Hvem har du mest respekt for av..

[AnonymBruker]

1. Uføre uten "synlige" sykdommer som fester, drar på ferie og ser ut til å ha det greit, kunne jobbet noe men velger å jobbe ingenting

2. Psykisk utviklingshemmede som riktig nok ikke er i stand til å jobbe avanserte jobber, men som f.eks jobber i butikk med å stable varer, jobber hver dag og er selvgående med tanke på disse riktig nok litt usle, men like fullt nødvendige arbeidsoppgavene

Anonymkode: 287e4...892

[AnonymBruker]

Er det et lurespørsmål eller?

Anonymkode: b4972...1fa

[emilie123]

Hvordan vet du at den uføre kan jobbe? Det å dra på ferie betyr da ikke at vedkommende kan jobbe. Vet du noe om hvor mye tilrettelegging vedkommende gjør for å greie å leve litt normalt?

[AnonymBruker]

Med disse premissene er det jo selvsagt 2. Jeg  vil alltid ha mest respekt for de som prøver etter beste evne, fremfor å lene seg tilbake og la det offentlige ta regningen. 

Anonymkode: 7fafd...a8d

[AnonymBruker]

Lik respekt for begge, vil jeg påstå.

Hadde arbeidsmarkedet vært helt annerledes, ville nok fler som er uføre også kunne vært i jobb.

Har en svoger med aspergers, som virkelig sliter sosialt, og som har vist en tendens til å kunne jobbe et par dager i uken MAX, da han var under utredning. Blir det tre dager, møter han ikke opp. Og på bakgrunn av det vurderte NAV det til at han ikke kunne fungere i arbeidslivet i det hele tatt og han ble ufør. Nå er det jo begrenset hva han selv leter opp av jobb, men foreldrene har forsøkt, og ingen vil ha han.

Kjenner også andre med usynlige sykdommer som er uføre som finfint godt kan jobbe flere uker i strekk, men det er jo da en usikkerhet om når de dårlige dagene kommer og hvor lenge de periodene varer.  Det er det få arbeidsgivere som ønsker, noe som er forståelig sånnsett. Men selvsagt, det finnes de som "hurra, nå er jeg ufør nå skal jeg gjøre det jeg vil". Samtidig er det ingen som vet hvordan de egentlig har det i dårlige perioder som både kan vare i uker og måneder. Da forstår jeg at de vil nyte de gode periodene også - det hadde vel alle gjort.

Anonymkode: 043e3...9c6

[QQbaby]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

1. Uføre uten "synlige" sykdommer som fester, drar på ferie og ser ut til å ha det greit, kunne jobbet noe men velger å jobbe ingenting

2. Psykisk utviklingshemmede som riktig nok ikke er i stand til å jobbe avanserte jobber, men som f.eks jobber i butikk med å stable varer, jobber hver dag og er selvgående med tanke på disse riktig nok litt usle, men like fullt nødvendige arbeidsoppgavene

Anonymkode: 287e4...892

La meg gjette, trådstarter er av første typen, og ønsker å sanke litt medlidenhet. 

Drar man på fester, ferier så er man frisk nok til å arbeide. Snyltere som gjør dette, men kaller seg for "syke" til arbeid står det absolutt null respekt av. Vil si forakt passer bedre til punkt 1.

Endret 17. juli 2017 av QQbaby

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

1. Uføre uten "synlige" sykdommer som fester, drar på ferie og ser ut til å ha det greit, kunne jobbet noe men velger å jobbe ingenting

2. Psykisk utviklingshemmede som riktig nok ikke er i stand til å jobbe avanserte jobber, men som f.eks jobber i butikk med å stable varer, jobber hver dag og er selvgående med tanke på disse riktig nok litt usle, men like fullt nødvendige arbeidsoppgavene

Anonymkode: 287e4...892

Idiot

Anonymkode: 80f59...8e1

[XbellaX]

Akkurat nå, QQbaby skrev:

La meg gjette, trådstarter er av første typen, og ønsker å sanke litt medlidenhet. 

Drar man på fester, ferier så er man frisk nok til p arbeide. Snyltere som gjør dette, men kaller seg for "syke" til arbeid står det absolutt null respekt av. Vil si forakt passer bedre til punkt 1.

Ja, det er jo velkjent at er man uføre skal man sitt helt stille i en stol og ikke gjøre noe som helst, det har man ikke lov til.

[QQbaby]

4 minutter siden, XbellaX skrev:

Ja, det er jo velkjent at er man uføre skal man sitt helt stille i en stol og ikke gjøre noe som helst, det har man ikke lov til.

Du mener å dra på fest er passende når man ikke møter opp på jobb?

[XbellaX]

Akkurat nå, QQbaby skrev:

Du mener å dra på fest er passende når man ikke møter opp på jobb?

Men du, det er ikke snakk om å ikke møte opp på en jobb pga en fest. Det er snakk om å kunne dra på ferie og ta seg en fest når man er uføre, noe de har like mye rett til som resten av oss. 

 

[AnonymBruker]

Nr 2, selvsagt.

Så lenge vedkommende i eksempel nr. 1 faktisk er i stand til å jobbe, men velger å ikke gjøre det, fortjener vedkommende intet annet enn forakt. Det er selvsagt noe annet dersom vedkommende er såpass ustabil at arbeidstakere ikke vil ta i personen med ildtang, det er jo dessverre også et stort problem, og ikke noe man kan skylde på de uføre for. 

Anonymkode: 52cde...d23

[Elghund]

4 minutter siden, QQbaby skrev:

La meg gjette, trådstarter er av første typen, og ønsker å sanke litt medlidenhet. 

Drar man på fester, ferier så er man frisk nok til å arbeide. Snyltere som gjør dette, men kaller seg for "syke" til arbeid står det absolutt null respekt av. Vil si forakt passer bedre til punkt 1.

Obviously omvendt.  Men han klarer å hate på begge grupper.  Helt random å sammenlikne med psykisk utviklingshemmede, sammenlikningen hadde funket like bra med en funksjonsfrisk person i en jobb de færreste regner for øverste hylle.  Det er ingen grunn til at en ufør skulle klare en praktisk jobb bedre enn en mer mentalt krevende kontorjobb.  Poenget er antakelig å si at ufør = psykisk utviklingshemmet = ikke verdt respekt.

[Nappetass1]

Har da respekt for begge disse "gruppene". At uføre har et sosialliv synes jeg man burde unne dem på lik linje med alle andre.

[QueenOfTheSidewalk]

Jeg har alltid vært redd for gruppe 2, så jeg sier 1. 

[XbellaX]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nr 2, selvsagt.

Så lenge vedkommende i eksempel nr. 1 faktisk er i stand til å jobbe, men velger å ikke gjøre det, fortjener vedkommende intet annet enn forakt. Det er selvsagt noe annet dersom vedkommende er såpass ustabil at arbeidstakere ikke vil ta i personen med ildtang, det er jo dessverre også et stort problem, og ikke noe man kan skylde på de uføre for. 

Anonymkode: 52cde...d23

Det er i all hovedsak ikke et valg  den enkelte gjør heller fordi altfor få arbeidsgivere, og NAV, er dyktige nok på å hjelpe uføre i arbeid. Mange uføre ønsker å arbeide, mange med ulike fysiske/psykiske lidelser ønsker å arbeide, flaskehalsen her er arbeidsgiverne.

 

 

[QQbaby]

11 minutter siden, XbellaX skrev:

Men du, det er ikke snakk om å ikke møte opp på en jobb pga en fest. Det er snakk om å kunne dra på ferie og ta seg en fest når man er uføre, noe de har like mye rett til som resten av oss. 

 

Jeg mener er man uføre pga sykdom så blir ferier, reiser og forlystelser helt feil. Da burde man heller samle og hvile seg slik at man blir i stand til å arbeide igjen. Ikke slite seg ut fordi man synes synd på seg selv.

Er du frisk nok til å reise rundt og feste så er manogså frisk nok til å arbeide. Det har med å ta seg sammen og ikke bare gjøre det man synes er gøy eller morsomt!

[XbellaX]

Akkurat nå, QQbaby skrev:

Jeg mener er man uføre pga sykdom så blir ferier, reiser og forlystelser helt feil. Da burde man heller samle og hvile seg slik at man blir i stand til å arbeide igjen. Ikke slite seg ut fordi man synes synd på seg selv.

Er du frisk nok til å reise rundt og feste så er manogså frisk nok til å arbeide. Det har med å ta seg sammen og ikke bare gjøre det man synes er gøy eller morsomt!

Dette var et oldtidens syn, du verden. 

Mange blir aldri friske av "å hvile", eller "samle seg". Lidelsen kan i mange tilfeller være for resten av livet. At vedkommende da tar seg ferier og går på fester slik resten av oss andre gjør synes jeg er helt innafor, det hører for mange til med en god livskvalitet. Lidelsen trenger heller ikke å ha et statisk sykdomsforløp, det kan være så ustabilt at det blir umulig å planlegge uke for uke.

Svært få uføre sitter dessuten å "synes synd på seg selv". Uførheten er ikke noe man kan gå å kjøpe seg et sted, det krever grundig gjennomgang, ofte over måneder og år. 

Og selv om man kanskje har 20% eller 30% restarbeidsevne og i prinsippet kan arbeide disse prosentene kan det være langt bedre for vedkommende å bruke denne tiden på å treffe venner og gå på cafe, bidra til å gjøre livet sitt -levelig. Og så kan vi, og NAV, og resten av samfunnet heller fokusere på de utallige uføre som faktisk har lyst til å arbeide noen timer, og legge forholdene mer til rette for dem, -fremfor å "forakte"  som du kalte det, de uføre som tar seg en real fest eller drar på ferie.

 

[AnonymBruker]

15 minutter siden, XbellaX skrev:

Det er i all hovedsak ikke et valg  den enkelte gjør heller fordi altfor få arbeidsgivere, og NAV, er dyktige nok på å hjelpe uføre i arbeid. Mange uføre ønsker å arbeide, mange med ulike fysiske/psykiske lidelser ønsker å arbeide, flaskehalsen her er arbeidsgiverne.

 

 

Jeg er ikke uenig med deg i at arbeidsgivere er en flaskehals. Uføre skal ikke lastes for det; det er nettopp derfor jeg poengterer at jeg kun ser ned på de uføre som faktisk ikke VIL jobbe. For de finnes også, dessverre.

Anonymkode: 52cde...d23

[XbellaX]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ikke uenig med deg i at arbeidsgivere er en flaskehals. Uføre skal ikke lastes for det; det er nettopp derfor jeg poengterer at jeg kun ser ned på de uføre som faktisk ikke VIL jobbe. For de finnes også, dessverre.

Anonymkode: 52cde...d23

Joda, men problemet er at man ikke vet grunnen til at de ikke ønsker å arbeide - de kan nemlig være mange. Redd for å miste stønaden, redd for å være den første som ryker ved nedbemanning, redd for stigmatisering og uthenging på arbeidsplassen, redd for press fra kolleger om at de ikke yter nok, redd for å måtte gå gjennom hele dette byråkratiske marerittet og ha nye samtaler med utallige behandlere en gang til? Helt fattbart. 

Dessuten, for å få uføre skal arbeidsevnen være nedsatt med minimum 50% (40% ved AAP), det er også helt forståelig dersom man ønsker å bruke de resterende 50% på å leve et ok liv. 

[QQbaby]

8 minutter siden, XbellaX skrev:

Dette var et oldtidens syn, du verden. 

Mange blir aldri friske av "å hvile", eller "samle seg". Lidelsen kan i mange tilfeller være for resten av livet. At vedkommende da tar seg ferier og går på fester slik resten av oss andre gjør synes jeg er helt innafor, det hører for mange til med en god livskvalitet. Lidelsen trenger heller ikke å ha et statisk sykdomsforløp, det kan være så ustabilt at det blir umulig å planlegge uke for uke.

Svært få uføre sitter dessuten å "synes synd på seg selv". Uførheten er ikke noe man kan gå å kjøpe seg et sted, det krever grundig gjennomgang, ofte over måneder og år. 

Og selv om man kanskje har 20% eller 30% restarbeidsevne og i prinsippet kan arbeide disse prosentene kan det være langt bedre for vedkommende å bruke denne tiden på å treffe venner og gå på cafe, bidra til å gjøre livet sitt -levelig. Og så kan vi, og NAV, og resten av samfunnet heller fokusere på de utallige uføre som faktisk har lyst til å arbeide noen timer, og legge forholdene mer til rette for dem, -fremfor å "forakte"  som du kalte det, de uføre som tar seg en real fest eller drar på ferie.

 

Ja det er vel et oldtidssyn fordi alle skal få skrie stakkars meg, og bevares om man skulle risikere og bli sliten av jobb.

Det er det mest tragiske med samfunnet at det å ta seg sammen er blitt en uting. Og hvis ikke jobben oppleves som ferie og avslappning så må man for ramme alvor dra til fastlegen å få skrive ut sykemelding for utbrenthet.

Og dersom noen påpeker at alle har godt av å jobbe så blir man stemplet som en geks med gamle og utdaterte moraler. 

Iværtfall tydelig å se at DU er fiendtlig til at som heter arbeid hvor man må gjøre noe.