Slitsom småbarnstid

[AnonymBruker]

Sutreinnlegg, du er herved advart  😅

Jeg tror virkelig ikke jeg er noen småbarnsperson, det er bare såååå slitsomt nå! De to minste er 1,5år og 3år, og det er rot og støy hele tiden. Når kan jeg forvente at ting blir lettere? Akkurat nå synes jeg dagene bare er et ork og går med til "ingenting".

Minstemann henger i beina mens jeg lager middag, roper og skriker, kaster ting i do, spiser kattemat, tømmer skuffer og skap. Kjøkkenet må omtrent vaskes ned etter hvert måltid og klær vasker seg ikke selv. Han har en ufattelig til utforskertrang sammenlignet med de andre, er høyt og lavt hele tiden. Heldigvis legger de seg greit om kvelden kl 19, men må opp minst en gang i løpet av natta samt at morgenen starter alt fra 5 til 7. Er aldri uthvilt.

Jeg er en del alene med de iom. at mannen jobber mye. Mine foreldrene er opptatt med sitt og avlaster lite. Svigers avlaster ingenting, OG maser om hjelp fra OSS til fjøsdrift. 

Ønsker meg to dager hjemme alene til bursdagen min!! Stillhet alene, et glass vin... 🙈

Så spørsmålet er, fra hvilken alder synes dere hverdagen ble enklere? 

Anonymkode: d2faa...62a

[AnonymBruker]

Tja... hver alder har sine utfordringer. Tror ikke det blir enklere før barna flytter hjemmefra. Det er ihvertfall min erfaring. Var kanskje en periode fra 9-12 år som det var ganske ukomplisert. Men sååååå satte tenårene igang.  

Anonymkode: edcca...aef

[AnonymBruker]

Velkommen til småbarnslivet. Mine er 2 og 4, og det er likedan her. Det er slitsomt, men jeg føler jeg får så mye igjen. Jeg fokuserer mye på at det slitsomme, støy, rot, kliss - det er jo bare en liten del om man ser helheten i hverdagen. Hvert smil, latter, når de leker godt sammen... Det er høydepunkter, og holder meg gående. Det er det som betyr noe. Det andre er bagateller.

Men du gjør/føler ikke noe galt. Alle håndterer situasjoner ulikt. Dette klarer du! En dag vil det bli andre utfordringer - kanskje du vil bli rågod på det?

Anonymkode: 19ccf...488

[AnonymBruker]

Syns det blir lettere og lettere egentlig. Mine er 6 og 11 nå. Kan tenkes det går motsatt vei når tenårene kommer.

men jeg vil si du har mye å glede seg til. Jeg elsker å henge med barna nå, og finne på kjekke ting sammen. Er ikke feil å kunne sove til 10 i helgene heller! 

 Var nok ingen "småbarnsperson" jeg heller,  syns det var en litt kjedelig og veldig slitsom tid. 

Anonymkode: 9393e...cf4

[AnonymBruker]

Been there!! Her er de to minste 1,5 og 3,5 år og jeg synes det begynner å bli bittelitt lettere nå. Det er fortsatt kaos til tider, men det var enda verre for et halvår siden...hvis det kan være noe trøst. Her er også minstemann høyt og lavt, men nå begynner han å ha litt mer kontroll sånn at jeg ikke trenger å løpe etter ham absolutt hele tida. I tillegg leker han mye bedre nå enn for noen mnd siden og kan både leke med bilene sine, tegne og bygge litt m lego og klosser alene (fortsatt ikke lenge av gangen, men kanskje så lenge at jeg får kokt litt pasta iallefall). Fra de to eldste, synes jeg det går et slags skille i 3-årsalderen. Da begynte de å sove godt, og de ble mer selvstendige. Det ble mye enklere å besøke andre fordi ungene kunne leke mer med andre barn uten at vi trengte å være der hele tiden, de ville gjerne ha besøk og kunne da leke på rommene sine etc. Vet ikke om dette ga deg noe håp om at ting ble bedre, men jeg håper det! Og du; Det går faktisk an å gi dem 15 min med iPad etter barnehagen mens du hiver sammen en middag. Så lenge man er bevist bruken av det og det ikke erstatter andre aktiviteter, går et nok helt fint i en periode.

Anonymkode: fbdc8...810

[AnonymBruker]

Lettere fra rundt 5 årsalder. Da kan de (i alle fall mine) leke litt ute alene, starter med å besøke venner alene og er selvstendige i påkledning og dogåing. 

Anonymkode: ac9a3...b6d

[AnonymBruker]

Nyt de mens du kan. Tiden går  bare så alt for fort 😀. Plutselig er de ungdommer,  som smeller  med dører og må hentes hjem i tide og utide. Og plutselig flytter de ut, og du/ dere sitter der alene igjen og har glemt hvordan det er å være alene. Det er noe med enhver tidsperiode,  og alt trenger ikke å bli lettere selv om det blir annerledes.  

Anonymkode: 2cc07...1d8

[AnonymBruker]

Jeg synes det hjalp mye rundt tre års alder, og så blir det gradvis greiere. Godt når det er slutt på bleie og man kan forklare og prate mer med dem. 

Anonymkode: 31d61...472

[AnonymBruker]

Den ekstreme utforskertrangen landet vel rundt 2.5-3 år. Jeg har en turbounge da, som alltid har gjort mye utav seg med både lyd og bevegelse. Det roet seg litt rundt fire.

Anonymkode: 60247...ae1

[AnonymBruker]

Føler med deg! Travel alder. Har to på 4 og 1. Først nå føler jeg eldste begynner å bli lettere. Kanskje verste alderen du er inne i nå da, de er tette i alder og små. Neste sommer blir det nok lettere.

Anonymkode: 3f50f...e78

[AnonymBruker]

Hos oss ble hverdagen betydelig bedre da minste var 3, og eldste var 5. Deilig å være ferdig med bleietiden og sove-midt-på-dagen-tiden. Fra 3-årsalderen klarer også de fleste barn å gjøre seg forstått, og færre misforståelser oppstår. Femåringer var også stor nok til å slå på tv'en selv på morgenkvisten, slik at jeg slapp å stå så grytidlig opp med ham😂 Nå er de 6 og 8, og jeg virkelig nyter livet med dem. De er høflige og greie, og leker så utrolig fint sammen. Bare husk at dersom du gir dem gode vaner allerede nå, høster du fruktene av dette i mange år fremover. En treåring kan fint klare å rydde litt opp etter seg, så kanskje h*n kan etterlate seg litt mindre rot? Bare det å sette skoene fint på plass er en god vane for en i den alderen☺

Ellers sender jeg deg all verdens sympati. Har selv en mann som jobber lange dager og reiser mye, også i ferier, så jeg har vært veldig mye alene med barna. Han hadde ikke engang permisjon. Har fått fint lite hjelp av familie også, da besteforeldre har vært i full jobb. Det var til tider så slitsomt med to små at jeg tok meg selv i å angre på at jeg hadde satt igang "bedriften" Familien AS. Aldri nok søvn, aldri følelsen av å være velstelt, aldri tid for romantikk eller kjærestetid. Men på et tidspunkt kom jeg plutselig ut av tunnelen igjen, og hverdagen med barna nå er utrolig fin. Gleder meg over alderen de har vært i de siste årene, og gruer meg litt til tenåringstiden😛

Anonymkode: ddf39...843

[Outlander]

Nytt det.  Nå er vi i tenåringshelvete og jeg virkelig forstår hvorfor mange voksne begynner å bli alkoholiker så seint i livet lol. 

[agnesbjercke]

Fra 4 år synes jeg det blir mye bedre. Eldste blir 5 til høsten og det er jo så å si aldri noe «tull» lenger. Har henne ofte hjemme bare fordi jeg vil  
Mellomste på 1,5 (2 i oktober) er å i en overrraskende god periode nå, men ja han er deffitivt mest botoxfremmende her altså... Tar ikke med han på barnas båt i sommer, for å si det sånn. (MANN OVER BORD)

Minsta er  6 mnd.

Føler med deg  Men ja det blir roligere  

[Minlillesky]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Sutreinnlegg, du er herved advart  😅

Jeg tror virkelig ikke jeg er noen småbarnsperson, det er bare såååå slitsomt nå! De to minste er 1,5år og 3år, og det er rot og støy hele tiden. Når kan jeg forvente at ting blir lettere? Akkurat nå synes jeg dagene bare er et ork og går med til "ingenting".

Minstemann henger i beina mens jeg lager middag, roper og skriker, kaster ting i do, spiser kattemat, tømmer skuffer og skap. Kjøkkenet må omtrent vaskes ned etter hvert måltid og klær vasker seg ikke selv. Han har en ufattelig til utforskertrang sammenlignet med de andre, er høyt og lavt hele tiden. Heldigvis legger de seg greit om kvelden kl 19, men må opp minst en gang i løpet av natta samt at morgenen starter alt fra 5 til 7. Er aldri uthvilt.

Jeg er en del alene med de iom. at mannen jobber mye. Mine foreldrene er opptatt med sitt og avlaster lite. Svigers avlaster ingenting, OG maser om hjelp fra OSS til fjøsdrift. 

Ønsker meg to dager hjemme alene til bursdagen min!! Stillhet alene, et glass vin... 🙈

Så spørsmålet er, fra hvilken alder synes dere hverdagen ble enklere? 

Anonymkode: d2faa...62a

5 års alderen har vært veldig fin hittil. Min favorittalder for øyeblikket. Eller, hun fyller 6 år i år da.. men det er uansett episoder der jeg har lyst til å skaffe meg ørepropper, sette meg alene i en krok med vin og en bok. For den skravla går i ETT, HELE dagen og hun har jo sin egen personlighet på godt og "vondt".  Til tider kan jeg bli smågal..  (alene med henne, og sjeldent barnevakt) Følte meg flere kilo lettere for noen dager siden, da hun endelig fikk tak på syklingen. Så nå går det radig unna til og fra barnehagen.(3,5 km en vei) Jeg slipper mas om "bein som sover" når hun går, "bære meg", "sliten" osv. Og jeg slipper å bære på alt mulig. Veldig lettvint å kunne legge det i kurven på sykkelen (hun bærer sine ting selv som regel, men etter en lang barnehage dag, er det lurt å velge sine kamper) 

Alle aldre har sin sjarm mener jeg. Men jeg er nok dessverre ingen "småbarn" mamma. Liker det veldig når de er mer selvstendige, kan prate og gjøre mer og mer selv. Mitt andre favoritt alder er når de er nyfødte. Den perioden er veldig, veldig fin  

Faktisk frister det ikke å få flere barn, pga småbarnsperioden.  Men kjenner jeg meg selv rett, så blir det forhåpentligvis en til når jeg får meg en kjæreste, hvis jeg får... 

PS! Jeg får sove lengre på morgenen i helgene. Datteren min tusler enten med lekene sine på rommet, eller går ut i stua og leker med kattene eller ordner seg frokost. Vi har ikke tv, men hun vet hvordan dataen fungerer. Som regel bruker hun ikke den heller. Men allikevel får jeg sove lengre i helgene. Det kunne jeg bare glemme da hun var yngre 

Gruer meg til tenåringstiden, men. Det blir nok en fin alder det og  

[agnesbjercke]

15 minutter siden, Outlander skrev:

Nytt det.  Nå er vi i tenåringshelvete og jeg virkelig forstår hvorfor mange voksne begynner å bli alkoholiker så seint i livet lol. 

uff stygt å le men..... 

[AnonymBruker]

Hehe, jeg har bare 1 barn på 16 mnd, men kjenner meg sånn igjen når du skriver om kjøkkenet og mat. Her får ettåringen ofte et par tom og jerry-kjeks slik at jeg kan lage middag i fred. Hun bruker noen minutter på dem :-D ellers er gulvet konstant klissete. Vasker 1 gang i uka, orker ikke mer!

Anonymkode: 6ee11...d6a

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hos oss ble hverdagen betydelig bedre da minste var 3, og eldste var 5. Deilig å være ferdig med bleietiden og sove-midt-på-dagen-tiden. Fra 3-årsalderen klarer også de fleste barn å gjøre seg forstått, og færre misforståelser oppstår. Femåringer var også stor nok til å slå på tv'en selv på morgenkvisten, slik at jeg slapp å stå så grytidlig opp med ham😂 Nå er de 6 og 8, og jeg virkelig nyter livet med dem. De er høflige og greie, og leker så utrolig fint sammen. Bare husk at dersom du gir dem gode vaner allerede nå, høster du fruktene av dette i mange år fremover. En treåring kan fint klare å rydde litt opp etter seg, så kanskje h*n kan etterlate seg litt mindre rot? Bare det å sette skoene fint på plass er en god vane for en i den alderen☺

Ellers sender jeg deg all verdens sympati. Har selv en mann som jobber lange dager og reiser mye, også i ferier, så jeg har vært veldig mye alene med barna. Han hadde ikke engang permisjon. Har fått fint lite hjelp av familie også, da besteforeldre har vært i full jobb. Det var til tider så slitsomt med to små at jeg tok meg selv i å angre på at jeg hadde satt igang "bedriften" Familien AS. Aldri nok søvn, aldri følelsen av å være velstelt, aldri tid for romantikk eller kjærestetid. Men på et tidspunkt kom jeg plutselig ut av tunnelen igjen, og hverdagen med barna nå er utrolig fin. Gleder meg over alderen de har vært i de siste årene, og gruer meg litt til tenåringstiden😛

Anonymkode: ddf39...843

Det du sier her stemmer veldig godt. Mye av grunnen til at det føles så slitsomt er at det er fullt opp hele tiden, og ikke rom for en pustepause. Jeg har en tenåring også, så jeg venter forsåvidt på at rebellen skal våkne i tillegg, men enn så lenge er hun grei å ha med å gjøre. Venter nok til minste er i trassalderen tenker jeg. 😂😅 

Heldigvis har jeg en meget fleksibel jobb. Nå har jeg faktisk kjørt barna i barnehagen og er hjemom for å dusje før jeg drar på jobb. Så venter tre ukers ferie, heldigvis med mannen hjemme. 😁

Anonymkode: d2faa...62a

[AnonymBruker]

Godt å høre at det ikke bare er her det til tider er "galehus". 😂 Jeg har heldigvis vettet og fornuften i behold, og vet jo forsåvidt at det BLIR bedre, men akkurat nå vil jeg bare at den tiden skal komme nå. Hun på 13 går dog noe for lut og kaldt vann, så jeg venter bare på at ungdomstrassen skal bryte løs hos henne og. Da bestiller jeg meg en envegsbillett til Maldivene. 😂

 

TS (i forrige innlegg og) 

Anonymkode: d2faa...62a

[AnonymBruker]

Våknet forresten opp til iskaldt bad i dag. "Noen" hadde slått av termostaten i går. Oh the joy of having children! 

 

TS

Anonymkode: d2faa...62a

[QBee]

Etter at de blir ca 4 synes jeg ting blir merkbart lettere. 

Nå har jeg ikke hatt tenåringer, men ser for meg at det er mindre slitsomt enn helt små, da det er den intense småbarnstiden der man aldri får pusterom og "fred" som har vært tøffest for meg. Forutsatt at man får bare normalt utfordrende tenåringer sikkert 

Skolebarn er travelt, men på en annen og mer positiv måte synes jeg.