jeg ble mobbet i min egen barndom selv, og svekket så mye at jeg slet i mange mange år og det preget fortsatt selvtillitten og selvverdet mitt, kanskje nettopp derfor jeg ikke greier å la vær med å bryte inn fordi jeg vet hvor mye det faktisk påvirker å bli utstøtt eller hetset. Jeg har sagt i begge tilfeller jeg har grepet sagt i fra til mobbende barn at "tenk om noen gjorde det mot deg, det hadde ikke føltes så greit vel?" og da blir de stille, skamfulle og ser trist ned i bakken og sier nei... Selvom "attituden" og massesuggesjonen (i gjeng er det ofte om å gjøre å være tøff) ikke gir seg med en gang, så skjønner de i det minste poenget og gir seg med mobbingen...

Anonymkode: d584b...98b

[Mari Y]

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg så på det som helt obligatorisk. Som å hjelpe en gammel dame som faller.
Nylig måtte jeg også konfrontere noen jenter som utstøtte en annen jente som kom gråtende til meg. Jeg hadde ikke noe relasjon til jenta utenom at vi bor i samme blokk , aldri snakket med henne før dette men skjønte jo at det ikke var greit at de andre lekte og stengte hun ute. Da tok jeg hun i handa og gikk bort til de andre å sa at her skal alle være venner og alle få være med å leke, og det ble litt drittlslenging fra små divajenter til meg også (lagde en tråd om det på barn og familie forumet, om hvor mye det var greit å sette på plass andres unger) om hvem jeg var og hvorfor jeg brydde meg, men jeg forklarte at det er uakseptabelt å oppføre seg sånn mot andre og sånn var det bare!
Den gråtende jenta ble med meg bort til benken jeg satt på igjen, og etter noen minutter kom de andre jentene bort å spurte om hun ville komme å leke, og da var alt fint igjen, ser de leker sammen i dag alle barna. Ja det var vanskelig og jeg ble så provosert av hvordan de jentene prøvde å rakke ned på meg også, og de var ufine (himlet med øynene når de så meg, stilte spørsmål om jeg var moren til jenta, hvorfor jeg brydde meg osv) men jeg stod på mitt og sa (med noe nervøs, men streng stemme) at Nei! Her skal vi være snille mot hverandre og sånn har vi det her!
Syns det er feil å overlate slike situasjoner til foreldre, skoler, og politi, men at disse kan være en nødløsning om gjentakende ganger tilsnakk fra andre ikke fungerer. Vi har alle et samfunnsansvar på å oppføre oss bra og inspirere til god oppførsel og sette foten ned for uakseptabel oppførsel.

Hvordan man takler mobbing skal ikke ha noe å si for om mobbing skal aksepteres eller ikke.
Tenker at man ikke skal måtte finne seg i det uansett, og aldri tenke at andre må tåle det heller. Mobbing ER og blir aldri greit , og jeg syntes vi alle plikter å si fra om det! Uansett hvor vanskelig det er å gripe inn, så er det vår plikt i mine øyne. Om det er en norm å ikke gripe inn, så viser det jo at det aksepteres i samfunnet, og det skal det ikke under noen omstendigheter!

Konklusjonen: Alle bør se på det som en plikt å bryte inn når et annet menneske blir mobbet og irettesettemobberne med at det er faen ikke greit. Jeg ble mobbet i min egen barndom selv, og svekket så mye at jeg slet i mange mange år og det preget fortsatt selvtillitten og selvverdet mitt, kanskje nettopp derfor jeg ikke greier å la vær med å bryte inn fordi jeg vet hvor mye det faktisk påvirker å bli utstøtt eller hetset. Jeg har sagt i begge tilfeller jeg har grepet sagt i fra til mobbende barn at "tenk om noen gjorde det mot deg, det hadde ikke føltes så greit vel?" og da blir de stille, skamfulle og ser trist ned i bakken og sier nei... Selvom "attituden" og massesuggesjonen (i gjeng er det ofte om å gjøre å være tøff) ikke gir seg med en gang, så skjønner de i det minste poenget og gir seg med mobbingen...

Anonymkode: d584b...98b

Du er tøff som tør si ifra, men jeg mener at hvordan man bør gripe inn er noe annet. Samt at jeg lurer på om hvorvidt man ikke griper inn i slike situasjoner kan ha noe med at folk tror de fortjener det. For å ta et eksempel: Hvordan ser folk på muslimer eller innvandrere? Eller psykisk utviklingshemmede? Eller homofile? Og har dette noen innvirkning på om hvorfor noen velger å ikke gripe inn? I tillegg så man det som kalles 'the bestander effect'. Det er mange som stadig lurer på hvorfor folk ikke gjør det, og det gjelder ikke bare mobbing. For det første er det dette med selvsikkerhet. Jeg er den som mener at man bør se ann en situasjon før man griper inn. I noen tilfeller er det kanskje ikke så smart å konfrontere angriperen direkte, i alle fall ikke om man ikke kjenner vedkommende og hvordan de vil reagere. Jeg har også vært et mobbeoffer og synspunktet mitt er at ens egen sikkerhet kommer først. Hvis man ikke kjenner vedkommende er direkte konfrontasjon noe jeg ville vært forsiktig, i alle fall om det er store barn det er snakk om. I nærområdet var jeg vitne til at noen forsøkte å banke opp en annen gutt. Heldigvis kom lærerne med en gang og tok tak i det. Men for å si det slik: hadde det ikke vært midt i skoletiden, da jeg kunne varslet lærerne, så hadde det blitt anmeldt til politiet. Jeg hadde overhodet ikke gått inn selv. 

[AnonymBruker]

Åååh, herregud...Der er grunnen til at jeg liker "mennesketyper" med sosial intelligens 

Anonymkode: 235fd...69a