Blir SPRØ av farmor

[AnonymBruker]

Jeg har en farmor som akkurat har rundet 80 år. Hun er ikke dement, helt klar i hodet, men har en del kroppslige plager (slik mange i 80-årene nok har). Problemet er at hun gjør meg gal. I alle familiesammenkomster handler samtalene om det samme hver eneste gang. Hun prøver å dra opp temaet om unge i dag, hvor rare de er på håret, at hun synes klesstilen er stygg, homofile, ja, rett og slett ting som provoserer. Jeg ytrer alltid med min mening, som stort sett er det motsatte av det hun mener, samtidig som at jeg gjentar mange ganger "men folk må jo få gå som dem vil", eller "det er ikke sikkert de unge i dag synes stilen på 40-tallet var så fin heller, men man påvirkes jo gjerne av miljø og forbilder". Jeg prøver alltid å vri samtalen over til noe positivt, eller avlede ved å spørre hyggelige, hverdagslige spørsmål. 

I tillegg skal hun alltid kommentere hvor mye andre spiser og hvor tjukke eller tynne de er. Det er bare snakk om utseendet, sykdom, klaging og gjentagelser i det uendelige. Ikke er hun særlig åpen mot oldebarnet sitt heller (vårt barn). Hun blir fort fornærmet om ikke oldebarnet sier hei (er 3 år og litt sjenert), og det plukker barnet fort opp. Da gir hun opp med en gang, og skjønner ikke at barn ofte trenger å bli litt varme i trøya. Når barnet etterhvert inviterer til lek, eller prat er hun ikke spesielt interessert. Da er hunden mer interessant, og hun skryter uhemmet av hunden og hvor flink den er, som om hun sammenlikner hunden og barnet. 

I et selskap nå nylig toppet det seg da hun spydig kommenterte at barnet vårt ble dullet med (noe det slett ikke ble, men hun hadde åpenbart ikke fått med seg hva som hadde skjedd og hvordan det ble taklet, hun så bare gråt). Da greide jeg ikke holde meg mer, og sa at hun (barnet) absolutt ikke ble dullet med og at jeg ikke tok i mot råd fra noen som brukte rising på rumpa og ørefik som oppdragelsesmetode. Da fnyste hun og ristet på hodet. 

I samme selskap, litt utover ettermiddagen snakket hun om hvor tjukk en annen i selskapet (nær familie) var, og heller ikke da greide jeg å holde meg og sa at "nå var det på tide å slutte å snakke om kroppsfasongen til folk, og heller la dem være som de er". Svaret jeg fikk var at det jo ikke var sunt, og at de måtte spise lite og ofte, slik som henne - hvilket vi hører 10 ganger i hvert eneste selskap. 

Er det å være 80 år en unnskyldning for å være frekk og nedlatende om alt og alle? Jeg holder ikke ut mer, men hun forstår ikke greia. Flere har snakket med henne om det, og forklart at det ikke er rart de får lite besøk når det er disse tingene alle samtalene med henne handler om.

Anonymkode: a30fa...87b

[AnonymBruker]

Har hun alltid vært sånn? Eller har det kommet med alderen? 

Vet at mange demente kan miste litt sosiale antenner og si/gjøre ting som kan såre andre 

Anonymkode: 0a473...0cf

[AnonymBruker]

Hehe, huff jeg kjenner igjen problemstillingen. En del eldre mennesker er dessverre slik, noen blir verre jo eldre de blir. De bør ikke unnskyldes synes jeg og de bør tåle å møte uenighet, men jeg hadde ikke snudd ryggen til gamle mennesket for det, med mindre hun virkelig var stygg og rett ut ondsinnet i hvordan hun snakker til folk. Er hun 80 år så har dere henne ikke så lenge, forsøk å se det sånn heller. 

Og selvsagt, fortsett å sett henne på plass når det behøves  Man skal ikke bare jatte med, så bra du sier i fra 

 

Anonymkode: 5622b...18c

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har hun alltid vært sånn? Eller har det kommet med alderen? 

Vet at mange demente kan miste litt sosiale antenner og si/gjøre ting som kan såre andre 

Anonymkode: 0a473...0cf

Ut i fra hva jeg kan huske, så har hun alltid vært sånn. Men vil det ikke være flere tegn på demens?

TS

Anonymkode: a30fa...87b

[AnonymBruker]

Bestemoren min på snart 90 begynner nok å rote litt, men hun klarte nylig å ytre at hun ønsket å bombe offentlige bygg dersom hun kunne produsert en bombe. 

Anonymkode: 36ef8...e0e

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hehe, huff jeg kjenner igjen problemstillingen. En del eldre mennesker er dessverre slik, noen blir verre jo eldre de blir. De bør ikke unnskyldes synes jeg og de bør tåle å møte uenighet, men jeg hadde ikke snudd ryggen til gamle mennesket for det, med mindre hun virkelig var stygg og rett ut ondsinnet i hvordan hun snakker til folk. Er hun 80 år så har dere henne ikke så lenge, forsøk å se det sånn heller. 

Og selvsagt, fortsett å sett henne på plass når det behøves  Man skal ikke bare jatte med, så bra du sier i fra 

 

Anonymkode: 5622b...18c

Vanskelig å se det på den måten. Blir så utrolig sliten av å i det hele tatt være i samme rom som henne, for ALT skal hakkes på og kommenteres. Også ting som hun VET at jeg blir provosert at, og som jeg har sagt i fra om mange ganger at jeg ikke ønsker å snakke om og ikke er enig i. Det er sånn at jeg gruer meg til å møte henne, fordi jeg vet at det blir ukoselig stemning. 

TS

Anonymkode: a30fa...87b

[Gjest NotNaomi]

Tror vi må tenke litt på at de vokste opp i en helt annen tid. Det er mange eldre som er sånn. De klarer ikke henge med på utviklingen. Bare tenk på hvordan det var for bare 20 år siden! 

Vær tålmodige. Si fra,men hvorfor ikke prøve å sette seg inn i deres situasjon også?

Eldre blir ofte litt som barn iblant. Sier alt de tenker høyt :-) sånn er det. Det går da an å heve seg over litt også.

Har selv en på samme måte i en nær relasjon. Jeg bruker humor jeg da. Og sier at ting forandrer seg,og at det er sånn det alltid er. Utviklingen går helst riktig vei på mange måter!

Ett eksempel denne damen å til meg var at det var en ting hun angret på. Det var at hun oppførte seg så dårlig en gang at hun fikk juling av faren! Jeg får jo helt hakeslipp av noen av hennes uttalelser iblant! Men jeg sier bare rolig i fra at hun nok ikke helt "henger med". Hun bare fnyser da,og jeg må jo bare bruke min humoristiske sans andre ganger. Tror de liker å være litt sære for oppmerksomhetens skyld også jeg da. 

[Gjest NotNaomi]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Bestemoren min på snart 90 begynner nok å rote litt, men hun klarte nylig å ytre at hun ønsket å bombe offentlige bygg dersom hun kunne produsert en bombe. 

Anonymkode: 36ef8...e0e

Hva? :-D

[AnonymBruker]

Forstår at det kan være slitsomt og vanskelig.

Men å komme med kommentarer om moten på 40-tallet er det vel liten vits i. Da var hun bare et barn.

Anonymkode: 6bc8b...dc3

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Forstår at det kan være slitsomt og vanskelig.

Men å komme med kommentarer om moten på 40-tallet er det vel liten vits i. Da var hun bare et barn.

Anonymkode: 6bc8b...dc3

Det var bare for å demonstrere at man gjerne liker moten som er in på den tida man er ung, og at hun likte moten best da hun var ung, ungdommer i dag liker moten nå, og fremtidens unge kommer til å like moten som er da.

Mormoren min er også straks 80 men oppfører seg ikke sånn. Hun trives jeg å være sammen med. Så det går an å være fornuftig og ha litt folkeskikk selv om man er født i en annen tid.

Ts

Anonymkode: a30fa...87b

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vanskelig å se det på den måten. Blir så utrolig sliten av å i det hele tatt være i samme rom som henne, for ALT skal hakkes på og kommenteres. Også ting som hun VET at jeg blir provosert at, og som jeg har sagt i fra om mange ganger at jeg ikke ønsker å snakke om og ikke er enig i. Det er sånn at jeg gruer meg til å møte henne, fordi jeg vet at det blir ukoselig stemning. 

TS

Anonymkode: a30fa...87b

Jeg blir også så sliten av min farmor. Kjenner meg igjen i mye av det du nevner. Jeg får en del kritikk rettet mot meg, og det er pirking til den store gullmedalje. Jeg skrev en tråd om det for litt siden, og ble møtt av en del "du skal bare være glad du har en farmor som lever og ikke er dement" og joda, det er jeg, men det er utrolig slitsomt likevel. Og jeg også kjenner at jeg vegrer meg for å besøke henne selv om jeg for alt i verden vil støtte henne og treffes og gjøre henne litt glad og mindre ensom og sånn. Men ja, jeg vet ikke helt hva jeg skal si, ville i alle fall bare si at du er ikke alene i å ha det sånn og jeg mener oppriktig at verken du eller jeg er dårlige mennesker som reagerer. Jeg føler jeg holder på å gå på veggen etter de første timene sammen, pga all pirkingen og negativiteten. Men jeg prøver å besøke innimellom likevel. 

Du er ikke alene! 

Anonymkode: 3482c...f12

[Zienna]

Din farmor synes å mangle sosiale antenner og vanlig oppførsel.  Du skriver at hun er mentalt oppegående.  Ergo er ikke dette personlighetstrekk som er kommet med alder, men har vært der bestandig. Alder er aldri en unnskyldning for dårlig oppførsel, med mindre det gjelder en person som er syk. 

Var jeg deg, så ville jeg gått rett på sak og spurt henne hvorfor hun er så kritisk og negativ.  Så hadde jeg tatt den videre diskusjon derifra, men vært 100% ærlig mot henne. 

Noen bør fortelle henne at slik oppførsel ikke er greit!

 

 

[AnonymBruker]

Bedre å bare jatte med, er hun åtti år kommer hun nok ikke til å forandre meninger med det første. 

Anonymkode: ac3fa...ecc

[Ardwinna]

Så lenge hun er klar i toppen og denne oppførselen er noe hun har hatt hele livet, er det lite å gjøre med det. Nå er det vel for sent å prøve å avvenne henne fra uvanen. Eldre mennesker får gjerne også litt mindre filter med alderen og plumper lettere ut med det de tenker, temmelig ufiltrert.
Det eneste du kan gjøre er å bare svelge noen kameler og elefanter, ikke la deg provosere og bare parer det hun sier med at det må hun da bare mene, men folk gjør da som de vil. Dersom hun går helt over grensen og sier noe sårende kan du heller si i fra på en ordentlig måte at du ikke synes det er greit å snakke sånn om andre mennesker.
Jeg har selv en veldig oppegående bestemor som er klar i toppen men som til tider har veldig sterke meninger om folk, og da spesielt størrelsen og vekta deres. Jeg lar det stort sett passere som ubetenksomhet men jeg har av og til satt foten ned både på egne og andres vegne når hun har kommet med direkte sårende kommentarer, uansett hvor velmenende hun mente det var. Blant annet da hun omtalte rumpa mi som "den feite ræva", og da hun kom med en veldig sårende kommentar til et annet barnebarn om hvor tynn hun hadde blitt. Da sier jeg i fra! Man kan skrive en god del på kontoen for ubetenksomhet og velmenende råd men å komme med sårende kommentarer direkte til folk synes jeg ikke er greit.

[Trude.lutt]

Min mor er 80. Og de siste årene virker det som om "filteret"i forhold til hva som kommer ut av ord rett og slett er blitt ødelagt eller veldig dårlig..... og jeg har flere venner som opplever det samme. 

Historier gjentas og gjentas....

Hun er av og til direkte stygg, og når jeg tar det opp med henne så svarer hun "jeg mente det ikke sån" og at det dermed er min skyld at jeg blir lei meg. 

Du kan ikke forandre folk. Du kan kun forandre deg selv og måten du reagere på. Men du kan si til din farmor at du er uenig og at hun har sagt det før og at alle vet hva hun mener. 

Alderdommen gir ingen frikort til å oppfører seg stygt. 

[AnonymBruker]

Moren min gikk igjennom behandling for kreft. Vi opplevde at de mindre heldige sidene ved hennes personlighet ble mer og mer tydelige. Jeg tror det har noe med at kroppen er sliten og hjernen ikke lengre fungerer optimalt. Det dummeste man kan gjøre er å ta seg nær av gamle folk som er sånn! Si ja og ha og si at alle kan ha sin mening og så ferdig med det, og snakk heller om hennes barndom, ikke om ting som hun uansett ikke forstår seg på.

Anonymkode: 3e2a4...dce

[AnonymBruker]

Min far er 81 og det siste året har han mistet de fleste hemninger.

Nå har han blitt en sånn grinete gammel mann, ikke lenger den pappa'en jeg er så glad i.

Jeg er redd vi ikke får beholde ham så mange årene til, så jeg spiser kameler og elefanter til den store gullmedalje, lukker ørene, forsøker å spore samtalen over på noe annet.

- og jeg savner den faren min som jeg vokste opp med og som har vært en av mine beste venner gjennom livet.

Anonymkode: 21379...4dc

[AnonymBruker]

Min mor er mye likedan. Hun er 75 og stadig på jakt etter noe kritisk å si, rakke ned på andre. Uenig med meg uansett hva jeg sier. Slitsomt! Jeg tror det kommer av understimulert sosialt behov (har ikke så mye å snakke om + ønsker å snakke) kombinert med dårlig selvtillit som maskeres med selvhevdelse. Istedet for å løfte eget selvbilde, forsøkes alle andre å dras nedover. Jeg blir lei ja, og orker ikke alltid snakke. Jeg har prøvd å påpeke at det er unødig mye nedrakking, men da er det synd i henne. Funker ikke. Jeg har konkludert at denne gamle hunden sitter støtt der hun har satt seg.

Anonymkode: 6ca54...f12

[AnonymBruker]

Jeg tenker dette er en ensom dame som savner noen andre å validere livssynet sitt med, og som har lært seg til at dette er måten å få en respons på. Se på det som en utfordring? Hun skal kanskje ikke leve mye lenger, men det skal du, og det skader aldri å bli flinkere til å håndtere ulike mennesketyper og situasjoner. Hva med å være i forkant og fokusere på å snakke om hyggelige ting? Jeg likte særlig ideen med å høre mer om hennes barndom og ungdomstid, det er mye spennende å lære av eldre generasjoner. Farfar og farmor hadde et helt annet liv enn jeg noen gang kan klare å se for meg (tror jeg), og jeg angrer på at jeg ikke lærte mer av dem da de var i live/tilregnelige.

Anonymkode: 5167e...1c7

[Nappetass1]

For ei kjerring! Jeg synes ikke man skal la eldre bare ture på kun fordi de er gamle. Hun hadde fått høre det om det var min besteforelder for å si det sånn. 

Om du ikke orker mer av all dritten kan du jo bare meddele dette og si at du ikke lenger gidder å forholde deg til negativiteten hennes lenger, og at barnet ditt iallfall skal slippe!