Ofre helsa for baby nr 2?

[AnonymBruker]

Jeg har en sykdom som eskalerte kraftig under første svangerskap, og som har gitt meg en moderat, men på grensen til alvorlig nyresvikt. Per i dag har jeg veldig få symptomer og lever som normalt Jeg er altså så heldig at jeg har et barn, hun er frisk og rask selv om svangerskapet var turbulent mot slutten. Nå nærmer hun seg to år, og tanken på et barn gjør meg både redd, trist og ikke minst veldig veldig glad.  

Jeg trenger noen råd og innspill, så legger ved en flåsete for/mot liste:
 

Mot

- Sykdommen jeg har er progressiv, så mest sannsynlig vil jeg på ett eller annet stadie vil trenge en ny nyre uansett. Det antas at en graviditet til vil fremskynde dette, men det er usikkert hvor mye. Med andre ord, jeg kommer uansett til å bli syk(ere), spørsmålet er bare hvor fort.
- Barnet jeg har nå risikerer å leve med en syk forelder i større deler av livet enn hun må.
- Sjansen for prematurfødsel øker kraftig pga sykdomsbildet. Prematurfødsel kan jo som alle vet gå helt fint, men det kan også medføre komplikasjoner og varige mén. 
 

For:

- Barnet mitt får et søsken, noe som kan være fint spesielt når mor er syk (snakker av erfaring)

- Jeg lever mens jeg lever og gjør så mye jeg kan ut av det livet jeg har vært så heldig å få.
- Det er et stor personlig ønske. 

Til slutt håper jeg at ingen blir fornærmet av at jeg i det hele tatt tenker tanken, når jeg vet at det er så mange der ute som så gjerne ille gitt venstrearmen for bare ett barn. Jeg vet hvor heldig jeg er, men jeg er også menneskelig så det er klart at tanken på flere barn gjør noe med meg

Anonymkode: 05694...a57

[strawberry]

Jeg skjønner absolutt at du vil ha et barn til, samt gi det nåværende barnet ditt et søsken. Har du f.eks en lege du kan snakke med om dette?

[AnonymBruker]

Hvis mannen din er frisk, ville jeg sett på muligheten for adopsjon. Da kan du gi barnet ditt et søsken uten å risikere å forverre helsa di unødvendig, og uten å risikere for tidlig fødsel. Det er ikke lange køer for adopsjon lenger, selv om saksbehandlingen tar litt tid, og barnet blir juridisk sett deres på alle måter. Men det betinger nok at mannen din ikke har alvorlige sykdommer, hør med en adopsjonsforening

 

Anonymkode: bdb6b...34d

[Hulderen]

Hvor lett er det å få en ny nyre når du trenger det? At du uansett vil trenge en ny nyre en dag, betyr ikke at det vil være en enkel sak. Jeg syns du skal prioritere den familien du alt har fremfor et barneønske. Ikke gjør noe som drastisk kan forverre helsen din og forkorte livet ditt. Tenk også på mannen din. Hvor klar er han til å bli enkemann med to barn? Det er tøft nok å stå alene med ett barn. Og til lenger du kan bidra, til bedre er det. 

[Fisefin123]

5 minutter siden, strawberry skrev:

Jeg skjønner absolutt at du vil ha et barn til, samt gi det nåværende barnet ditt et søsken. Har du f.eks en lege du kan snakke med om dette?

Jada, og min *kremt* mannlige nyrelege syns nok ikke dette er verdens beste idé. Han hr forstått at dette er noe jeg tenker seriøst over, og han har gått fra "haha, nei ingen flere barn på deg gitt" til "vi må se hvordan/om nyrene dine stabiliserer seg". Han utelukker det ikke, men oppfordrer meg heller ikke. Så det er i grunn opp til meg/oss.

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis mannen din er frisk, ville jeg sett på muligheten for adopsjon. Da kan du gi barnet ditt et søsken uten å risikere å forverre helsa di unødvendig, og uten å risikere for tidlig fødsel. Det er ikke lange køer for adopsjon lenger, selv om saksbehandlingen tar litt tid, og barnet blir juridisk sett deres på alle måter. Men det betinger nok at mannen din ikke har alvorlige sykdommer, hør med en adopsjonsforening

 

Anonymkode: bdb6b...34d

Jeg har absolutt tenkt tanken. For oss er det så klart også et spørsmål om økonomi. Mange vil kanskje påstå at om man ikke har råd til å adoptere så har man kanskje ikke råd til et biologisk barn heller men jeg vil nok ikke si meg helt enig.. Men igjen så kan man vel kanskje si at min helse er verdt mer enn de pengene. Uansett, jeg utelukker ikke adopsjon (eller fosterbarn for den saks skyld), selv om jeg må innrømme at selve det å få bære og føde et barn og er en liten (men kanskje ikke avgjørende) del av det hele. Noe av det viktigste for meg er uansett å gi mitt barn nær familie, en person som hun kan stole på og lene seg på når jeg kanskje ikke kan være der.
Mannen min har god helse, men ikke supergira på tanken av å ha to barn som han kanskje i praksis blir aleneforelder for. Pluss at han til stadighet sier ting som "Det er deg jeg vil være sammen med, fordi du er den du er, og ikke for barna vi kan ha sammen". Han har med andre ord ikke like stort behov for barn nr 2 som det jeg har, men er heller ikke helt fremmed for tanken. 

TS

[Fisefin123]

7 minutter siden, Hulderen skrev:

Hvor lett er det å få en ny nyre når du trenger det? At du uansett vil trenge en ny nyre en dag, betyr ikke at det vil være en enkel sak. Jeg syns du skal prioritere den familien du alt har fremfor et barneønske. Ikke gjør noe som drastisk kan forverre helsen din og forkorte livet ditt. Tenk også på mannen din. Hvor klar er han til å bli enkemann med to barn? Det er tøft nok å stå alene med ett barn. Og til lenger du kan bidra, til bedre er det. 

Dette er også ting jeg kjenner veldig mye på. Det du sier der er det samme som hodet mitt forteller meg, mens hjertet nestens kriker etter å ta en sjanse. Problemet er jo bare at jeg ikke bare sjanser med mitt eget liv.. Takk for innspill

[Hulderen]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis mannen din er frisk, ville jeg sett på muligheten for adopsjon. Da kan du gi barnet ditt et søsken uten å risikere å forverre helsa di unødvendig, og uten å risikere for tidlig fødsel. Det er ikke lange køer for adopsjon lenger, selv om saksbehandlingen tar litt tid, og barnet blir juridisk sett deres på alle måter. Men det betinger nok at mannen din ikke har alvorlige sykdommer, hør med en adopsjonsforening

 

Anonymkode: bdb6b...34d

Det er ikke lange køer, men det skyldes at folk har gitt opp. Antal utenlandsadopterte barn har gått kraftig ned, bare se statistikken her: https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/adopsjon/aar/2016-06-02 På det meste var det nesten 800 per år, mens det i 2015 bare var 132.

[AnonymBruker]

Har legene testet familiemedlemmers nyrer for om de har samme vevstype etc og kan være donorer? Er det en mulighet å bli gravid etter en transplantasjon?

Antar at transplantasjon ikke er aktuelt under svangerskap, men: Hvis nyrene svikter under svangerskap, vil du kunne holde det gående med dialyse til ungen kommer ut?

Anonymkode: f2ea2...3da

[AnonymBruker]

Jeg har samme dilemma , bare hjertet som trøbler etter siste svangerskap.  Litt kiipt hvis barna mister sin mor tidlig fordi hun bare ville ha en til. Så har heller mer mot nei siden jeg da.  

Anonymkode: 041c9...7c0

[AnonymBruker]

Jeg har vel bare ett til punkt på mot-lista, og det er evnen til å ta vare på to barn kontra ett når man er såpass dårlig som du er/vil bli.

Det kan tenkes at hverdagen på et vis går rundt med ett barn - men at det blir en mye større belastning med to. Det er jo tøft uansett.

Adopsjon kan en vel glemme når en er syk? Jeg som har lavt stoffskifte(og det er jo ikke i nærheten av alvorlighetsgraden som for deg) fikk beskjed om at det kunne føre til et nei i en adopsjonsprosess - selv med frisk partner.

Jeg hadde ikke hatt så enkelt for å bestemme meg her, men om du ikke allerede har en donor og utsiktene er svært gode så hadde jeg nok hellet mot å ta vare på det gode jeg allerede hadde - og stilt opp for det barnet som allerede er.

Min søster vil gjerne ha en til(har en voksen sønn, samt en baby), men dropper prøving grunnet langvarig høyt blodtrykk. Det er noe med at man ikke bare risikerer egen helse, men også livssituasjonen og alt i verden for partner/barn. Det er jo dessverre en stor byrde å legge på en partner og øvrig familie - og ikke minst det barnet som allerede er.

Anonymkode: 0d99e...58d

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Hulderen skrev:

Det er ikke lange køer, men det skyldes at folk har gitt opp. Antal utenlandsadopterte barn har gått kraftig ned, bare se statistikken her: https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/adopsjon/aar/2016-06-02 På det meste var det nesten 800 per år, mens det i 2015 bare var 132.

Ja, det er riktig at nedgangen er en stor del av årsaken til at ventetiden er kortere, men for TS vil det likevel bety at hun og mannen kan forvente en relativt håndterlig prosess. Søk for eksempel opp InorAdopt på facebook, de ønsker flere søkere og har mange land med ganske kort ventetid. Prisen ligger rundt 200 000 kroner (siden TS nevnte økonomi), men så får man nesten halvparten tilbake i adopsjonsstøtte.

Dette er jo en veldig personlig beslutning, men jeg synes i hvert fall at det er et svært godt alternativ til å risikere en kraftig forverring av helsen, særlig når hun har barn fra før...

Anonymkode: bdb6b...34d

[Fisefin123]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har legene testet familiemedlemmers nyrer for om de har samme vevstype etc og kan være donorer? Er det en mulighet å bli gravid etter en transplantasjon?

Antar at transplantasjon ikke er aktuelt under svangerskap, men: Hvis nyrene svikter under svangerskap, vil du kunne holde det gående med dialyse til ungen kommer ut?

Anonymkode: f2ea2...3da

Vi har ikke begynt testingen enda, enn så lenge er jeg stabil i tredje stadie, tipper de vil begynne å teste i fjerde stadie, da femte stadie medfører dialyse. Man kan få dialyse mens man er gravid, og man kan få barn etter transplantasjon. Dialyse er ingen fullgod erstatning for friske nyrer og øker ikke nyrefunksjonen med veldig mange prosent så det vil fortsatt være et ekstremt risikofylt svangerskap. Svangerskap etter transplantasjon anses som mindre risikofylt, og så lenge helsen ellers er god er det en del tryggere. Så jeg kan jo i teorien få barn post-transplantasjon, men tredje stadie nyresvikt er et ganske langt stadie, noen kan være der i 20 år uten å bli noe særlig sykere. Og min biologiske klokke tåler ikke 20 år

Samboeren min sier jeg kan få en nyre av ham, samme sier min far. Mamma har ikke helse til det, og broren min vet eg ikke helt om jeg tør å spørre. Eller tør å la legen spørre da..  

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har samme dilemma , bare hjertet som trøbler etter siste svangerskap.  Litt kiipt hvis barna mister sin mor tidlig fordi hun bare ville ha en til. Så har heller mer mot nei siden jeg da.  

Anonymkode: 041c9...7c0

Uff. Da er vi i samme båt. Klem fra meg, og lykke til

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vel bare ett til punkt på mot-lista, og det er evnen til å ta vare på to barn kontra ett når man er såpass dårlig som du er/vil bli.

Det kan tenkes at hverdagen på et vis går rundt med ett barn - men at det blir en mye større belastning med to. Det er jo tøft uansett.

Adopsjon kan en vel glemme når en er syk? Jeg som har lavt stoffskifte(og det er jo ikke i nærheten av alvorlighetsgraden som for deg) fikk beskjed om at det kunne føre til et nei i en adopsjonsprosess - selv med frisk partner.

Jeg hadde ikke hatt så enkelt for å bestemme meg her, men om du ikke allerede har en donor og utsiktene er svært gode så hadde jeg nok hellet mot å ta vare på det gode jeg allerede hadde - og stilt opp for det barnet som allerede er.

Min søster vil gjerne ha en til(har en voksen sønn, samt en baby), men dropper prøving grunnet langvarig høyt blodtrykk. Det er noe med at man ikke bare risikerer egen helse, men også livssituasjonen og alt i verden for partner/barn. Det er jo dessverre en stor byrde å legge på en partner og øvrig familie - og ikke minst det barnet som allerede er.

Anonymkode: 0d99e...58d

Hverdagen går helt klart rundt med ett barn sånn som ting er nå, og det er ingen grunn til å tro at nyrefunksjonen min skal gå drastisk ned veldig fort hvis jeg ikke påfører kroppen min noen store belastninger. Det er nok litt derfor jeg syns det er en vanskelig situasjon, for jeg blir jo omtalt som ganske syk av legene nå, men føler meg helt frisk og klarer ikke helt å se for meg hvordan er kjennes å være ordentlig syk og dermed undervurderer jeg nok litt hvordan det faktisk kan bli om jeg blir veldig syk og sitter der med to kids. Jeg heller mot det samme som deg, syns bare det er vanskelig å slippe tanken og får vondt av å tenke på at lille jenta mi kanskje må stå alene en dag (selv om hun da er ganske så voksen)

[AnonymBruker]

Jeg synes det høres veldig egoistisk ut å få et barn til. Det må vel være bedre å kunne være frisk nok til å ta seg av et barn, enn å være så syk at man ikke kan ta seg av noen av barna.

Anonymkode: 31460...f13

[Fisefin123]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes det høres veldig egoistisk ut å få et barn til. Det må vel være bedre å kunne være frisk nok til å ta seg av et barn, enn å være så syk at man ikke kan ta seg av noen av barna.

Anonymkode: 31460...f13

Ja det er jo det. Å få barn er jo egoistisk generelt, men dette er kanskje ekstra egoistisk. 

[AnonymBruker]

Hvordan har du tenkt å ta vare på to små barn når du må bruke mange timer flere dager i uka på dialyse, og ellers av tiden vil være svært redusert?

Jeg skjønner at ønsket er der, men du har ikke helse til å få en til. Selv har jeg med tungt hjerte valgt helt bort å få barn, da jeg ser hvordan de med min kroniske sykdom sliter med å få hverdagen til å,gå i hop med barn, og at brorparten ender opp med en utslitt partner og ofte samlivsbrudd, samt uføretrygd. 

Anonymkode: 857df...a0f

[GammelKaktus]

Jeg hadde prioritert det barnet du har. Du vet hva du har men ikke hva du får. Man vet aldri med helsa uansett, enten man er frisk eller syk. Ville brukt den friske tiden på det barnet du har og hadde ikke tatt sjansen på et barn til når det er såpass stor risiko for forverring. Men det er hva jeg ville gjort. 😊 Ønsker deg uansett lykke til og håper du får mange friske år. 🤗

[AnonymBruker]

På 12.7.2017 den 22.39, Fisefin123 skrev:

Vi har ikke begynt testingen enda, enn så lenge er jeg stabil i tredje stadie, tipper de vil begynne å teste i fjerde stadie, da femte stadie medfører dialyse. Man kan få dialyse mens man er gravid, og man kan få barn etter transplantasjon. Dialyse er ingen fullgod erstatning for friske nyrer og øker ikke nyrefunksjonen med veldig mange prosent så det vil fortsatt være et ekstremt risikofylt svangerskap. Svangerskap etter transplantasjon anses som mindre risikofylt, og så lenge helsen ellers er god er det en del tryggere. Så jeg kan jo i teorien få barn post-transplantasjon, men tredje stadie nyresvikt er et ganske langt stadie, noen kan være der i 20 år uten å bli noe særlig sykere. Og min biologiske klokke tåler ikke 20 år

Samboeren min sier jeg kan få en nyre av ham, samme sier min far. Mamma har ikke helse til det, og broren min vet eg ikke helt om jeg tør å spørre. Eller tør å la legen spørre da..  

Uff. Da er vi i samme båt. Klem fra meg, og lykke til

Hverdagen går helt klart rundt med ett barn sånn som ting er nå, og det er ingen grunn til å tro at nyrefunksjonen min skal gå drastisk ned veldig fort hvis jeg ikke påfører kroppen min noen store belastninger. Det er nok litt derfor jeg syns det er en vanskelig situasjon, for jeg blir jo omtalt som ganske syk av legene nå, men føler meg helt frisk og klarer ikke helt å se for meg hvordan er kjennes å være ordentlig syk og dermed undervurderer jeg nok litt hvordan det faktisk kan bli om jeg blir veldig syk og sitter der med to kids. Jeg heller mot det samme som deg, syns bare det er vanskelig å slippe tanken og får vondt av å tenke på at lille jenta mi kanskje må stå alene en dag (selv om hun da er ganske så voksen)

Jeg tror du må huske på at jenta di jo blir voksen, og får seg nettvekr med venner og sannsynligvis partner/egen familie - og har sin far(sannsynligvis).

Ett søsken vil ikke nødvendigvis redde jenta di fra å føle seg ensom eller føle på motstand og tøffe tider ifht din sykdom. 

Mannen min er enebarn med veldig syk mor. Det er en belastning ja, men mest fordi hun "bruker" ham på daglig basis for å fortelle om alle symptomer og plager og bekymringer. Ett annet søsken ville ikke nødvendigvis stilt opp, og jeg med 3 søsken har ikke særlig kontakt egentlig med noen av dem - selv om jeg kommer greit overens med 2 av 3. Den siste har jeg ingen kontakt med. 

Så - man står ikke mindre alene med et søsken med mindre man blir bestevenner - og de fleste søsken er jo faktisk ikke det. De har sine nærmeste via sine venner og egen familie.

Anonymkode: 0d99e...58d

[AnonymBruker]

Jeg tror at barnet ditt heller vil ha sin mor så frisk som mulig enn et søsken som kan resultere i at mammaen ikke er der lengre

Anonymkode: 28363...172

[AnonymBruker]

Jeg er i samme situasjon som deg, ts, men en annen sykdom som blir forverret ved svangerskap. Jeg ønsker å få ett barn til, men tar ikke sjansen. 

Jeg vil heller være frisk til å ta vare på barnet vi allerede har og vurderer å være fosterforeldre i tillegg. 

Anonymkode: 2ee27...a95

[Hoihoihoi]

Forstår godt at et barneønske kan være veldig sterkt! Likvel ser det ikke helt ut som du har tatt en veldig nøye vurdering av hvordan livet som syk tobarnsmor vil være. Sett at du kommer deg gjennom en graviditet så stopper ikke utfordringene der.

Å ha to barn kan være vanvittig mye jobb- selv som frisk. Tror du må gå noen runder med deg selv og finne ut om du (og partner?) har mulighet til å gi TO barn en god og trygg hverdag med foreldre som har mulighet til å stille opp?

 

Lykke til 😊