Slitsom småbarnstid

[AnonymBruker]

Jeg har ikke lest hele tråden (er alt for trøtt etter at 1,5-åringen har våkna sikkert 20 ganger i natt ) men for oss har det hjulpet å barnesikre hele 1. etasje, hvor vi oppholder oss på dagtid. Vi har grinder ut til gangen hvor hundematen står, inn til kjøkkenet slik at ingen skuffer kan rotes i uten lov samt ut til terrassen slik at vi kan ha verandadøren åpen uten at barna løper ut. Alle skuffer og skap er låst med barnesikring, det samme med stikkontakter (selvsagt) og bordene har hjørnebeskyttere. Når jeg er sliten lukker jeg grindene, legger meg ned på gulvet og hviler hodet på ei pute mens barna løper vilt rundt og herjer med alle lekene, ballbingen og lekekjøkkenet og vet at jeg ikke må løpe etter de  

Nå er vi på ferie et sted hvor det ikke er barnesikret og jeg må løpe etter 1,5-åringen hele tiden, det er derfor jeg er så sliten  

Anonymkode: 0891b...bd4

[Gjest GoldenLioness]

Min er 2 år. I hverdagene blir han stimulert godt i barnehagen, men spesielt nå på sommeren med lange lyse dager så krever han mer. Vi går alltid ut etter middag og lar han rase litt fra seg. En liten time er nok og så er det diverse leker, boklesing og kos frem til kvelds og kveldsstell. 

I helgene er det ut klokka 08.00 med en stor termos med kaffe og så går vi på lekeplassen der han spretter rundt, leker i sandkassen og jager fugler. Hjem, spise, duppe, kose, spise og så ut igjen. Han er glad i se på biler og trikker så en cafétur der han kan se på biler gir rom for å slappe av med kaffe og kake. 

Utenom det så er det noen dager han er veldig oppmerksomhetssøkende uten grunn og da er det viktig å la han forstå at han også må kunne leke for seg selv. Da tar jeg han bestemt bort om han f.eks løper rundt som en tornado på kjøkkenet mens jeg lager mat. Han godtar det så lenge jeg er konsekvent. 

Men han har defintitivt lopper i blodet 

[Gjest Dorey]

Mine er fem år og to år og jeg synes det er lettere nå. De leker ofte sammen, og toåringen kan prate godt og gjøre seg forstått.  Jeg og pappaen har tatt oss i å kunne sitte lenge med morgenkaffen og etter middagen og prate sammen i det siste. Endelig!

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sutreinnlegg, du er herved advart  😅

Jeg tror virkelig ikke jeg er noen småbarnsperson, det er bare såååå slitsomt nå! De to minste er 1,5år og 3år, og det er rot og støy hele tiden. Når kan jeg forvente at ting blir lettere? Akkurat nå synes jeg dagene bare er et ork og går med til "ingenting".

Minstemann henger i beina mens jeg lager middag, roper og skriker, kaster ting i do, spiser kattemat, tømmer skuffer og skap. Kjøkkenet må omtrent vaskes ned etter hvert måltid og klær vasker seg ikke selv. Han har en ufattelig til utforskertrang sammenlignet med de andre, er høyt og lavt hele tiden. Heldigvis legger de seg greit om kvelden kl 19, men må opp minst en gang i løpet av natta samt at morgenen starter alt fra 5 til 7. Er aldri uthvilt.

Jeg er en del alene med de iom. at mannen jobber mye. Mine foreldrene er opptatt med sitt og avlaster lite. Svigers avlaster ingenting, OG maser om hjelp fra OSS til fjøsdrift. 

Ønsker meg to dager hjemme alene til bursdagen min!! Stillhet alene, et glass vin... 🙈

Så spørsmålet er, fra hvilken alder synes dere hverdagen ble enklere? 

Anonymkode: d2faa...62a

Ting blir aldri lettere, men de blir annerledes. 

Når småbarnsperioden er over, kommer nye utfordringer og slik fortsetter det til de er vel etablert, i eget hjem. Snakk med foreldrene dine, de vet. 

Anonymkode: 0a87c...688

[AnonymBruker]

Jeg har barn på din alder, og vi er utslitt! Herlighet, for en periode. Kjenner noen med barn som er 4 og 6, og de har kommet over "kneika" - de står opp sammen uten foreldrene om morgenen, leker fint alene og med venner, ferdig med bleiefasen og trassalderen. Jeg gleder meg  

Anonymkode: bdce1...44e

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Dorey skrev:

Mine er fem år og to år og jeg synes det er lettere nå. De leker ofte sammen, og toåringen kan prate godt og gjøre seg forstått.  Jeg og pappaen har tatt oss i å kunne sitte lenge med morgenkaffen og etter middagen og prate sammen i det siste. Endelig!

Wow! Akkurat det er noe jeg lengter etter. Vet ikke hvor mange ganger jeg har laget meg en kopp kaffe som aldri ble drukket...

Anonymkode: fbdc8...810

[Gjest Dorey]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Wow! Akkurat det er noe jeg lengter etter. Vet ikke hvor mange ganger jeg har laget meg en kopp kaffe som aldri ble drukket...

Anonymkode: fbdc8...810

Det kommer en dag Neida, det er hektisk med småbarn, men så plutselig løsner det

[AnonymBruker]

TAKK for denne tråden! Den gir meg tårer i øynene, av håp!  Og jeg har foreløpig "bare" en treåring, men de første to årene tok nesten knekken på meg æ, og nå venter vi en lillebror eller lillesøster. Jeg er ingen baby-person, gleder meg allerede veldig til minste har fylt tre 

Anonymkode: 8ad6f...b82

[Minlillelykke]

Vi har kun en foreløpig, men han er vilter! Han er to og skal gjøre alt som ikke er lov. Vi har valgt å sette kattemat og do i kjelleren, det er gull om dere har det. Har katteluke i dørene så hun kommer seg ned. Men det er slitsomt ja, vår sover heldigvis hele natten og står ikke opp før 7. 

[AnonymBruker]

Det må sies at jeg allerede ser fordelene med å ha to relativt tett. De leker mye sammen selv om vi må megle en del mellom de. Det var planlagt ettersom tenåringen var "alene". Så jeg kan nok bare takke meg selv. 😂 

Oppe kl 05 i dag 😴

TS

Anonymkode: d2faa...62a

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det må sies at jeg allerede ser fordelene med å ha to relativt tett. De leker mye sammen selv om vi må megle en del mellom de. Det var planlagt ettersom tenåringen var "alene". Så jeg kan nok bare takke meg selv. 😂 

Oppe kl 05 i dag 😴

TS

Anonymkode: d2faa...62a

Huff, kjenner meg så godt igjen i det du skriver. Har barn på 1 og 4 og tror sommeren blir travel for å si det sånn. Det er nok enda tøffere for deg som har så tette barn, men etter erfaring fra venninner blir det lettere med tette barn når de blir litt større slik at de kan leke sammen. 

Her har vi sommerferie i 5 uker sammen, og allerede nå har vi måtte ty til nettbrett litt for mye når været er dårlig og jeg må gjøre litt praktiske ting. Har en 4-åring som helst skal ha meg med på all lek😩. 

Anonymkode: 3f50f...e78

[marsiglia]

Jeg vet hvordan du har det! Har en på 2 år og en på 1 år. Min mann jobber også veldig mye. Og jeg er alene med dem hele tiden. Heldigvis skal begge i barnehage igjen etter 2,5  måneder med ferie (her er barnehagen steng i juni). De er overalt og jeg får masse kommentarer på at eldste er uhyre aktiv og bestemt. Heldigvis er nr 2 roligere (til nå). Jeg prøver å tenke på at de er små bare en liten periode og at de blir betre når de blir eldre og leker mer sammen og mer alene. I tillegg får jeg også en del ros av kjente og ukjente noe som gjør at jeg kjenner at ting får mer mening og at jeg kjenner meg sterkere.

Håper også på at det roer seg om litt.... kanskje når yngste er rundt fire år? 

Jeg er heller ikke særlig glad i småbarnsperioden. Så i mitt tilfelle så hvis jeg skal ha flere barn vil jeg ha dem nå og ikke om fem år. Da vil jeg babyperioden overstått.

[AnonymBruker]

Synes den perioden var fryktelig tung og slitsom selv. Hadde faktisk aldri orket å fått gjennom den igjen Vil si at det endrer seg litt fra minstemann er 4:) 

Anonymkode: 5f64b...1e5

[Peter007]

På 6.7.2017 den 21.13, AnonymBruker skrev:

Sutreinnlegg, du er herved advart  😅

Jeg tror virkelig ikke jeg er noen småbarnsperson, det er bare såååå slitsomt nå! De to minste er 1,5år og 3år, og det er rot og støy hele tiden. Når kan jeg forvente at ting blir lettere? Akkurat nå synes jeg dagene bare er et ork og går med til "ingenting".

Minstemann henger i beina mens jeg lager middag, roper og skriker, kaster ting i do, spiser kattemat, tømmer skuffer og skap. Kjøkkenet må omtrent vaskes ned etter hvert måltid og klær vasker seg ikke selv. Han har en ufattelig til utforskertrang sammenlignet med de andre, er høyt og lavt hele tiden. Heldigvis legger de seg greit om kvelden kl 19, men må opp minst en gang i løpet av natta samt at morgenen starter alt fra 5 til 7. Er aldri uthvilt.

Jeg er en del alene med de iom. at mannen jobber mye. Mine foreldrene er opptatt med sitt og avlaster lite. Svigers avlaster ingenting, OG maser om hjelp fra OSS til fjøsdrift. 

Ønsker meg to dager hjemme alene til bursdagen min!! Stillhet alene, et glass vin... 🙈

Så spørsmålet er, fra hvilken alder synes dere hverdagen ble enklere? 

Anonymkode: d2faa...62a

Jaja det er frivillig vet du.Dine valg ovs.En får ikke I pose og sekk. Altså både barn og ro . Bare vent til de blir 12-17 år. Da får du nok å gjøre om du ikke vil gi blaffen og la de seile sin egen sjøl. 

[Gjest wildfig]

Det er et pes å ha småbarn. Men så er de så innmari gode å. Å fulle av energi og optimisme. Legg lista lavt. Ha lette middager, la leker flyte, kle på dere og gå ut uansett vær. Plutselig er de begge i skolealder, og du som mamma er kun mas. Da vil man ikke sitte igjen å føle man har irritert seg gjennom alle disse årene. Kos deg i galskapen! 

[AnonymBruker]

8 timer siden, Peter007 skrev:

Jaja det er frivillig vet du.Dine valg ovs.En får ikke I pose og sekk. Altså både barn og ro . Bare vent til de blir 12-17 år. Da får du nok å gjøre om du ikke vil gi blaffen og la de seile sin egen sjøl. 

----og hva ville du bidra med her?----

Anonymkode: 5cd50...212

[AnonymBruker]

På 6.7.2017 den 21.42, AnonymBruker skrev:

Lettere fra rundt 5 årsalder. Da kan de leke litt ute alene, starter med å besøke venner alene

Anonymkode: ac9a3...b6d

😳😳😧

Dere bor på landet?!

I byen kan ikke barn leke alene ute...

Anonymkode: 7234c...52b