Helt ærlig - selvmord (generell diskusjon)

[AnonymBruker]

Selvmord betegnes alltid som en egoistisk handling. Det er feigt, det er uredelig og det etterlater alltid mennesker i stor sorg og fortvilelse over tapet av en kjær person. Fasiten er altså at hvis du tar ditt eget liv (eller tenker tanken) så er du et dårlig menneske.

Høres det kjent ut?

Hvorfor må en person tvinges til å leve videre av hensyn til andre? Har man ikke råderett over eget liv? Når de indre smertene river og sliter i kropp og sjel og tanken på å leve videre føles som et slag i ansiktet, når døden er en forlokkende utvei fra et liv i smerte, hvorfor må samfunnet hale og dra i dette stakkars individet og tvinge det til å opprettholde dette stakkarslige livet?

Hvorfor?

Anonymkode: 7eb21...1f6

[ajarRun]

Jeg synes det er egoistisk å forvente at noen skal pines sånn at andre skal føle seg bedre.

[Gjest Parkeringsvakt]

Jeg synes det er ok at folk tar selvmord om de ønsker det, egentlig burde aktiv dødshjelp være et tilbud. Når det er sagt, så er noen ganger selvmordsforsøk en måte alvorlige psykiske problemer manifisterer seg på, og selv om ikke alltid personen vet det selv, så vil den ha omsorg. Dessverre har denne formen for oppmerksomhet ganske negativ stigma. Disse menneskene blir avfeid som oppmerksomhetssyke og patetiske, mens egentlig er det en egen form for psykisk sykdom som krever hjelp på samme måte som angst, traumer osv. 

Pluss at noen ganger kan man begå selvmord eller selvmordsforsøk mens man er psykotisk, mens man er høy på rusmidler eller andre ting som midlertidig øker faren for selvmord, men som personen muligens ikke ønsker om han hadde vært helt til stedet.

Noen ganger er det til personen's beste å "redde" den, andre ganger burde den få lov å slippe. Det er generelt et kompleks tema, og det er nok ikke så mange som ville vært villig til å gå inn og være dommer over hvem som skulle "få lov" å dø og ikke.

[AnonymBruker]

Er noe todelt der. Jeg tror de er fortvilet, eller plutselig psykisk syk.

Når et friskt oppegående menneske;som er i jobb, fungerer på alle vis....står opp om morgenen, sender sine mindreårige barn til skolen. Så tar hun livet sitt. Ja, egoistisk, men mulig de ikke er seg selv mår de gjør det.

En er nygift, et lite barn. Han fikser hagen før feriereise. Pakker kofferten...går i kjelleren og tar sitt eget liv.

Begge tilfeller...ikke et ord på forhånd.  Ikke noe i livet tilsier problemer. Klart familie vil lure resten av livet. 

Det er mange i samme gruppe. 

Anonymkode: 4631c...6eb

[AnonymBruker]

Til syvende og sist er det opp til den enkelte om hen vil ta sitt liv.

Synes det er greit at de forklarer hvorfor, til familie/venner, på et vis, slik at de ikke må gå igjennom "loggen" for å se om det var bidragsytende. Synes også at de bør gjøre det på en måte som ikke belaster andre, som frontkollisjon med tungtransport etc.

Er vel 3-4 som jeg hadde sporadisk kontakt med i oppveksten som har tatt livet sitt, jeg må nok innrømme at jeg følte mindre sorg enn jeg ville gjort hvis de hadde dødd av uhell/sykdom.

Anonymkode: b97a1...bfb

[dillyduzit]

53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er noe todelt der. Jeg tror de er fortvilet, eller plutselig psykisk syk.

Når et friskt oppegående menneske;som er i jobb, fungerer på alle vis....står opp om morgenen, sender sine mindreårige barn til skolen. Så tar hun livet sitt. Ja, egoistisk, men mulig de ikke er seg selv mår de gjør det.

En er nygift, et lite barn. Han fikser hagen før feriereise. Pakker kofferten...går i kjelleren og tar sitt eget liv.

Begge tilfeller...ikke et ord på forhånd.  Ikke noe i livet tilsier problemer. Klart familie vil lure resten av livet. 

Det er mange i samme gruppe. 

Anonymkode: 4631c...6eb

Den blir så vanskelig, for på en side kan det ha kommet helt plutselig, og personen er i en slags psykose, mens på den andre siden kan det ha vært underliggende i mange, mange år før man til slutt ikke orker mer. 

- 

Som en etterlatt etter selvmord syntes jeg jo selvfølgelig synd, hvorfor kunne han ikke bare, hvorfor tok han aldri kontakt, hvor var jeg etc, men på en annen side så skjønner jeg også hvorfor en velger selvmord. Når alt er prøvd, og livet blir en for tung byrde å bære er det dessverre ikke lett å kjempe seg igjennom. Det blir som å kjempe og kjempe for det uendelige. 

 

[AnonymBruker]

En haler vel og drar fordi det er så veldig veldig skjelden det ikke er noe håp om at livet kan bli bedre for den som lider.

Har selv opplevd sterk lidelse over år. Det  det værste er over nå. Har tre ganger prøv å ta livet av meg, de tiårene det sto på som værst. Jeg mente fullt og helt jeg ikke orket mer. Det hadde vært greit om jeg døde da. Jeg angrer ikke jeg prøvde. livet var beinhardt. Om et var egoistisk eller ikke, hadde ikke verdi. Men ble reddet.  Er nå veldig glad jeg lever. Jeg har det ganske så bra. Nyter.

 

Ett innspill bare.

Anonymkode: d6233...f84

[Supernova17]

Jeg synes det er kjempeegoistisk å si at de som prøver å ta selvmord er egoistiske. De er syke, ikke egoistiske. Livene deres er så vanskelige å leve at de ikke kan tenke på familien som står igjen etterpå.

[Brimi]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Til syvende og sist er det opp til den enkelte om hen vil ta sitt liv.

Synes det er greit at de forklarer hvorfor, til familie/venner, på et vis, slik at de ikke må gå igjennom "loggen" for å se om det var bidragsytende. Synes også at de bør gjøre det på en måte som ikke belaster andre, som frontkollisjon med tungtransport etc.

Er vel 3-4 som jeg hadde sporadisk kontakt med i oppveksten som har tatt livet sitt, jeg må nok innrømme at jeg følte mindre sorg enn jeg ville gjort hvis de hadde dødd av uhell/sykdom.

Anonymkode: b97a1...bfb

Jeg følte større sorg etter et selvmord enn personen som døde av sykdom. Du tror ikke at det har noe med at du bare hadde sporadisk kontakt med dem? Man føler gjerne mindre sorg over bekjente enn ved familie og nære.

 

Forøvrig ser ikke suicidale på seg selv som egoistiske. De føler de er en byrde og at den byrden vil lette når de dør. I deres hode, ihvertfall en del av dem, så gjør dem familien og venner en tjeneste ved å dø. Det er min erfaring, både fra meg selv, fra det jeg har lest og fra andre jeg har snakket med som er/var i samme situasjon. Feige er de ihvertfall ikke. Tenk på hvor mye som skal til for å trosse overlevelsesinstinktet, som er et av de sterkeste instiktene vi har.

Endret 4. juli 2017 av Brimi

[AnonymBruker]

Jeg har mistet begge foreldrene mine, den ene døde av sykdom og den andre av selvmord, og som Brimi føler jeg også mest sorg over den som døde av selvmord. Jeg synes det er uendelig vondt å tenke på at h*n var helt alene med tankene sine, smerten sin og slutten. Jeg tenker på hva h*n tenkte, hvordan de siste timene og minuttene var, om h*n følte lettelse eller sorg, om h*n visste at han var elsket osv. Med den som død av sykdom er det helt annerledes, vi fikk avsluttet, jeg var tilstede helt til slutten, h*n var omringet av familie, overøst av omsorg og nærhet. Selv om jeg savner begge to er det en ekstra dimensjon ved det dødsfallet som kom av selvmord. 

Likevel mener jeg at det er feil å kalle det egoistisk. Hvilken rett har jeg til å hevde at min egen smerte er mer tungtveiende enn en annens? Hvilken rett har jeg til å kreve at noen lever et liv i helvete bare fordi det er vondt for meg at h*n ikke finnes mer?

Anonymkode: 8226f...160

[LeilaS]

1 time siden, Supernova17 skrev:

Jeg synes det er kjempeegoistisk å si at de som prøver å ta selvmord er egoistiske. De er syke, ikke egoistiske. Livene deres er så vanskelige å leve at de ikke kan tenke på familien som står igjen etterpå.

Enig. Søsteren min sleit fryktelig med psykiske lidelser og klarte ikke å leve et normalt liv. Hun tok selvmord for noen år siden. Jeg ser ikke på det som egoisme. Hun hadde det vondt og orket ikke å leve mer. Det er trist og jeg savner henne enormt.

[Supernova17]

1 minutt siden, LeilaS skrev:

Enig. Søsteren min sleit fryktelig med psykiske lidelser og klarte ikke å leve et normalt liv. Hun tok selvmord for noen år siden. Jeg ser ikke på det som egoisme. Hun hadde det vondt og orket ikke å leve mer. Det er trist og jeg savner henne enormt.

Glad for at flere har den samme tankegangen.

[AnonymBruker]

Er veldig enkelt.

Vi er flere milliarder mennesker på denne planeten.. Det er ikke noen selvfølge at alle disse milliardene har lyst å leve. Noen få prosenter vil synes det er feil at de er her. De liker rett og slett ikke å leve.

 

Anonymkode: 76c01...62b

[Gjest The Architect]

Det burde være en menneskerett og kunne avslutte livet om man ønsker det. 

 

Altså jeg tror ikke jeg trenger å si hva jeg mener. Jeg tror dere er istand til å forstå hva jeg sikter til.

[AnonymBruker]

Synes man har lov å avslutte livet om man virkelig vil. Det er ikke egoistisk i seg selv. Men, det finnes et MEN. Man kan se det på en annen måte. Selvmord der man bruker andre mennesker er faktisk egoistisk, selv om personen er så syk at han eller hun ikke klarer å tenke slik. trailersjåfører eller togførere er utsatte grupper, de kan og omkomme eller får livene sine ødelagt. Og deres familier og. Kjenner en Bussjåfør som opplevde dette, heldigvis med tom buss, han klandrer seg selv den dag i dag. I slike situasjoner kan man ikke klandre folk som tenker at det er en egoistisk handling. Å avslutte sitt liv uten å "ofre" andre er ikke egoistisk på noen måter.

Anonymkode: 7f0cd...1ca

[Spiteful]

Vet du, jeg forsvarte og viste mye medfølelse for folk som ville ta selvmord/har tatt selvmord, intill mamma en dag kjørte meg til skolen og ei jente sto på en bro, klar til å hoppe (helsepersonell hadde akkurat ankommet stedet da vi kjørte forbi). 

Måten min mor reagerte på; hun ble redd, fikk litt panikk, ville ikke la meg gå ut av bilen etterpå, ble veldig følsom.

Alt jeg kunne tenke var; Hvordan kan du være så egoistisk å ta ditt eget liv ved å hoppe fra en bro ned på en motorvei hvor de som treffer deg på en måte vil få skyld? Jeg var så forbanna og mistet all empati og sympati. 

Jeg vet med sikkerhet at hvis jenta hadde hoppet rett foran oss, slik at min mor hadde kjørt på henne, så hadde mamma blitt helt knust og aldri blitt 100% frisk igjen. Bare tanken på at den jenta kunne ødelagt ikke bare sitt eget liv, ikke bare sin egen familie sitt liv, men også min mors liv og familien vår inkludert 2 barn på 5 og 11, gjør meg faktisk sykelig forbanna. 

Jeg er ikke stolt over disse tankene/følelsene jeg har angående denne saken, men jeg klarer ikke bli som før igjen. Å drepe seg selv for å slippe lidelse og i samme slengen ødelegge 10 andre liv med annen type lidelse er faktisk urettferdig og idiotisk. 

[AnonymBruker]

Jeg hører aldri om at folk sier at det er egoistisk, jeg. Det jeg hører, er derimot at mange synes det er fryktelig meningsløst. 

I tillegg tenker jeg at det sier noe at de som overlever et selvmorsforsøk, veldig ofte er glade for å ha overlevd. Det er ofte en ambivalens der, det er ikke slik som HI og mange innlegg, og andre lignende vinklinger på selvmord fremstiller det, at man er 100% sikker. Informasjon om hvorvidt de som lyktes var sikre og ikke angrer, får vi selvsagt aldri, men jeg mener det nærmeste vi kommer informasjon om dette, er den de som overlever et selvmordsforsøk gir. 

Dessuten syns jeg det er hårreisende, og ansvarsfraskrivende, å rasjonalisere selvmord til den grad at vi skal fremstille det som et fritt valg. Tar man selvmord, så er man dødssyk, og det er en del av sykdomsbildet å tro at det ikke finnes noen vei ut. Vi bør heller enn å rasjonalisere selvmord og sette opp stråmenn om at det er så mange som mener det er egoistisk, prioritere å hjelpe disse dødssyke menneskene. 

 

Anonymkode: f5bcc...8a7

[Gjest NotNaomi]

Har sjelden betrakter det som egoistisk. Men det sitter oss igjen som lurer på om vi kunne gjort noe,og skyldfølelse kan en bli hardt plaget av. Likevel skjønner en at dette menneske ikke så noe håp om bedre liv . Så syns heller fryktelig synd på dem. De er jo syke ikke sant? 

En annen ting er at de som gjør,tenker oppriktig at de er til plage og bekymring for andre.

Det hadde vært fint med en forklaring. Men folk tenker nok ikke så klart i en slik situasjon. De har bare fått nok av livet sitt. De tenker jo ikke rasjonelt. Men det skaper stor sorg og forvirring samt mange spørsmål fra oss etterlatte. Vil ikke kalle det egoistisk uansett. En må forstå at det ligger sykdom,psykose eller rus til grunn. Blant annet. 

[AnonymBruker]

Man er lært til å mene det er egoistisk fordi vi er lært til at når vi dør så er alt slutt. Det som er sannheten er at energien (sjelen) vår er putta i et fangenskap for at andre skal fôres av den energien, alle har vel merket at energi påvirker og at noen folk gir deg masse energi og sånn, og for de demonene som styrer verden blir de mer mektige av å samle inn vår energi. Så mens livet etter døden er da livet vårt egentlig starter så er selvmord liksom egoistisk for de som lever av energien vår. Det er en løgn alt sammen og jeg syntes å dø burde være en menneskerett men da taper jo demonene og alle hadde drept seg og game over for de om mennesker hadde visst hva som egentlig skjedde etter døden. 

Anonymkode: 04b87...991

[Drakan]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Selvmord betegnes alltid som en egoistisk handling. Det er feigt, det er uredelig og det etterlater alltid mennesker i stor sorg og fortvilelse over tapet av en kjær person. Fasiten er altså at hvis du tar ditt eget liv (eller tenker tanken) så er du et dårlig menneske.

Høres det kjent ut?

Hvorfor må en person tvinges til å leve videre av hensyn til andre? Har man ikke råderett over eget liv? Når de indre smertene river og sliter i kropp og sjel og tanken på å leve videre føles som et slag i ansiktet, når døden er en forlokkende utvei fra et liv i smerte, hvorfor må samfunnet hale og dra i dette stakkars individet og tvinge det til å opprettholde dette stakkarslige livet?

Hvorfor?

Anonymkode: 7eb21...1f6

Jeg har alltid ment at de egoistiske er de som krever at noen skal leve fordi de ikke vil bære "skammen" av at de drev noen til død. De har åpenbart ingen respekt for den som følte det så tungt at personen valgte å dø. De støttet ikke, de gjorde ingenting. I stede for å ta til seg at de kanskje burde gjort noe, sier de heler at "offeret" er den skyldige. Det er akkurat som voldtekt. 

Derfor, om noen sier sånt, vil jeg anta de er hva man burde anta er en ond person. 
Uten empati. Kun mennesker uten empati vil byrde et offer med betegnelser som gjør at de føler seg bedre. 

Jeg er selv en person som har vært igjennom selvmordsbølgen, men å dø er ikke en vei fremover. Da vinner disse innbitte menneskene som konsekvent prøver å ødelegge deg som menneske. Det er ikke alltid det vil føles så tungt, og man kan komme seg videre. Så klart folk vil hjelpe andre i samme situasjon som kanskje de var en gang. Ikke for en egens del, men fordi personen sannsynligvis vil finne et bedre liv i fremtiden.  
De har bare glemt hvor verdifullt livet deres er.
Samfunnet har mennesker som vil at du skal ha suksess, om en hvor lite det er.  Derfor "tvinges" man til å leve videre. Noen ganger hjelper det folk ut fra mørket som konsumerer dem.