Åpenhet rundt psykisk sykdom, erfaringer?

[AnonymBruker]

Jeg har tidligere vært innlagt på psykiatrisk grunnet psykose og jeg sliter også med depresjon og angst. Foreløpig er det bare nærmeste familie som vet om dette. Jeg lurer derfor på hvilke erfaringer folk har med å være åpen rundt dette med psykisk sykdom? Burde jeg fortelle det til venner, kjæreste og arbeidsgiver eller ikke?

Anonymkode: cfc95...204

[AnonymBruker]

Har ingen personlig erfaring med psykisk sykdom men har hatt en del venner som har slitt og problemet har hver gang vært at alt dreier seg om den psykisk syke og sykdommen deres. Dette har jo selvfølgelig gjort at venner og familie har trukket seg unna fordi fokuset hele tiden er på seg selv og deres sykdom. Forstår jo at det er vanskelig å ikke prate om noe som påvirker ens liv så mye men det har en tendens til å ta helt over. Så for min del så har jeg trukket meg unna når det har blitt slik, selv om jeg i utgangspunktet har vær støttende men når det går år og de fortsatt er like selvsentrert så får man rett og slett nok.

Nå snakker jeg ikke om lette depresjoner og angst osv. Nå tenker jeg på schizofreni, bipolar og andre alvorlige lidelser.

Anonymkode: 3ce1e...f12

[AnonymBruker]

Kjæreste - definitivt

Venner av dem- noen av dem, de du er veldig nær (om du er det med noen av dem)

Arbeidsgiver- aldri, med mindre du trenger tilrettelegging e.l på jobb

Anonymkode: df3c6...515

[AnonymBruker]

De aller fleste vil høre psykose og trekke seg unna. De fleste vil trekke seg unna uansett, men vil du egentlig ha folk i livet ditt som du må passe på å ikke snakke om ditt eller datt rundt? 

Arbeidsgiver kan nok være lurt å snakke med, i tilfelle tilrettelegging etc.

Anonymkode: 2f08f...e05

[Gjest NotNaomi]

Hadde du vært min venn hadde det vært ok at du var åpen om det. Hadde en bror som slet hardt psykisk,og han fikk mye respekt fordi han var åpen. Det handler nok om måten du snakker om det på tenker jeg. En trenger ikke bli selvsentrert som en over her skriver,men det kan jo skje. 

Så hvordan du formidler og snakker om det på er nok avgjørende. Mange tror at folk med psykiske lidelser alltid er "dystre og selvmedlidende". Det stemmer jo ikke!! Mange med ironi og humor også. :-)

Kjæreste og venner er ok at vet tenker jeg. Men arbeidsgiver kommer jo an på om det vil påvirke arbeidet ditt. Hvis det ikke gjør,Så ingen grunn til å si noe. 

 

[AnonymBruker]

Jeg var innlagt pga en overdose tidligere i år. De fleste "vennene" mine reagerte med å trekke seg unna, antagelig i frykt for å si eller gjøre noe galt. 

Føler meg mer alene nå enn før boblen min sprakk. 

Anonymkode: 5bad2...c6b

[AnonymBruker]

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjæreste - definitivt

Venner av dem- noen av dem, de du er veldig nær (om du er det med noen av dem)

Arbeidsgiver- aldri, med mindre du trenger tilrettelegging e.l på jobb

Anonymkode: df3c6...515

Dette tenker jeg og.

Jeg har vært åpen om fysisk sykdom pga behov for tilrettelegging, og det følger en virkelig i årevis etterpå via referanser. Jeg var også åpen om at jeg gikk til psykolog(pga fødselsdepresjon som var mild) - og da ble jeg analysert på form og humør ganske ofte. "Jeg så det var noe da og da" - og jeg bare "?...nei?". At jeg har en fysisk sykdom er ingen så interessert i, men nevner man ett psykisk symptom så henger det ved en alltid. Det gjelder også endel venner dessverre, også de med egenerfaring.

Så jeg er forsåvidt åpen om fortid, men passer meg for nåtidsåpenhet. Det er lettere for endel å tenke at "det var da, men er gått over" enn å akseptere at noe som er nå faktisk også kan endre seg.

Om man trenger tilrettelegging ville jeg snakket med IAkontakt først, eller tillitsvalg - for å høre om hvilken type tilrettelegging man kan etterspørre fremfor å si hva man sliter med.

Anonymkode: fa441...a3b

[AnonymBruker]

Arbeidsgiver, bekjente og FB venner trenger ikke å vite noe om det. Og ang venner har det litt å si hvordan du legger fram dette og hvordan du evt fokuserer på det, bruker det og om det blir mye fokus på det. Av erfaring med egne venner blir det lett å trekke seg unna, for noen får et veldig stort fokus på det. Og i lengden ble det for slitsomt. 

Anonymkode: 6e068...4e9