Det gikk plutselig opp et lys.

[AnonymBruker]

Jeg nærmer meg 40 år og har hatt 1 seriøst forhold med barnefar for mange år siden, ellers har jeg rett og slett ikke klart å slippe noen ordentlig innpå meg. Jeg har aldri personlig opplevd svik fra en mann og har gått rundt og lurt på hvorfor jeg er så redd for å bli sviktet. Aldri hatt skikkelig kjærlighetssorg. Så leste jeg akkurat et innlegg her inne, om hun som kastet opp pga at typen gjorde det slutt. Da kom jeg på, når jeg var 10-12 år var min onkel utro mot min filletante. Han flyttet ut og til den andre dama, jeg og min mor dro 1 uke i skole ferien for å "passe på" min filletante. Det jeg husker fra den uken er at hun gråt og gråt, og at hun kastet opp hver gang hun prøvde å spise. Samtidig ble onkelen min virkelig uglesett og baksnakket av hele slekten.

Nå begynte jeg å tenke at selvfølgelig kan det være en medvirkende årsak, at en for meg snill mann kan gjøre noen så vondt mot sine nærmeste gjorde jo veldig inntrykk, at da kan jo hvem som helst gjøre sånn. Kanskje det er det som har spøkt bakerst i hodet mitt i alle år? Uten at jeg har klart å sette fingeren på det før nå. 

Anonymkode: 56a01...935

[AnonymBruker]

Neppe.

Anonymkode: 806d5...ec0

[AnonymBruker]

Håper da virkelig ikke, det skal så lite til.

Her så sviktet mine foreldre meg på det groveste. Så første forhold, så lå han med 4 forskjellige damer, mens vi var sammen. Neste tvang meg til å ta abort, hvis ikke skulle han drepe meg, så giftet jeg meg, og etter 10 år, stakk han for å gifte seg med en annen, så neste gjorde en annen dame gravid. Siste mannen elsket meg, så elsket han meg ikke, og sånn hadde vi det i 1,5 år, før han var sikker på, at han ikke elsket meg.

Og utrolig men sant, jeg tror fortsatt på kjærligheten. Håper og tror, at jeg en dag vil møte en fantastisk mann.

Anonymkode: 33acc...730

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Håper da virkelig ikke, det skal så lite til.

Her så sviktet mine foreldre meg på det groveste. Så første forhold, så lå han med 4 forskjellige damer, mens vi var sammen. Neste tvang meg til å ta abort, hvis ikke skulle han drepe meg, så giftet jeg meg, og etter 10 år, stakk han for å gifte seg med en annen, så neste gjorde en annen dame gravid. Siste mannen elsket meg, så elsket han meg ikke, og sånn hadde vi det i 1,5 år, før han var sikker på, at han ikke elsket meg.

Og utrolig men sant, jeg tror fortsatt på kjærligheten. Håper og tror, at jeg en dag vil møte en fantastisk mann.

Anonymkode: 33acc...730

Vi er tydeligvis helt forskjellige som personer. Du kaster deg ut i det, jeg rygger unna. Har ikke mistet troen, men mistet troen på at jeg klarer slippe noen nærme nok.

Anonymkode: 56a01...935

[AnonymBruker]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Håper da virkelig ikke, det skal så lite til.

Her så sviktet mine foreldre meg på det groveste. Så første forhold, så lå han med 4 forskjellige damer, mens vi var sammen. Neste tvang meg til å ta abort, hvis ikke skulle han drepe meg, så giftet jeg meg, og etter 10 år, stakk han for å gifte seg med en annen, så neste gjorde en annen dame gravid. Siste mannen elsket meg, så elsket han meg ikke, og sånn hadde vi det i 1,5 år, før han var sikker på, at han ikke elsket meg.

Og utrolig men sant, jeg tror fortsatt på kjærligheten. Håper og tror, at jeg en dag vil møte en fantastisk mann.

Anonymkode: 33acc...730

Du giftet deg med en som var utro, tvang deg til abort og truet med å drepe deg? Høres ut som oppskriften på lykke....

Anonymkode: 8680b...1e1

[AnonymBruker]

Det er en av de værste tingene man kan oppleve. Jeg har blitt sviktet 5 ganger i mitt liv, og hver gang gjør det like vondt. 

Som om det sitter en elefant på brystet ditt, du klarer ikke å spise, kun ligge rett ut, grine til man blir dehydrert. Man føler at livet er over, at man ikke har noe å leve for, at man ikke er verdt noe, man ønsker kun å dø. Der og da.

Og fra de som aldri har opplevd kjærlighetssorg får man lite forståelse fra, kun et klapp på skulderen med et "stakkars deg". Fra de som har opplevd det får man den forståelsen og støtten man trenger, en viss tid.

Men alle takler brudd forskjellig. Min siste ex dumpet meg for en annen. Jeg så det ikke komme, trodde vi var lykkelige. Så det er et hardt slag å få. Men man overlever, heldigvis  

Det tar uker før elefanten flytter seg og man får puste igjen. Men tankene svirrer non stop. Kanskje han angrer og kommer tilbake?? Man lever i håpet. 

Folk blir lei av å høre på sutring og grining etterhvert, så man blir litt alene med det. Men det er greit, det er kun en selv som kan stable seg opp på bena igjen, sakte men sikkert. Etterhvert så blir ting litt bedre, tar en dag av gangen.

Man har tigget og bedt, gjort alle feil man kan gjøre ved et brudd. Så ser man lyset og forstår at han kommer ikke tilbake, og det er jo en person man ikke vil ha tilbake heller, en som har såret deg så grusomt.

Man kutter endelig all kontakt, blokkerer eksen på face, tlf og andre steder man måtte ha vært koblet opp mot dem. Man bruker tid på seg selv, bygger seg selv opp igjen. Ligger på sofaen og ser ørten filmer hele dagen, er ute med venner, besøker familie, trener, bruker tid på en hobby. 

Etterhvert begynner man å smile igjen, matlysten er tilbake, man kan nyte et glass hvitvin i sola, er glad for livet igjen. Og man er klar for dating, finne en ny kjæreste. For man kan ikke gi seg, man vet jo at det er mange flotte og gode menn der ute.

Selv etter så mange dårlige forhold jeg har hatt så gir jeg ikke opp  Heller elsket og tapt, enn å ikke elsket i det hele tatt. 

Kjærligheten kan være så utrolig vakker og fint, men også skikkelig dritt hvis det skulle skjære seg. Men det å ikke våge, droppe ut, det blir feil, for meg.

Anonymkode: 21a54...26b

[AnonymBruker]

Du er vel bare en pyse som ikke tør å gi forhold en sjanse.

Anonymkode: 1c757...37f

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Håper da virkelig ikke, det skal så lite til.

Her så sviktet mine foreldre meg på det groveste. Så første forhold, så lå han med 4 forskjellige damer, mens vi var sammen. Neste tvang meg til å ta abort, hvis ikke skulle han drepe meg, så giftet jeg meg, og etter 10 år, stakk han for å gifte seg med en annen, så neste gjorde en annen dame gravid. Siste mannen elsket meg, så elsket han meg ikke, og sånn hadde vi det i 1,5 år, før han var sikker på, at han ikke elsket meg.

Og utrolig men sant, jeg tror fortsatt på kjærligheten. Håper og tror, at jeg en dag vil møte en fantastisk mann.

Anonymkode: 33acc...730

Du er åpenbart enda mer skadet enn TS, med større relasjonsproblemer. Tro på kjærligheten er vel og bra, komplette vrangforestillinger er noe annet. 

Anonymkode: ceed1...d24

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er en av de værste tingene man kan oppleve. Jeg har blitt sviktet 5 ganger i mitt liv, og hver gang gjør det like vondt. 

Som om det sitter en elefant på brystet ditt, du klarer ikke å spise, kun ligge rett ut, grine til man blir dehydrert. Man føler at livet er over, at man ikke har noe å leve for, at man ikke er verdt noe, man ønsker kun å dø. Der og da.

Og fra de som aldri har opplevd kjærlighetssorg får man lite forståelse fra, kun et klapp på skulderen med et "stakkars deg". Fra de som har opplevd det får man den forståelsen og støtten man trenger, en viss tid.

Men alle takler brudd forskjellig. Min siste ex dumpet meg for en annen. Jeg så det ikke komme, trodde vi var lykkelige. Så det er et hardt slag å få. Men man overlever, heldigvis  

Det tar uker før elefanten flytter seg og man får puste igjen. Men tankene svirrer non stop. Kanskje han angrer og kommer tilbake?? Man lever i håpet. 

Folk blir lei av å høre på sutring og grining etterhvert, så man blir litt alene med det. Men det er greit, det er kun en selv som kan stable seg opp på bena igjen, sakte men sikkert. Etterhvert så blir ting litt bedre, tar en dag av gangen.

Man har tigget og bedt, gjort alle feil man kan gjøre ved et brudd. Så ser man lyset og forstår at han kommer ikke tilbake, og det er jo en person man ikke vil ha tilbake heller, en som har såret deg så grusomt.

Man kutter endelig all kontakt, blokkerer eksen på face, tlf og andre steder man måtte ha vært koblet opp mot dem. Man bruker tid på seg selv, bygger seg selv opp igjen. Ligger på sofaen og ser ørten filmer hele dagen, er ute med venner, besøker familie, trener, bruker tid på en hobby. 

Etterhvert begynner man å smile igjen, matlysten er tilbake, man kan nyte et glass hvitvin i sola, er glad for livet igjen. Og man er klar for dating, finne en ny kjæreste. For man kan ikke gi seg, man vet jo at det er mange flotte og gode menn der ute.

Selv etter så mange dårlige forhold jeg har hatt så gir jeg ikke opp  Heller elsket og tapt, enn å ikke elsket i det hele tatt. 

Kjærligheten kan være så utrolig vakker og fint, men også skikkelig dritt hvis det skulle skjære seg. Men det å ikke våge, droppe ut, det blir feil, for meg.

Anonymkode: 21a54...26b

Hvis man faktisk opplever å bli sviktet så mange ganger som du beskriver, da vil jeg tro at man må være rimelig naiv og ha store skylapper. Man kan ikke unngå å se noen signaler på hva som er i gjære så mange ganger, hvis man er litt reflektert. 

Anonymkode: 2b493...0a1

[AnonymBruker]

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis man faktisk opplever å bli sviktet så mange ganger som du beskriver, da vil jeg tro at man må være rimelig naiv og ha store skylapper. Man kan ikke unngå å se noen signaler på hva som er i gjære så mange ganger, hvis man er litt reflektert. 

Anonymkode: 2b493...0a1

Tre av disse var utroskap, og to av dem fersket jeg tidlig. Den siste her gikk under radaren min. Han var så "på" hele veien. Synes det har vært vanskelig å stole på menn, og jeg ser nå at jeg må følge godt med i neste forhold, analysere ting som sies og gjøres.

Anonymkode: 21a54...26b

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du giftet deg med en som var utro, tvang deg til abort og truet med å drepe deg? Høres ut som oppskriften på lykke....

Anonymkode: 8680b...1e1

Hvor har du det fra? Han som var utro 4 ganger gikk jeg ifra, da jeg fant det ut. Han som truet meg til abort, gikk jeg fra på dagen. Han jeg giftet meg med, var da en snill mann, som behandlet meg veldig bra de 10 årene vi var sammen. Ja han gikk fra meg, fordi han møtte en annen. Men han gikk da, istedenfor å være utro og lure meg.

Anonymkode: 33acc...730

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du er åpenbart enda mer skadet enn TS, med større relasjonsproblemer. Tro på kjærligheten er vel og bra, komplette vrangforestillinger er noe annet. 

Anonymkode: ceed1...d24

Hvorfor er jeg skadet? Og hva er mine vrangforestillinger? Og mine relasjonsproblemer?

Anonymkode: 33acc...730