Trøstespising/kjedespising

[AnonymBruker]

Hver gang jeg er lei meg spiser jeg eller om jeg kjeder meg. Jeg har et lite sosialt nettverk og ender ofte opp med å føle meg ensom og alene, spesielt på helg. Eventuelt så spiser jeg ikke det hele tatt, bare sover.

Hvordan kan jeg klare å slutte med denne spisinga hver gang det er noe?
Hvordan har dere klart det?
Viljestyrke er ikke noe jeg har voldsomt mye av, trenger gjerne tips til hvordan man kan opparbeide seg dette. 

Anonymkode: 4041a...88b

[AnonymBruker]

Det er bare å la vær?

Anonymkode: 12885...5d2

[AnonymBruker]

Takk, det hadde jeg ikke tenkt på. Den enkleste løsningen som er. Det er bare å la vær.

Anonymkode: 4041a...88b

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er bare å la vær?

Anonymkode: 12885...5d2

Det er en av de dummeste løsningene man kan foreslå.

Det er bare å la vær å drikke alkohol. Det er bare å la vær å ruse seg. Det er bare å la vær å selvskade. Det er bare å la vær å sulte seg. Alt dette har én ting til felles, nemlig at personen (som oftest) bruker dette for å håndtere vanskelige stunder. Personen trenger råd og hjelp til å lære seg å takle vonde følelser og tanker, ikke få beskjed om at "det er bare å la vær". Tror du ikke personen har prøvd det over hundre ganger tidligere? Det sitter dypere enn bare latskap eller dårlig viljestyrke. Det sitter dypt inne i hodet.

Jeg har ikke noen gode råd dessverre, TS. Jeg sliter med det samme. Jeg trøstespiser når jeg er lei meg, tvangsspiser når jeg er nervøs/stresset, også når jeg skal kose meg/feire noe så spiser jeg da også.

Men jeg lurer på om dette er en spiseforstyrrelse for deg TS, og at tråden dermed kan bli stengt? For noen år siden lagde jeg også en tråd der jeg spurte om råd, men fikk beskjed om at man ikke kunne snakke om spiseforstyrrelser på forumet, også ble tråden stengt.

Mitt råd er dermed å ta kontakt med lege, som igjen kan hjelpe deg videre til psykolog. Du må lære deg å kjenne på de vanskelige følelsene uten å ty til trøstespising. Man må lære seg å godta at "javel, nå er jeg lei meg så nå har jeg lyst til å spise noe" er en tanke som er der, men som man ikke trenger å høre på. Det er vondt å gå gjennom vonde følelser og tanker, men det finnes andre måter å takle de på - sunne måter. Det kan en lege, eller en psykolog, hjelpe deg med.

Anonymkode: a6dbb...fee

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er en av de dummeste løsningene man kan foreslå.

Det er bare å la vær å drikke alkohol. Det er bare å la vær å ruse seg. Det er bare å la vær å selvskade. Det er bare å la vær å sulte seg. Alt dette har én ting til felles, nemlig at personen (som oftest) bruker dette for å håndtere vanskelige stunder. Personen trenger råd og hjelp til å lære seg å takle vonde følelser og tanker, ikke få beskjed om at "det er bare å la vær". Tror du ikke personen har prøvd det over hundre ganger tidligere? Det sitter dypere enn bare latskap eller dårlig viljestyrke. Det sitter dypt inne i hodet.

Jeg har ikke noen gode råd dessverre, TS. Jeg sliter med det samme. Jeg trøstespiser når jeg er lei meg, tvangsspiser når jeg er nervøs/stresset, også når jeg skal kose meg/feire noe så spiser jeg da også.

Men jeg lurer på om dette er en spiseforstyrrelse for deg TS, og at tråden dermed kan bli stengt? For noen år siden lagde jeg også en tråd der jeg spurte om råd, men fikk beskjed om at man ikke kunne snakke om spiseforstyrrelser på forumet, også ble tråden stengt.

Mitt råd er dermed å ta kontakt med lege, som igjen kan hjelpe deg videre til psykolog. Du må lære deg å kjenne på de vanskelige følelsene uten å ty til trøstespising. Man må lære seg å godta at "javel, nå er jeg lei meg så nå har jeg lyst til å spise noe" er en tanke som er der, men som man ikke trenger å høre på. Det er vondt å gå gjennom vonde følelser og tanker, men det finnes andre måter å takle de på - sunne måter. Det kan en lege, eller en psykolog, hjelpe deg med.

Anonymkode: a6dbb...fee

Takk for svar

Jeg har aldri sett på det som en spiseforstyrrelse. Jeg er en person som trives god i eget selskap, men som med mange andre så sniker ensomheten seg på rett som det er. og det har nok litt mer med at jeg ikke er der i livet hvor jeg trodde jeg skulle være. Jeg er nok veldig flink til å komme opp med unnskyldninger for hvorfor jeg fortjener litt ekstra noen dager. Jeg spiser når jeg er lykkelig også, så ja det er nok mulig det er psyken som legger opp til at alt kan bedres med mat. Men som sagt er det aldri noe jeg har tenkt på. Jeg er såpass sterk psykisk at når jeg bare får knekt koden så vil jeg klare det.
Jeg føler ikke at min situasjon kan gå inn under den kategorien, da jeg har sett andre som sliter med forskjellige forstyrrelser og føler at dette da ikke er sammenlignbart. Men jeg er ikke noen psykolog så hva vet vel jeg. 

Derfor håper jeg kanskje at noen har kommet over noe som kan hjelpe. Eventuelt så får jeg litt motivasjon av denne tråden og at jeg eventuelt kan gå inn igjen å lese igjen og igjen at det "bare er å la være" kanskje hodet mitt får det med seg tilslutt 

Jeg håper at du også finner motivasjonen du trenger 

Anonymkode: 4041a...88b

[exictence]

Jeg er ofte sugen på noe godt. Da (noen ganger når jeg klarer det) pusser jeg tennene grundig, for da får jeg en renhetsølelse i munnen som hjelper meg til å ikke ville spise igjen. Så går jeg noen ganger en tur etter det. Ringer til en nabo og spør om hun blir med på en gå tur. 

En jeg kjenner har et bilde på innsiden av et godteskap av seg selv der hun ser tykk ut. Da vil hun liksom ikke ha godter mer, ha, ha.

Det kan og hjelpe å gjøre litt yoga, f.eks lær deg "solhilsen".

Puss tenner og ta på noe god musikk, og bare slapp av. 

Endret 9. juli 2017 av exictence

[Gjest Njuta]

Jeg er overvektig og har slitt med trøstespising i mange år. Måtte til slutt til psykolog for å lære meg og prate om det, for det er så tabubelagt. Så dette vil jeg si er et fint første steg for deg til å slutte med dette

Man må lære seg ulike mestringsstrategier, fant jeg ut. Når jeg kjenner på suget til å døyve vonde følelser/ensomhet med mat går jeg f.eks. inn i et annet rom i leiligheten, tar ut av oppvaskmaskinen, rydder på kjøkkenet, setter på en podkast, bare for å få andre impulser. Det hjelper meg litt. 

I tillegg kan jeg ta en dusj, hvis jeg f.eks. ikke har noe å spise i huset, for da kommer jeg meg ikke på butikken på en stund. Eventuelt legge meg når suget kommer, hvis det kommer tidlig på kvelden. 

Når jeg allikevel trøstespiser, og ikke andre mestringsstrategier hjelper, så er jeg veldig opptatt av at jeg ikke skal kjenne skamfølelse, for det hjelper meg absolutt ikke. Javel, så spiste jeg - og det er det. Men kjenner jeg skam knyttet til det, forverrer det bare problemet, og gjør at jeg får lyst til å trøstespise mer. En vond sirkel, men det er en vei ut. Det tar bare tid

 

Send meg gjerne en PM hvis du føler for å skrive hvis ting skulle bli vanskelig, istedet for å spise  

[AnonymBruker]

4 minutter siden, exictence skrev:

Jeg er ofte sugen på noe godt. Da (noen ganger når jeg klarer det) pusser jeg tennene grundig, for da får jeg en renhetsølelse i munnen som hjelper meg til å ikke ville spise igjen. Så går jeg noen ganger en tur etter det. Ringer til en nabo og spør om hun blir med på en gå tur. 

En jeg kjenner har et bilde på innsiden av et godteskap av seg selv der hun ser tykk ut. Da vil hun liksom ikke ha godter mer, ha, ha.

Det kan og hjelpe å gjøre litt yoga, f.eks lær deg "solhilsen".

Puss tenner og ta på noe god musikk, og bare slapp av. 

Kanskje jeg skal henge opp et bilde av meg, da er nok ingen som vil ha noe lengre 

Pusse tenner fungere ikke på meg, for det kan jeg jo bare gjøre igjen og igjen.
Kan nok prøve å komme meg ut, og kanskje teste "solhilsen". 

Anonymkode: 4041a...88b

[exictence]

En annen ting er at jeg sier til meg selv at den sjokoladen jeg har så lyst på spiser jeg opp på en to tre, så er den herlige følelsen borte så fort. Dermed klarer jeg å si til meg selv at jeg utsetter å spise. Det er så fort over allikevel. Bortkastet på en måte.

Så vet jeg at hvis jeg klarer å la være å trøstespise i kveld, så har jeg det så godt i morgen når jeg våkner og da vite at jeg ikke spiste i går. Men hvis jeg våkner i morgen og da har spist kvelden før, så føler jeg meg bare pyton og angrer 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Njuta skrev:

Jeg er overvektig og har slitt med trøstespising i mange år. Måtte til slutt til psykolog for å lære meg og prate om det, for det er så tabubelagt. Så dette vil jeg si er et fint første steg for deg til å slutte med dette

Man må lære seg ulike mestringsstrategier, fant jeg ut. Når jeg kjenner på suget til å døyve vonde følelser/ensomhet med mat går jeg f.eks. inn i et annet rom i leiligheten, tar ut av oppvaskmaskinen, rydder på kjøkkenet, setter på en podkast, bare for å få andre impulser. Det hjelper meg litt. 

I tillegg kan jeg ta en dusj, hvis jeg f.eks. ikke har noe å spise i huset, for da kommer jeg meg ikke på butikken på en stund. Eventuelt legge meg når suget kommer, hvis det kommer tidlig på kvelden. 

Når jeg allikevel trøstespiser, og ikke andre mestringsstrategier hjelper, så er jeg veldig opptatt av at jeg ikke skal kjenne skamfølelse, for det hjelper meg absolutt ikke. Javel, så spiste jeg - og det er det. Men kjenner jeg skam knyttet til det, forverrer det bare problemet, og gjør at jeg får lyst til å trøstespise mer. En vond sirkel, men det er en vei ut. Det tar bare tid

 

Send meg gjerne en PM hvis du føler for å skrive hvis ting skulle bli vanskelig, istedet for å spise  

Hadde jeg enda skamma meg, men jeg gjør ikke det heller vettu. sitter med smågodt posen i skrivende stund og har det relativt bra. 

Ser flere nevner psykolog, jeg har aldri tenkt på dette kan være et problem jeg må ha den type hjelp til. 
Føler at jeg har fått veldig mye gode tips her, tester nok dette først før jeg vurdere psykolog. 

 

Jeg liker veldig godt mennesker som deg som strekker ut en hånd til noen som har det vanskelig, skulle vært flere som deg. Takk for tilbudet. 

Anonymkode: 4041a...88b

[Gjest Njuta]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hadde jeg enda skamma meg, men jeg gjør ikke det heller vettu. sitter med smågodt posen i skrivende stund og har det relativt bra. 

Ser flere nevner psykolog, jeg har aldri tenkt på dette kan være et problem jeg må ha den type hjelp til. 
Føler at jeg har fått veldig mye gode tips her, tester nok dette først før jeg vurdere psykolog. 

 

Jeg liker veldig godt mennesker som deg som strekker ut en hånd til noen som har det vanskelig, skulle vært flere som deg. Takk for tilbudet. 

Anonymkode: 4041a...88b

Godt å høre at du har det relativt bra, det er fint 😊

Og bare hyggelig - tilbudet står ved lag når du skulle behøve det. 

Ha en fin kveld 😊

[Gjest Trolletrine]

En ting som fungerte for meg i sin tid, var at jeg kunne spise hva jeg ville når jeg ville. Men at jeg måtte trene bort kcal jeg hadde spist. F.eks hvis jeg spiste en sjokolade med 500 kcal, så måtte jeg trene tilsvarende 500 kcal samme dag/kveld. 

Kan love deg at trøstespisingen forsvant fort - var lettere å la være😬

Endret 9. juli 2017 av Trolletrine

[AnonymBruker]

9 minutter siden, lotte00 skrev:

En ting som fungerte for meg i sin tid, var at jeg kunne spise hva jeg ville når jeg ville. Men at jeg måtte trene bort kcal jeg hadde spist. F.eks hvis jeg spiste en sjokolade med 500 kcal, så måtte jeg trene tilsvarende 500 kcal samme dag/kveld. 

Kan love deg at trøstespisingen forsvant fort - var lettere å la være😬

Haha det var lurt, de dagene jeg trener er de dagene jeg ikke sliter med spising. for det er ikke så gøy å trene at jeg skal kaste bort økta for en sjokolade.

Må nok teste metoden den veien som du gjør det :D

Anonymkode: 4041a...88b

[Gjest Trolletrine]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Haha det var lurt, de dagene jeg trener er de dagene jeg ikke sliter med spising. for det er ikke så gøy å trene at jeg skal kaste bort økta for en sjokolade.

Må nok teste metoden den veien som du gjør det :D

Anonymkode: 4041a...88b

Nei, jeg HATER trening, så for meg fungerte dette,faktisk. Altså, 500 kcal er MYE trening for lite "glede". Tror jeg spiste sjokolade to ganger før jeg ikke gadd å spise snop mer😂

Må bare presisere at dette gjelder inntak av kalorier utover daglig behov! De sjokoladene og andre gode ting blir fort erstattet av magre produkter, tro meg😬 

[Gjest Lønnetre]

Dette sliter jeg også med. For meg er det en måte å regulere følelser på, og den mindre av onder. Jeg har kommet til at å regulere følelsene med mat er bedre enn noen av de andre destruktive strategiene jeg gjennom årene har brukt. Men det viktige er jo å også vite slik du også ser at heller ikke denne måten er konstruktiv. Det er bare destruktivt å trøste seg selv med mat (over tid, en sjelden gang skader ikke, og er nok noe mange gjør fra tid til annen). Ja, det fungerer i øyeblikket. I det øyeblikket man får noe godt i munnen forsvinner det vonde bare litt, og det er den lille pausen (i alle fall jeg) lengter etter når det er så vondt. Eller ensomhet eller tomrom inni seg, da handler det om å fylle tomrommet. Hvis det er f.eks sjokolade frigjør det litt endorfiner og kroppen min (og ikke bare psyken min) craver sjokoladen, fordi jeg føler meg jo mikroskopisk bedre da. 

Men det er nettopp det tingene over jeg minner meg selv på. Jeg minner meg selv på at dette er en mestringsstrategi. Dette gjør du fordi du har en eller annen ubehagelig følelse. Og det å minne meg selv på dynamikken bak det jeg gjør hjelper meg å kunne velge selv, og ikke kun bli slave av den automatiske handlingen, eller å føle meg tvunget av følelsene mine. Jeg minnet meg selv også på at det bare i et lite sekund ble mikroskopisk bedre, at til syvende og sist så hjalp det jo ikke. Det eneste det gjorde var å ødelegge helsa mi, ødelegge kroppen min, og til en viss grad ødelegge mitt sosiale liv. Trøstespisingen igjen påvirket min psykiske helse og det hjalp virkelig ikke på psyken å spise dårlig mat, og å veksle mellom å sulte meg og å overspise. Så alle disse tingene, å være bevisst på dem har hjulpet meg. 

Ellers så har jeg jobbet med å aktivisere meg selv. Hvis jeg gjør ting har jeg ikke tid til å proppe i meg mat. Og hvis jeg er mer tilfreds generelt er det ikke så ofte et behov for å trøste meg selv. Ved å ivareta psyken blir jeg sjeldnere desperat (emosjonelt) og så uendelig depressiv og nedstemt at jeg bare MÅ ha en utvei. Disse tingene er de viktigste. Trening har vært en viktig faktor med tanke på dette. 

Nå vet jeg ikke om det forholder seg så ille for deg, men dette er i alle fall noen av tingene jeg har gjort for å prøve å få bukt med trøstespisingen, og det å regulere følelser (gode og dårlige) med mat. 

Endret 9. juli 2017 av Lønnetre

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Lønnetre skrev:

Dette sliter jeg også med. For meg er det en måte å regulere følelser på, og den mindre av onder. Jeg har kommet til at å regulere følelsene med mat er bedre enn noen av de andre destruktive strategiene jeg gjennom årene har brukt. Men det viktige er jo å også vite slik du også ser at heller ikke denne måten er konstruktiv. Det er bare destruktivt å trøste seg selv med mat (over tid, en sjelden gang skader ikke, og er nok noe mange gjør fra tid til annen). Ja, det fungerer i øyeblikket. I det øyeblikket man får noe godt i munnen forsvinner det vonde bare litt, og det er den lille pausen (i alle fall jeg) lengter etter når det er så vondt. Eller ensomhet eller tomrom inni seg, da handler det om å fylle tomrommet. Hvis det er f.eks sjokolade frigjør det litt endorfiner og kroppen min (og ikke bare psyken min) craver sjokoladen, fordi jeg føler meg jo mikroskopisk bedre da. 

Men det er nettopp det tingene over jeg minner meg selv på. Jeg minner meg selv på at dette er en mestringsstrategi. Dette gjør du fordi du har en eller annen ubehagelig følelse. Og det å minne meg selv på dynamikken bak det jeg gjør hjelper meg å kunne velge selv, og ikke kun bli slave av den automatiske handlingen, eller å føle meg tvunget av følelsene mine. Jeg minnet meg selv også på at det bare i et lite sekund ble mikroskopisk bedre, at til syvende og sist så hjalp det jo ikke. Det eneste det gjorde var å ødelegge helsa mi, ødelegge kroppen min, og til en viss grad ødelegge mitt sosiale liv. Trøstespisingen igjen påvirket min psykiske helse og det hjalp virkelig ikke på psyken å spise dårlig mat, og å veksle mellom å sulte meg og å overspise. Så alle disse tingene, å være bevisst på dem har hjulpet meg. 

Ellers så har jeg jobbet med å aktivisere meg selv. Hvis jeg gjør ting har jeg ikke tid til å proppe i meg mat. Og hvis jeg er mer tilfreds generelt er det ikke så ofte et behov for å trøste meg selv. Ved å ivareta psyken blir jeg sjeldnere desperat (emosjonelt) og så uendelig depressiv og nedstemt at jeg bare MÅ ha en utvei. Disse tingene er de viktigste. Trening har vært en viktig faktor med tanke på dette. 

Nå vet jeg ikke om det forholder seg så ille for deg, men dette er i alle fall noen av tingene jeg har gjort for å prøve å få bukt med trøstespisingen, og det å regulere følelser (gode og dårlige) med mat. 

Så bra du har funnet noe som fungerer for deg 

Når man har det litt kjedelig så er det så fort gjort å få hjelp av vennen som alltid er der, skulle bare ønske den vennen ikke het snop/mat. Jeg skulle så inderlig ønske at jeg fikk samme følelse av å trene. 
Jeg må nok sette meg ned og jobbe litt med meg selv. Kanskje det er en annen grunn til at jeg tyr til fet mat og godis når livet butter litt i mot. 

Tusen takk for at du delte erfaringer og for tips 

Anonymkode: 4041a...88b

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen i dette, og har slitt med kjedespising selv en periode. Det er selvfølgelig et komplekst problem, men det er en trøst i at et sunt spisemønster over tid blir en like etablert vane som et usunt spisemønster. Dvs, i begynnelsen så kreves det en stor grad av vilje og selvkontroll for å bryte disse mønstrene, men etter hvert så vil det bli lettere.

Du bør lage en plan. Feks, som jeg gjorde, spise fire regelmessige måltider, og ingenting utom. Selvfølgelig sprakk jeg av og til, men hadde jeg en kveld hvor jeg falt tilbake til småspisingen og kjedespisingen, så var det bare å begynne igjen på planen neste dag. Ingenting var ødelagt.

Etter noen måneder så følte jeg ikke at jeg trengte denne ensomme spisingen på sofaen lengre. Det føltes like unaturlig som det føltes naturlig ut før, om du skjønner. Men det tok tid og vilje.

Anonymkode: c5508...a3a

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner meg igjen i dette, og har slitt med kjedespising selv en periode. Det er selvfølgelig et komplekst problem, men det er en trøst i at et sunt spisemønster over tid blir en like etablert vane som et usunt spisemønster. Dvs, i begynnelsen så kreves det en stor grad av vilje og selvkontroll for å bryte disse mønstrene, men etter hvert så vil det bli lettere.

Du bør lage en plan. Feks, som jeg gjorde, spise fire regelmessige måltider, og ingenting utom. Selvfølgelig sprakk jeg av og til, men hadde jeg en kveld hvor jeg falt tilbake til småspisingen og kjedespisingen, så var det bare å begynne igjen på planen neste dag. Ingenting var ødelagt.

Etter noen måneder så følte jeg ikke at jeg trengte denne ensomme spisingen på sofaen lengre. Det føltes like unaturlig som det føltes naturlig ut før, om du skjønner. Men det tok tid og vilje.

Anonymkode: c5508...a3a

Så bra du fant noe som funket for deg
Det å lage en god plan er nok ingen dum idé, det må jeg absolutt prøve  

Anonymkode: 4041a...88b

[AnonymBruker]

Det kan hjelpe om hendene får noe annet å gjøre enn å føre mat til munnen. Jeg skal ikke foreslå røyking

Men man har jo strikking, hekling, fargelegging og slike hobbyer. Da går også tiden veldig fort.

For meg fungerer yoga og moderat lavkarbo. Også en plan for dagen. Da jeg bodde alene, sørget jeg også for å ikke ha søtsaker i hus. Jeg skrev alltid handleliste og dro aldri på butikken før ett måltid, alltid etterpå.

Og nok søvn, søvnen er viktig.

Anonymkode: ec762...95a

[AnonymBruker]

Hei! Har slitt med det samme. Det som hjalp meg var å storhandle(altså handle sjeldent), og da ikke kjøpe noe søtt. Var noen ganger så sugen på søtsaker at jeg holdt på å klikke, men hadde jeg ikke noe hjemme, så hadde jeg ikke noe hjemme. Da hadde jeg ikke noe annet valg enn å ikke spise noe søtt.

Anonymkode: 69de9...e10