Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Gjest Seleena
Skrevet

Syntes media er kjempespennande og kunne tenkt meg å studere det. Også det å studere dans eller reiseliv er og veldig freistande. kanskje å kombinere reiseliv og fjernsyn for eks.

Men så kjem spørsmålet. Kor kan man få jobb? Eg har ikkje lyst å reise til dei største byane berre fordi det er kun der eg kan få jobb!

Fornuften seier eg bør velge ei potetutdanning som sjukepleie fordi då kan eg nesten bu kor som helst. Er jo veldig spennande med helsejobb og det med barn og sånt og...men.....

andre som har same problemet som meg?

Helsing ei som ikkje veit kva ho vil bli, men som burde vite det snart!

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hvorfor ikke kombinere kultur/kommunikasjonsfag med feks sykepleie, ta begge deler?! Burde være masse bruk for den kombinasjonen i helsevesenet.

Det er jo supervanskelig å få jobb innen journalistikk og utøvende kunstfag, selv (spesielt??) i byene. Nå bør vel ikke BARE praktiske hensyn ligge til grunn for yrkesvalg, men det er jo ikke slik at flertallet av dem som tar en mediautdanning får jobbe i media.

Skrevet

Studerer man reiseliv, så kan man jo blant annet få jobb som reiseleder eller vert til/på mange spennende steder.

Skrevet

bare ikke ta sånn reiselivsutdanning på et år! bortkastet penger!

Skrevet

Eg har det AKKURAT som deg...

Kunne tenke med å studere media, journalistikk og reiseliv. Men journalistikk kjem eg ikkje inn på, og det er alt for vanskelig å få gode jobbar innen f.eks reiseliv. Har ikkje lyst til å sitte på reisebyrå/vere guide for Star Tour.

Trur eg landar på allmennlærar eller noko sånt... :klø:

Vanskelig å bestemme seg...

Skrevet

Du er nødt til å gjøre det hjertet sier! Jeg er en superfornuftig person, og lar ofte hjernen vinne over hjertet, fordi noe er fornuftig. Men hvis dette er noe du virkelig brenner for, kan du ikke slå deg til ro med det nest beste før du har prøvd det beste, i det minste. Tenk på alle årene du skal jobbe - da MÅ jobben være noe du trives med :)

Gjest gjesta
Skrevet

jeg tenker mye på at jeg skal arbeide med det samme lenge, det er egentlig litt av problemet.

jeg finner ingen yrker som jeg kan se for meg å trives i over lengre tid!

skulle så gjerne ønske at jeg reiste til jobben med et smil og entusiasme i kroppen, istedetfor følelsene jeg har nå, krymper meg idet jeg ser bygget jeg jobber i...

Skrevet

Det er et dilemma det der. Å studere noe og å jobbe med det er også ofte to forskjellige ting, og det er vanskelig å skulle ta et sånt valg for mange år framover uten å vite hva det innebærer. Jeg valgte fornuftig den gangen for ca hundre år siden som jeg var ung :wink: , og studerte ferdig til revisor enda jeg visste at det ikke var det mest givende i verden for meg. Jeg jobber med noe annet i dag, men utdannelse har forsåvidt ikke vært borkasta.

Men jeg ville ikke valgt etter fornuft hvis jeg skulle valgt på nytt i dag, jeg ville valgt etter interesse, ja. Samtidig må man jo være litt realist da, så kanskje en kombinasjon hadde vært fornuftig? Mediautdannelse høres iallfall noe mer fremtidsretta ut enn å kombinere dans og reiseliv.

Dette ble visst bare rør. Men lykke til med valget!! :)

Gjest Anonymous
Skrevet

Jeg synes det du sier om fornuft er bare tull.

Jeg synes man skal velge utdanning etter hva man synes høres gøy ut. End of story.

Gjest Anonymous
Skrevet

jeg er lærling i mediegrafikerfaget.

det ble bare slik at jeg gikk ut som lærling etter jeg fant ut at det ikke ville bli opprettet noe medier&kommunikasjon vk2 her jeg bor, og samboeren min ikke kunne flytte vekk. jeg angrer egentlig ikke, jeg gikk ut som lærling for å finne ut om jeg kunne tenkt meg å jobbe som grafiker/typograf/designer. og nå har jeg funnet ut at jeg ikke vil det. så nå må jeg bare bite tenna sammen det siste halve året, ta fagbrevet, og finne på noe nytt....

men hva i all verden skal jeg finne på?

jeg prøver så hardt jeg kan å komme på noe fornuftig. for jeg mener man bør velge med hodet. men skal ikke kritisere noen som ikke tenker slik. jeg bare er sånn at jeg bryr meg om å vite at når jeg får barn har jeg en trygg jobb som betaler for huset mitt (og livets nødvendigheter ellers) og som jeg trives med.

men hva kunne det vært? jeg kommer til å bli gal av å fundere på dette. helt sant. :roll:

Gjest gjesta
Skrevet

innlegget over var meg, glemte å logge meg inn.

Gjest sivilingeniør
Skrevet
Jeg synes det du sier om fornuft er bare tull.  

Jeg synes man skal velge utdanning etter hva man synes høres gøy ut. End of story.

Problemet slik jeg husker det (er noen år siden

nå) er at mange ikke akkurat hadde en lang

horisont. Det som var gøy igår ble kjedelig dagen

etter.

Jeg vil på en måte advare mot moteutdanninger,

dvs retninger som er populære akkurat nå. En vil

antageligvis ikke får relevant arbeide. Det finnes

selvfølgelig unntak - de som er virkelig gode i sitt

fag (og lever og ånder for det) har aldri problemer.

Samtidig bør en viss grad også se bort ifra

arbeidsmarkedet slik det er idag. Ting endrer seg

fort, men kanskje ikke så mye i populære fag da

det blir mange om beinet.

Jeg kan jo slå et slag for det jeg er selv. Det var

harde og lange studier, men det var og er

morsomt. Lær så mye språk som mulig uten

at dette går utover progresjonen generelt (dvs

ikke noe friår får å reise verden rundt) og velg

IKKE vekk matematikk uansett hvilket nivå du

er på.

I mitt yrke er det så godt som bortkastet å lese

lærebøker på norsk. Alle fagbegreper en bruker

senere er på engelsk uansett.

Skrevet

Ja, det er ikke lett. Nå var jeg heldig som er kjempeinteressert i å studerer psykologi (det gjør jeg nå) som i tillegg er noe vi har bruk for i Norge og som gir god lønn. Om det hadde vært vanskelig med jobbmuligheter hadde jeg garantert vurdert noe annet, poenget med en utdannelse er jo at man skal finne en jobb, selv om det er like viktig å like det man studerer/jobber med. En venninne av meg har alltid vært veldig interessert i statsvitenskap, noe hun er utdannet som. Hun angrer faktisk litt nå på at hun valgte kun etter interesse, for det går 13 på dusinet av statsvitere og hun har nå en middelmådig jobb hvor kollegene ikke har annet enn videregående og hun får ikke uttelling lønnsmessig for utdannelsen sin heller. Hun må bare jobbe slik og opparbeide seg erfaring før hun kan få jobbe med noe mer fagrelatert. Så jeg er glad jeg valgte noe som gir meg en jobb når jeg er ferdig. Det er surt å bruke mange år og ta studielån for så å bli arbeidsledig eller ta en dårlig jobb i mangel av noe bedre.

Så mitt tips er, velg både med hodet og hjertet. Velg noe du liker, og har lyst å jobbe med, men velg noe du får jobb i.

Skrevet

IKKE velg bort matte?

Nå er det engang slik at mennesker er forskjellige. Studier med matte utgjør ofte mer penger i lønnsposen, men jeg og flere med meg hadde ikke greid en slik abstrakt jobb.

Folk er forskjellige, og bra er vel det.

Skrevet
IKKE velg bort matte?

Nå er det engang slik at mennesker er forskjellige. Studier med matte utgjør ofte mer penger i lønnsposen, men jeg og flere med meg hadde ikke greid en slik abstrakt jobb.

Folk er forskjellige, og bra er vel det.

Men ikke glem at det er veldig mange studier som krever et minimum av mattekunnskaper, selv om man kanskje ikke skulle tro det. Jeg studerer f.eks. psykologi, veldig mye av studiet (i allefall i begynnelsen) går på statistikk, metode og utregning av alt mulig rart. Husker mange falt av lasset etter 1-2 semestre fordi de ikke ante at et slikt studium faktisk krever matematikk (ikke vanskelig da, men tydeligvis var det mange som ikke hadde lært seg helt elementær matematikk). Så litt matte tror jeg de fleste kommer langt med.

Skrevet

Hei!

Jeg sier som min studieinnspektør på skolen sa, når jeg begynte i 1. klasse; bare velg matte og realfag hvis du vet at du skal bruke dem videre. Det hjelper ikke å velge disse fagene og så stryke. Da er det bedre å ta andre fag man liker, og heller få bedre i disse fagene. Jo det er klart du skal tenke fornuftig med henhold til å velge(bort) fag, men ta noe som man liker litt og synes er noge lunde greit. For meg ble det rimelig enkelt; samfunnskunnskap, engelsk og spansk. Jeg liker ikke realfag, selvom jeg ikke fikk dårlig i fagene. Men jeg orket ikke å slite med fagene i 2 år til. Nå går jeg i 3. klasse, og angrer IKKE! Jeg får gode karakterer i fagene jeg valgte, fordi jeg synes de er interessante og gøyale.

Jeg har alltid vært heldig sånn sett. Jeg har visst siden jeg var 6 1/2 år og begynte i 1. klasse hva jeg skulle bli; lærer, lærer på barneskolen. Så jeg skal søke lærerhøgskolen og ta den utdannelsen. Rimelig sikker er den jo også. I tillegg vil jeg kanskje studere engelsk, kriminologi, historie eller statsvitenskap på universitet etterpå. Men jeg tar det i såfall tilslutt. Jeg har ihvertfall en lærerutdannelse, om ting går etter planen, å lene meg på.

Jeg er forberedt på matte på lærerhøgskolen og hva det måtte innebære, men med mitt grunnkurs matte på vgs går sikkert fint. Dette er jeg såpass innstilt på, jeg skal jobbe så mye jeg kan.

Følg hjertet og hva du ønsker. Greit å lytte til fornuften. Sørg heller for harmoni mellom hjerte og fornuft, enn at man får dårlig samvittighet for en av dem. Det er lett å være etterpåklok. :)

Mvh Yvonne :heiajente:

Gjest Seleena
Skrevet
Hei!

I tillegg vil jeg kanskje studere engelsk, kriminologi, historie eller statsvitenskap på universitet etterpå. Men jeg tar det i såfall tilslutt.

(Det går jo fint å studere noko etter ei "sikker" utdanning! No er det jo ei eldrebølge på dei fleste skulane her til lands, så når du er ferdig med lærarhøgskulen er du kanskje sikra jobb?)

Men til spørsmålet mitt: Kva vil du med dei faga?

Skrevet

(Det går jo fint å studere noko etter ei "sikker" utdanning! No er det jo ei eldrebølge på dei fleste skulane her til lands, så når du er ferdig med lærarhøgskulen er du kanskje sikra jobb?)

Men til spørsmålet mitt: Kva vil du med dei faga?

Hei!

Jeg ser lærerhøgskolen på som en rimelig sikker utdanning, dessuten er det noe jeg har veldig lyst til.

Når det gjelder disse fagene på universitetet, så handler det vel mest om at det høres spennende og interessant ut. Dessuten vil jeg ha en bredere utdanning. Selvom jeg har "alltid" hatt lyst til å bli lærer, kan det jo hende at man etter noen år vil prøve noe nytt, eller bli engelsklærer på videregående f. eks.

Jeg er i tillegg veldig glad i politikk, og siden jeg er aktiv poilitsk, kan dette kanskje hjelpe meg, det vet jeg ikke, men det er en mulighet. Men uansett, med disse fagene så kan man gjøre så mangt, men jfinner jeg ut at studiene ikke er meg, eller noe skjer, så har jeg ihvertfall en utdannelse. Det handler mest om å få litt "kjøtt på bena". Og jeg kan jo til og med få jobb innen politiet, osv, med kriminologi, så det er så mange muligheter.

Jeg tror det er viktig skape noen av sine egne muligheter også. Men jeg får se, hvor sulten jeg er på å jobbe etter lærerhøgskolen.

Mvh Yvonne :heiajente:

Gjest sivilingeniør
Skrevet
Jeg har alltid vært heldig sånn sett. Jeg har visst siden jeg var 6 1/2 år og begynte i 1. klasse hva jeg skulle bli; lærer, lærer på barneskolen. Så jeg skal søke lærerhøgskolen og ta den utdannelsen. Rimelig sikker er den jo også.

Fint at du vet hva du vil og brenner for det. Husk

at antagelig selv lærere etterhvert vil møte hardere

krav mht matematikkompetanse. Det ligger i

kortene pga utviklingen vi har sett de senere

årene. Jeg vil også tro at lærere med gode

kunnskaper i dette faget vil lettere få jobb der

de ønsker det.

Velg ikke vekk matematikk på lærerhøgskolen.

Jeg kan love deg at hadde våre studieveiledere

fra videregående møtt dine så hadde det blitt

slåsskamp (iallefall en verbal sådan).

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...