Mor tapte i retten på grunn av sabotasjer ect. Trenger oppmuntring

[duskelapp]

Hei. Jeg er samboer med en mann som har fått omsorgen for sine barn. De er 4, 5, 7 og 8 år. Og det er veldig tøft. Barna er jo veldig knyttet til mor og de forguder henne, på samme tid som mor har drevet med psykisk omsorgssvikt, noe barna ikke kan se. De vil jo helst bo hos mor og nå som absolutt alt bare er kos hos henne da hun nå er helgemamma så blir det vanskeligere. Vi kjøpte aldri barna da de var her i helgene og vi har i hvert fall ikke råd til å sløse nå, og mener uansett at det ikke er riktig.

Jeg føler at det begynner å bli sinne hos barna, som om vi ødelegger og ikke hopper når de sier hopp. Mamma ditt, mamma datt. Og jeg forstår dem så godt. Moren vil ha følelsene demmes rundt lillefingeren og min samboer skal nå prøve å kontakte fvk for samtale for det er jo fremdeles sabotasje som skjer, men han føler han har gått fra en pappa de må besøke til en pappa som har tatt dem fra mamma.

 

Hvor stor sjanse er det for at barna forstår senere hvorfor ting er som de er hvis de ikke har tatt skade av det som mor har gjort frem til nå?

[AnonymBruker]

Dette er en normal reaksjon fra barna (dessverre for dere selvfølgelig), men dere må nesten bare stå i det og være stødige og trygge. Både jeg og min lillebror har "skyldt på mamma" for at pappa ikke bodde med oss men da vi ble eldre forstod vi jo godt hvorfor det var sånn. 

Problemet er at det er ikke alt av voksnes konflikter og problemer som man skal involvere barna i, dermed kan de heller ikke fullt ut forstå før de blir eldre. Feks har jeg sett pappas mindre bra sider i voksen alder, men det var helt riktig av min mor å ikke involvere meg i det da jeg var et barn. Slik vil det nok også være for din samboers barn. 

Mamma måtte tåle at jeg var sint, lei meg og anklagende, men hun var min trygge havn uansett. Samme må dere være nå. 

Anonymkode: 03cc1...caf

[AnonymBruker]

Det er jo helt naturlig at de har masse følelser i sving når de har blitt flyttet fra sin mor. Det er savn, det er vondt, det er trist, ja, det er rett og slett en forferdelig sorg. Og for dem, så er han jo det. Han er den som har tatt dem fra mammaen deres. 

Og bra at mannen din tat kontakt med dem, høres ut som om han trenger litt foreldreveiledning

Anonymkode: 773bb...4ff

[Rotemor]

Altså retten har talt. Far har barna. Bør dere ikke være fornøyd nå? Mannen valgte faktisk FIRE barn med denne damen for kort tid tilbake, så han kjenner henne vel. Da vet han også hvordan han skal snakke med de for å opprettholde en viss balanse. Det er begrenset hvor mye "skade" mor klarer å påføre de annenhver helg.

Barna må få ha sine reaksjoner og det siste de trenger her i verden er en stemor med manglende forståelse for deres savn og behov for kontakt med mor.Det er også naturlig at mor har kraftig reaksjoner nå som vil avta med tiden.

Dine svar bør jo generelt være rolig og nøytrale. Alt annet er tap for barna.

Hvor viktig er det for DEG at de en dag skjønner at mor ikke bare er god? Var dine foreldre bare gode?

Dette spørsmålet forundrer meg veldig:

"Hvor stor sjanse er det for at barna forstår senere hvorfor ting er som de er hvis de ikke har tatt skade av det som mor har gjort frem til nå?"

Hvis de ikke har tatt skade av mor er det vel ikke noe å forstå eller spekulere i.

Hvis de har tatt skade av sine foreldre og deres valg så håndterer de det som alle andre voksne gjør med tid og stunder.

[AnonymBruker]

De går nok gjennom både en sorgprosess og forvirring over at hverdagen deres er endret.  

Stå i det som trygge voksne,  og dere vil gjøre det som er best for ungene uansett om det føles tøft nå. 

Anonymkode: c0dc4...004

[duskelapp]

Vi vet ikke hva situasjonen de har vært I de fire siste årene har gjort for dem så kan derfor ikke påstå at de har tatt skade evt. Hvor mye. Jeg er oppi det selv om det ikke er min "sak og er bare bekymret for at barna skal ha det verre nå, så beklager hvis det er dårlig av meg. 

[duskelapp]

29 minutter siden, Rotemor skrev:

Altså retten har talt. Far har barna. Bør dere ikke være fornøyd nå? Mannen valgte faktisk FIRE barn med denne damen for kort tid tilbake, så han kjenner henne vel. Da vet han også hvordan han skal snakke med de for å opprettholde en viss balanse. Det er begrenset hvor mye "skade" mor klarer å påføre de annenhver helg.

Barna må få ha sine reaksjoner og det siste de trenger her i verden er en stemor med manglende forståelse for deres savn og behov for kontakt med mor.Det er også naturlig at mor har kraftig reaksjoner nå som vil avta med tiden.

Dine svar bør jo generelt være rolig og nøytrale. Alt annet er tap for barna.

Hvor viktig er det for DEG at de en dag skjønner at mor ikke bare er god? Var dine foreldre bare gode?

Dette spørsmålet forundrer meg veldig:

"Hvor stor sjanse er det for at barna forstår senere hvorfor ting er som de er hvis de ikke har tatt skade av det som mor har gjort frem til nå?"

Hvis de ikke har tatt skade av mor er det vel ikke noe å forstå eller spekulere i.

Hvis de har tatt skade av sine foreldre og deres valg så håndterer de det som alle andre voksne gjør med tid og stunder.

Far hadde vært fornøyd også med at barna bodde hos mor hvis det hadde fungert. Så ingen er fornøyd siden barna er taperne her uansett. Det er viktig for meg fordi jeg er glad i samboeren min, og barna. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, duskelapp skrev:

Far hadde vært fornøyd også med at barna bodde hos mor hvis det hadde fungert. Så ingen er fornøyd siden barna er taperne her uansett. Det er viktig for meg fordi jeg er glad i samboeren min, og barna. 

Hvorfor prøver de ikke andre løsninger enn at alle barna skal bo hos den ene eller den andre? De eldste barna er jo heller ikke så små og bør gjerne bli hørt litt?

Anonymkode: 23bde...110

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor prøver de ikke andre løsninger enn at alle barna skal bo hos den ene eller den andre? De eldste barna er jo heller ikke så små og bør gjerne bli hørt litt?

Anonymkode: 23bde...110

Fordi mor har drevet psykisk omsorgssvikt? Og domstolen har tilkjent far hovedomsorgen på bakgrunn av dette?

Anonymkode: 0ac25...a10

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fordi mor har drevet psykisk omsorgssvikt? Og domstolen har tilkjent far hovedomsorgen på bakgrunn av dette?

Anonymkode: 0ac25...a10

Hva ER psykisk omsorgssvikt?

Anonymkode: 23bde...110

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva ER psykisk omsorgssvikt?

Anonymkode: 23bde...110

Manglende emosjonell støtte. Negativt fokus på ungenes egenskaper (du er stygg, dum, kan ikke, vet ikke). Skape utrygghet hos ungene pga nedsnakking av medforelder. Trekke ungene inn i de voksnes konflikt. Skremme ungene med at busemannen/politiet kommer og tar dem hvis de ikke er snille. Utpressing. Nedrakking. Skylde på ungene (hva gjorde du først da, siden Kari slo deg) i ett og alt. Ikke rose. Ikke trøste. Ikke trygge. La ungene gråte alene. Ikke la dem løsrive seg og prøve selv. Ikke gi oppmerksomhet. Ikke gi anerkjennelse. Drive emosjonell utpressing ved å si at man savner ungene og gråter hele tiden når de er hos medforelder. 

Trenger du flere eksempler? 

Anonymkode: 0ac25...a10

[Grylet]

Hmmm. Dere er i en vanskelig situasjon alle sammen. Det er utrolig vanskelig å gi råd i slike saker, men barnas adferd er ikke uvanlig. De er trolig i en stor sorg- og frustrasjonsprosess, og de er alle forholdsvis små. De forstår antageligvis ikke hvorfor de ikke kan bo hos mor lenger, kanskje lurer noen på om de selv er skyld i at mor ikke kan ha dem? Behovet for å avvise dere er nok ikke bevisst, men kan likevel være veldig viktig. (Hvis vi er snille og heier på mor, så kanskje hun blir glad igjen). 

Det finnes mye litteratur rundt dette, men hvis jeg var dere, tror jeg at jeg ville valgt en litt annen vei. 

1. Bestem dere for at dette klarer dere. For det gjør dere, når dere er glade i hverandre og barna. 

2. Vis tydelig for barna at dere er der for dem. At dere er stabile. At dere tåler konflikter. At dere tåler at de er "slemme". At dere er glade i dem uansett. At de skal være hos dere, og ikke flytte igjen. 

3. Ta en telefon til det kommunale barnevernet og be om en samtale. I samtalen, fortell om hva dere opplever, og be om veiledning. Barnevernet har svært gode veiledere innenfor avvisningsproblematikk. Denne hjelpen kan være uvurderlig for både dere og barna i lengden. 

Lykke til!

 

[Peter007]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

De går nok gjennom både en sorgprosess og forvirring over at hverdagen deres er endret.  

Stå i det som trygge voksne,  og dere vil gjøre det som er best for ungene uansett om det føles tøft nå. 

Anonymkode: c0dc4...004

Jeg støtter denne. 

[Rotemor]

1 time siden, duskelapp skrev:

Far hadde vært fornøyd også med at barna bodde hos mor hvis det hadde fungert. Så ingen er fornøyd siden barna er taperne her uansett. Det er viktig for meg fordi jeg er glad i samboeren min, og barna. 

Du unngår å svare på innlegget mitt.

[duskelapp]

10 timer siden, Rotemor skrev:

Altså retten har talt. Far har barna. Bør dere ikke være fornøyd nå? Mannen valgte faktisk FIRE barn med denne damen for kort tid tilbake, så han kjenner henne vel. Da vet han også hvordan han skal snakke med de for å opprettholde en viss balanse. Det er begrenset hvor mye "skade" mor klarer å påføre de annenhver helg.

Barna må få ha sine reaksjoner og det siste de trenger her i verden er en stemor med manglende forståelse for deres savn og behov for kontakt med mor.Det er også naturlig at mor har kraftig reaksjoner nå som vil avta med tiden.

Dine svar bør jo generelt være rolig og nøytrale. Alt annet er tap for barna.

Hvor viktig er det for DEG at de en dag skjønner at mor ikke bare er god? Var dine foreldre bare gode?

Dette spørsmålet forundrer meg veldig:

"Hvor stor sjanse er det for at barna forstår senere hvorfor ting er som de er hvis de ikke har tatt skade av det som mor har gjort frem til nå?"

Hvis de ikke har tatt skade av mor er det vel ikke noe å forstå eller spekulere i.

Hvis de har tatt skade av sine foreldre og deres valg så håndterer de det som alle andre voksne gjør med tid og stunder.

Jeg har sagt hvorfor det er viktig, for jeg er glad i dem alle. Tanken kommer også av at jeg har ett familiemedlem som har vært i en slik situasjon, er i dag voksen, og det har ikke vært pent og ting er fremdeles vanskelig. Så det er ikke bare bare. Vil jo at barna skal se sannheten, men igjen så er det mye man ikke deler med sine barn, selv etter de er voksne, så bare bekymret at ting skal være uklart senere. Mor er en veldig manipulerende person så synes det er skremmende.

[AnonymBruker]

Du snakker om små barn her. Ønsker du at de skal forstå det som er galt med mor? Hvordan tenker du om små barn egentlig.

Det skal ikke være nødvendig for barna å vite dette eller forstå når de blir større.

Hvilke forklaring skal eks barn som bor hos mødre ha når de blir større? Hvorfor bodde vi ikke hos far? Han duge ikke?mor var bedre? 

Du skriver...det er mamma ditt og mamma datt. Selvfølgelig. Hva annet hadde du ventet?

 

Anonymkode: 46fde...ad3

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Manglende emosjonell støtte. Negativt fokus på ungenes egenskaper (du er stygg, dum, kan ikke, vet ikke). Skape utrygghet hos ungene pga nedsnakking av medforelder. Trekke ungene inn i de voksnes konflikt. Skremme ungene med at busemannen/politiet kommer og tar dem hvis de ikke er snille. Utpressing. Nedrakking. Skylde på ungene (hva gjorde du først da, siden Kari slo deg) i ett og alt. Ikke rose. Ikke trøste. Ikke trygge. La ungene gråte alene. Ikke la dem løsrive seg og prøve selv. Ikke gi oppmerksomhet. Ikke gi anerkjennelse. Drive emosjonell utpressing ved å si at man savner ungene og gråter hele tiden når de er hos medforelder. 

Trenger du flere eksempler? 

Anonymkode: 0ac25...a10

Og se er hos mor annenhver helg? Det har ikke far satt stopper for? Hun bør ikke få ha ungene alene da.med tilsyn ville jeg forlangt.

En annen ting er viktigheten for deg at barn forstår hvilke mor de har. Skremmende holdning. En mor er mor. Ungene har det vanskelig,de er i sorg.  En ting skal du vite,det blir ikke bedre om dine ønsker oppfylles med at de skal forstå. Får de en trygg oppvekst hos far,så vil dette gå seg til.

Du snakker om nedsnakking av medforelder.....er det ikke det du prøver på må...ungene skal vite om mors svake sider? 

Anonymkode: 46fde...ad3

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor prøver de ikke andre løsninger enn at alle barna skal bo hos den ene eller den andre? De eldste barna er jo heller ikke så små og bør gjerne bli hørt litt?

Anonymkode: 23bde...110

Det skal ganske mye til at retten gir omsorg. Som regel favoriserer retten biologisk mor. At retten her faktisk har besluttet at ingen av barna skal se mor mer enn annenhver helg sier ganske mye om mor.

Anonymkode: 13a5d...c3d

[AnonymBruker]

12 timer siden, duskelapp skrev:

Moren vil ha følelsene demmes rundt lillefingeren

Du, hun er moren deres. Ikke glem det.

Anonymkode: c8c01...8ce

[duskelapp]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og se er hos mor annenhver helg? Det har ikke far satt stopper for? Hun bør ikke få ha ungene alene da.med tilsyn ville jeg forlangt.

En annen ting er viktigheten for deg at barn forstår hvilke mor de har. Skremmende holdning. En mor er mor. Ungene har det vanskelig,de er i sorg.  En ting skal du vite,det blir ikke bedre om dine ønsker oppfylles med at de skal forstå. Får de en trygg oppvekst hos far,så vil dette gå seg til.

Du snakker om nedsnakking av medforelder.....er det ikke det du prøver på må...ungene skal vite om mors svake sider? 

Anonymkode: 46fde...ad3

Nei, ingen i denne familien skal snakke stygt om moren. Jeg har ikke ett problem med henne, om vi så måtte dratt på ferie sammen en hel sommer så hadde det ikke gjort meg noe. Mulig jeg bekymrer meg for noe som ikke blir ett problem, men oppi dette nå er det vanskelig å se en "happy ending"