Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet

Mulig det er meg som er for ivrig, men jeg syns pappa'n er så "laid-back" når det gjelder ting og tang...

Han gleder seg veldig til babyen kommer - kanskje enda mer enn meg, han kan drømme seg bort på jobben og sånne ting...

Men, nå er det ca 2 mnd igjen til babyen kommer, og vi mangler masse utstyr... og for et par dager siden var vi i et par butikker og kikket litt... ingenting ble kjøpt inn...

Vi hadde en avtale på at han skulle kjøpe seng, men det gikk han ifra - det er tross alt lenge igjen... Og bilsete trenger vi strengt tatt ikke før babyen skal være med hjem fra sykehuset... (jeg er enig i argumentene hans, men jeg syns det hadde vært greit å ha ting klart også.)

Og det er så mye fint - det er masse jeg kunne tenke meg å ha til babyen... men det er ikke det samme som å kjøpe det, det er nå lov å kikke og være litt sånn "åh, det hadde vært fint,det..." eller er det ikke det?

I går fikk jeg nemlig høre at jeg er kravstor... Jeg prøvde å si at jeg ikke trenger nytt, så lenge jeg er 100% sikker på at det er trygt (det var madrass og bilsete vi snakket om, og så kom alt det andre med i det vi snakket om)

Jeg føler at han trykker meg ned når jeg blir entusiastisk. Han ser på meg som kravstor, og jeg ser på meg selv som engasjert, bare - men han tror at bare jeg sier at det hadde vært fint å ha det, eller den var fin, så tror han at jeg må ha det...

Jeg ble lei meg og gikk for ikke å begynne å grine - igjen... og så gikk han tur med hunden og da han kom tilbake var alt greit igjen...

Hvordan er den gjengse pappa'n egentlig? Litt lunken? Er det meg som er for ivrig?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Litt distansert, kanskje. Nå er ikke vi kommet så langt i forløpet (13 uker), men jeg tenker mye på graviditeten og snakker dermed en del om det også (men prøver å begrense meg). Synes ikke samboeren min virker så fryktelig interessert, og da blir jeg jo littegrann lei meg.

F.eks. var jeg til jordmor i går for første gang, og hun sa bl.a. at vi burde melde oss på fødselsforberedende kurs. Da jeg fortalte dette til samboeren min var han litt sånn "ja det er vel for deg, det?" Han ville liksom ikke ha for mye å tenke på... :-?

Ble litt skuffet, men jeg får spørre en gang til om han er sikker på at han vil være med under fødselen (og det vet jeg han vil), og si at da må han kunne være til hjelp, ellers kan han bli hjemme :hoho:

Blir litt oppgitt noen ganger, men håper han blir litt mer interessert etter UL om 1 mnd...

Jaja - nok klaging, må få med at han er en snill og søt mann som trår til når det trengs. :kysse:

Gjest Anonymous
Skrevet

Wander, det høres ut som om mannen kanskje er mer bekymret for økonomi enn direkte uengasjert (du skriver jo at han gleder seg og kan drømme seg bort). Kunne det være en idé å sette seg ned og snakke om hva rammene deres er, hva dere trenger, hva dere evt. kan låne, osv? Der og da, i en butikk, kan det fort bli litt hett... (snakker av egen erfaring - hater handlerunder)

For ham kan det kanskje være vanskelig å forstå at du vil ha alt på plass 'allerede'. Kanske kan du prøve å forklare ham at ukene som kommer er ganske usikre - det kan skje ting som gjør at du ikke klarer den fysiske utfordringen som en handletur er, eller barnet kan komme for tidlig. Kan dere bli enige om en deadline, et tidspunkt dere skal ha seng og vogn og bilsete på plass?

Lykke til, i alle fall!

Skrevet

Vet du hva.....jeg tror at det er mange flere menn som er sånn enn vi tror. Veldig få sitter vel å "forteller" i det vide og breie om at mannens reaksjoner skuffer dem....mens de som har "vidundermenn" som er super exited over den minste ting etc etc forteller om det. Jeg syns samboern min er lite engasjert..han vil helst at jeg skal ordne alt..... (han brur seg ikke om hvordan ting er bare de funker liksom) og han er ikke veldig interessert i magen heller - bare som et eksempel.

Vi har snakket om dette fordi jeg var lei meg og følte at han ikke brydde seg om meg og babyen. Men han har forklart hvordan han føler det og det må jeg respektere. Han klarer liksom ikke helt å forholde seg til/knytte seg til babyen før den er ute. Og hvis jeg tenker etter forstår jeg det egentlig. Det er ikke han som vokser, kjenner spark og går til kontroll hver mnd.

Jeg har lovt å ikke komme drassende med "mannen til en jeg kjenner gjorde dette" historier og han har lovt å prøve å engasjere seg mere....

Tror kanskje at dette gjelder flere enn bare min samboer. Og jeg tror faktisk det er minst like normalt (kanskje mere) enn de som er "mere engasjert" enn mammaene.

Skrevet

Jeg skjønner at han ikke er like ivrig som meg enda. Han gleder seg voldsomt til babyen først er her; det var han som først snakket om å få baby, og han sitter ofte og later som han koser en liten baby som ligger og sover på brystkassa hans. Jeg tror kanskje jeg får problemer med å komme til i det hele tatt når babyen kommer, for han kommer til å ta over helt hver gang han er hjemme. Om han hadde fått velge skulle han helst hatt permisjonen som jeg skal ha - og hadde vi hatt råd til det, hadde han hatt mye lengre permisjon enn de fire ukene han skal ha...

Nei, det er dette med utstyr... Det virker som han ikke syns det er nødvendig å kjøpe inn alt mulig... men da vi kikket på stellebord, var det han som kikket på den som var dyrest.

Da vi snakket om den senga som ikke ble kjøpt allikevel sa han at han ikke hadde råd nå. Jeg sa at jeg kunne kjøpe den, men han svarte ikke. Og senere kom det fram at han gjerne ville bruke senga som sønnen hans hadde brukt før - og det argumentet skjønner jeg jo også... Men, det var dette med madrass... det er en spesiell madrass i den, og senga er ukurant størrelse, og jeg vil ha ny madrass og det vet vi ikke om passer... bla bla bla...

Og bilsete... Han virker ikke like opptatt av sikkerheten der som meg. Han mener at det er like greit å få tak i et brukt, mens jeg er litt redd for det...

Sukk... Nei, det er nok egentlig bare hormoner fra meg, tror jeg... Og litt misunnelse fra han fordi jeg kjenner bevegelsene og han er på sidelinjen... så vi sliter vel litt begge to...

Gjest Skorpion75 ikke innlogget
Skrevet

Bare en liten info;

Jeg mener at det er nytt av året av perminsjonspengene til far nå beregnes ut fra fars lønn..

Så kanskje der allikevel har råd til at han går mer hjemme...En liten avsporing kanskje, men ville bare si det...

Når det gjelder innkjøp ol så henger jeg meg på de som sier at dere må snakke om det og bli enige (lett å si).

Min mann er etter min mening under pari når det gjelder engasjement :veldigsur: Men som jeg skjønner er han ikke alene. Han syntes jeg prater for mye baby - og jeg prøver å holde igjen - resulterer i gråt og frustrasjon. Ikke lett. Men godt å høre at man ikke er alene!

Skrevet
Bare en liten info;

Jeg mener at det er nytt av året av perminsjonspengene til far nå beregnes ut fra fars lønn..

Så kanskje der allikevel har råd til at han går mer hjemme...En liten avsporing kanskje, men ville bare si det...

Men, da må jeg ha en jobb først, kanskje?

Jeg har jobbet som vikar på posten i perioder, og jeg har fått jobb til sommeren der når pappa'n skal ha sin permisjon, men jeg får ikke jobb der over det - bare som vikar når de andre skal ha ferieavvikling...

Men, det kan hende vi får til en litt lenger periode enn de 4 ukene til sommeren allikevel... Han skal ihvertfall ha 4 uker først og så skal han ha 4 eller 5 uker ferie etterpå - så de får litt tid sammen ihvertfall...

Snakke sammen, ja... Vi gjør jo det, men jeg hater å bli emosjonell og så går jeg min vei og så tror han at jeg er sur og hvis jeg skal forklare presser tårene på igjen, så da stopper jeg opp igjen... Vet jeg må jobbe skikkelig med å vise han at jeg faktisk gråter innimellom, men jeg er "opplært" fra barndommen at man ikke griner, så jeg må bare lære meg at jeg ikke er i barndommen lenger og at det er lov å gråte innimellom.... Men, det er så flaut å grine...

Det er lite morsomt at han engasjerer seg så lite i innkjøp av utstyr... Jeg har spurt om å låne bilen så jeg kan stikke å shoppe litt alene, men har ikke fått svar enda... Jeg vil shoppe alene, så slipper jeg å trykkes ned av han som egentlig mener at dette kan vi fint vente med og sånn. Tida går og plutselig er jeg på sykehuset... jeg vil begynne nå...

Men, jeg skjønner fedre generelt som ikke er like engasjerte... de føler det mindre på kroppen, selvfølgelig... men kan de ikke late som ihvertfall... :tunge1:

Skrevet

Vi har ikke planer om barn før om noen år, men sambo har det allerede klart hvilken bilstol han har lyst på, er også ivrig med i diskusjoner om barnevogn og stellebord etc med venner som skal ha barn/nettopp har fått.

Gjest Anonymous
Skrevet

Ja, huff! Kjenner til det der med å bli følsom, og gråte for tia ja...Vi er jo så engasjerte og blir fort lei oss når vi ser at engasjementet ikke smitter...huff! Føler med deg!

Dersom han har arbeidsledighetstrygd så mener jeg at han har krav på fødselspenger. Dersom han er ufør ol. har han ikke krav på noe... :)

Men dette finner du info om på trygdeetatens hjemmsider.

Skrevet
Ja, huff! Kjenner til det der med å bli følsom, og gråte for tia ja...Vi er jo så engasjerte og blir fort lei oss når vi ser at engasjementet ikke smitter...huff! Føler med deg!

Dersom han har arbeidsledighetstrygd så mener jeg at han har krav på fødselspenger. Dersom han er ufør ol. har han ikke krav på noe... :)

Men dette finner du info om på trygdeetatens hjemmsider.

Jeg var ikke sånn sippete de to andre gangene... (enda en grunn til at jeg er sikker på at jeg venter jente, men det er en annen diskusjon) :)

Han jobber og har en veldig godt betalt jobb - jeg tror han har over 6G, og da vet jeg ikke om han får det i permisjonspenger utover de 4 ukene som liksom er "han sine"?

Det er jeg som ikke er i jobb... Og for at han skal ha permisjon trodde jeg at jeg måtte være i jobb? Jeg kan jo sjekke det ut på trygdeetatens side...

Skrevet

Jeg er gift med en mann som elsker å shoppe og det er ikke noe å si på engasjementet hans når det gjelder babyen som er på vei. Likevel har vi måttet sette oss ned å prate om hva vi skal kjøpe osv som flere anbefaler deg å gjøre. Jeg har termin i slutten av februar og vil gjerne kjøpe inn etter at jeg får lønning i midten av januar. Vi har laget liste over ting vi synes vi trenger og et budsjett. Det er en del ting han ikke er klar over at man kan trenge som feks ammeinnlegg og brystpumpe som jeg har fått opp på listen og så har vi diskutert lenge hvorvidt vi trenger stellebord eller ikke osv.

En positiv ting med å ha en mindre engasjert mann er jo at du kan bestemme mer selv :wink: Det ser ut til at jeg kommer til å gi meg på hvilken barnevogn jeg vil ha og at vi heller går for den han har mest lyst på fordi han har virkelig sterke meniger om at den må være den beste.

Skrevet
Og for at han skal ha permisjon trodde jeg at jeg måtte være i jobb?

Nei da - han kan få permisjon selv om du ikke er i jobb. Men er du ikke i jobb (eller under studier), så får han ikke betalt permisjon.

For dersom du jobber/studerer under 75% av fulltid, så blir hans permisjonspenger utbetalt på grunnlag av din stillingsprosent (altså 0% om du ikke er i jobb)

Jobber/studerer du over 75% av fulltid, så blir hans permisjonspenger utbetalt på grunnlag av hans egen stillingsprosent.

I allefall var det slik da vi undersøkte med trygdeetaten i høst.

Men permisjon kan han altså få uansett. Forskjellen er altså hvor mye permisjonspenger han får

Skrevet

Bare så det er sagt nok en gang:

Hvert barn skal ha sin egen madrass!

Risikoen for krybbedød øker med 3 ganger om barnet arver madrass fra søsken (sikkert slike som har bodd i samme hus), og 8 ganger om barnet arver fra en annen.

Av alle tingene man kan spare på her i verden, er dette den aller siste man bør gjøre det på.

Det er barnets sikkerhet det gjelder, og da er ikke 500kr. allverden.

Da får man heller kutte ut dill og dall man ikke egentlig trenger.

For å si det litt hardt og brutalt:

Hvor lur hadde mannen din følt seg om noe skjedde og dere ikke hadde gjort "alt dere kunne" for å unngå det?

Hvis sengen dere skal bruke har ukurante mål, kan dere kjøpe en skummadrass og få den skåret til, eller skjære den til selv. Verre er det ikke.

Lykke til!

(Og si hva du mener til din kjære, du er moren til dette barnet og har like stor rett til å bestemme som det han har.

Å kunne ta gjensidig hensyn er bare lurt hvis begge gjør det. Hvis det betyr at han får viljen sin i alt (selv der han ikke vet hva han snakker om) da er det ikke lenger snakk om gjensidighet.

Å ønske seg sikre omgivelser for barnet kan aldri bli "kravstort". Det er bare sunn fornuft. Kravstort er å MÅTTE ha en seng til 5000kr i stedet for en til 1000.)

Gjest Anonymous
Skrevet
Risikoen for krybbedød øker med 3 ganger om barnet arver madrass fra søsken (sikkert slike som har bodd i samme hus)' date=' og 8 ganger om barnet arver fra en annen[/quote']

Hvor kommer disse tallene fra?

(Tror ikke at du har diktet dem opp, bare så det er sagt... Men det er alltid greit å vite hva kilden er til sånne opplysninger.)

Skrevet

Landsforeningen til støtte ved krybbedød sier følgende:

Madrass til spebarnet

Madrassen til spedbarnet bør ikke være slitt, gammel eller myk. Vi anbefaler at madrassen er ren, eventuelt ny og at den er relativt hard slik at barnet ikke kan risikere å få nesen gravd langt ned i madrassen dersom barnet snur seg over på magen.

Grunnen til at vi ikke anbefaler brukte madrasser, er at rester fra gammel babyoppkast e.l. kan gi en bakterieflora som barnet kan puste inn hvis det ligger på magen. Innpustede bakterier kan gi immunstimulering i luftveiene med feberstigning og forstyrrelser i åndedrettsreguleringen. Død kan da bli et mulig resultat. En skumgummimadrass uten vanntett trekk er altså ikke bra med hensyn til at gulp, urin og avføring gir gode vekstvilkår for bakterier. Hvis man imidlertid har en brukt madrass kan et vanntett, vaskbart trekk eller overflate forebygge muligheten for bakterievekst.

En studie fra Skottland viser at krybbedød-risikoen er 3 - doblet dersom barnet bruker en brukt madrass, eller 8-doblet dersom barnet har fått en brukt madrass fra en annen familie.

Vi har ikke gått ut med anbefalinger som retter seg mot en spesiell type madrasser; vi har ikke grunnlag for å hevde at fjærmadrasser er bedre enn skumgummi eller omvendt.

Les mer her.

Gjest Anonymous
Skrevet

Har en venninne som har termin i april og hun sliter skikkelig med å få barnefaren engasjert i forberedelsene. Noen menn trenger nok et tupp i rumpa så de tar seg sammen.

Skrevet

En vennine av meg fikk fem uker for tidlig, så det er ikke su smart å vente med alt til like før.

Hvis dere har barn fra før, så er det jo litt rart at han ikke vet at shoppinglysten din ikke kommer til å være så stor når du har vond rygg, hovne ankler og bare har lyst til å sitte i sofaen til ungen kommer ut...

Det kommer faktisk til å gå ut over DEG hvis dere venter for lenge, han veier det samme som til vanlig tenker jeg... :wink:

Skrevet
En vennine av meg fikk fem uker for tidlig, så det er ikke su smart å vente med alt til like før.  

Hvis dere har barn fra før, så er det jo litt rart at han ikke vet at shoppinglysten din ikke kommer til å være så stor når du har vond rygg, hovne ankler og bare har lyst til å sitte i sofaen til ungen kommer ut...

Det kommer faktisk til å gå ut over DEG hvis dere venter for lenge, han veier det samme som til vanlig tenker jeg... :wink:

Vi har ikke barn sammen fra før... så han kunne jo ikke vite...

Veier det samme...hehe... han er liksom litt sånn sympatigravid han... Tror ikke han har gått opp så veldig mye, men... (jeg har ofte blitt veldig fort mett når jeg har spist mat, så han har gjerne spist opp resten av det jeg har på tallerkenen...)

Når det gjelder madrass; Han setter seg ikke imot å kjøpe ny madrass om målene ikke passer, vil jeg tro... det er nok bare meg som er utålmodig, og i utgangspunktet ville jeg ha springfjærmadrass og ikke skumgummi...

Og den madrassen som de brukte før... det var visst en dyr spesialmadrass i kokos, og jeg vet ikke om det er like skadelig som brukt skumgummimadrass...

Skrevet

Hvis han har barn fra før, så vet han vel at høygravide damer ikke liker å trave rundt i butikker?

(Selv om det ikke var deg mener jeg...)

Personlig ville jeg heller hatt ny skumgummi enn gammel og dyr spesialmadrass, men det er vel et valg hver enkelt må ta.

Skrevet

Jeg kjøper nok en ny skumgummimadrass og så kan han si hva han vil... :-)

Og så kan han være så lite engasjert han vil, har jeg funnet ut, jeg drar inn til byen i morgen og kikker litt og finner jeg noe jeg liker så kjøper jeg det selv...

Han er nok ikke helt uengasjert, jeg tror bare han er redd for at jeg skal bruke for mye penger på masse ting og tang...

Jeg tok bilen en tur på fredag og kjøpte inn litt ting og tang (dyne og sengetøy b.la.), og da jeg kom tilbake la jeg det bare på rommet... men da vi la oss ville han gjerne vite hva det var...

Det sårer litt å høre at jeg er kravstor... det er bare at han ikke forstår forskjellen på at det og det hadde vært søtt eller fint, men det er ikke det samme som at vi må ha det eller at jeg kommer til å skaffe det... men jeg begynner bare å grine når vi snakker om det, og da går jeg min vei for ikke å grine foran han... teit reaksjon, for da tror han at jeg er sur...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...