Allergisk reaksjon har gjort meg "sprø"

[AnonymBruker]

Tidlig i år opplevde jeg for første gang en allergisk reaksjon på noe jeg spiste, der jeg hovnet opp og fikk blemmer og prikker inne i munnhulen. Tungen eller halsen var ikke berørt, men tannkjøttet og ganen hovnet opp. Det kom omtrent 15-20 minutter etter at jeg hadde spist en ny mexicansk rett. Der og da var jeg ikke særlig redd, og det gikk over av seg selv etter kanskje 5-10 minutter. Tidligere har jeg spist utallige slike spicy retter, og aldri reagert på noe, så det må være et eller annet i det som jeg aldri har spist før, regner jeg med...

I ettertid har jeg derimot blitt så redd på grunn av denne opplevelsen, at legen har "truet" meg med innleggelse på DPS. Jeg begynte nemlig å nekte å spise mat med eksotiske krydder/krydder generelt (og senere mange matvarer, gikk ned kraftig ned i vekt), og har etter mye hjelp fra psyk. sykepleier kommet meg hakket videre og turt å utfordre enkelte ting igjen. Jeg har tatt blodprøve for å sjekke ieg, men den viser ingen antistoffer mot noe, ifølge legen (unormalt lite, sier hun). Jeg vet da per dags dato ikke hva jeg reagerte på, og tenker at om jeg spiser det samme igjen, så vil jeg sikkert reagere enda sterkere og ikke få puste? Legen mener jeg må roe meg ned og at det sikkert nok vil gå bra om jeg kommer borti det igjen også, men det nekter jeg å tro eller stole på... Dette gjør at jeg tørr ikke å spise noe slags krydderretter eller retter der det står uspesifisert krydder i innholdsfortegnelsen. SELV om jeg har fått beskjed om å ta 3 Zyrtec og 1 prednisolon om det samme skjer igjen. Adrenalinsprøyte får jeg ikke.

Er det normalt å reagere så sterkt psykisk på allergisk reaksjon? Til tross for at den var relativt "mild"? Som første gang, synes jeg den var ille nok!! Det er helt forferdelig at jeg ikke vet hva det er, og sikkert resten av livet må gå å frykte å møte på akkurat dette krydderet (eller hva det nå var), jeg som var så glad i mexicansk mat  Det er akkurat som dette åpnet en ny verden av frykt rundt mat, som jeg aldri før har måttet forholde meg til eller tenke på i det hele tatt. Jeg var fra før ekstremt redd for kvelning, pga. andre årsaker enn allergi, så dette hjalp ikke akkurat på. Kroppen og psyken har nå blitt hypersensitiv, og jeg kan få utslett og andre angstsymptomer når jeg spiser, samt. at jeg reagerer på en del kremer o.l., noe jeg aldri gjorde før jeg fikk denne hersen drittangsten.

Beklager langt innlegg, men håper noen som har opplevd det samme eller kanskje verre, kan roe meg litt ned eller komme med noen råd.

Anonymkode: 5f26a...f42

[AnonymBruker]

Det er svært lite sannsynlig at du får en mer alvorlig allergisk reaksjon mot det samme. Du har medisiner du kan ta dersom du får det. Jeg tviler sterkt på at noe noen sier til deg her ikke vil hjelpe deg siden du ikke hører på fastlegen eller psyk sykepleier heller. Kanskje du skulle hatt et opphold på DPS frivillig. 

Anonymkode: 69754...81c

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det er svært lite sannsynlig at du får en mer alvorlig allergisk reaksjon mot det samme. Du har medisiner du kan ta dersom du får det. Jeg tviler sterkt på at noe noen sier til deg her ikke vil hjelpe deg siden du ikke hører på fastlegen eller psyk sykepleier heller. Kanskje du skulle hatt et opphold på DPS frivillig. 

Anonymkode: 69754...81c

Jeg hører på dem til en viss grad, men de er jo naturligvis langt mer rasjonell i vurderingen av dette enn jeg som har angst. Jeg forstår at jeg må hoppe i det til slutt - og godta å være dødelig, som alle andre. Men den prosessen med å utfordre angsten, går sakte, med enkelte tilbakefall. Det å ikke vite er det verste for meg, at jeg ikke finner ut hva det er jeg reagerer på, sånn at jeg har én ting å forholde meg til... Har vurdert DPS, men vil prøve og jobbe hjemme med det, så langt det er mulig. Kommer jeg meg bare 1 skritt frem og 3 tilbake, da drar jeg selvsagt dit.

 

ts

Anonymkode: 5f26a...f42

[AnonymBruker]

Jeg har kraftig allergi, og er allergisk mot mye forskjellig mat. Noe mat kan og ene uken gå fint, mens neste uken reagerer jeg på det. Men jeg dør jo ikke. Jeg er allergisk mot nøtter, det har jeg vært hele livet. Men spiser jeg en nøtt, får jeg en svært lett reaksjon. Og den har aldri blitt verre. Så ikke vær redd, for at du skal reagere verre neste gang. Og når du skal prøve med krydret mat igjen. Så start med små mengder, og øk etter hvert. For jeg kan fint spise en nøtt. Men spiser jeg 10 stk, så blir jo reaksjonen kraftigere. Jeg får svært kraftig utslag på prøver av meg. Men jeg lever fint, selv om jeg jevnlig får i meg mat jeg reagerer på.

Anonymkode: 05b0b...b92

[AnonymBruker]

Ts: har legene luftet tanken på at dette første anfallet ditt egentlig ikke var et allergiantfall (det er meget usannsynlig at allergi skulle gi sånne symptomer. Intoleranse, ja, men neppe allergi) men ditt første angstanfall? Altså du egentlig er inne i en angstspiral? Allergitabletter vil trolig uansett virke: hjernen er underlig lagt opp sånn.

Mitt tips er å gå hverdagen i møte med denne nye antagelsen: at du har hatt et angstanfall som var tilfeldig sammenfallende med mat og som gjør at hjernen din tror at angst og mat er linket. Din oppgave er altså å bryte denne feilkoblingen. Det er mulig du behøver hjelp, det vet ikke jeg. Men bryt linken og første steg er tatt.

Anonymkode: 9a82a...c60

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts: har legene luftet tanken på at dette første anfallet ditt egentlig ikke var et allergiantfall (det er meget usannsynlig at allergi skulle gi sånne symptomer. Intoleranse, ja, men neppe allergi) men ditt første angstanfall? Altså du egentlig er inne i en angstspiral? Allergitabletter vil trolig uansett virke: hjernen er underlig lagt opp sånn.

Mitt tips er å gå hverdagen i møte med denne nye antagelsen: at du har hatt et angstanfall som var tilfeldig sammenfallende med mat og som gjør at hjernen din tror at angst og mat er linket. Din oppgave er altså å bryte denne feilkoblingen. Det er mulig du behøver hjelp, det vet ikke jeg. Men bryt linken og første steg er tatt.

Anonymkode: 9a82a...c60

Jeg har tenkt det samme selv, men samtidig kunne jeg jo se med det blotte øyet at jeg hadde en oral allergisk reaksjon, men ikke vet jeg altså. Legen tolket det i alle fall som en reaksjon, men at angst og uro kan forverre den er helt sikkert mulig. Hvorfor er det usannsynlig at man reagerer sånn, forresten?

ts

Anonymkode: 5f26a...f42

[AnonymBruker]

Jeg har matangst som deg grunnet mange allergiske reaksjoner. Alt fra mage og tarm til kløe i hele kroppen og munnhulen. Derfor er også mat en trigger for meg og jeg kjenner meg igjen i det å føle seg utrygg på det man spiser. Eneste måten jeg takler det på er å spise rene produkter og svært sent. Jeg har et enormt kontrollbehov når det kommer til mat i perioder når angsten slår veldig ut og jeg kan ende med å ikkr spise i hektiske perioder eller kun  når jeg er alene i trygge omgivelser som hjemme. Jeg har "trygg" mat som salat jeg blander selv og visse type ingredienser som er gode for magen. For meg er det mageplagene oh frykten for magevondt som er problemet mitt. Jeg har vel mest sannsynlig IBS, overaktiv tarm og overfølsomhet i tillegg til kryssallergi mot matvarer som følge av pollenallergi. Det er ikke moro og ødelegger jo livskvaliteten. Jeg gikk en periode på antidepressiva som angstdempende og de funket svært godt og jeg bekymret meg ikke lenger. Enkelte matvarer er jeg allergisk mot så de spiste jeg ikke selvsagt men bekymringene rundt mat forsvant og jeg hadde en mer gi faen holdning. Om jeg ble dårlig i magen og fikk magekramper klarte jeg også å slappe mer av slik at plagene ikke ble så ille som før. Dessverre følte jeg meg konstant i søvntranse og sovnet ofte på pillene men tenker det kan være et tips i en midlertidig periode slik at du får tid og overskudd til å lære mestringsteknikker. Og så må man dessverre bare starte fra en kant.  Lykke til

Anonymkode: a6685...de5