Daglige raserianfall. 3 åring

[AnonymBruker]

Det er en kamp å få ungen til å spise. Når hun endelig spiser kan hun grise med vilje. Prøver finne på morsomme ting med henne i ferien, men uansett hvor koselig jeg tenker det skal bli, ender det opp med hyling og raserianfall. Idag har hun hatt 3-4. Maser konstant som i HELE tiden, og krever jeg må fotfølge henne om vi drar ut på lekeplass etc. Er alene med henne. Sykt slitsomt å underholde en liten unge i tolv timer. 

Gleder meg så sykt til barnehagestart på tirsdag! Sikkert upolitisk korrekt å si.. 

Anonymkode: fdd4c...2c8

[A4-livet]

Treåringer er uendelig morsomme og slitsomme. At du gleder deg til bhg åpner igjen skjønner jeg godt. Vår bhg åpner en uke senere enn alle andre, gleder meg ikke til den siste uken selv om vi er to. I fjor endte jeg med å ringe mannen klokka ti på fredag, hylgråtende og tryglet om at han måtte komme hjem. Da hadde jeg vært alene med han som da var nesten 2,5 i en uke  Han var lei av å være hjemme, og hver dag var et eneste stort raserianfall. Det er jo mye morsommere å leke med vennene sine enn å være hjemme med mamma. 

[AnonymBruker]

10 minutter siden, A4-livet skrev:

Treåringer er uendelig morsomme og slitsomme. At du gleder deg til bhg åpner igjen skjønner jeg godt. Vår bhg åpner en uke senere enn alle andre, gleder meg ikke til den siste uken selv om vi er to. I fjor endte jeg med å ringe mannen klokka ti på fredag, hylgråtende og tryglet om at han måtte komme hjem. Da hadde jeg vært alene med han som da var nesten 2,5 i en uke  Han var lei av å være hjemme, og hver dag var et eneste stort raserianfall. Det er jo mye morsommere å leke med vennene sine enn å være hjemme med mamma. 

Takk for svar. Har aldri vært så sliten i mitt liv.. Blir nærmest gal innimellom fordi det HELE tiden er mas, hyling og trassing. Alt er en kamp. I tillegg roter hun ut leiligheten med vilje. Og vi bor i en liten 3 roms. Etter bhg er hun hvertfall rolig fordi hun er aktivisert i 8 timer. 

Anonymkode: fdd4c...2c8

[A4-livet]

Barnehage  (tipper 80% av alle småbarnsforeldre er enige )

[Havrekjeksen]

Jeg liker ferien, men barn som går på veggen hjemme fordi de trenger sysselsetting kan få hvem som helst til å savne køkjøring, sørpeføre, barnehage og foreldremøter.

Hilsen mamma til en ellevill treåring, som for tiden overlever på energiske tanter og onkler som er på besøk. 

(Forstår deg veldig godt!) 

[AnonymBruker]

Vi har ei som er helt lik! Men nå har det begynt å avta! :-) Det er dritt når det holder på, men det blir bedre.. Sender styrke over til deg

 

Anonymkode: d985a...2c1

[Sillyline]

Helt normalt. Hvordan er språket til barnet? Har du vurdert CoS-kurs?

[Elebeger]

Føler med deg! Med 2 jenter på 5 og 7 år som har hatt ferie i 4 uker... denne uken har de vært skikkelig sure.. Vi har vært bortreist 1 uke, 1 uke hjemme, borte 1 uke, og siste uken hjemme. Tror både barna og foreldre har godt av å starte med bhg/Sfo og jobb igjen:) 

Endret 27. juli 2017 av Elebeger

[AnonymBruker]

Lær deg grensesetting, så går alt så mye bedre.

Anonymkode: 952bd...554

[absinthia]

Treåringer er ofte sånn, - synes selv det er den mest slitsomme alderen, selv om de også er utrolig morsomme. Gjelder å ha sin humoristiske sans i orden. 

 

[Tanuki]

kjenner meg veldig igjen, det er en slitsom alder. syns det ofte hjelper at ungen vet hva som skal skje. eksempel; oi du er skitten, nå må vi vaske deg. nå skal vi lage middag, kan du hjelpe meg . nå drar vi på lekeplassen, kan XXXX ta på seg sko?

[AnonymBruker]

Har det sånn selv og her har han 5 uker ferie!! Blir tullete. 

Anonymkode: 2c660...3ef

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Lær deg grensesetting, så går alt så mye bedre.

Anonymkode: 952bd...554

Det er naturlig for 3åringen å få jevnlige "trassanfall" - eller selvstendighetstesting eller hva enn man skal kalle det.

Meningen er ikke at man skal eliminere det gjennom konstant grensesetting, det ødelegger faktisk for normal utvikling - de trenger å få anledning til å utvikle seg normalt akkurat slik du som voksen trenger å lære deg å utvikles normalt som et menneske.

Når det er sagt så er det jo gresselig slitsomt - og det eneste man kan gjøre er positiv tilbakemelding på det som er bra, at man forsøker ignorere negativ atferd(ikke ignorere barnet, men bare overse endel av tullet) - og forberede/avtale mest mulig når du vet det er overganger hun typisk reagerer på.

Vårt barn synes også det er veldig festlig å gjøre ting med vilje, og synes det er utrolig frustrende(gråter) nårhan endelig innser at vi er skikkelig lei og har fått nok. Før det er det jo bare trass og tullball.

Men det er altså normalt, og noe man bare må bite i seg - selv velger jeg mine kamper og tar meg tid til å forklare tydelig hvorfor vi skal X og Y - og jeg setter meg i færrest mulig situasjoner hvor jeg vet det blir mye konflikter.

For meg er det viktig at han opplever dagene som positive, og det betyr at jeg kombinerer diverse aktiviteter slik at det blir minst mulig åpenbart slitsomt for ham og oss.

Og så snakker vi sammen på kvelden om hva som var koselig. Og da trekker jeg frem ting avogtil som jeg synes han var ekstra tålmodig til og gjorde bra(type "husker du når jeg sa på forhånd at du ikke måtte ta på ditt og datt? Du var skikkelig tålmodig og var så flink til å bare titte på de fine bildene" - eller noe sånt. Sannheten er jo at han mistet tålmodigheten etter et nanosekund og far ble sur, men jeg trekker frem at han jo faktisk også oppførte seg kjempebra i et par minutter før det. Da blir det ikke premiering av det som var kjipt for oss voksne, men positiv tilbakemelding på det som funket over forventet bra. Jeg roser ikke "du spiste uten å kaste maten i veggen" eller andre helt grunnleggende åpenbare ting, men velger noe jeg vet han eller den jevne 3åring kan tenkes å slite litt med å gjennomføre uten surr.  

Skal sies at vi er to voksne her, så jeg hadde neppe hatt gnisten til å forberede like mye om jeg var alene altså. 

Vi er ganske liberale med barneTV om dagen og  

Anonymkode: e3dbb...ada

[Veslefrikk]

Tingen er å ha mange barn . Da flyr dagene og alle har noen å leke med eller kose seg sammen med. 

[AnonymBruker]

53 minutter siden, Silje Lien skrev:

Helt normalt. Hvordan er språket til barnet? Har du vurdert CoS-kurs?

Pga. at treåringen er trassig...? 

Anonymkode: 445ee...e0b

[AnonymBruker]

Altså: Jeg er tobarnsmor, og har vært gjennom dette før. Jeg setter jo grenser: ergo kommer raserianfallene hennes! Men hun tester oss (meg og storesøster) jevnlig. Nå sover hun endelig og da får jeg litt dårlig samvittighet for at lunta mi ble litt kort tidligere idag og jeg hevet stemmen til henne når hun ikke hørte etter. Har en jobb der jeg må være tålmodig  (jobber med mennesker) og føler "tålmodighetskvoten " blir oppbrukt her hjemme. Fikk heldigvis tulla og lest eventyr før nattatid og det ble en fin avslutning på dagen. Hun er en jente med mye omsorg i seg trossalt, som vi er fryktelig glad i. TS 

Anonymkode: fdd4c...2c8

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Altså: Jeg er tobarnsmor, og har vært gjennom dette før. Jeg setter jo grenser: ergo kommer raserianfallene hennes! Men hun tester oss (meg og storesøster) jevnlig. Nå sover hun endelig og da får jeg litt dårlig samvittighet for at lunta mi ble litt kort tidligere idag og jeg hevet stemmen til henne når hun ikke hørte etter. Har en jobb der jeg må være tålmodig  (jobber med mennesker) og føler "tålmodighetskvoten " blir oppbrukt her hjemme. Fikk heldigvis tulla og lest eventyr før nattatid og det ble en fin avslutning på dagen. Hun er en jente med mye omsorg i seg trossalt, som vi er fryktelig glad i. TS 

Anonymkode: fdd4c...2c8

Forresten prater hun bra. Språket har kommet seg veldig i det siste. Forstår alt hun sier.

Anonymkode: fdd4c...2c8

[AnonymBruker]

Tilleggsinfo: Jeg forklarer alltid hva som skal skje. Idag skulle vi på lekebutikken å kjøpe en gave. Forklarte X at det var Y sin gave og at vi ikke skulle kjøpe noe til henne. Og at vi skulle gå etter vi hadde handlet. Dette før vi dro på kjøpesenter. Hun var da enig. I lekebutikken ble hun sint når vi skulle gå. Gråt. Spurte da om vi skulle spise pizza? Ja det ville hun. Men nei. Ble da sinna mens jeg spiste for at hun ikke fikk iskrem istedetfor.. ba henne smake først og spyttet ut maten. Holdt på å slenge pizzabrettet i gulvet. Kom oss endelig hjemme etter en lang dag. Ble da sint fordi vi ikke skulle ut mer. Enda et raserianfall før vi dro ut idag for at vi skulle kjøre bil og ikke buss.. forklarte at mamma ikke har penger på buss kortet.  

Og lista er lang. Vet ikke hva jeg gjør galt.

Anonymkode: fdd4c...2c8

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er naturlig for 3åringen å få jevnlige "trassanfall" - eller selvstendighetstesting eller hva enn man skal kalle det.

Meningen er ikke at man skal eliminere det gjennom konstant grensesetting, det ødelegger faktisk for normal utvikling - de trenger å få anledning til å utvikle seg normalt akkurat slik du som voksen trenger å lære deg å utvikles normalt som et menneske.

Når det er sagt så er det jo gresselig slitsomt - og det eneste man kan gjøre er positiv tilbakemelding på det som er bra, at man forsøker ignorere negativ atferd(ikke ignorere barnet, men bare overse endel av tullet) - og forberede/avtale mest mulig når du vet det er overganger hun typisk reagerer på.

Vårt barn synes også det er veldig festlig å gjøre ting med vilje, og synes det er utrolig frustrende(gråter) nårhan endelig innser at vi er skikkelig lei og har fått nok. Før det er det jo bare trass og tullball.

Men det er altså normalt, og noe man bare må bite i seg - selv velger jeg mine kamper og tar meg tid til å forklare tydelig hvorfor vi skal X og Y - og jeg setter meg i færrest mulig situasjoner hvor jeg vet det blir mye konflikter.

For meg er det viktig at han opplever dagene som positive, og det betyr at jeg kombinerer diverse aktiviteter slik at det blir minst mulig åpenbart slitsomt for ham og oss.

Og så snakker vi sammen på kvelden om hva som var koselig. Og da trekker jeg frem ting avogtil som jeg synes han var ekstra tålmodig til og gjorde bra(type "husker du når jeg sa på forhånd at du ikke måtte ta på ditt og datt? Du var skikkelig tålmodig og var så flink til å bare titte på de fine bildene" - eller noe sånt. Sannheten er jo at han mistet tålmodigheten etter et nanosekund og far ble sur, men jeg trekker frem at han jo faktisk også oppførte seg kjempebra i et par minutter før det. Da blir det ikke premiering av det som var kjipt for oss voksne, men positiv tilbakemelding på det som funket over forventet bra. Jeg roser ikke "du spiste uten å kaste maten i veggen" eller andre helt grunnleggende åpenbare ting, men velger noe jeg vet han eller den jevne 3åring kan tenkes å slite litt med å gjennomføre uten surr.  

Skal sies at vi er to voksne her, så jeg hadde neppe hatt gnisten til å forberede like mye om jeg var alene altså. 

Vi er ganske liberale med barneTV om dagen og  

Anonymkode: e3dbb...ada

Jeg skrev grensesetting, og ikke fengsling.

Anonymkode: 952bd...554

[AnonymBruker]

Har jobbet i barnehage i mange år og hatt 5 barn selv, aldri hatt dette problemet, felles for de barna jeg har opplevd som har slitt med slike ting og som har villet bestemme over andre voksne, er jo nettopp lite grensesetting. Da kan du forvente en meget slitsom småbarnsperiode. Men de blir som regel hyggelige mennesker etterhvert uansett, men dersom du ikke orker en slik småbarnsperiode - vær strengere, sett henne på plass uten å være urettferdig og ufin naturligvis. Vær en autoritær figur, du bestemmer. Det er ikke greit å få raserianfall for å prøve å få vilja si eller være ufin. Jeg er eldre enn en del av dere, så har oppdratt barn i en litt annen tid - i det siste så er det jo en skam å være streng med barna virker det som, ser det på datteren sine barn. Men når jeg passer barna hennes, er de merkelig nok små gullunger  Med henne er de respektløse. 

Anonymkode: a404b...f36